energipsykologi Som reg. tankefeltterapeut MNLH, er jeg opptatt av å formidle hvordan vi mener vårt sinn påvirkes og fungerer. Ikke minst hva det er som styrer oss av følelser eller fornuft.

Noe som er et faktum, og dokumentert gjennom senere tids forskning (bl.a. ved Det Psykologiske Fakultet i Bergen, «Barnemishandling i utsatte grupper»), så er det stort sett traumeopplevelser fra barndommen som ligger til grunn for de fleste psykiske problemer og lidelser.  I tidlig barndom (0-7) er ikke vår bevissthet og fornuft utviklet.  Vi har heller ikke en medfødt evne til å regulere egne følelser.  Vi er derfor helt avhengig av en omsorgsperson, som kan gi oss trygghet og trøst når vi blir redde og føler oss utrygge.  Vi er med andre ord prisgitt våre foreldres sensitivitet og evne til å registrere når det er behov for å gripe inn og regulere de vonde følelsene.  Straks disse følelsene er regulert, vil barnet få tilbake den trygge rolige følelsen.

Så lenge denne prosedyren blir fulgt, kan gjerne barnet oppleve hendelser som føles traumatisk, men det behøver likevel ikke føre til varige traumer.  Problemet oppstår gjerne i de tilfellene hvor omsorgspersonene ikke har evnen, kunnskapen eller tilstedeværelsen til å kunne regulere barnets vonde følelser.  Dette har da en tendens til å bli et gjentagende fenomen, og barnet vil vokse opp med en generell følelse av utrygghet i mange situasjoner.  Denne følelsen av utrygghet kommer gjerne sterkere fram i forbindelse med vanskelige og traumatiske opplevelser senere i livet, og kan i en del tilfeller føre til psykiske problemer og lidelser.  Dette er reaksjoner som styres av vår underbevissthet, og er ikke lett å kontrollere ved hjelp av vår bevissthet (fornuft).

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Vi som driver med energipsykologi (TFT, EFT) mener at det aldri er for sent å regulere disse vonde følelsene, som man har fått med seg fra barndommen.  Måten vi jobber med dette er at vi mentalt går tilbake, både til de ulike traumatiske og vonde hendelsene som har oppstått opp gjennom livet, og tilbake til barndommen.  Dersom vi så klarer å få klienten til å gjenoppleve disse vonde følelsene, benytter vi vår banketeknikk (basert på aku-punkter på kroppen) til å regulere følelsene.  Når så disse følelsene er regulert, virker det på samme måte som om de hadde blitt det når det vonde faktisk skjedde.  Man kan da i ettertid klare å tenke på de forskjellige vonde hendelsene, uten at det føles traumatisk.  Det betyr at vår underbevissthet har oppfattet følelsen som regulert, og derved ikke lenger trenger å utløse stressresponsen.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Det er ikke våre problemer som er problemet. Det er hva vi føler om våre problemer, som er problemet.

Hele livet styres vi av våre følelser, eller persepsjon. Uansett hva vi støter på i livet av små og store problemer, er det hva vi føler eller hvordan vi tolker disse problemene, som styrer vår atferd og våre handlinger. Bakgrunnen for dette ligger som regel tilbake i vår barndom. Det er da mesteparten av våre følelser etableres, og danner et mønster for hvordan vi reagerer og handler i forhold til alle typer problemer. Dette er en del av vår overlevelse mekanisme, hvor bland annet vår stressrespons (flukt, kamp, frys) spiller en stor rolle.

Her er noen eksempler på dette.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

To venner går en tur på en vei, og i møte kommer det en hund. Den ene av vennene huker seg ned for å hilse på hunden, mens den andre blir livredd og flykter.

To venner sitter og snakker sammen i et rom. Plutselig får de øye på en edderkopp på veggen. Den ene flykter ut av rommet, mens den andre sitter like rolig. 

I begge disse situasjonene viser det seg at de som flyktet, visste med sin fornuft at det ikke var farlig. Problemet var den vonde følelsen som kom innvendig, når de var i nærheten av disse “problemene”.  

De trenger altså ikke hjelp til å forstå dette bedre, men de trenger hjelp til å regulere de vonde følelsene som dukker opp. Disse følelsene har som regel forankring i opplevelser fra barndommen, og er lagret i vårt underbevisste minne. Ofte er det opplevelser fra tiden før vi hadde utviklet evnen til å tenke fornuftig (0-6). 

De overforstående eksemplene var veldig enkle eksempler, som de fleste av oss er enige i. Om vi derimot ser på et annet problem som også er veldig vanlig i vårt samfunn, nemlig jobb-stress.  Jeg våger å påstå, at de fleste som sliter med stress på jobben, mener at problemet skyldes det store arbeidspresset. (I en del tilfeller kan det selvfølgelig dreie seg om relasjoner til kollegaer og overordnede, men her snakker vi om selve arbeidsmengden.) Etter min teori er det ikke arbeidspresset som er det egentlige problemet, men hva jeg føler om dette presset. Dersom man for eksempel er det som kalles “separasjon sensitiv” vil man fort kjenne på frykten for å ikke være bra nok, ikke strekke til, ikke bli likt eller i verste fall frykt for å miste jobben, om man ikke klarer den store arbeidsbyrden. Å gå med en slikt frykt, vil i neste omgang utløse stress som på sikt vil bli til kronisk stress.  Noen mennesker elsker det å ha mye og gjøre, og de påstår at de blir mer stresset når det er rolig.  Disse følelsene, er i begge tilfellene, også basert på opplevelser og erfaringer fra barndom og oppvekst.

For å bedre forstå både oss selv og andre, er det derfor viktig å være klar over hvor stor del av våre liv som styres av følelser. Det er også viktig å vite at når følelser blir sterke nok, tar de fullstendig styring over vår fornuft. Spesielt viktig er denne kunnskapen i vår relasjon og omgang med våre kjære og alle andre mennesker.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Er du i en situasjon hvor du føler at det er noe som feiler deg, men du forstår ikke hva det er? Mange som opplever angst for første gang på et eller annet tidspunkt i livet, har ingen anelse om hva det er som skjer. Man tror ofte at det må være noe alvorlig galt, men etter å ha vært i kontakt med legen, får man høre at det ikke er noe galt. Siden angst er noe som styres av vår underbevissthet, er det mange som ikke forstår hvordan dette henger sammen.

Her er en skildring av hvordan et angstanfall oppleves og føles. Noen vil kanskje kjenne seg igjen?

«Tanken kommer først. Den slår ned som lyn fra klar himmel.. Plutselig er den der. Tanken. Jeg vet at når tanken først har dukket opp slipper den ikke taket igjen. Den setter seg fast i hodet og i kroppen. Den grusomme angst følelsen griper tak og overtar kontrollen over kropp og sjel. Angsten, er min verste fiende. Jeg vet at det er følelser og tanker som bare befinner seg inne i mitt hode. Med det hjelper ikke om jeg vet det.  Når anfallet kommer er fornuften “gone”. Når hjertet slår så fort og hardt at jeg er sikker på at jeg kommer til å få et hjerteattakk, når nakken blir til betong, kaldsvetten skaper skjelvinger i hele kroppen og tunnelsynet gjør at jeg er sikker på at jeg kommer til å dø, da er jeg ikke lenger mottagelig for fornuft. Da hjelper det ikke om jeg aldri så mye vet at dette egentlig bare er urasjonelle tanker og følelser som skapes i min egen psyke. At angsten rett og slett handler om frykter som ikke har rot i virkeligheten. Panikken tar overhånd.. Jeg vil flykte. Den følelsen kommer alltid når angsten tar over styringen. Jeg vil bare løpe og løpe. Jeg vet ikke hvor eller til hvem. Bare løpe. Angstanfallet når toppen. Kroppen rystes av skjelvinger og jeg blir nummen i armer og ben. Det svimler i hodet og jeg er overbevist om at jeg kommer til å besvime. Rett og slett “bli borte”. Mest sannsynlig dø.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg overlever denne gangen også. Utrolig nok.  Etter at anfallet har roet seg ned kommer dager med håpløshet og nedstemthet for ikke å snakke om angst for angsten. Tunge og mørke dager. Men det går over igjen, for en stund. Så er det tilbake. Nye dager og uker med angst, vonde tanker og følelser.  En dag blir jeg kanskje frisk. Det er lov å håpe.»

Første skritt på vei for å få hjelp, er å snakke med noen som både forstår seg på angst, har god tid til å prate og møter problemet med forståelse. Det kan være vanskelig å få forståelse hos personer som ikke har opplevd angst selv. Ofte er det bakenforliggende minner og følelser som man ikke er i stand til å se på egenhånd, men som med litt hjelp kan gi en bedre innsikt og evne til å forstå sine egne reaksjoner. Kunnskap og forståelse er ofte et godt skritt på vei til å overvinne angst. I tillegg til at de vonde minnene og følelsene som underbevisstheten husker fra tidligere i livet, trenger å bearbeides og reguleres.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Angst er en lidelse som rammer veldig mange på et eller annet tidspunkt i livet. Det kan sikkert være mange forskjellige årsaker som ligger til grunn for at man utvikler angst. Med bakgrunn og kunnskap innenfor traumefeltet, jobber jeg ut fra teorien om at det skyldes opplevelser i tidlig barndom. Det behøver ikke nødvendigvis handle om dramatiske opplevelser eller dårlig omsorg. Siden så mange av oss opplever dette, tror jeg hovedårsaken ligger i vår kulturelle måte å oppdra barn på. Hva jeg legger i dette, beskriver jeg i min forrige artikkel på bloggen.

Dersom man opplever en barndom preget av utrygghet, mangel på anerkjennelse og dårlig selvfølelse, vil vår selvoppholdelsedrift etter hvert finne måter og kompensere for dette. En måte å kompensere for lav selvfølelse er å prestere bra på forskjellige arenaer. Det kan være innenfor sport, arbeidslivet, politikk, på senen, musikk, kunst, etc.

Så lenge man har medgang og lykkes, vil dette undertrykke den lave selvfølelsen. Om man derimot skulle oppleve på et tidspunkt at medgangen stopper opp eller snur, kan dette føre til at man går rett i kjelleren. I slike tilfeller føler man at det ytre skalet av selvfølelse sprekker, og den indre usikkerheten kommer igjen til overflaten. Da kan veien være kort til både depresjon og angst.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tom E. Myrbråten, psykoterapaut og tankefeltterapaut MNLH,   Besøk gjerne “Farmen Tankefeltterapi” på Facebook

Hvordan blir vi mennesker programmert? Jeg har skrevet mye om at vår underbevisste hjerne er programmert, og at programmeringen hovedsakelig skjer i alderen 0-6 (7) år. I utgangspunktet er det riktig fra naturens side at det er slik det skal være. Alt det viktigste vi trenger for å fungere og overleve som menneske, læres inn i denne perioden. Hvordan vi forholder oss til andre mennesker, vårt syn på oss selv, hva som er greit, hva som ikke er greit, hva som er farlig, vår kultur, identitet, etc. Mesteparten lærer vi gjennom å studere våre foreldre, gjennom hva vi erfarer og via gjentakelser. Hva foreldrene sier, har mindre betydning for læringen i tidlig alder.

For at vi skal fungere bra med oss selv og andre resten av livet, så er det viktig at vi får en god porsjon selvtillit og trygghet. Problemet er bare det at våre foreldre, eller vi selv som foreldre, aldri har sett noen programmeringsveiledning. Det vi stort sett bygger på er hvordan vi selv ble oppdratt (vår egen programmering) samt vår egen fornuft. Nå er det slik at vår fornuft som holder til i den bevisste delen av hjernen, ofte er opptatt med tanker om andre ting enn det som skjer akkurat her og nå. Det blir derfor som regel vår underbevisste programmering som styrer våre rutiner og daglige gjøremål.

Noen ganger kan vår måte å oppdra våre barn på, virker mot sin hensikt. Mens hensikten er å få flinke, lydige og veloppdragne barn, blir resultatet begrensninger og dårlig selvtillit. Når vi irettesetter og korrigerer et lite barn i god hensikt, oppfatter barnet avvisning og dårlig mestring. Vi har blant annet en alt for stor tro på at barnet skjønner hva vi mener. Små barn på 3-4 år, skjønner hva vi sier, men forstår ikke hva vi mener.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siden det kan være vanskelig for foreldre å forstå dette, kan det ofte føre til konflikter, da man oppfatter barnet som ulydig. Da er det viktig å vite at i denne fasen fra 0-7 år, er ikke den bevisste hjernen hos barnet utviklet. Barnet styres derfor ikke av fornuft, men av impulser og følelser. Man kan derfor ikke forvente lydighet av et barn i denne alderen. Det vil gjerne føre til usikkerhet og utrygghet hos barnet, og i verste fall til frykt for separasjon. Det vil si at barnet ikke føler seg elsket. Det å føle seg elsket, gir barnet følelsen av sterk og trygg tilknytning, mens det motsatte føre til utrygghet og angst.

På denne måten kan vi foreldre risikere å påføre våre barn vonde følelser, lav selvtillit og vanskeligheter, uten at vi er det bevisst. Det handler ikke om at man ikke er glad i sine barn, men at man ikke er klar over hvordan disse mekanismene fungerer. Barn som opplever en slik utrygghet og usikkerhet, kan ofte oppleve angst og depresjon på en mye senere tidspunkt i livet. Vi kaller det gjerne «å møte veggen».

I min praksis som psykoterapeut, møter jeg ofte personer i midten av 40 årene som sliter med slike problemer. Jeg anbefaler da noen timer med kombinasjon av psykoterapi/samtale og tankefeltterapi. Jeg kan også ta timer via webcam og internett.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefetterapeut.

I våre hjerner pågår det en konstant indre dialog, hvor den ene tanken utløser den neste. Hva er det som styrer disse tankene, og hva fører de til? Alle disse tankene er et resultat av vår påvirkning utenfra, spesielt i barndommen. Først og fremst våre foreldre, men dernest søsken, øvrig familie, barnehagepersonale, lærere og våre øvrige omgivelser og hendelser. Etter hvert preges vi også av religion, politikk og samfunnsmoral.

Våre tanker er derfor en konstant resirkulering av alle hendelser og opplevelser, som har blitt preget av det ovenforstående. Det sier seg selv at dette også i neste omgang preger oss som mennesker, og styrer oss i den ene eller andre retningen. Det er med andre ord ikke vi selv som styrer våre liv, slik vi ønsker å tro, men summen av hva vi har blitt programmert med.

Denne programmeringen styrer og påvirker våre liv helt underbevisst. Når vi så opplever at vi ikke er fornøyd med vårt liv, skyldes det at programmeringen ikke stemmer overens med våre bevisste ønsker. Vår bevissthet representerer våre ønsker og ambisjoner, men dessverre så er det ikke denne delen av hjernen som styrer hoveddelen av våre liv. Mens vår bevisste hjerne er opptatt med å resirkulere og gruble over alle de programmerte tankene, flyter livet videre foran våre øyne. Da sitter den underbevisste hjernen alltid på plass i førersetet, og styrer oss etter det som er programmert inn i databasen.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Dersom vi føler at vi ikke er fornøyd med vårt liv, er vi som regel heller ikke fornøyd med oss selv. Da kan det være en trøst å tenke på at det ikke er MEG SELV det er noe galt med, men med min programmering. Vi er nemlig ikke våre tanker, vi er de som opplever våre tanker. For å bli mer bevisst på hvem JEG er, er meditasjon et bra hjelpemiddel. Gjennom meditasjon kan vi trene oss selv til å bli mer selvbevisst og finne tilbake til vårt SANNE JEG, og bryte sirkelen av negative og båndleggende tanker. Vi kan bli flinkere til å se at JEG er bra nok, og hva det er JEG ønsker.

Anbefaler en meditasjonsvideo som jeg har oversatt til norsk av Dr. Deepak Chopra. Den ligger på Youtube under «Farmen Rankefeltterapi, Meditasjon»

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

For å få et ærlig svar på dette, må vi gå tilbake til hva det er som styrer vår atferd og væremåte. Når vi stiller oss selv dette spørsmålet, er det vår bevisste, tenkende og fornuftige hjerne som svarer. Da får vi som regel det svaret vi ønsker, da vi som regel har et meget bevisst forhold til hvordan vi vil være som mor eller far. Nå viser jo forskningen at den bevisste delen av vår hjerne er veldig opptatt med å tenke på mange forskjellige problemstillinger i løpet av dagen. Den som da «styrer skuta» er vår underbevisste hjerne, som alltid er tilstede her og nå.

Nå er det slik, at vår underbevissthet ikke styres av fornuft, men av innlærte programmeringer fra vår egen oppvekst. Det betyr at mye av våre handlinger og atferd foregår i stor grad på autopilot, mens vår fornuft er opptatt med sine tanker. I denne situasjonen er vi ikke alltid helt bevisst eller klar over hvordan vi selv opptrer, da det kan være vanskelig å se seg selv. Det ligger på en måte i navnet underbevisst eller ubevisst. Samtidig er vi gjerne overbevist om at vi hele tiden gjør de rette tingene, siden det som er innlært i vår underbevissthet fra vi var små, ble oppfattet av underbevisstheten som rett og riktig. Det behøver ikke bety at vi på et bevisst nivå er enig i at alt vi selv opplevde som barn, er det eneste rette.

Eksempel:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

En ung mann venter barn med sin kone. Han har hatt mye uenighet med sin strenge og autoritære far gjennom hele oppveksten, og har lovet seg selv at han ikke skal bli lik sin far i oppdragelsen av sine barn. Han hadde helt klare synspunkter på hvordan hans barn skulle oppdras, hva han skulle gjøre og hva han ikke skulle gjøre. Noen år senere, en stund etter at psret hadde fått sitt andre barn, ble det en diskusjon mellom han og konen om oppdragelsen av barna. Konen som var litt irritert, sier til sin mann «du er akkurat som å se og høre din far». Mannen blir da sur, og skjønner ikke hva konen snakker om.

Eksempelet viser at vår programmerte atferd styrer oss mesteparten av tiden helt ubevisst. Kun de gangene vi er helt bevisst styrer vi etter våre intensjoner, mens resten av tiden går det på det autopilot. Med andre ord, vi ser oss selv når vi er bevisste og lar vår fornuft styre oss, men vi har litt vanskelig for å se oss selv når vi styres av vår programmering. Det er fordi vår bevisste hjerne da er opptatt med tanker som kanskje både er et annet sted og en annen tid.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Min mening er at dette er en av de største kompromissene vårt samfunn har måttet inngå for å oppnå det livet vi lever i dag, og med den velstanden vi har. Hoved parolen til politikerne de siste 30 årene har vært «full barnehage dekning» og «alle kvinner ut i jobb». De trodde vel den gang at det var det samme for barnet hvem som passet det, så lenge de var snille og trygge. Det man vet i dag, på bakgrunn av nyere forskning, er at separasjon fra mor i lengre tid er skadelig for barnets utvikling.

Allerede på fosternivå (siste 3 månedene) begynner barnets underbevisste hjerne å fungere. Fosteret fanger opp lyder fra mor, både innefra og utenfra, og påvirkes hormonelt gjennom mors blod. Dette er informasjon som registreres og lagres i hjernen. Barnet har da allerede en viss tilknytning til mor ved fødsel. I løpet av de første ukene og månedene blir denne tilknytningen sterkere og sterkere, etter hvert som barnet lærer seg å tolke mors ansiktsuttrykk, stemme og kroppsspråk.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Alt dette skjer på et underbevisst nivå, som også styrer barnets følelser og stress. Grunnleggende behov for barnet er å bli ivaretatt, føle trygghet og kjærlighet. Dersom barnet kommer bort fra mor, vil det etter kort tid utløse «alarmen» automatisk i barnets hjerne (amygdala), og barnet blir stresset. Barnet signaliserer dette ved gråt, og har da en forventning om at mor skal dukke opp. Det er da ikke det samme for barnet hvem som dukker opp, da det stort sett er bare mor som er den trygge sett fra barnets synspunkt.

Det lille barnet har ennå ikke utviklet hverken sin bevisste hjerne eller språk, og er derfor veldig utrygg på egenhånd. Om vi tenker oss at vi hadde blitt hensatt alene i et fremmed land, med et helt ukjent språk, og vi ikke ante om det var krig eller fred. Vi klarte ikke å få kontakt med noen, og følte oss helt forlatt. De fleste av oss ville da sannsynligvis gitt mye for møtt på en landsmann, som var lokalkjent.

Dersom barn gråter gjentatte ganger og opplever at deres signaler ikke når fram, vil de etter en tid slutte å gråte. Det betyr ikke at de synes at alt er greit, men at de har forstått at det ikke fører til noe. De vil da etter hvert resignere, og registrerer at de har blitt permanent sviktet. Siden barn fra naturens side er tilpasningsdyktige, vil de tilpasse seg den nye situasjonen så godt som mulig. Selv om det ser greit ut på utsiden, kan det fortsatt være at de har et høyt stress innvendig.

Når vi ser dette i forhold til barnehage, så er det klart at det ikke er den optimale situasjonen for de minste barna. Undersøkelser har vist at barnehagebarn har økt nivå av stresshormonet kortisol i blodet. Uansett dyktige og omsorgsfulle barnehagepersonale, er det ikke mulig å erstatte mor og morskjærligheten. Når det er sagt, vil jeg presisere at jeg ikke legger dette ansvaret på foreldrene, men ser det mer som et samfunnsproblem. Jo mer krav vårt samfunn stiller til begge foreldrene, jo mer går det ut over barna. Jeg tror ikke de psykiske problemene i barne,- og ungdomsskolen bare skyldes økte krav til elevene.

Det jeg skriver her er ikke nødvendigvis «politisk korrekt», men jeg snakker ut i fra hva jeg mener er riktig på bakgrunn av mine studier, og hva som er det optimale for barna. Jeg mener at dette er viktig folkeopplysning, og at foreldrene bør gjøre det de kan ut fra sitt ståsted til å motvirke denne trenden. Jeg har full forståelse for at mange er i en slik situasjon at de ikke har noe valg, men dersom noen har mulighet til å påvirke, så bør det ikke stå på manglende viten. Jeg har blant annet opplevd på TV, mødre som stolt forteller at de var tilbake på jobb bare få uker etter fødsel. Jeg mener at dette ikke er spesielt gunstig sett fra barnets side.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Referanser: mye forskning og undersøkelser om effekten av «Barns tidlig separasjon fra mor» å finne på internett.

Det er trist å innrømme, men mesteparten av livet vårt styres av vår underbevissthet. Hva betyr det? Jo, vår underbevissthet er den delen av hjernen som ikke styres av oss selv, men av alt vi har erfart, lært og blitt fortalt av andre mennesker helt siden vi ble født. Den delen av hjernen som er «oss selv» er den bevisste, tenkende, fornuftige delen av hjernen (prefrontal coretex).

Denne delen av hjernen som representerer selve JEG-et, er den delen som skal ivareta mine ønsker, mine behov, mine ambisjoner, min kreativitet og min positivitet. Den andre delen av hjernen, den underbevisste, tar seg av alt det andre. Hva vil det si? Jo, den styrer alt det som er programmert og innlært tidligere i livet. Den styrer våre vaner, vår atferd, våre følelser, alle innlærte ferdigheter (gå, sykle, kjøre bil, etc., etc.), og ikke minst vår stressrespons. Vi kan ikke selv bestemme over våre følelser og vårt stress. Stressresponsen er den metodene vår underbevissthet benytter for å bestemme over oss.

Da er det store spørsmålet,- hva eller hvem er det som styrer vår underbevissthet? Vår underbevissthet fungerer akkurat som harddisken i en datamaskin. Den tar opp alle våre opplevelser, erfaringer og innlæring fra vi blir født. Den er opptatt av å huske alle vonde opplevelser og erfaringer, i den hensikt å beskytte oss senere i livet. Den registrerer også metoder og erfaringer i forbindelse med å takle problemer og vanskeligheter.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Siden vår underbevissthet er mye raskere enn vår bevisste hjerne, er det den som kommer først på banen når vi er stresset og i vanskeligheter, og må finne raske løsninger. Siden vår underbevisste hjerne ikke er spesielt smart, slik som den bevisste hjerne, er den helt og holdent basert på at vi har fått de rette programmeringene fra tidligere. Dersom våre programmeringer og opplevelser fra vår barndom og oppvekst ikke er spesielt bra, vil dette i stor grad påvirke hvordan vi styrer og redigerer våre liv.

Men hva med den bevissthet, som er den fornuftige og smarte delen av hjernen? Problemet med denne delen av hjernen er at den for det første er langsom, for det andre er den veldig opptatt med å tenke på ting fra fortid, framtid, andre steder og situasjoner, etc. Den som alltid er til stedet her og nå, er den underbevisse hjerne. Den har som hovedoppgave å passe på oss uansett hva som skjer.

Nå er det slik at vi har mulighet til å overstyre den underbevisste hjernen med vår bevissthet, men det krever at vi er bevisst til stede i våre liv. Da kan vi ikke være opptatt av problemer som har skjedd, bekymringer for hva som kan skje eller drømme oss bort i behagelige fantasier. Mindfulness er et begrep som har kommet mer og mer fram i senere år, og det dreier seg rett og slett om å være til stede i sitt eget sinn. Det er her og nå vi lever! Det er her og nå som er vår virkelighet!

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Jeg har tidligere skrevet om Vagus-nerven som forbinder hjernen vår med alle de viktigste organene i hele kroppen. Det er vel ikke lenger noen tvil om at vår psyke og fysikk er ett. Kroppen er rett og slett et speilbilde av hva vi føler, tenker og tror. Veldig mye av våre kroppslige problemer i godt voksen alder, sier noe om hvordan våre følelser har hatt det tidligere i livet. På samme måte vil våre følelser i dag påvirke hvordan vår kropp utvikler seg videre i livet. Vi har jo alle kjent hvordan vi får “sug i magen” straks en vond tanke slår inn. Det er derfor like viktig å jobbe med vår psykiske helse som den fysiske. 

Det er for eksempel viktig med et sundt kosthold, som sørger for at vi får inn det vi trenger av næringsstoffer, men det er minst like viktig at vår fordøyelse er i stand til å håndtere dette på en bra måte. Dersom vi lever med et høyt stress på grunn av nåværende eller tidligere problemer, vil sannsynligvis både vår fordøyelse og immunforsvar være redusert. Det er derfor viktig å tenke helhetlig. Mange jeg snakker med er ikke klar over at de sliter med stress. Stress behøver ikke bare å handle om at man har litt for mye å gjøre. Stress kan like ofte være en innvendig kamp mellom våre følelser som styres av våre underbevisste programmer, og vår bevisste fornuft som styres av våre ønsker, ambisjoner, kreativitet og positive tanker.

Veldig mange av oss går med en følelse av at våre liv ikke er slik vi ønsker. Dersom vi stadig tenker at vi skulle ønske at livet var annerledes, men ikke klarer å gjøre de nødvendige endringene, er det fordi våre programmer ikke støtter det vår bevissthet ønsker. Vår atferd og våre vaner styres nemlig i stor grad av vår underbevissthet, som igjen er styrt av den delen av vår hjerne som er påvirket og programmert av vårt oppvekstmiljø. For å kunne ta en større grad av styring i våre liv, er det viktig for det første å være bevisst hva det er som påvirker oss. I tillegg er det viktig å klare å frigjøre oss fra gamle fordommer, minner og traumer, som fortsatt er med på å prege våre følelser. Alle vonde og traumatiske opplevelser fra tidligere i livet styrer fortsatt våre følelser helt underbevisst. Selv tror vi kanskje at vi har lagt dette bak oss, siden vi ikke lenger tenker på det i vår bevissthet. Vår bevisste hjerne kan ofte glemme vonde hendelser og episoder fra tidlig i livet, men vår underbevissthet husker alt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH