Forskjell mellom fantasi og virkelighet…

Vår underbevisste hjerne som styrer mesteparten av vårt daglige liv, er lynrask men ikke smart. Den styres helt og holdent etter hva vi har erfart og lært tidligere i livet, og den er alltid til stede her og nå for å «passe på oss». Det er dette som gjør at vår bevisste, stadig kan være «på tur» i tankene.

Ikke alle er klar over at den underbevisste hjernen ikke kan skille på fantasi og virkelighet. Tenk bare på hvordan vi reagerer med følelser når vi ser en skummel eller trist film. Vår fornuft vet at dette bare er skuespill, mens vår underbevissthet tror at det er sant.

Det samme gjelder når vi tenker vonde tanker, eller «spiller filmer» inne i hodet. Da tror underbevisstheten at dette er virkelighet, og løser ut stress og vonde følelser. Det er derfor av veldig stor viktighet hva vi tenker eller sier til oss selv. Snakk pent til deg selv, og se hyggelige filmer i ditt hode!

Dette høres veldig enkelt ut, men dessverre så er det ikke mye hjelp i om vi kjenner til denne funksjonen på bevisst nivå. Det er jo ikke bevisstheten som styrer dette. Vår stressrespons er en mekanisme som fungerer helt og holdent på autopilot, og den lar seg ikke overbevise av fornuften.

For å regulere dette, må vi kontakte de vonde minnene og traumene fra vår fortid. De vonde minnene og hendelsene som mest sannsynlig ikke har blitt regulert på en god måte tidligere. De har bare blitt lagt i skuffer og vi tror at problemet er glemt. Vår underbevissthet har derimot full tilgang til disse skuffene, som stadig lekker ut vonde følelser.

Avtraumatisering er en måte å åpne en etter en av disse skuffene, kjenne på følelsen en siste gang, for så å regulere den ned til et akseptabelt nivå. Når disse minnene så legges tilbake på lager, er mye av kraften tatt bort, og vil ikke kunne reaktiveres  like sterkt som før.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Avtraumatisering

Traumatiske opplevelser fra barndommen huskes alltid av vår hjerne. Det behøver ikke bety at vi husker det i vår bevissthet, men det huskes uansett av vårt underbevisste minne. Slike traumer vil ofte kunne føre til indre stress og uro, samt smerter og andre plager i kroppen. Avtraumatisering kan ikke fjerne de vonde minnene, men kraften av de vonde følelsene som er knyttet til minnet/ene.

Det er ikke de underbevisste minnene som skaper stress i dag, men følelsene knyttet til disse minnene. Slikt stress kan ofte føre til spenninger og betenneser i kroppen, som igjen fører til sykdommer og smerter. Straks man får fjernet kraften i disse følelsene, vil stresset bli redusert. Når stresset, som etter hvert har blitt som gift for kroppen forsvinner, vil kroppen bli i stand til å starte den naturlige healingsprosessen.

Den eneste måten man kan få til en slik avtraumatisering, er å gå tilbake i tid dit hvor traumet og de vonde følelsene oppsto første gang. Siden dette er opphavet til de vonde følelsene eller smertene, hjelper det lite å fjerne symptomene som har oppstått på et senere tidspunkt i livet. Vi må bokstavelig talt trekke det onde opp med roten. Det betyr at vi må tilbake til minnet, kjenne på de vonde følelsene en siste gang, for så å regulere de ned. Dette kan blandt annet skje ved hjelp av tapping (TFT/EFT), men det finnes også andre avtarumatiserende metoder innenfor energipsykologi.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Hva kan føre til traumer, og hvordan traumer oppstår

Ordet traume og traumatisert blir stadig mer og mer brukt i vårt dagligliv. Mange mennesker mener og tror at det kun er de store voldsomme hendelsene som fortjener dette begrepet. I min verden som psykoterapeut og tankefeltterapeut, er traumer mye mer omfattende. Det er etter min mening forklaringen på alle følelsemessig vonde minner og opplevelser. Spesielt opptrer det i tidlig barndom, før vår hjerne er tilstrekkelig utviklet til å forstå rekkevidden og sammenhengen i forskjellige situasjoner.

Ta for eksempel et lite barn som er 100% avhengig av sin omsorgsperson for å overleve. Dersom dette barnet i en viss periode blir overlatt til seg selv i sin seng, så er jo ikke dette på noen måte en livstruende situasjon. Om det så skulle skje at barnet signaliserer at det føler seg alene og utrygg, og ingen dukker opp, vil det ille barnet fort kunne tro at det er forlatt. Dersom dette skjer, vil det fra barnets side kunne føles som livstruende.  Dersom barnets omsorgsperson ikke kommer på banen og får regulert denne vonde følelsen, blir den lagret i den underbevisste hukommelse som et traume. En måte å definere et traume er at «man opplever sterke vonde følelser i en situasjon av hjelpeløshet».

Siden små barn både er helt avhengig av sine omsorgspersoner og har dårlig evne til å forstå diverse situasjoner, er de selvfølgelig ekstra utsatt for traumer. Det betyr ikke at vi ikke kan oppleve sterke og vonde følelser også senere i livet. Her er en lang liste over hendelser som lett kan føre til traumer i alle aldre. Som voksen gjelder det hovedsakelig ved egenopplevelse, mens barn kan bli traumatisert ved at slike ting skjer med foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette avhenger selvfølgelig av hvordan det blir regulert og håndtert.

Eksempel på hendelser som kan føre til traumer:

Overfall, mobbing, vitne til terror, pinlig flause, økonomiske problemer, dårlige forretningstransaksjoner, blitt oppsagt, opplevd krig, alvorlig sykdom i familien, konkurs, naturkatastrofe, alkoholisme, narkomani, fysisk overfall, føle seg uelsket, forlatt, abortere, bli ranet, aleneforeldre, adopsjon, forgiftning, kreft, bli forsømt, krevende foreldre/lærere, leve i frykt, psykisk, fysisk, eller seksuelt misbruk, selvmord nære relasjoner, mislykket operasjon, bedrag, m.m.

Mange har sikkert opplevd flere av disse eksemplene, og jo flere hendelser jo større er muligheten for å få problemer. Veldig ofte er det slik at vi som voksne klarer å legge ting bak oss etter en tid. Det vil si at vi ikke lenger tenker bevisst på det som skjedde. Likevel er det ikke glemt og lagt bort i vår underbevissthet, og det bidrar til daglig til å styre vår stressrespons. Dette er en del av vår overlevingsmekanisme, som stadig jobber for å forhindre gjentagelser. Den eneste metoden for å bli kvitt slike underbevisste minner, er gjennom å gå tilbake og kjenne på hvilken energi disse minnene inneholder. Når denne energien blir regulert på riktig måte, vil selve minnet fortsatt være der, men det vil ikke lenger ha den samme kraften.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Sommer og angst

Sommer er tid vi alle ser fram til med ferie, sol og late dager. Ikke aller er i stand til å nyte dette slik man burde. Mange opplever at angst er en del av hverdagen, og klarer ikke å kose seg og sette pris på denne herlige tiden. De som har eller har opplevd angst, vet at dette er en selvforsterkende plage. Har man først hatt et angstanfall, går man ofte i konstant frykt for at det skal gjenta seg. Man kommer gjerne inn i en ond sirkel, hvor fokus er rettet mot problemer, sykdom og angst.

Vår underbevisste hjerne er ikke smart, og den vet ikke forskjell på rett og galt. Den har til oppgave å passe på oss, og sørge for at vonde opplevelser tidligere i livet ikke skal gjenta seg. Dette gjør den via stressresponsen, som løser ut hver gang vi kommer i, eller tenker på, en farlig situasjon.  Den fungerer også slik at den jobber mot det vi har størst fokus på. Om vi bruker mye tid på å fokusere på sykdom og angst, er det dette vi opplever. Dersom vi fokuserer på sunnhet og helse, opplever vi i større grad å være friske.

Mange har fått god hjelp mot angst gjennom å få en grundig forklaring og innføring i hvordan disse tingene henger sammen, og hvordan vår underbevisste hjerne styrer vårt liv gjennom følelser. Mitt opplegg for å hjelpe personer med angst er todelt. Den første delen er samtalebasert og går ut på å bevisstgjøre og få pasienten til å forstå sammenhengen rundt dette fenomenet. Den andre delen dreier seg om å finne, bearbeide og regulere vonde minner og opplevelser fra tidligere i livet.

Jeg er utdannet tankefeltterapeut, men det er mange flere metoder som kan hjelpe i forhold til angst og regulering av følelser. Selv bruker jeg en kombinasjon av 3-4 forskjellige metoder, hvorav tapping i en eller annen form stort sett er hovedverktøyet. TFT er nå en meget anerkjent metode i mange land, og ble i 2016 evidensbasert i USA. Det betyr at metoden har dokumentert effekt gjennom flere godkjente forsøk, som er anerkjent av det offentlige helsevesen i USA. Grunnen til at metoden ikke er anerkjent i Norge, handler nok om politikk, og at det er noen sterke krefter som motarbeider.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#angst, #traumer, #tankefeltterapi, #underbevissthet, #evidensbasert, #energipsykologi