For å få et ærlig svar på dette, må vi gå tilbake til hva det er som styrer vår atferd og væremåte. Når vi stiller oss selv dette spørsmålet, er det vår bevisste, tenkende og fornuftige hjerne som svarer. Da får vi som regel det svaret vi ønsker, da vi som regel har et meget bevisst forhold til hvordan vi vil være som mor eller far. Nå viser jo forskningen at den bevisste delen av vår hjerne er veldig opptatt med å tenke på mange forskjellige problemstillinger i løpet av dagen. Den som da «styrer skuta» er vår underbevisste hjerne, som alltid er tilstede her og nå.

Nå er det slik, at vår underbevissthet ikke styres av fornuft, men av innlærte programmeringer fra vår egen oppvekst. Det betyr at mye av våre handlinger og atferd foregår i stor grad på autopilot, mens vår fornuft er opptatt med sine tanker. I denne situasjonen er vi ikke alltid helt bevisst eller klar over hvordan vi selv opptrer, da det kan være vanskelig å se seg selv. Det ligger på en måte i navnet underbevisst eller ubevisst. Samtidig er vi gjerne overbevist om at vi hele tiden gjør de rette tingene, siden det som er innlært i vår underbevissthet fra vi var små, ble oppfattet av underbevisstheten som rett og riktig. Det behøver ikke bety at vi på et bevisst nivå er enig i at alt vi selv opplevde som barn, er det eneste rette.

Eksempel:

En ung mann venter barn med sin kone. Han har hatt mye uenighet med sin strenge og autoritære far gjennom hele oppveksten, og har lovet seg selv at han ikke skal bli lik sin far i oppdragelsen av sine barn. Han hadde helt klare synspunkter på hvordan hans barn skulle oppdras, hva han skulle gjøre og hva han ikke skulle gjøre. Noen år senere, en stund etter at psret hadde fått sitt andre barn, ble det en diskusjon mellom han og konen om oppdragelsen av barna. Konen som var litt irritert, sier til sin mann «du er akkurat som å se og høre din far». Mannen blir da sur, og skjønner ikke hva konen snakker om.

Eksempelet viser at vår programmerte atferd styrer oss mesteparten av tiden helt ubevisst. Kun de gangene vi er helt bevisst styrer vi etter våre intensjoner, mens resten av tiden går det på det autopilot. Med andre ord, vi ser oss selv når vi er bevisste og lar vår fornuft styre oss, men vi har litt vanskelig for å se oss selv når vi styres av vår programmering. Det er fordi vår bevisste hjerne da er opptatt med tanker som kanskje både er et annet sted og en annen tid.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH