Ordet intensjon kan bland annet bety «det vår hjerne er rettet mot». Vi kan også si «det vår hjerne har fokus på». Vi snakker også ofte om «selvoppfyllende profetier». Felles for disse begrepene er at de stort sett styres av vår underbevisste hjerne. Siden den bevisste delen av vår hjerne er opptatt med diverse tanker, er det den underbevisste delen som «styrer skuta». Den er alltid tilstede her og nå. Den både passer på at vi er trygge, og styrer oss i retning av hva vi er programmert med.

Veldig mye av denne programmeringen fikk vi inn fra våre omgivelser allerede som små barn, men vi har også muligheten til å programmere inn våre egne intensjoner. Dersom vi ikke har klare og tydelige intensjoner i livet, er vi som en skute på havet uten ror. Det er da overlatt til tilfeldighetene om vi driver til land i en bra havn. I motsatt fall, er det slik at om vi har klare intensjoner, er det som om vi har satt inn vår destinasjon på en kartplotter. Vi blir automatisk styrt mot målet.

Nå er det ikke slik at alt vi ønsker og har lyst til automatisk går rett inn i vår underbevissthet. Våre ønsker, behov og lyster, er ting som hører til i vår bevisste hjerne. For å få dette til å feste seg i den underbevisste hjerne, er det forskjellige metoder som kan være effektive. En metode som påvirker vår underbevissthet, er dersom vi føler noe sterkt gjennom våre sanser. En annen metode er den måten vi har lært oss alle våre innlærte ferdigheter opp gjennom livet, nemlig ved hjelp av gjentakelser. Et tredje hjelpemiddel som kan være effektivt er gjennom meditasjon.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På lik linje med meditasjon, vil også hypnose (hypnoterapi) være en metode som bringer oss i tettere kontakt med vår underbevissthet. Man kan da ved hjelp av disse forskjellige metodene, og gjerne en kombinasjon av flere av disse, jobbe bevisst for å påvirke sin egen underbevissthet. Veldig ofte er årsaken til at vi ikke når våre ønskede mål i livet, at disse ikke støttes av vår programmering. Tvert imot, så er det ikke sjelden at våre underbevisste programmer direkte motarbeider oss. I tillegg til at vi ikke når målene, vil vi også føle dette som et indre stress.

Vår underbevisste hjerne har to viktige oppgaver. Det ene er å passe på oss (stressrespons) og det andre er å sørge for å realisere vår innlærte programmering. Vi bør derfor bruke litt tid til å tenke gjennom hva vi ønsker med livet, og hva våre intensjoner er. Disse intensjonene kan i sin tur innarbeides gjennom for eksempel daglig meditasjon. Meditasjon er nå stadig anbefalt fra flere seriøse hold. Forskning har vist at vi gjennom meditasjon kan påvirke både vår mentale,- og vår fysiske helse. 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Mats Uldal, som innførte tankefeltterapi (TFT) til Norge, hadde et fint bilde som beskriver forholdet mellom følelser og fornuft. Vi tenker oss en person som står på et åpent jorde, med en jetmotor under hver arm, og noen tau rundt livet hvor det henger store blylodd i enden på hvert tau. Jetmotorene som går for fullt, representerer vår bevisste hjerne og vår drivkraft. Denne styrer våre ambisjoner, våre ønsker, behov, kreativitet og positive tanker. Blyloddene representerer vår underbevissthet med alle våre negative følelser og minner, som er programmert inn siden tidlig barndom.

Resultatet av dette, er at vi enten ikke kommer oss av flekken, eller at vi må slite meget tungt for å klare å avansere. Spørsmålet er om det er mest hensiktsmessig å tilføre enda mer gass og energi på motorene, eller om man skal konsentrere seg om å få kuttet noen av tauene. Jeg mener svaret gir seg selv, og det er derfor vi innenfor energipsykologien har mest fokus på følelser. Vi er ikke opptatt av å lære våre klienter teknikker for å klare å leve bedre med sine problemer. Heller ikke forteller vi de at de «tenker feil».  Det er nemlig ikke noe galt med fornuften, men så lenge følelsene er sterke nok så tar de over styringen.

Dersom vi ved hjelp av TFT, klarer å finne tilbake til de vonde opplevelsene, minnene og traumene, jobber vi med å bearbeide og regulere disse ned. Når så følelsene blir regulert ned, er det som om vi klipper av noen av tauene som henger rundt livet og holder oss fast. Noen har mange «blylodd» og andre har færre, men for hver gang vi klarer å ta kraften ut av et vondt minne, vil det være lettere å komme seg framover i livet. Det er sjelden fornuften det er noe galt med, men det er vonde følelser fra fortiden som styrer oss helt underbevisst.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

                Tegn. Jenny Myrbråten

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Et hvert forsøk på å kontrollere våre bevisste tanker, vil forårsake stress. Det vil også skinne igjennom at vi ikke opptrer naturlig, hvilket i seg selv er negativt. Våre tanker gjenspeiler våre tidligere erfaringer i livet og det miljøet vi vokste opp i. Vår hjerne former seg etter det samme tanke,- og  atferdsmønster som vi opplever i vår tidlige barndom. Selv om vi gjerne ønsker å tro at det er våre egne tanker, så er de faktisk i stor grad preget av tankemønsteret som eksisterte i vårt miljø fram til  6-7 års alder.

Dersom vi tenker oss at vi er preget av et negativt tankemønster fra vår oppvekst, og så bestemmer oss for at vi fra og med nå skal tenke positivt, så vil det nødvendigvis oppfattes av vår underbevissthet som en påført tvang. Det vil også skinne igjennom at vi ikke opptrer helt naturlig. Med andre ord så må vi pålegge vår bevisste hjerne å være på vakt og overstyre vår underbevisste hjerne og følelser til en hver tid. Dersom vi skal gjennomføre dette i praksis, vil det krever en enorm tilstedeværelse og konsentrasjon. Denne konsentrasjonen vil i neste omgang føre til et enormt resursbruk, som igjen vil oppleves som stress.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Om vi anerkjenner det faktum at vi har en bevisst og en underbevisst hjerne, så er det slik at vi kan overstyre vår underbevissthet. Dette vil imidlertid føre til en konstant konsentrasjon, som vi sannsynligvis ikke klarer å leve opp til. Siden statistikken tilsier at vår bevisste hjerne er opptatt med diverse tankevirksomhet 95 % av den tiden vi er våkne, er det vår underbevisste hjerne som styrer det meste. Da er det vår underbevissthet vi må forsøke og endre for å bli kvitt negative tanker. Dette kan blant annet gjøres ved hjelp av meditasjon, hypnoterapi og energipsykologi.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Homeostase ? Wikipedia

Homeostase (homøostase) (av gresk homeo, gjøre lik med) betegner den tendensen en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende.

Stress hindrer homostase

Dette er en av de meget viktige oppgavene kroppen vår utfører, og som styres av den underbevisste delen av hjernen. Jeg har tidligere har skrevet om hvordan stress påvirker vår fysiske helse, og hvor viktig det er å ha balanse mellom stress og avslapping. Hver gang vår stressrespons utløses, går alle cellene i kroppen i forsvarsmodus. Våre celler klarer nemlig ikke å være i forsvarsmodus og arbeidsmudus på samme tid. Det vil med andre ord si at homostase er betinget av at vi har en viss kontroll over vårt stress. (Ref. min video “Sress og sykdom” på Youtube og på “Farmen Tankefeltterapi” på FB).

Hva er det så som utløser stress? Stress kan selvfølgelig være mye forskjellig, menofte forbinder vi stress med det å ha for mye å gjøre, enten på jobb, privat eller begge deler. Det er ikke nødvendigvis det å ha mye å gjøre som fører til stress, men vår egen frykt for å ikke være bra nok. At vi ikke skal klare alle de pålagte oppgevene på en tilfredsstillende måte. Hva som avgjør dette er vår persepsjon. Nemlig vår innlærte måte å tolke og vurdere oss selv, i forhold til våre prestasjoner og hva som er bra nok. Det kan i sin tur også inbefatte frykten for separasjon, gjennom at vi ikke blir likt eller akseptert dersom vi ikke gjør god nok jobb. De fleste av oss er vant til å bli bedømt ut fra hva vi gjør, og ikke hvem vi er.

Hva som gjør at enkelte blir stresset over ting som andre tar helt med ro, avhenger  rett og slett av hva vi har i vår ryggsekk. Hvordan vår barndom og oppvekst har fått oss til å bli enten trygge og sikre personer, eller det stikk motsatte. Vi kan også oppleve at vi er trygge og sterke på enkelte områder, mens vi er meget usikre på andre. Om vi så blir pålagt, eller pålegger oss selv, oppgaver på områder hvor vi er sikre og trygge, blir vi neppe stresset. Problemet kommer derimot når vi har mange oppgaver og krav vi må oppfylle, hvor vi er usikre på våre egne evner. Den samme usikkerheten og frykten for separasjon, fører også til at vi ikke tør å si nei til ting som forventes av oss, og problemet med stress blir dermed bare enda større.

Når jeg her bruker utrykket frykt for separasjon, så er det forbundet med at vi som sosiale vesener og “flokkdyr” er avhengige av tilknytning til andre mennesker. Spesielt gjelder dette i vår tidlige barndom, hvor vi er helt livsavhengig av tilknytning. Dersom vi stadig opplever separasjon eller frykt for separasjon i denne fasen av livet, forbinder vi i større eller mindre grad vår barndom med utrygghet og angst. Disse opplevelsene sitter så lagret i vårt underbevisste minne, og er med på å forme vår persepsjon. I slike tilfeller vil vi gjerne strekke oss langt for å bli likt av andre gjennom hele livet. Noen kan i denne sammenheng kanskje strekke seg litt for langt, og derved pådra seg en litt annen type stress. Uansett så vil dette føre til at kroppen vår ikke er i homostase, og vi er dermed lettere utsatt for mange typer kroniske sykdommer. En av flere måter å oppnå homostase er gjennom meditasjon. 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH