I mitt innlegg «Livets trakt» den 15.11., skriver jeg om at vi blir påvirket av begrensninger utenfra gjennom hele vår oppvekst. Dette handler om følelsemessige begrensninger, som hindrer oss i å utvikle vårt fulle medfødte potensiale. Siden det er et faktum at det er følelser som styrer det meste av våre liv, vil dette påvirke både våre evner og ferdigheter.

Hvilke følelser er det egentlig som begrenser oss og styrer oss så sterkt? Jeg tenker da på følelser som vi ikke har fra vi blir født, men som mange av oss sliter med i større eller mindre grad etter at vi har levd noen år. Det er følelser som skam, skyld, sjenanse, dårlig selvtillit og selvfølelse, frykt, angst, redsel, etc.

Vi har vel alle opplevd at vi har droppet eller unnlatt å gjøre ting som vi egentlig mente ville være bra, fornuftig eller lønnsomt for oss, på grunn av en eller annen følelse som styrte oss i motsatt retning. Det betyr med andre ord at det ikke er VI som styrer våre liv, men at vi i stor grad blir styrt av vår programmering.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Selv om vi blir gjort kjent med hva det er som styrer oss, og vi veldig gjerne skulle ønske å gjøre endringer på dette, er det ikke enkelt å bare endre dette over natten. Derimot er det et vesentlig bidrag til å forstå hvorfor vi tenker og oppfører oss slik vi gjør. Det er også en viktig kunnskap for å forstå våre medmennesker. Tradisjonelt har vi en tendens til å dømme andre ut i fra et utgangspunkt om at all vår atferd er bevisst styrt.

Jeg tenker spesielt på måten vi reagerer ovenfor våre barn og ungdommer, men også andre voksne. Ofte er det slik at det vi slår ned på, er de tingene vi misliker ved oss selv. Og gjett hvor barna har det fra,-  oss selv! Siden vår bevisste hjerne ofte er opptatt med tanker som ikke handler om her og nå, er det vår underbevisste programmering som styrer det meste av vår atferd. Den er alltid til stedet for å passe på oss.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Som den kjente forfatteren Dr. Deepak Chopra sier: «Livet er en hendelse i tid». Livet er i stadig forandring og utvikling, og den som opplever livet er JEG. Det samme gjelder våre tanker. Det er en stadig pågående prosess som preges av hendelser og opplevelser gjennom hele livet, samt forventninger og bekymringer over framtiden. Kroppen vår er også en hendelse i tid. Den utvikler seg og forandrer seg hele tiden fra vugge til grav. Den som opplever alle disse hendelsene er JEG.

JEG er ikke mitt liv, JEG er ikke min kropp og JEG er heller ikke mine tanker. Hvem er så JEG? JEG er den som opplever alt dette, nemlig min bevissthet. Når jeg sier at livet, kroppen og tankene er hendelser i tid, mener jeg at det er aktiviteter eller prosesser i stadig endring. Hva som skjedde for et år siden, en måned siden, en uke siden, i går, noen sekunder siden, er ikke lenger virkelighet. Vi kan ikke lenger oppleve noe av dette på virkelig. Kroppen min er heller ikke den samme som den var og mest sannsynlig har jeg ikke lenger de samme tankene som jeg tenkte for en stund tilbake.

Det eneste som vi kan si er virkelighet, er det som skjer her og nå akkurat i dette øyeblikk. Det er her og nå JEG lever, og JEG er fortsatt den samme som jeg var tidligere selv om livet, kroppen og tankene ikke lenger er de samme som de var. Nå er det slik at våre tanker, som holder til i den bevisste delen av hjernen, er i stand til å reise både i fortid og framtid. Vi kan også gjennom tankene reise til helt andre steder. Da kan vi også føle at vi gjenopplever vonde hendelser fra tidligere i livet, og vi kan bekymre oss over hva som kan skje oss i framtiden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå viser det seg at de aller fleste av oss som sliter med psyken eller følelsemessige problemer, sjelden har problemer akkurat her og nå. Om vi tenker etter, så er det stort sett ting som har skjedd eller vi frykter skal skje, som skaper våre problemer. Da kan det ofte føles at problemet er her og nå, fordi vår stressrespons tror på det vi tenker, og utløser stress og vonde følelser i kroppen. Stressresponsen kan også utløses direkte fra våre sanser, dersom det er opplevelser som minner om og trigger tidligere vonde hendelser.

Dersom vi ser på disse problemene som hendelser i tid, og at JEG er den som opplever disse hendelsene. Er det da mulig å ta kontroll gjennom å heve seg til et nivå som ligger høyere? Er det mulig å kople bort livet, kroppen og tankene for et kortere eller lengre øyeblikk? Til et nivå hvor JEG bare er? Ja faktisk så er dette fullt mulig. Alle som har forsøkt meditasjon og lykkes, har opplevd at man ikke merker hverken sine omgivelser, kroppen eller tankene. Det er da vi opplever at vi bare er, og på dette nivået er det ikke noe bekymringer eller problemer. På dette nivået har vi kontakt med vårt ekte selv, og vi føler roen i kroppen. Gjennom daglig gjentagelser, vil denne roen etter hvert etablere seg som vane i vårt liv, og vi føler oss hele. (Healing betyr å bli hel).

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Som voksne individer er det de færreste av oss som utnytter vårt fulle potensiale. Det vil si at vi har evner og muligheter langt ut over det vi benytter, og det vi tror vi har. Dette handler selvfølgelig om selvtillit og selvfølelse. Hvor mange av oss er det ikke som stadig tenker at vi enten ikke klarer, tør, er smarte nok, at det er farlig, redde for å mislykkes, og så videre.

Det interessante med dette er at dersom vi konfronterer oss selv på det fornuftige plan, så kan det tenkes at vi innser at dette ikke stemmer. Vi tenker kanskje at «jeg burde vel klart det om jeg hadde prøvd», «det er jo egentlig ikke så farlig» eller «jeg er egentlig ikke så verst når det kommer til stykke». Faktum er at jeg vet at jeg i bunn og grunn er bra nok, men problemet er at jeg føler det motsatte.

Vi snakker her om nok en konflikt mellom følelser og fornuft, og hvor følelsene veldig ofte seirer. Våre følelser styres av det jeg kaller vår programmering, og som er resultatet av hva vi opplever fra våre omgivelser fra vi blir født. Den viktigste perioden for programmering er før vår hjerne er utviklet til å tenke selv (0-6), men det fortsetter også videre oppover i oppveksten. Vår underbevissthet kan for eksempel ha blitt programmert de første 6 leveårene med inntrykk som sier oss at vi ikke er bra nok. Når så den bevisste delen av hjernen utvikles på et senere tidspunkt, forstår vi med vår fornuft at dette ikke stemmer. Problemet er bare det at det er vår underbevisste hjerne som styrer det meste av våre liv.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Illustrasjonen nedenfor viser hvordan våre liv påvirkes av begrensninger utenfra gjennom hele oppveksten. Først av våre omsorgspersoner og familie, dernest via barnehage, skole og øvrig samfunn. Det dreier seg om oppdragelse, kultur, religion, politikk, lover, for å nevne noe. Mange vil kanskje si at dette er slik det må være for at vi skal fungere i et samfunn. Det er helt riktig at det er mye vi må lære for å fungere som sosiale vesener i vårt samfunn. Spørsmålet er om ikke det er mulig å lære våre barn og ungdommer dette uten å påføre de alle disse følelsesmessige begrensningene.

Dersom barn og unge opplever for mye restriksjoner og begrensninger, vil de ubevisst føle at de har måtte oppgi for mye av sitt ekte selv, og ender opp med et falsk selv. Man vil da ofte føle at man ikke er fornøyd eller trives med sitt falske selv, og bruke mye energi på å finne tilbake til sitt ekte selv. I denne prosessen er det at mange får følelsesmessige problemer, da denne kampen mellom følelser og fornuft gjerne fører til indre uro og stress. En slik måte å leve på er ikke bare ubehagelig, men vil på lengre sikt også være sykdomsfremkallende både på psykisk og fysisk nivå.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Noe av det viktigste for en person som lider av angst, er å bli møtt med aksept og forståelse.  Mange tror at angst er noe som er mer eller mindre selvforskyldt, og som blir påført gjennom at man tenker feil. Derfor tror også de samme menneskene at det bare er å «ta seg sammen». Angst styres ikke av tanker og fornuft. Man kan riktignok trigge angsten ved å tenke angstfremkallende tanker, men selve angsten kommer fra våre underbevisste følelser. Selv om vi ikke har noe bevisst minne om hva som kan ha hendt oss i barndommen, er det stort sett her angsten har sitt utspring. Når jeg spør klienter som lider av angst, hvordan de husker seg selv som barn, er ofte svaret at de var mye engstelig, redde og ensomme.

For å overkomme disse vonde følelsene, må de først kartlegges. Man må også forstå hvordan vårt alarmsystem fungerer, og at alle reaksjoner er helt normalt ut i fra det man har opplevd. Man må også tåle å gå inn i de vonde følelsene, kjenne på de en aller siste gang, før man legger de bort for godt. Dette er en prosess som ofte kan ta noe tid, avhengig av hvor kompleks opphavet og bakgrunnen for angsten er. I enkelte tilfeller hvor man klart og tydelig finner en konkret årsak til problemet, kan angsten forsvinne meget raskt. 

Dersom angsten er ille nok, og har vart over lang tid, er det uansett verdt å bruke noen ressurser for å komme ut av den onde sirkel. Mange har fått god hjelp av tankefeltterapi og andre metoder innen energipsykologi. Den tradisjonelle metoden for angstbehandling er å eksponere seg fysisk for det som trigger angsten. Det vi gjør er at vi oppsøker problemene mentalt i trygge omgivelser på vår klinikk. Vår underbevisste hjerne vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og man kan derfor oppnå samme effekt uten å møte angstproblemene reelt. Vi benytter da tankene til å aktivere angsten (stressresponsen) mentalt i trygge omgivelser, og når følelsen så er aktivert, regulerer vi den ned ved hjelp av tapping. Neste gang man møter dette problemet i virkeligheten, vil ikke stressresponsen slå ut like sterkt.

Det viktige å vite er at alle slike følelser styres av underbevisstheten, som husker alt fra vi ble født. Vår underbevissthet har en fantastisk hukommelse, men den er ikke spesielt smart. Det er derfor mulig å påvirke denne delen av hjernen, dersom man har de rette hjelpemidlene. For å få dette til, er det ikke nok å bare bruke ord, men man må inkludere kroppen og følelsene. Det er nettopp det vi gjør med vår tappingteknikk. Vi aktiverer følelsen, og deretter regulerer den gjennom tapping på de spesielle aku-punktene.  De samme punktene har man i aku-punktur og aku-pressur (refleksologi), hvor man henholdsvis punkterer med nåler eller presser på punktene. Hovedforskjellen er at vi med energipsykologi henvender oss direkte mot bakenforliggende vonde følelser.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#angst, #stress, #tankefeltterapi, #traumer, #utviklingstraumer, #barndomstraumer, #energipsykologi, #stressrespons

Noe som er et faktum, og dokumentert gjennom senere tids forskning (bl.a. ved Det Psykologiske Fakultet i Bergen, «Barnemishandling i utsatte grupper»), så er det stort sett traumeopplevelser fra barndommen som ligger til grunn for de fleste psykiske problemer og lidelser.  I tidlig barndom (0-7) er ikke vår bevissthet og fornuft utviklet.  Vi har heller ikke en medfødt evne til å regulere egne følelser.  Vi er derfor helt avhengig av en omsorgsperson, som kan gi oss trygghet og trøst når vi blir redde og føler oss utrygge.  Vi er med andre ord prisgitt våre foreldres sensitivitet og evne til å registrere når det er behov for å gripe inn og regulere de vonde følelsene.  Straks disse følelsene er regulert, vil barnet få tilbake den trygge rolige følelsen.

Så lenge denne prosedyren blir fulgt, kan gjerne barnet oppleve hendelser som føles traumatisk, men det behøver likevel ikke føre til varige traumer.  Problemet oppstår gjerne i de tilfellene hvor omsorgspersonene ikke har evnen, kunnskapen eller tilstedeværelsen til å kunne regulere barnets vonde følelser.  Dette har da en tendens til å bli et gjentagende fenomen, og barnet vil vokse opp med en generell følelse av utrygghet i mange situasjoner.  Denne følelsen av utrygghet kommer gjerne sterkere fram i forbindelse med vanskelige og traumatiske opplevelser senere i livet, og kan i en del tilfeller føre til psykiske problemer og lidelser.  Dette er reaksjoner som styres av vår underbevissthet, og er ikke lett å kontrollere ved hjelp av vår bevissthet (fornuft).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi som driver med energipsykologi (TFT, EFT) mener at det aldri er for sent å regulere disse vonde følelsene, som man har fått med seg fra barndommen.  Måten vi jobber med dette er at vi mentalt går tilbake, både til de ulike traumatiske og vonde hendelsene som har oppstått opp gjennom livet, og tilbake til barndommen.  Dersom vi så klarer å få klienten til å gjenoppleve disse vonde følelsene, benytter vi vår banketeknikk (basert på aku-punkter på kroppen) til å regulere følelsene.  Når så disse følelsene er regulert, virker det på samme måte som om de hadde blitt det når det vonde faktisk skjedde.  Man kan da i ettertid klare å tenke på de forskjellige vonde hendelsene, uten at det føles traumatisk.  Det betyr at vår underbevissthet har oppfattet følelsen som regulert, og derved ikke lenger trenger å utløse stressresponsen.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Det er ikke våre problemer som er problemet. Det er hva vi føler om våre problemer, som er problemet.

Hele livet styres vi av våre følelser, eller persepsjon. Uansett hva vi støter på i livet av små og store problemer, er det hva vi føler eller hvordan vi tolker disse problemene, som styrer vår atferd og våre handlinger. Bakgrunnen for dette ligger som regel tilbake i vår barndom. Det er da mesteparten av våre følelser etableres, og danner et mønster for hvordan vi reagerer og handler i forhold til alle typer problemer. Dette er en del av vår overlevelse mekanisme, hvor bland annet vår stressrespons (flukt, kamp, frys) spiller en stor rolle.

Her er noen eksempler på dette.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

To venner går en tur på en vei, og i møte kommer det en hund. Den ene av vennene huker seg ned for å hilse på hunden, mens den andre blir livredd og flykter.

To venner sitter og snakker sammen i et rom. Plutselig får de øye på en edderkopp på veggen. Den ene flykter ut av rommet, mens den andre sitter like rolig. 

I begge disse situasjonene viser det seg at de som flyktet, visste med sin fornuft at det ikke var farlig. Problemet var den vonde følelsen som kom innvendig, når de var i nærheten av disse “problemene”.  

De trenger altså ikke hjelp til å forstå dette bedre, men de trenger hjelp til å regulere de vonde følelsene som dukker opp. Disse følelsene har som regel forankring i opplevelser fra barndommen, og er lagret i vårt underbevisste minne. Ofte er det opplevelser fra tiden før vi hadde utviklet evnen til å tenke fornuftig (0-6). 

De overforstående eksemplene var veldig enkle eksempler, som de fleste av oss er enige i. Om vi derimot ser på et annet problem som også er veldig vanlig i vårt samfunn, nemlig jobb-stress.  Jeg våger å påstå, at de fleste som sliter med stress på jobben, mener at problemet skyldes det store arbeidspresset. (I en del tilfeller kan det selvfølgelig dreie seg om relasjoner til kollegaer og overordnede, men her snakker vi om selve arbeidsmengden.) Etter min teori er det ikke arbeidspresset som er det egentlige problemet, men hva jeg føler om dette presset. Dersom man for eksempel er det som kalles “separasjon sensitiv” vil man fort kjenne på frykten for å ikke være bra nok, ikke strekke til, ikke bli likt eller i verste fall frykt for å miste jobben, om man ikke klarer den store arbeidsbyrden. Å gå med en slikt frykt, vil i neste omgang utløse stress som på sikt vil bli til kronisk stress.  Noen mennesker elsker det å ha mye og gjøre, og de påstår at de blir mer stresset når det er rolig.  Disse følelsene, er i begge tilfellene, også basert på opplevelser og erfaringer fra barndom og oppvekst.

For å bedre forstå både oss selv og andre, er det derfor viktig å være klar over hvor stor del av våre liv som styres av følelser. Det er også viktig å vite at når følelser blir sterke nok, tar de fullstendig styring over vår fornuft. Spesielt viktig er denne kunnskapen i vår relasjon og omgang med våre kjære og alle andre mennesker.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH