I et nylig innlegget på min Facebook side, skriver Bruce Lipton at vi tolker våre omgivelser feil. I den grad vi gjør det, er det på bakgrunn av vår “persepsjon”. Persepsjon betyr hvordan vi ser, oppfatter og tolker våre omgivelser, gjennom våre sanser.
Vår persepsjon er ikke påvisket av realitet eller fornuft. Den er rett og slett påvirket av hva det er vi har i vår bagasje. Nemlig våre følelser. Dette er årsaken til at to personer kan oppleve nøyaktig samme hendelse, film, foredrag, samtale, etc. og ha vidt forskjellig oppfatning av seansen i ettgertid.
Når vi så vet at vår kropp og våre celler påvirkes av hvordan vi oppfatter våre omgivelser, begynner det virkelig å bli interessant. Vi trenger bare å streife innom en vond tanke, og våre kroppslige fungsjoner påvirkes med en gang. Vi har vel alle opplevd det kjente “suget i magen” bare vi tenker på noe ubehagelig.
Bruce Lipton sier videre at vi er ikke underlagt våre gener. Det er faktisk vi som styrer over de. Gjennom våre tanker og følelser, kan vi påvirke biologien i vår kropp. Vi har til og med innvirkning på om et gen skal slås på eller av (epigenetikk). Nå er det ikke lett for oss oss å kontrollere dette på det bevisste plan, da veldig mye styres via vårt autonome nervesystem (helt underbevisst), men det finnes enkle og naturlige metoder som vi alle kan benytte.
Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH
Hele livet består i stor grad av å løse små og store konflikter. Det være seg i familien, vennekretsen, på jobb, eller sågar innvendige konflikter i seg selv. Noen er flinkere enn andre til å takle og løse konflikter. Å være god på konfliktløsning er en meget bra menneskelig egenskap, og er en viktig faktor i forhold til hvordan vi klarer oss, og hvordan vi klarer å nå våre mål i livet. Hva er det som gjør denne forskjellen, og hva er årsaken til at noen har mer og andre mindre konflikter i livet?
For det første så tror jeg at det ikke handler om at noen har flere og større problemer i livet enn andre, men at det er forskjell på hvordan vi håndterer disse. Noen mennesker kan det virke som seiler gjennom livet uten vanskeligheter av større grad. Dette er nok en illusjon, men for en som står til halsen i egne problemer, kan det ofte virke slik. Hver gang man føler at en konflikt går greit å løse, så skyldes det som regel at vi klarer å holde våre følelser borte. Da er det fornuften som seirer, siden det er vårt bevisste sinn som utgjør den smarte tenkende delen av sinnet.
For bedre å kunne forstå denne sammenhengen, må vi bruke kunnskapen om forskjellen mellom det bevisste og det ubevisste sinn (se ill. nedenfor). Enten vi står ovenfor en konflikt med andre (ektefelle, barn, kollega, sjefen, venn, e.l.) eller vi har en følelsesmessig konflikt i oss selv, så er det som regel konflikt mellom følelser og fornuft. Dersom våre følelser og underbevisste programmeringer (persepsjon), ikke stemmer overens med livet rundt oss eller egne bevisste mål og ønsker, vil det oppstå en konflikt mellom fornuft og følelser.
Slike konflikter er stort sett årsaken i de fleste tilfeller hvor vi mennesker sliter med stress. Problemet er ofte at vi ikke klarer å se dette selv, siden det handler om vårt ubevisste sinn. Jo sterkere følelser som løses ut, jo mer øker stresset, og det blir vanskeligere å finne løsningen. Dersom slike konflikter eller stress tar stor plass i vårt liv, kan det mest fornuftige være å søke hjelp hos en terapeut. Årsaken til at veldig mange av oss har problemer med å be om hjelp til dette, er at vi tror at problemet ligger i det bevisste sinn.
Så lenge vi har denne oppfatningen, så føles det som et nederlag å innrømme at man trenger hjelp. Man føler at man ikke er bra nok. Mange tenker også at «dette bør jeg klare å ordne opp i selv». Slik jeg ser det, så er det meget sjelden at det er fornuften det er noe galt med. Det som er problemet, er at det er følelser som har blitt så sterke at de overskygger fornuften. Løsningen er da å jobbe med det underbevisste sinn og regulere de sterke følelsene. Straks følelsene er nede på det nivået de bør være, kommer fornuften tilbake på banen og løser problemet.
Slik forskere hevder i dag styres vårt liv kun 5% av vårt besste sinn. Den bevisste delen av vårt sinn utgjør den smarte, tenkende delen av sinnet. Det styrer bl.a. over mål, ønsker, ambisjoner, kreativitet og positiv tenking. Mens det bevisste sinnet er opptatt med alle slags tanker, er det underbevisste sinnet som styrer det meste som foregår her og nå. Dette sinnet er ikke spesielt smart, men har lagret all kunnskap og lærdom fra vi kom til verden. Det er her våre følelser styres fra, samt våre vaner, atferd, inirekte læring, m.m.
En konflikt mellom det bevisste og det underbevisste blir da lik forholdet mellom 5% mot 95%. Dette er meget dårlige odds for vårt bevisste sinn, og hva JEG ønsker. Veldig mange av våre innlærte mønstre fra vi var små, tjener oss ikke alltid like godt i dag. Målet er da å regulere/endre de gamle programmeringene til å jobbe i samme retning som det bevisste sinn. Resultatet vil da bli at 100% jobber for det som JEG ønsker.
Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH
Felles for TFT (Tankefeltterapi)og Hypnoterapi, er at begge metoder henvender seg til det ubevisste sinn, og utfyller hverandre meget godt. Det er det ubevisste sinn som styrer våre følelser, vaner, atferd og minner. Om det er noe her man ønsker å endre, så er det ikke alltid det bevisste sinn med våre tanker og fornuft, som er det mest effektive å henvende seg til. Noen ganger kan det faktisk være at det bevisste sinn står i veien for å få til slike endringer.
TFT regulerer følelser ved hjelp av energi. Dette foregår ved en lett banking med en finger på våre reflekspunkter, som også benyttes i akupunktur og akupressur (refleksologi). Når disse punktene stimuleres samtidig som en vond følelse/minne er aktivert, vil normalt denne følelsen reguleres ned ganske raskt. Det underbevisste sinn, som hverken er smart eller fornuftig, kan sammenliknes med et lite barn. Et barn kan ofte blir engstelig og redd, uten at det nødvendigvis er en reel fare. Da trenger det en omsorgsfull voksen person til å hjelpe seg å regulere sine følelser. Neste gang barnet opplever samme hendelse, vil det normalt ikke fremkalle like stor frykt og angst. Samme prinsippet benyttes ved TFT.
Hypnoterapi er et ord sammensatt av hypnose og terapi. Hypnose i denne sammenhengen, er ikke annet enn at man får hjelp til å komme inn i en dyp og behagelig avslapping. Den bevisste delen av sinnet, som inneholder alle våre tanker, er da roet helt ned. Dette kan sammenliknes med den tilstand vi er i like før vi sovner, men fortsatt er våken. I denne situasjonen er vårt underbevisste sinn mye mer mottakelig for informasjon. Terapeuten, som kjenner til hvilke problemer som skal rettes opp, kan da komme med informasjon til det ubevisste sinn, som er i tråd med det klienten ønsker å rette på. Det underbevisste sinn, som styrer mesteparten av vår hverdag, vil da kunne endre på måten det styrer oss.
Vårt underbevisste sinn blir programmert i barndommen gjennom hva det er vi opplever, og ting som stadig gjentas. Ikke alle disse programmeringene er like viktig i voksenlivet. Veldig mange av de kan sågar være direkte hemmende for vår funksjon og livsutfoldelse. Det kan være seg uvaner vi ønsker å bli kvitt, eller følelser som sjenanse og usikkerhet m.m.. De største problemene i livet vårt, oppstår der hvor vi i vårt bevisste sinn har ønsker og mål vi vil nå, men hvor dette motarbeides av våre underbevisste programmeringer.
Vi kan for eksempel vite med vår fornuft hva som er det rette, men likevel oppleve at kroppen mener noe annet. «Jeg vet at jeg er kunnskapsrik og flink til å snakke, men jeg våger ikke å snakke for en større eller mindre forsamling». Her er det vårt underbevisste sinn som forteller oss at vi ikke er bra nok. Dette er en situasjon som har hindret veldig mange mennesker i å nå dit de ønsker. Slike eksempler finnes det mange av i de fleste menneskers liv. Det finnes også eksempler på de som har klart å snu dette. Noen har klart dette helt av seg selv, mens andre kan ha fått hjelp fra godt egnede metoder.
Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut
