Våre underbevisste programmer

Hva er det egentlig som styrer oss mennesker og våre liv? Vår fornuftige, tenkende, bevisste hjerne vet stort sett hva vi vil og hva vi ønsker. Veldig ofte vet vi også hvordan vi skal oppnå disse ønskene. Vi vet for eksempel hva som må til for å gå ned i vekt, leve sunnere, få en sprekere kropp, tjene mer penger, slutte å røyke, få gode venner, osv. osv. Når vi så likevel ikke gjør det som skal til, kan vi i hvert fall ikke skylde på intelligensen.

Hva er det da som mangler for at vi skal få det livet vi ønsker? Hvem er det som hindrer oss? Problemet er at vi rett og slett mangler de rette programmene, eller at vi har programmer som styrer oss i feil retning. Vår underbevissthet styres av programmer som har blitt lagt inn i vår hjerne helt fra fødsel. Det er disse programmene som styrer 95% av vårt liv.

Den bevisste hjernen lar seg hele tiden distrahere av tanker som i de aller fleste tilfeller er bortkastet. Mens vi er opptatt med å tenke alle disse tankene, kjører livet videre. Den som da sitter ved roret, er vår underbevissthet. Den er alltid tilstede her og nå, og har som oppgave å passe på oss, og å realisere de innlærte programmene.

Dersom våre underbevisste programmer ikke støtter det vår bevissthet ønsker og vil, vil de som regel motarbeide oss. Dette er en av årsakene til at vi stadig klandrer og bebreider oss selv, og ikke synes vi er bra nok. Disse underbevisste programmene representerer våre følelser. Når vi så stadig opplever den indre kampen mellom følelser og fornuft, vil dette føre til at vi ofte føler indre uro og stress.

Slikt stress er det ikke mulig hverken å kjempe mot eller flykte fra. Mange prøver å finne en løsning ved å «flykte» inn i en eller annen atferd som gir midlertidig avkopling fra stresset (avhengighetsatferd), men slik atferd vil som regel være skadelig på lengre sikt. Uansett er det skadelig å bli gående med slikt stress over tid, da det som regel vil føre til en eller annen form for sykdom.

Den eneste muligheten til å rydde opp i slike problemer, er «å ta tyren ved hornene». Man må gå inn i sitt indre, og direkte oppsøke problemet. Dette er som regel ikke noe man klarer på egenhånd, men kan trenge hjelp av en som vet hvordan dette bør håndteres. Dersom de bakenforliggende problemene er ille nok, kaller vi det traumebehandling. Selv om det ikke handler direkte om traumer, er uansett årsaken som regel å finne i barndommen. Selve prosedyren er da akkurat den samme som ved traumebehandling.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

TFT og muskeltesting (kinesologi)

Muskeltesting (kinesologi) er en enkel måte å teste hvordan kroppen responderer på det hjernen tenker. Det er nemlig slik at dersom vi for eksempel uttrykker et positivt utsagn, vil musklene i kroppen straks få mer energi enn om vi sier noe negativt. Dette kan man enkelt teste selv.

Eksempel:

muskeltest

Person 1 holder sin arm rett ut i 90 grader, med hånden ned. Person 2 legger sin hånd på håndbaken til person 1. Når person 2 sier «hold» og legger et press på hånden til person 1, skal person 1, med fortsatt strak arm, holde igjen så godt som mulig. Begge personer legger så merke til hvor stor kraft som ligger i dette.

Neste trinn er at person 1 sier «Jeg vil være frisk». Person 2 sier «hold» og presser ned. Begge legger merke til kraften i den sterke armen til person 1. Deretter skal person 1 si «Jeg vil være syk». Person 2 Sier «hold» og presser ned. Styrken i armen til person 1 vil da sannsynligvis være tydelig svakere.

Denne måten å teste på, kan ved riktig bruk, gi opplysninger om hva som er problemet i kroppen. Etter at de riktige testene er utført, og problemet behørig kartlagt, brukes så TFT til å behandle de riktige akupunktene med lett banking. Uten muskeltesting, må man forsøke å finne fram til de bakenforliggende årsakene ved hjelp av samtale og spørreteknikker. Siden årsaken til følelsesmessige problemer gjerne ligger i underbevisstheten, er det ikke alltid man selv er klar over hva det kan være. Med hjelp av muskeltestingen, er det underbevisstheten selv som gis oss svaret vi leter etter, via kroppens muskler.

Både TFT og Kinesologi er begge oppdagelser om hvordan vår kropp reagerer på det underbevisste plan. Vår underbevissthet har full kontroll over hver eneste celle i hele kroppen, og styrer på bakgrunn av erfaringer og programmeringer helt fra fødsel. Dette er programmer vi ikke alltid har innsikt i med vår bevissthet, men som kroppen avslører gjennom muskeltesting. Muskeltestingen avslører også hva det er kroppen trenger eller ikke vil ha. Denne kunnskapen brukes ofte av kinesologer til å kartlegge f. eks. allergier og matintoleranse. Innen TFT kan vi utnytte dette til å finne ut hvilke meridianer og aku-punkter som trenger tapping.

#TFT, #muskeltest, #kinesologi, 

 

Hva slags briller har DU…?

Se for deg at vi alle ser på oss selv og verden rundt oss gjennom et par briller. Da er det slik at ingen av oss har like briller og brillene er ikke utlevert ved fødsel. Disse brillene blir formet i løpet av våre første 5-7 leveår. Det rare med disse brillene er at de fungerer toveis. Når vi ser gjennom disse, så kommer det mer synsinntrykk innenfra enn utenfra. Når vi opplever at det vi ser utenfra stemmer med det vi ser innenfra, kaller vi det fakta. I grove trekk vil de fleste av oss være enige om disse fakta, og det kommer av at vi har den samme kulturelle bakgrunn.

Vår oppfatning av kultur og identitet formes i de første 5-7 leveårene, og det er på bakgrunn av denne opplæringen vi tolker oss selv og livet vi lever. De personene som vi er mest knyttet til i denne livsfasen, er de som har den største påvirkningen på vår preging. Disse personene er igjen påvirket av sin egen preging, og vil automatisk videreføre sitt verdisyn. I denne pregingen vil det alltid forekomme avvik. Jo større disse avvikene er, jo større skjevhet vil det bli i utformingen av våre briller.

Problemet kan ofte være at siden det er vanskelig å bytte ut de brillene vi har, må vi bare stole på at det vi ser gjennom våre briller stemmer. Alt vi opplever i de første 5-7 leveårene, går rett inn i vår underbevisste hjerne som total sannhet. Dette fordi vår bevisste hjerne (fornuft) ennå ikke er ferdig utviklet. De skjevhetene som ligger inne i våre briller, er de skjevhetene vi ser på oss selv og livet med. Det er også slik at siden våre følelser og atferd styres av underbevisstheten, så vil både vårt selvbilde og våre handlinger påvirkes av disse brillene.

Disse brillene påvirker også vårt syn på andre mennesker. Alle som oppfører seg utenfor normalen, ser vi på som rare. Traumeforståelse handler om at vi noen ganger må ta av oss våre briller, og se på andre med fornuft framfor følelser. Når vi så vet hvordan dette henger sammen, forstår vi at det ikke alltid er viljen eller fornuften som står bak dårlig atferd. Det kan rett og slett skyldes at de har noen skjevheter i sine briller. Om vi møter traumatiserte mennesker med denne forståelsen, kommer vi som regel mye lenger i vår samhandling med disse.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#traumer, #traumeforståelse, #persepsjon, #følelserogfornuft, #programmeringsfase,

Om alternativbehandling

Mange mennesker i Norge benytter seg av alternativbehandling (ca.1 av 3). Mange får god hjelp andre ikke. Dette er vel omtrent slik det er i det øvrige helsevesen. Noen mennesker rynker på nesen når de hører ordet alternativbehandling, og sikkert med rette. Det finnes mange retninger innenfor dette begrepet, og alle er sikkert ikke like gode. Alternativbehandling er et alternativ til det offentlige tilbud, og det finnes både gode alternativer og dårlige alternativer.

Siden det alternative tilbud ikke er underlagt noe kontroll fra myndighetene, er det den enkelte klient som selv må gjøre de rette undersøkelsene. Dessverre så finnes det noen mindre seriøse aktører også i dette markedet, men som regel vil disse være lett å gjennomskue med litt sjekking. Sjekk på hjemmesider og Facebooksider, sjekk referanser, utdannelser og organisasjonsmedlemskap. For å bli medlem i en organisasjon, for eksempel Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH), må man ha oppfylt krav til utdannelse, forsikring og seriøs drift.

Når det gjelder tankefeltterapi (TFT) som jeg praktiserer, så er det slik at selv om denne metoden går inn under alternativbehandling i Norge, så er den fullt anerkjent i USA. Den er en såkalt evidensbasert metode, som er på den offentlige listen over anerkjente metoder i behandling av bl.a. angst, depresjon og PTSD, m.m. Det betyr at det har blitt framlagt tilstrekkelig mange nok forskningsresultater som viser at metoden virker. TFT kom inn på denne listen i USA den 16. februar 2016. Man kan derfor ikke ta alle alternativmetoder under en kam. Til det er det alt for mange ulike metoder og praksis.

TFT er en metode hvor man får hjelp av terapeuten til å finne og regulere gamle minner og traumer. Disse har aldri blitt borte, men huskes av den underbevisste delen av hjernen. Siden det er denne delen av hjernen som styrer mesteparten av våre liv, vil disse gamle minnene helt ubevisst påvirke vår hverdag. Mange føler seg mye lettere i både kropp og sjel, etter en slik regulering av vonde følelser.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Roten til alt ondt…

Hvordan ville du reagert dersom du visste at det eksisterte et fenomen som forårsaket mesteparten av kriminalitet og vold i vårt samfunn, var årsaken til både psykiske og fysiske lidelser, alkohol og narkotika misbruk, prostitusjon, barnemishandling. Førte gjennomsnittlig til ca. 20 år kortere levetid. Stod ofte bak sykdommer som kreft (nesten dobler risikoen), hjerte/kar sykdommer, autoimmune sykdommer, kroniske lidelser, mage tarmlidelser, høyt blodtrykk, MS, m.m. Var årsaken til en stor del av selvmord.  Samtidig som forskningen og våre myndigheter kjente til hva dette dreide seg om, men ikke snakket særlig høyt om. Hvordan kan et fenomen som forårsaker så voldsomme resultater både for enkeltpersoner og samfunnet, få så liten oppmerksomhet i mainstream medier?

Det jeg snakker om er hva psykisk mishandling, voldelig og seksuelt misbruk, og neglisjering av barn i tidlig barndom. Allerede på 1990-tallet ble disse sammenhengene dokumentert gjennom den hittil største undersøkelsen av barndomstraumer. Undersøkelsen innbefatter 17.000 personer, og kaldes Adverce Childhood Experience Stuty. Så vidt jeg har forstått så pågår studiene fortsatt, og følger fortløpende opp deltakerne for å kartlegge disse videre. I tillegg har det de siste 15-20 årene blitt gjort mange andre studier på dette feltet, som stort sett bekrefter det samme.

Nå tenker du sikkert at dette gjelder bare noen få mennesker, som opplever vold og mishandling i hjemmet under oppveksten. Ja, dersom vi kun ser på de mest ekstreme eksemplene, så er det jo begrenset hvor mange som rammes av dette. Derimot så er det slik at om vi ser på opplevelsen av vonde følelser i barndommen, så kan dette graderes fra eksempler som er så ille at man ikke kan tro at det foregår, til mindre hendelser som vi ikke engang er klar over at gjør skade. Når det så gjelder skadene som oppstår på grunn av slike opplevelser, så vil de stå i forhold til de opplevelsene man har hatt.

Det jeg ofte opplever i min praksis som traumebehandler, er at mennesker som plages av forskjellige grader av angst, stress, depresjon, diverse former for avhengighet, fobier, etc., ikke forstår at dette er forårsaket av opplevelser i barndommen. Grunnen til dette er at det ofte handler om oppdragermetoder, som mer eller mindre akseptert i vår kultur. Som små barn oppfatter vi heller ikke at det vonde vi opplever er feil. Tvert imot så går vi ut fra at det er oss selv det er noe galt med.   

Når vi så inkluderer alle disse i regnestykket over hvor mange som rammes av følelsesmessig vonde og vanskelige opplevelser i barndommen, kommer vi opp i et antall som omfatter så mange at det bør tas på største alvor. Vi kan jo bare se på våre fengsler, rusomsorg, barnevern, psykiatri, etc. Dette er ikke noe vi som samfunn kan endre over natten, men som i alle andre sammenhenger hvor man ønsker å oppnå en endring, må man jobbe med opplysning, informasjon og forebygging.  Det snakkes mye om psykologiske problemer i dag, men i veldig liten grad hvordan de oppstår. Det at man ikke er opptatt av de bakenforliggende årsakene er jo ikke nytt innenfor vårt helsevesen, hvor man alltid har hatt størst fokus på symptomer fremfor årsaker. Vi må ha større fokus på årsakene framfor å bare regulere resultatene.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH