Hvordan definere målet for god mental helse, og hvordan kan man oppnå dette? Mange snakker om at vi må lære oss å tenke annerledes og være mer positive i tankene. Dersom vi bare gjør det, vil vi føle oss mye bedre og bli kvitt mye av våre problemer og plager. Om dette skulle være tilfelle, betyr det at mange som sliter med psykisk uhelse har valgt det selv..? Selvfølgelig er ikke dette bevisste valg. Hvordan og hva vi føler styres hovedsakelig av vårt underbevisste sinn og det autonome nervesystem.
Å tenke positivt er noe vi kan styre med vårt bevisste sinn, men å holde fast på dette krever mye energi. Vårt bevisste sinn kan kun holde en tanke om gangen, og det vil hele tiden være andre tanker som presser på. Positiv tenking har derfor en meget kortsiktig effekt. Det er som å ta en smertestillende tablett, og oppleve at smerten blir borte en liten stund. Man må da gjenta og gjenta dette hele tiden, hvilket vil føre til et konstant stress for kropp og sinn.
Problemet er at enten man tar en tablett for å bli kvitt smerte eller man tenker positivt for å bli kvitt negative følelser, handler i begge tilfeller om symptombehandling. For å oppnå varig effekt, må man fokusere på de bakenforliggende årsakene. Siden den bakenforliggende årsaken til psykisk uhelse ligger i det ubevisste sinn, er det her vi må sette inn støtet.
Kjente metoder for å påvirke det ubevisste sinn, og redusere stress på en naturlig måte, finner man blant annet innen yoga. Det dreier seg i stor grad om å stimulere vagusnerven og vårt parasympatiske nervesystem. Både meditasjon og pusteøvelser er metoder som har vært brukt innen yoga i alle år. I dag har disse metodene også blitt bekreftet av vitenskapen som effektive metoder. Vi som jobber innenfor energipsykologi, er godt kjent med disse metodene, siden våre metoder hovedsakelig er rettet mot det underbevisste sinn.
Våre mål for god psykisk helse er: «Klarhet i sinnet. Åpenhet i hjertet. Avslapping i kroppen.»
Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH
Dette med fobier kan ofte være vanskelig å forstå seg på. En person kan for eksempel oppleve å få angst for noe som han eller hun vet ikke er farlig. Forklaringen er enkel dersom man kjenner til forskjellen mellom det bevisste og det ubevisste sinn. Det bevisste sinn som styrer vår fornuft, vet for eksempel at mus ikke er farlig. Når man likevel opplever å få angst om man ser en mus, er det fordi musen løser ut følelser og stress i kroppen. Siden disse følelsene styres av det underbevisste sinn, klarer vi ikke å kontrollere dette på annen måte enn å flykte bort fra musen.
Dette er en helt normal reaksjon i vårt autonome nervesystem (styres helt automatisk), som antakelig er basert på en traumatisk hendelse (feilprogrammering) i tidlig barndom. Som små barn har vi ennå ikke utviklet noen fornuft, og kan derfor oppleve enkelte hendelser som farlig, selv om det ikke nødvendigvis er en reell fare. Det kan være nok for et lite barn å oppleve at en voksen person reagerer på mus. Hendelsen programmeres da automatisk inn i barnets ubevisste sinn, som vil huske dette for alltid.
Den «etablerte metoden» for å løse slike fobier er såkalt eksponeringstrening. Denne metoden går ut på å gradvis eksponere pasienten for det som utløser fobien. Problemet er bare det at det er en langsom metode, og noen ganger stor påkjenning for pasienten. Noen vil ikke tåle denne metoden over hodet, og det er mange ting man ikke kan eksponeres for. Det er faktisk eksempler på flyvere som har utviklet flyskrekk, skuespillere som har fått sene skrekk, og hva med eksamen skrekk? Hva kan man for eksempel gjøre dersom en dame har angst for å bli voldtatt, etter en voldtekt som ung jente?
Innenfor energipsykologi tenker vi at det er mye enklere, tryggere og raskere å gjøre dette mentalt i trygge omgivelser, engang for alle. Siden vårt ubevisste sinn ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet, løses stressresponsen ut bare vi tenker på eller ser for oss bilder av situasjonen. Når man så banker på kroppens reflekspunkter mens denne følelsen er aktivert, vil følelsen vanligvis reguleres ned til normalnivå på ganske kort tid. Dersom man i etterkant tenker på det samme problemet, vil det være vanskelig å få det samme stresset og vonde følelsen tilbake.
Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH
