I dag blir man mer og mer bevisst på at tarmen og tarmbakterier er veldig viktige faktorer for å unngå sykdom og opprettholde god helse. Mange er opptatt av å spise matvarer eller kosttilskudd som skaper den rette bakteriefloraen i tarmen. Disse holdningene er sikkert påvirket av forskning som hevder at all sykdom starter i tarmen. Mye industrielt fremstilte matvarer, kunstige tilsetningsstoffer, fastfood og toksiner, er noe av det som får skylden for stadig økende helseplager.

Selvfølgelig er det logisk at jo mer vårt matinntak fjerner seg fra det naturlige, jo vanskeligere er det for kroppen å takle. Disse faktorene påvirker både vår fordøyelse og vårt immunforsvar. Det som imidlertid er en vel så viktig faktor når det gjelder både fordøyelse og immunforsvar, er vårt autonome nervesystem. Det består av det sympatiske,- og det parasympatiske nervesystem. Det sympatiske nervesystem er det systemet som styrer vår stressrespons (kamp/flukt), mens det parasympatiske skal sørge for å gjenopprette roen.

Det parasympatiske nervesystem innbefatter vagusnerven, som er den største nerven i vårt nervesystem. Den går fra hjernen og helt ned i tarmen, og sender informasjon begge veier. På veien er den innom de aller fleste av våre indre organer, som blant annet ansiktsmuskelatur, hals/stemmeorgan, hjerte, lunger, mage, tarm, samt flere andre indre organer. Straks vår hjerne oppdager noe som utløser stress, går denne meldingen direkte til alle kroppens organer. Indre organer vil da automatisk avgi mye av blodet til armer og ben, for at vi skal forsvare oss eller flykte.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Dersom man har vonde minner og traumer fra barndommen, vil det stadig kunne være noe som trigger vonde følelser. Det sympatiske nervesystem vil da være hyppig aktivert, mens det parasympatiske etter hvert kan få problemer med å regulere stresset. Dersom dette pågår over lang tid (kronisk stress) vil den reduserte effekten i indre organer kunne påvirke både mage/tarmsystem og immunforsvar. I neste omgang vil dette kunne føre til diverse betennelsestilstander og autoimmune sykdommer. Det er derfor vel så viktig å ta grep for å regulere stress og vonde følelser, fremfor å regulere kosthold.

Den tradisjonelle måten innen vårt helsevesen å behandle dette, er gjennom kjemiske medikamenter eller operasjoner av de oppståtte skadene. Innenfor alternativbehandling er vi mer opptatt av å fokusere på de bakenforliggende årsakene. Det dreier seg om å regulere stress, vonde følelser og traumer, samt diverse metoder som går ut på å stimulere vagusnerven til økt aktivitet. Vi kan også lære bort flere øvelser og metoder som man kan utføre på egenhånd. Personlig mener jeg at begge formene for behandling er like viktig. Vi burde kanskje byttet ut ordet alternativ behandling med supplerende behandling.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut

Om vi sier det helt enkelt, så er det to ting som kan gå galt i barndommen. Det ene er at vi opplever ting vi ikke burde ha opplevd. Her snakker vi om vold, undertrykkelse, seksuelt misbruk, vold, etc. etc.

Det andre er at vi ikke opplever ting vi burde ha opplevd. Dette handler om trygg og god tilknytning, følelsesmessig anerkjennelse, og foreldrenes oppmerksomhet og tilstedeværelse.

De fleste som har opplevd det første, er som regel bevisst på hvorfor de sliter med vonde følelser som voksen. De som har opplevd det andre, er ikke like bevisst hvorfor de sliter med vonde følelser som for eksempel angst, i en alder av 40-50-60 år.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Årsaken til at man ikke er dette bevisst, er at vi under vår oppvekst, ikke er bevisst at vi har slike behov. Heller ikke er foreldrene. Vi har dessuten en oppfattelse om at alt vi opplever er rett. Når problemene så dukker opp i våre følelser på et mye senere tidspunkt i livet, har vi fortsatt ikke tanke for at det her kan være en sammenheng.

I dagens samfunn er det ingen forståelse for at tilknytning er et meget viktig grunnbehov hos alle barn. Det er faktisk slik at vårt samfunn ikke bare legger opp til, men faktisk også belønner separasjon mellom foreldre og barn. Jo før jo bedre.

Vårt samfunn oppfordrer også til at barn skal læres til å tåle separasjon, ved blant annet å unngå ta de opp når de gråter om natten. Resultatet av dette er at barnets hjerne overveldes av stresshormoner, som i neste omgang skaper varige følelsemessige sår (traumer).

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Vårt ønske eller beslutning om å gjøre endringer styres av det bevisste sinn, mens det ubevisste styrer alle våre vaner og uvaner. Det bevisste sinn representerer vår fornuft, det underbevisste våre følelser. Til daglig styres vårt liv 95% av vår underbevisste programmering, mens det bevisste sinn styrer kun 5%.  Vårt bevisste sinn (vår tenkende hjerne) har i følge forskning, ca. 60-70.000 tanker i løpet av et døgn. Dette er sjelden tanker som dreier seg om det som foregår her og nå. Den som sørger for styringen her og nå, er da vårt underbevisste sinn og vår programmering.

Det sier seg selv at det blir en tøff kamp når de 5 prosentene skal endre de 95. Dersom vi skal bruke vår viljestyrke, som ligger i det bevisste sinn, krever det utrolig mye tilstedeværelse. Noen klarer det, men det er mange som mislykkes. En av grunnene til at man ikke lykkes, skyldes som regel at følelsene er for sterke.

Både TFT og hypnoterapi, er metoder som jobber mot å endre programmeringene i det underbevisste sinn. Målet er jo da å få det underbevisste sinn til å jobbe for det samme som det bevisste. Når man lykkes med det, vil 100% av vårt sinn jobbe for å nå de målene vi ønsker.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Mange har problemer med å forstå at banking (tapping) kan ha noen innvirkning på hva vi føler, og hvordan dette eventuelt henger sammen. Vårt autonome nervesystem er det som regulerer våre følelser og stress. Det består av to deler, det sympatiske og det parasympatiske. Det sympatiske nervesystem, som består av vår stressrespons (flukt, kamp, frys) skal sørge for at vi får maks krefter til å takle farer. Dette skjer gjennom økt stress i kroppen. Når så den reelle faren er over, kommer det parasympatiske nervesystem på banen, for å regulere stresset tilbake til normalsituasjon. Det parasympatiske nervesystem består av vagusnerven, som går gjennom hele kroppen fra hjernen til tarmen, og innom alle indre organer på veien.

Dersom en person har opplevd problemer og traumer i sin barndom, vil dette huskes av det underbevisste sinn. Det underbevisste sinn som har til hensikt å passe på oss og sørge for vår overlevelse, vil da stadig utløse stressresponsen i situasjoner som reelt sett ikke medfører noen fare. På sikt vil dette føre til ubalanse i det autonome nervesystem. Det sympatiske nervesystem vil da være mer aktivt enn det parasympatiske. Nå viser det seg at det finnes flere måter å stimulere vagusnerven og det parasympatiske nervesystem. En av disse metodene er TFT. Gjennom lett banking på noen av kroppens akupressur punkter, vil det stimulere vagusnerven, som da raskt vil regulere følelsen ned til det normale.

Det er nettopp denne, kroppens egne reguleringsmekanisme, vi bruker til å regulere vonde minner og traumer som er lagret i kroppen. Først må vi finne de bakenforliggende problemene, så må vi reaktivere følelsen som ligger lagret, for så å regulere de ned med tapping.  Den vonde følelsen vil da lagres på nytt i en lavere styrke. Når denne følelsen trigges på et senere tidspunkt, vil den ikke stige opp til den opprinnelige styrken, men til det den er regulert ned til.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Hvorfor er det så vanskelig å slutte med røyk/snus?

Beslutningen om å kutte ut røyk/snus tas i vårt bevisste sinn, som er det som styrer våre ønsker, ambisjoner, mål, vilje, etc. Når det så gjelder våre vaner og følelser, så styres disse av det underbevisste sinn. Dersom vi prøver å slutte på bakgrunn av ren viljestyrke, vil vi hele tiden måtte kjempe kampen mot våre følelser og lyster. Vårt ubevisste sinn vil da hele tiden jobbe for å opprettholde de «gode vanene» som handler om kos, nytelse, avslapping, osv. Det er dette som er programmert inn i vår underbevissthet gjennom flere år.

Man vil da hele tiden oppleve den innvendige kampen mellom følelser og fornuft, og dersom følelsene blir sterke nok vil de seire over fornuften. Måten vi går fram på ved hjelp av energipsykologi, er at vi jobber med å endre programmeringen i det underbevisste sinn. Det underbevisste sinn skal normalt sørge for å passe oss fra alle farer, men er helt avhengig av å ha den rette programmeringen. Dersom vi klarer å omprogrammere dette vet hjelp av TFT og Hypnoterapi, vil det underbevisste sinn begynne å trekke i samme retning som det bevisste. Dette fører så til at lysten på røyk/snus blir svakere, mens ønsket om å være røyk/snusfri blir sterkere.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Metoden vi bruker heter VitaKode, og er utarbeidet over flere år av Ronny Hansen, Hypnose Akademiet. Denne metoden har vist at 90% av deltakerne har klart å slutte. Behandlingen er delt inn i tre deler, à ca. 1 time, og gjennomføre i løpet av ca. 1 uke. Den siste dagen kaller vi frigjøringsdagen, da starter du ditt nye liv som røykfri. En røyker vil som regel tjene inn kostnadene til behandlingen i løpet av den første måneden som røykfri (beregnet på ca. 20 sig. pr. dag).

Les mer om opplegget og priser på min hjemmeside farmengaard.no

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH