Hvorfor blir søsken forskjellige til tross for at de blir oppdratt av de samme foreldrene? Dette er et meget vanlig spørsmål som mange av oss stiller. Vi lærer om at det er programmeringen som former vår personlighet. Vårt sosiale miljø de første 6 årene bestemmer hvordan resten av vårt liv kommer til å bli. Da burde jo barn som vokser opp i den samme søskenflokken bli like, på grunn av at de har de samme foreldrene, og får samme programmering. Dette spørsmålet inneholder i utgangspunktet en faktafeil; det finnes ikke to søsken, som vokser opp med “de samme foreldrene”.

Sett fra et logisk synspunkt høres spørsmålet fornuftig ut. Men dersom vi ser det fra et mer emosjonelt synspunkt, så blir det annerledes. For det første så vil foreldrenes livssituasjon og emosjonelle tilstand, aldri være lik fra år til år. Dette påvirkes og endres kontinuerlig på bakgrunn av deres miljø. Deres forhold til hverandre, til øvrig familie, venner, jobbsituasjon, økonomi, etc. Dette er forhold som er i stadig endring i alle menneskers liv. Tenk for eksempel at første barnet blir født mens foreldrene er nyetablerte i egen bolig, har god jobb og er meget forelsket. Neste barn blir født tre år senere, mor har nettopp mistet sin far i kreft, mannen er uten jobb på grunn av konkurs i bedriften han jobbet, og de sliter med relasjonen seg i mellom. Dette eksemplet er kanskje satt på spissen, men det viser at det ikke lenger handler om “de samme foreldrene”.

En annen faktor som også spiller inn, er at to søsken aldri er helt like fra fødselen. Dette vil helt ubevisst føre til at foreldrene påvirkes forskjellig av barna, og vil dermed også automatisk respondere forskjellig. Dette viser seg tydelig dersom to søsken blir født på likt, som tvillinger. Spesielt om de toeggede, og derved to forskjellige personligheter. De vil da vokse opp samtidig under like forhold, men fortsatt oppleve at de blir forskjellig behandlet. I en større søskenflokk, vil barna også kunne lære av de som var foran, og kunne tilpasse seg ut i fra det de ser og erfarer. Det er derfor ikke bare hvilke foreldre barnet har som bestemmer programmeringen, men hva som preger både foreldrene og barnets følelser under programmeringsfasen (0-6 år).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

I en nylig forskningsrapport fra Nasjonal Kompetansesenter for Arbeidsrettet Rehabilitering, kommer det fram at arbeidstakere som blir spurt om hva de mener er årsaken til deres sykefravær, svarer hele 68% bekymringer og stress. Det viser seg videre at det ikke nødvendigvis dreier seg om stress på jobben, men mer av typen følelsesmessig stress. 

Det som er problemet da, er at når man går til legen med slike problemer, så er det ikke stort legen kan gjøre. Som regel er problemet heller ikke av en slik alvorlig karakter at men blir henvist til psykolog. Resultatet blir da at man blir sykemeldt, med håp om at det vil hjelpe å bare slappe litt av. Ofte kan jo dette hjelpe, men det betyr at det går opptil flere uker med sykemelding og fravær. Dette er ikke bare kostbart for bedriften og samfunnet, men det også demoraliserende for de fleste arbeidstaker å gå sykemeldt. Det er også meget frustrerende å gå med følelsen av å ikke få noe hjelp.

Her er det at energipsykologi kommer til sin rett. Energipsykologi er jo nettopp metoder som jobber med problemer som er relatert til følelser og stress. Noen bedrifter har hatt avtaler med terapeuter, som har kommet tidlig på banen, og tatt hånd om problemene. I mange av tilfellene har det da vært mulig for den ansatte å komme raskere tilbake i jobb. Ved å være tidlig nok på banen, kan man også i mange tilfeller forhindre at det fører til sykefravær. Mange arbeidstagere søker slik hjelp på egenhånd, for å klare å komme tilbake i jobb så fort som mulig. Dette kan jo for mange bli en økonomisk belastning, som bedriften i neste omgang nyter godt av. Derfor burde det være av stor interesse for bedrifter å inngå avtaler om slik behandling. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Hvorfor har vi alle disse plagene og smertene i kroppen, uten at det beviselig feiler oss noe konkret? Slik vi tenker i forhold til energipsykologi, er at kroppen vår er et speilbilde av våre følelser og vår underbevisste programmering. Stadig flere og flere forskningsrapporter konkluderer med at det er vonde følelser og traumer fra barndommen, som ligger bak de fleste sykdommer. Så lenge våre følelser er under kontroll, og ikke produserer for mye stress, klarer kroppen å takle det meste av utfordringer. Vi har et utmerket system i kroppen, som er 100% innstilt på å holde oss friske. Det er bare det at dette systemet hele tiden får sin informasjon fra hjernen. Det er da selvfølgelig ikke den bevisste (fornuftige) delen av hjernen, den som styrer 5% av vårt liv. Nei, det er vår underbevissthet, den som styrer 95% av våre liv, og også våre følelser. 

Vår underbevissthet er i utgangspunktet en overlevingsmekanisme. Det vil si at hovedoppgaven er å holde oss i live. Hvordan underbevisstheten vet hva som er viktig for at vi skal overleve, er hovedsakelig basert på lærdom gjennom de første 6 år av livet. Det er dette jeg kaller programmeringsfasen. Det vår underbevissthet lærer seg i denne fasen, er fra naturens side ment å være livsviktig kunnskap. Den vil derfor hele tiden søke å realisere denne kunnskapen. Vår hjerne styres hele tiden av hvordan den oppfatter og tolker miljøet rundt oss, og vurderer på bakgrunn av tidligere lærdom om det er trygghet eller fare. Dersom hjernen oppfatter at det er trygt, sørger den for at det produseres positive hormoner i kroppen, og alle cellene utfører sine oppdrag med å holde oss friske. Derimot om hjernen oppfatter at omgivelsene ikke er trygge, vil kroppen produsere stresshormoner som setter alle cellene i alarmberedskap. Enkelt sagt, så er det ikke mulig for våre celler å være i alarmberedskap og samtidig opprettholde jobben med å holde oss friske. 

Hva har så dette å gjøre med traumer og følelser? Jo, dersom vi har opplevd det vi her kan kalle for “feilprogrammering” i barndommen, så er ikke vår underbevissthet i stand til å bedømme hva som er rett og galt. Den er kun innstilt på å gjennomføre det som blir programmert inn, uansett hva det måtte være. Det betyr igjen at dersom vår underbevissthet har blitt feilprogrammert, så kan dette medføre at vår stressrespons utløses på feil grunnlag. Hjernen kan derfor gå inn i forsvarsmodus uten at det er reell fare.  Mange har sikkert registrert at vonde følelser stadig dukker opp uten at man skjønner hvorfor. Hver gang dette skjer, så utløses stress og cellene går inn i forsvarsposisjon. Mange lever med slikt innvendig stress mer eller mindre konstant, og har da ikke lenger kroppens naturlige immunforsvar intakt. Det er da ikke vanskelig å tenke seg at en slik situasjon på sikt vil kunne føre til fysiske sykdommer.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Målet med energipsykologi er å finne fram til hvilke vonde følelser og traumer som er med på å feilaktig skape en slik situasjon i systemet. Dersom vi klarer å lokalisere disse følelsene, er neste skritt å aktivere de. Det vil si at man må gå tilbake i tankene å gjenoppleve situasjonen. Man må rett og slett mentalt se for seg det som skjedde, helst gjenkjenne lyder, lukt og følelser fra hendelsen. Da vil vår underbevissthet som ikke er spesielt smart, tro at det samme er i ferd med å gjenta seg, og stressresponsen utløses. Denne følelsen reguleres så ved hjelp av vår banketeknikk. Et barndomstraume kan jo forklares som en vond opplevelse som ikke blir regulert av en omsorgperson. Siden vår underbevissthet ikke har noe tidsperspektiv, er det aldri for sent om man regulerer dette på et senere tidspunkt. Dersom man så klarer å regulere disse følelsene, vil det i sin tur påvirke stressresponsen, som ikke lenger utløses like hyppig.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Vi har en tendens til å tenke om barns ivaretagelse, at så lenge de er trygge, sikret og får god omsorg, så er alt bra. Dette er selvfølgelig riktig og viktig. Det som derimot er et faktum, er at vi voksne vurderer dett ut i fra vår fornuft og bevissthet. Små barn har ikke denne fornuften og bevisstheten utviklet, og deres liv baseres helt og holdent på følelser. Her er det straks duket for en kommunikasjonskonflikt. Vi voksne tenker at barnet har det trygt og er vel ivaretatt, mens barnet ikke er i stand til å se disse faktiske forholdene. Vi vet at barnet har det trygt, men sett fra barnets side, så er det viktigste å føle seg trygg. Det som teller til syvende og sist, er ikke hva vi vet, men hva barnet føler.

Med bakgrunn i denne kunnskapen, så er det ikke nok for foreldre å sørge for at deres barn er tatt godt vare på og er trygge. Det viktigste for foreldrene er å sørge for at deres barn føler at der er trygge. Dersom barn ikke føler trygghet, betyr det at de føler seg utrygge, og det vil automatisk utløse stress. Dette vil i neste omgang føre til at hjernen er i “forsvarsmodus” i stedet for “utviklingsmodus”. Det betyr ikke at hjernen ikke utvikler seg, men den utvikler seg kanskje i en litt feil retning. 

Alt vi erfarer og opplever i barndommen, er med på å prege vår utvikling. Basert på disse opplevelsene, vil vår hjerne automatisk utvikle skjemaer for hvordan vi skal klare oss på tross av omstendighetene. Dersom vi av ulike årsaker opplever mye stress i oppveksten, vil dette være med på å prege vår utvikling. Alt dette programmeres inn i vår underbevissthet, og huskes for resten av livet. Problemet er da at hver gang vi opplever situasjoner som vår underbevissthet forbinder med disse barndomsopplevelsene, så vil den løse ut vår stressrespons. Dette kan i verste fall komme tilbake som både psykiske og fysiske sykdommer på et senere tidspunkt i livet.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Enten man kaller det dysleksi eller lesevansker, så handler det i bunn og grunn om at man ikke leser fort nok. Nå kan det være flere årsaker til at man ikke leser så fort, men det er i hvert fall helt sikkert at det ikke er noe galt med personen. Mange har jo lett for å tenke slik at dersom man har fått en diagnose, så er det bare å akseptere at det er slik det er. Man kan fort tro at det ikke er mulig å gjøre noe med dette, og at det er “noe man bare må leve med”. Dette er ikke riktig! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Faktisk så er det flere ting man kan gjøre noe med for å bedre lesehastigheten. Det første man må sjekke ut er om det finnes forstyrrende faktorer som påvirker konsentrasjonsevnen og dermed også lesehastigheten. Man må også vurdere forholdene rundt selve innlæringen, og hvilke teknikker som er benyttet. Det er nemlig ingen selvfølge at en teknikk passer alle. Faktum er at vi har forskjellig utgangspunkt for læring og oppfattelse, avhengig av om vi er visuelle, auditive eler kinestetiske. 

Som regel ligger årsaken til lav lesehastighet enten på det følelsesmessige plan, på det rent tekniske plan eller begge. Uansett så er det fult mulig å rette på flere av  disse faktorene dersom man kjenner de rette metodene. Man må både kjenne til metoder for å kartlegge og regulere stress og uro på det følelsesmessige plan, samtidig som man må kjenne teknikker for å trene opp lesehastigheten. Erling Skagseth er en person som har jobbet med slike problemer i mange år. Han holder jevnlig kurser og foredrag for dyslektikere, og har også skrevet bok om temaet lærevansker.  Under et seminar han holdt for en gruppe TFT-terapeuter i helgen, opplevde vi personer som fra før leste ganske normalt, økte sin lesehastighet med 2-300%.

Det har jo vært kjent i mange år at energipsykologi (TFT/EFT) er en bra måte å bekjempe lese og skrivevansker, gjennom avspenning og stressmestring. Dersom det gjelder mindre barn, er det også viktig å inkludere foreldrene. Ofte er det slik slik at foreldrene føler dette som et stort problem, og trenger hjelp og veiledning til hvordan de skal forholde seg til barnets vansker. Foreldrene bør derfor inkluderes tett i opplegget med å hjelpe sine barn med å øke lesehastigheten.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Hvorfor er god relasjon så viktig for at barn og unge skal lære? En god relasjon skaper trygghet, og hjernen er da i  lære-modus. Dersom det motsatte er tilfelle, og barnet eller ungdommen ikke føler seg trygg, aktiveres stressresponsen. Når så stressresponsen er aktivert, går hjernen inn i forsvars-modus. Det er da ganske logisk at vi ikke kan være i lære-modus og forsvars-modus på samme tid.

Det er da spesielt viktig for alle som skal lære barn noe, fra foreldre til barnehagepersonell og skolelærere, å skape gode relasjoner og trygghet. Negative reaksjoner som irritasjon, sinne, kjefting, isolering, o.s.v., aktiverer i større eller mindre grad stressresponsen hos barnet eller ungdommen, og virker da stikk i mot sin hensikt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå