energipsykologi Som reg. tankefeltterapeut MNLH, er jeg opptatt av å formidle hvordan vi mener vårt sinn påvirkes og fungerer. Ikke minst hva det er som styrer oss av følelser eller fornuft.

Persepsjon er et uttrykk som kanskje ikke er like kjent for alle.  Dette ordet er ikke så helt enkelt å forklare, men på Wikipedia står det: «innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon».  Med andre ord slik vi oppfatter og tolker sanseinntrykkene fra livet rundt oss.

Det er faktisk slik at våre omgivelser til enhver tid er så spekket med inntrykk, at vår bevisste hjerne ikke klarer å ta inn og registrere på langt nær alt.  Det vil si; vår underbevissthet registrerer alt, mens vår bevisste hjerne ikke har på langt nær den samme kapasiteten.  Hvorfor er dette relevant, og hvilken betydning har dette?  Jo, det betyr at vi til daglig må sile bort mye informasjon. Hva vi siler bort og hva det er vi oppfatter, handler om persepsjon. 

Hva er det så som styrer og kontrollerer vår persepsjon?  Først og fremst er det slik at ting vi liker, er opptatt av og fokuserer på i vår tilværelse, er det vi tar inn mer av.  Et eksempel: tenk at du nettopp har kjøpt deg ny BMV, og du har aldri hatt en bil av dette merket tidligere.  På din første kjøretur hvor det er en del trafikk, vil du legge merke til at det er utrolig mange andre som kjører BMW.  Hvor mange Mercedes, Audi og VW som var på veien, la du neppe merke til. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Persepsjon påvirker også hvordan vi takler livet, våre medmennesker og våre omgivelser.  To personer kan for eksempel sitte og høre på en tredje person som snakker om et tema.  I etterkant kan det vise seg at de har helt forskjellige meninger om både personen og innholdet.  Det som gjør denne forskjellen, er rett og slett vår programmering og våre erfaringer fra tidligere i livet. Dersom vi sliter med negative og vanskelige følelser, så vil dette også påvirke vår persepsjon. 

Det er derfor vi sier at vårt liv og våre omgivelser, er et speilbilde av oss selv. Det betyr at om man ikke er fornøyd med sitt liv, er det seg selv en må endre. Siden våre liv styres 95% av vår underbevissthet, er det her vi må henvende oss for å gjøre endringer. Energipsykologi har flere metoder, blant annet tankefeltterapi, som jobber direkte med underbevisstheten. Dersom vi klarer å få til endringer i vår underbevissthet, vil også vår persepsjon endre seg.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Angst er en lidelse som stadig blir mer og mer vanlig i vårt stressede samfunn. Mange sliter med angst uten engang å være klar over hva det er som forårsaker disse meget ubehagelige reaksjonene i kroppen. Vi forbinder gjerne angst og frykt, og tenker kun på dette som noe psykisk. Når vi så merker kroppslige reaksjoner som spenninger og smerter i bryst og mage, hjertebank, ukontrollert skjelving, svetting, svimmelhet, etc., etc., tror vi straks at det må være noe fysisk galt.

Det at man merker disse reaksjonene i kroppen, fører ofte til at angsten forsterker seg ytterligere. Det vil derfor hjelpe et godt stykke på vei å få en forklaring på hvordan det fysiske og psykiske henger sammen. Jeg har selv vært i denne situasjonen, og følte aldri at jeg fikk noen god forklaring hverken av leger eller psykologer. Dersom dette skjer, føler man seg veldig alene med sine plager og problemer. Dette er igjen faktorer som leder til økning i angsten, og at det ikke er noen som forstår hvordan jeg har det.

Kort fortalt så er angst i utgangspunktet en helt normal reaksjon. Når hjernen oppfatter faresignaler, løser den ut stressresponsen, som er basert på enten kamp eller flukt. Med andre ord er dette en overlevelsesmekanisme. Dette styres av vår underbevissthet, som husker alle vonde opplevelser fra tidligere i vårt liv. Underbevisstheten har en kjempekapasitet når det gjelder hukommelse, den er veldig rask, men den er ikke smart. På bakgrunn av hendelser i hverdagen, kan dette tolkes av underbevisstheten som om vonde minner er i ferd med å gjentas. Stressresponsen løses da ut umiddelbart, uten at vi har en bevisst forståelse av hva det er som skjer. Det vi da kjenner i kroppen, er et direkte resultat av dette stresset.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Med bakgrunn i ovenstående, kan vi si at kroppen er et speilbilde av vårt sinn og våre følelser. Dersom vi sliter med vonde følelser, minner, stress, etc., vil dette påvirke hvordan vår hjerne oppfatter og tolker situasjonen rundt oss til enhver tid (persepsjon). Alt dette styres av den underbevisste delen av hjernen, og vi skjønner derfor ikke helt hva det er som foregår. En av hoved nervene i vårt parasympatiske nervesystem, heter vagus-nerven. Den starter i hjernen, går via ansiktmuskelaturen innom stemmebåndene, innom hjertet og lunger, for så å ende i mage og tarm. Ikke rart at både ansiktsuttrykk, stemmeleie, hjertefrekvens, åndedrett og mage, påvirkes ved angst.

Dersom man ønsker endringer i kroppen, må man få til endringer i sinn og følelser. Problemet er at våre følelser styres av underbevisstheten, og den er ikke enkel å endre ved hjelp av det kognitive (bevisste tanker).  Det vil ofte hjelpe med en økt forståelse om hva som skjer, men det vil ikke men det vil ikke nødvendigvis få angsten til å forsvinne.

Vi har vanskelig for å forstå at gamle hendelser som vi ikke lenger tenker på, eller har noe bevisst minne om, kan ha noen innvirkning på våre følelser.  De styres av vår underbevissthet, og den glemmer ALDRI.  Den husker alltid på det som har vært vondt, da dens hovedoppgave er å beskytte oss mot dette på et senere tidspunkt. Problemet er at vår underbevissthet ikke er smart, og ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet.  Dette er blant annet grunnen til at vi blir redde når vi ser en skummel film, til tross for at vi vet det bare er skuespill. På samme måte påvirkes den når vi på grunn av vonde følelser og frykt, begynner å tenke negative tanker.

Når så de vonde tankene har fått skikkelig tak, kan dette føre til at man kommer inn i en negativ spiral. De fysiske symptomene blir stadig sterkere, og man tror at det må være noe alvorlig galt. Det er da det ofte utarter seg til det man kaller panikkangst. Ved hjelp av energipsykologi kan en dyktig terapeut hjelpe til med å finne tilbake til vonde minner og traumer, og regulere de med forskjellige teknikker (TFT,EFT,m.m.).

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Mange mennesker i dag er opptatt av å ta vare på sin helse gjennom en fornuftig livsstil. Min oppfatning er at dette hovedsakelig dreier seg om mosjon/ trening og sundt kosthold. Dessverre er det mange som glemmer, eller ikke er klar over, at den mentale helsen er minst like viktig å huske på.

Det er vår mentale helse som styrer mesteparten av det som foregår i kroppen vår. Det jeg først og fremst sikter til er stress. Om vi både trener og spiser sundt, har det ikke på langt nær den ønskede effekten om vi sliter med mye stress. Slik vårt samfunn er lagt opp i dag, er det nesten ikke mulig å unngå stress. Det er uansett noen krav man må oppfylle både i jobb og privat.

Problemet er at vår biologi er konstruert for å fungere i situasjoner hvor stress oppstod mer sporadisk. Slik vi lever i dag, er vårt stress mye mer konstant aktivert. Siden kroppen vår ikke er beregnet på slik konstant eller kronisk stress, vil dette på sikt ofte føre til både psykiske og fysiske helseplager.

For å motvirke de negative effektene av stress, er det derfor lurt å ha dette med stressregulering med i sitt helseprogram. Det finnes flere metoder for å kunne regulere stress. Meditasjon er en metode som man enkelt og raskt kan benytte på egenhånd. Mindfulness er et litt nyere begrep, men den positive effekten er den samme.

Det som er litt nytt når det gjelder nytten av meditasjon, er at både forsker, leger og psykologer, har kommet mye mer på banen de siste årene. Det foreligger nemlig nå over 100 seriøse vitenskapelige forskningsrapporter om positive resultater av meditasjon. Jeg kan ikke vise til alle disse rapportene her og nå, men du treger ikke søke mye på nettet før du finner ut at dette stemmer.

Nevner her noen av de viktigste effektene:

• Økt konsentrasjon med 10%
• Bedring av immunforsvar, 50% mindre sykdom
• Redusert angst 30%
• Redusert depresjon 75%
• Redusert stress, bekymringer, ensomhetsfølelse, overspising, avhengighet.
• Bedring i kognitiv egenskap, kreativitet, problemløsing, optimisme, relasjoner.
• Bedring i psykisk styrke, selvfølelse, hukommelse, takling av ADHD.
• Bedring i pust og hjerterytme, blodtrykk, fordøyelse, betennelsestilstander.

      (Oppsummeringen er hentet fra nettstedet: http://liveanddare.com/benefits-of-meditation)

Dette er ikke på langt nær alle endringene man har registrert, men det burde være mer enn nok til å illustrere hvor store fordeler meditasjon har for kroppen og hjernen vår. Når det gjelder disse helsegevinstene, så krever nok det at man må holde på noen uker før man begynner å merke endringer. Det man derimot vil merke allerede første gang, er den behagelige følelsen av ro og velvære etter en meditasjon. 

Om du ønsker å teste ut dette med en gang, kan du gå inn på min Facebookside «Farmen Tankefeltterapi», hvor jeg nettopp har lagt ut en meditasjonsvideo som jeg har oversatt til norsk fra Dr. Deeak Chopra. Krever ingen forhåndskunnskap om meditasjon.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

#meditasjon, #mindfulness, #helsegevinst, #stressregulering, #livsstilsendring, #bedrehelse, 

Denne nerven er den desidert viktigste i hele vår kropp, og fortjener derfor å få litt oppmerksomhet.. Den tilhører det som kalles det parasympatiske nervesystem, og forbinder alle de viktigste organene og funksjonene i kroppen. Den starter i hjernen, og den regulerer vår ansiktsmuskelatur, stemmeleie, hjerterytme, pust, og ender opp i fordøyelsesystemet. Den kontrollerer også vårt stemningsleie og vårt immunsystem. Når vi så vet dette, skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvorfor og hvordan våre tanker og følelser bidrar til å påvirke vår fysiske helse.

Når det gjelder ansiktsmuskelatur og stemmeleie, så handler dette om hvordan vi kommuniserer våre følelser til andre. Vi kan fort se på våre nære og kjære hvordan de føler seg, og om det er noe som er galt. Negative følelser og sinnsstemninger vil i neste omgang påvirke både pust, hjertefrekvens og fordøyelse, for ikke å snakke om vårt immunsystem. Dette forklarer nok en gang hvor tett forhold det er mellom følelsesmessige problemer og fysiske sykdommer. Det være seg hjerte karsykdommer, mage tarmsykdommer eller diverse betennelsestilstander og auto immune sykdommer.

Nå finnes det heldigvis flere metoder for å regulere vagusnerven.  Man kan for eksempel jobbe for å bearbeide traumer og vonde følelser ved hjelp av energipsykologi og tapping. En annen metode som er bra er meditasjon og ikke minst pusteøvelser. Man kan faktisk merke at det ofte har en umiddelbar effekt på blant annet hjertet og hjerterytmen. De fleste av oss har sikkert opplevd ubehagelige følelser rundt hjertet, i forbindelse med stress og uro. Dette kan i mange tilfeller roe seg betraktelig eller forsvinne helt under meditasjon. Meditasjon, eller mindfulness som det også kalles, blir stadig mer anbefalt fra både legehold, hjerneforskere og psykologer.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Ordet intensjon kan bland annet bety «det vår hjerne er rettet mot». Vi kan også si «det vår hjerne har fokus på». Vi snakker også ofte om «selvoppfyllende profetier». Felles for disse begrepene er at de stort sett styres av vår underbevisste hjerne. Siden den bevisste delen av vår hjerne er opptatt med diverse tanker, er det den underbevisste delen som «styrer skuta». Den er alltid tilstede her og nå. Den både passer på at vi er trygge, og styrer oss i retning av hva vi er programmert med.

Veldig mye av denne programmeringen fikk vi inn fra våre omgivelser allerede som små barn, men vi har også muligheten til å programmere inn våre egne intensjoner. Dersom vi ikke har klare og tydelige intensjoner i livet, er vi som en skute på havet uten ror. Det er da overlatt til tilfeldighetene om vi driver til land i en bra havn. I motsatt fall, er det slik at om vi har klare intensjoner, er det som om vi har satt inn vår destinasjon på en kartplotter. Vi blir automatisk styrt mot målet.

Nå er det ikke slik at alt vi ønsker og har lyst til automatisk går rett inn i vår underbevissthet. Våre ønsker, behov og lyster, er ting som hører til i vår bevisste hjerne. For å få dette til å feste seg i den underbevisste hjerne, er det forskjellige metoder som kan være effektive. En metode som påvirker vår underbevissthet, er dersom vi føler noe sterkt gjennom våre sanser. En annen metode er den måten vi har lært oss alle våre innlærte ferdigheter opp gjennom livet, nemlig ved hjelp av gjentakelser. Et tredje hjelpemiddel som kan være effektivt er gjennom meditasjon.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

På lik linje med meditasjon, vil også hypnose (hypnoterapi) være en metode som bringer oss i tettere kontakt med vår underbevissthet. Man kan da ved hjelp av disse forskjellige metodene, og gjerne en kombinasjon av flere av disse, jobbe bevisst for å påvirke sin egen underbevissthet. Veldig ofte er årsaken til at vi ikke når våre ønskede mål i livet, at disse ikke støttes av vår programmering. Tvert imot, så er det ikke sjelden at våre underbevisste programmer direkte motarbeider oss. I tillegg til at vi ikke når målene, vil vi også føle dette som et indre stress.

Vår underbevisste hjerne har to viktige oppgaver. Det ene er å passe på oss (stressrespons) og det andre er å sørge for å realisere vår innlærte programmering. Vi bør derfor bruke litt tid til å tenke gjennom hva vi ønsker med livet, og hva våre intensjoner er. Disse intensjonene kan i sin tur innarbeides gjennom for eksempel daglig meditasjon. Meditasjon er nå stadig anbefalt fra flere seriøse hold. Forskning har vist at vi gjennom meditasjon kan påvirke både vår mentale,- og vår fysiske helse. 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Mats Uldal, som innførte tankefeltterapi (TFT) til Norge, hadde et fint bilde som beskriver forholdet mellom følelser og fornuft. Vi tenker oss en person som står på et åpent jorde, med en jetmotor under hver arm, og noen tau rundt livet hvor det henger store blylodd i enden på hvert tau. Jetmotorene som går for fullt, representerer vår bevisste hjerne og vår drivkraft. Denne styrer våre ambisjoner, våre ønsker, behov, kreativitet og positive tanker. Blyloddene representerer vår underbevissthet med alle våre negative følelser og minner, som er programmert inn siden tidlig barndom.

Resultatet av dette, er at vi enten ikke kommer oss av flekken, eller at vi må slite meget tungt for å klare å avansere. Spørsmålet er om det er mest hensiktsmessig å tilføre enda mer gass og energi på motorene, eller om man skal konsentrere seg om å få kuttet noen av tauene. Jeg mener svaret gir seg selv, og det er derfor vi innenfor energipsykologien har mest fokus på følelser. Vi er ikke opptatt av å lære våre klienter teknikker for å klare å leve bedre med sine problemer. Heller ikke forteller vi de at de «tenker feil».  Det er nemlig ikke noe galt med fornuften, men så lenge følelsene er sterke nok så tar de over styringen.

Dersom vi ved hjelp av TFT, klarer å finne tilbake til de vonde opplevelsene, minnene og traumene, jobber vi med å bearbeide og regulere disse ned. Når så følelsene blir regulert ned, er det som om vi klipper av noen av tauene som henger rundt livet og holder oss fast. Noen har mange «blylodd» og andre har færre, men for hver gang vi klarer å ta kraften ut av et vondt minne, vil det være lettere å komme seg framover i livet. Det er sjelden fornuften det er noe galt med, men det er vonde følelser fra fortiden som styrer oss helt underbevisst.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

                Tegn. Jenny Myrbråten

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Et hvert forsøk på å kontrollere våre bevisste tanker, vil forårsake stress. Det vil også skinne igjennom at vi ikke opptrer naturlig, hvilket i seg selv er negativt. Våre tanker gjenspeiler våre tidligere erfaringer i livet og det miljøet vi vokste opp i. Vår hjerne former seg etter det samme tanke,- og  atferdsmønster som vi opplever i vår tidlige barndom. Selv om vi gjerne ønsker å tro at det er våre egne tanker, så er de faktisk i stor grad preget av tankemønsteret som eksisterte i vårt miljø fram til  6-7 års alder.

Dersom vi tenker oss at vi er preget av et negativt tankemønster fra vår oppvekst, og så bestemmer oss for at vi fra og med nå skal tenke positivt, så vil det nødvendigvis oppfattes av vår underbevissthet som en påført tvang. Det vil også skinne igjennom at vi ikke opptrer helt naturlig. Med andre ord så må vi pålegge vår bevisste hjerne å være på vakt og overstyre vår underbevisste hjerne og følelser til en hver tid. Dersom vi skal gjennomføre dette i praksis, vil det krever en enorm tilstedeværelse og konsentrasjon. Denne konsentrasjonen vil i neste omgang føre til et enormt resursbruk, som igjen vil oppleves som stress.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Om vi anerkjenner det faktum at vi har en bevisst og en underbevisst hjerne, så er det slik at vi kan overstyre vår underbevissthet. Dette vil imidlertid føre til en konstant konsentrasjon, som vi sannsynligvis ikke klarer å leve opp til. Siden statistikken tilsier at vår bevisste hjerne er opptatt med diverse tankevirksomhet 95 % av den tiden vi er våkne, er det vår underbevisste hjerne som styrer det meste. Da er det vår underbevissthet vi må forsøke og endre for å bli kvitt negative tanker. Dette kan blant annet gjøres ved hjelp av meditasjon, hypnoterapi og energipsykologi.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Homeostase ? Wikipedia

Homeostase (homøostase) (av gresk homeo, gjøre lik med) betegner den tendensen en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Stress hindrer homostase

Dette er en av de meget viktige oppgavene kroppen vår utfører, og som styres av den underbevisste delen av hjernen. Jeg har tidligere har skrevet om hvordan stress påvirker vår fysiske helse, og hvor viktig det er å ha balanse mellom stress og avslapping. Hver gang vår stressrespons utløses, går alle cellene i kroppen i forsvarsmodus. Våre celler klarer nemlig ikke å være i forsvarsmodus og arbeidsmudus på samme tid. Det vil med andre ord si at homostase er betinget av at vi har en viss kontroll over vårt stress. (Ref. min video “Sress og sykdom” på Youtube og på “Farmen Tankefeltterapi” på FB).

Hva er det så som utløser stress? Stress kan selvfølgelig være mye forskjellig, menofte forbinder vi stress med det å ha for mye å gjøre, enten på jobb, privat eller begge deler. Det er ikke nødvendigvis det å ha mye å gjøre som fører til stress, men vår egen frykt for å ikke være bra nok. At vi ikke skal klare alle de pålagte oppgevene på en tilfredsstillende måte. Hva som avgjør dette er vår persepsjon. Nemlig vår innlærte måte å tolke og vurdere oss selv, i forhold til våre prestasjoner og hva som er bra nok. Det kan i sin tur også inbefatte frykten for separasjon, gjennom at vi ikke blir likt eller akseptert dersom vi ikke gjør god nok jobb. De fleste av oss er vant til å bli bedømt ut fra hva vi gjør, og ikke hvem vi er.

Hva som gjør at enkelte blir stresset over ting som andre tar helt med ro, avhenger  rett og slett av hva vi har i vår ryggsekk. Hvordan vår barndom og oppvekst har fått oss til å bli enten trygge og sikre personer, eller det stikk motsatte. Vi kan også oppleve at vi er trygge og sterke på enkelte områder, mens vi er meget usikre på andre. Om vi så blir pålagt, eller pålegger oss selv, oppgaver på områder hvor vi er sikre og trygge, blir vi neppe stresset. Problemet kommer derimot når vi har mange oppgaver og krav vi må oppfylle, hvor vi er usikre på våre egne evner. Den samme usikkerheten og frykten for separasjon, fører også til at vi ikke tør å si nei til ting som forventes av oss, og problemet med stress blir dermed bare enda større.

Når jeg her bruker utrykket frykt for separasjon, så er det forbundet med at vi som sosiale vesener og “flokkdyr” er avhengige av tilknytning til andre mennesker. Spesielt gjelder dette i vår tidlige barndom, hvor vi er helt livsavhengig av tilknytning. Dersom vi stadig opplever separasjon eller frykt for separasjon i denne fasen av livet, forbinder vi i større eller mindre grad vår barndom med utrygghet og angst. Disse opplevelsene sitter så lagret i vårt underbevisste minne, og er med på å forme vår persepsjon. I slike tilfeller vil vi gjerne strekke oss langt for å bli likt av andre gjennom hele livet. Noen kan i denne sammenheng kanskje strekke seg litt for langt, og derved pådra seg en litt annen type stress. Uansett så vil dette føre til at kroppen vår ikke er i homostase, og vi er dermed lettere utsatt for mange typer kroniske sykdommer. En av flere måter å oppnå homostase er gjennom meditasjon. 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Vår underbevisste hjerne som styrer mesteparten av vårt daglige liv, er lynrask men ikke smart. Den styres helt og holdent etter hva vi har erfart og lært tidligere i livet, og den er alltid til stede her og nå for å «passe på oss». Det er dette som gjør at vår bevisste, stadig kan være «på tur» i tankene.

Ikke alle er klar over at den underbevisste hjernen ikke kan skille på fantasi og virkelighet. Tenk bare på hvordan vi reagerer med følelser når vi ser en skummel eller trist film. Vår fornuft vet at dette bare er skuespill, mens vår underbevissthet tror at det er sant.

Det samme gjelder når vi tenker vonde tanker, eller «spiller filmer» inne i hodet. Da tror underbevisstheten at dette er virkelighet, og løser ut stress og vonde følelser. Det er derfor av veldig stor viktighet hva vi tenker eller sier til oss selv. Snakk pent til deg selv, og se hyggelige filmer i ditt hode!

Dette høres veldig enkelt ut, men dessverre så er det ikke mye hjelp i om vi kjenner til denne funksjonen på bevisst nivå. Det er jo ikke bevisstheten som styrer dette. Vår stressrespons er en mekanisme som fungerer helt og holdent på autopilot, og den lar seg ikke overbevise av fornuften.

For å regulere dette, må vi kontakte de vonde minnene og traumene fra vår fortid. De vonde minnene og hendelsene som mest sannsynlig ikke har blitt regulert på en god måte tidligere. De har bare blitt lagt i skuffer og vi tror at problemet er glemt. Vår underbevissthet har derimot full tilgang til disse skuffene, som stadig lekker ut vonde følelser.

Avtraumatisering er en måte å åpne en etter en av disse skuffene, kjenne på følelsen en siste gang, for så å regulere den ned til et akseptabelt nivå. Når disse minnene så legges tilbake på lager, er mye av kraften tatt bort, og vil ikke kunne reaktiveres  like sterkt som før.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Traumatiske opplevelser fra barndommen huskes alltid av vår hjerne. Det behøver ikke bety at vi husker det i vår bevissthet, men det huskes uansett av vårt underbevisste minne. Slike traumer vil ofte kunne føre til indre stress og uro, samt smerter og andre plager i kroppen. Avtraumatisering kan ikke fjerne de vonde minnene, men kraften av de vonde følelsene som er knyttet til minnet/ene.

Det er ikke de underbevisste minnene som skaper stress i dag, men følelsene knyttet til disse minnene. Slikt stress kan ofte føre til spenninger og betenneser i kroppen, som igjen fører til sykdommer og smerter. Straks man får fjernet kraften i disse følelsene, vil stresset bli redusert. Når stresset, som etter hvert har blitt som gift for kroppen forsvinner, vil kroppen bli i stand til å starte den naturlige healingsprosessen.

Den eneste måten man kan få til en slik avtraumatisering, er å gå tilbake i tid dit hvor traumet og de vonde følelsene oppsto første gang. Siden dette er opphavet til de vonde følelsene eller smertene, hjelper det lite å fjerne symptomene som har oppstått på et senere tidspunkt i livet. Vi må bokstavelig talt trekke det onde opp med roten. Det betyr at vi må tilbake til minnet, kjenne på de vonde følelsene en siste gang, for så å regulere de ned. Dette kan blandt annet skje ved hjelp av tapping (TFT/EFT), men det finnes også andre avtarumatiserende metoder innenfor energipsykologi.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH