Innenfor energipsykologi tenker vi at dersom en følelse er sterk nok, så vil den overvinne og ta styring over fornuften. Det er jo nettopp dette vi ser resultatet  av under sterk utagerende atferd. Den tradisjonelle måten å møte slik atferd på, er jo å forsøke å snakke fornuft med vedkommende. Det vi jo vet i dag, er at når vi snakker til fornuften, så henvender vi oss til den bevisste delen av hjernen. Man opplever da som regel at når vedkommende har roet seg ned, og fornuften igjen har overtatt kontrollen, så er det enighet om at slik atferd ikke er bra. Problemet er jo bare det, at det ikke er tankene og fornuften som styrer våre følelser.  Følelsene styres av underbevisstheten, som igjen har sine preferanser fra erfaring og innlæring helt tilbake fra fødselen.

 Årsaken til at enkelte reagerer med vanskelig og utagerende atferd i visse situasjoner, handler ikke om selve situasjonen, men om hva vedkommende føler i forhold til situasjonen. Med andre ord, så er det avgjørende hvilke preferanser vedkommende har, som da påvirker og styrer atferden. Om vi eksempelvis ser for oss to personer, som begge har vokst opp med hund i huset. Person nr. 1, hadde et kjempeflott varmt og godt forhold til sin hund, mens person nr. 2, ble kraftig bitt av hunden sin. Senere i livet, vil da selve ordet hund framkalle varme gode følelser og minner hos person nr. 1, mens person nr. 2 vil få en følelse av frykt og angst. Vi kan jo da selv tenke oss  hva et fysisk møte med hund, vil føre til hos disse to.

 Basert på eksempelet ovenfor, ser vi for oss at person nr. 1 tar en samtale med person nr. 2. Her forklarer han på en meget overbevisende måte, at det person nr. 2 opplevde var et unntak, og at dette er meget sjeldent og neppe kommer til å skje igjen. Person nr. 2 som ellers er en meget fornuftig og oppegående person, vet jo selvfølgelig dette fra før, men det har ingen betydning for angsten. Grunnen til dette, er selvfølgelig at angsten og de vonde minnene, kommer fra underbevisstheten. Siden underbevisstheten  forholder seg til tidligere erfaringer,   lar den seg ikke lett overbevise ved at man snakker til fornuften.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Spørsmålet er da om det i det hele tatt er mulig å endre slik atferd? Ja, det er mulig, men da bør man helst benytte metoder som henvender seg til underbevisstheten. Det finnes flere metoder for å påvirke vår underbevissthet. TFT er en av flere metoder innenfor energipsykologi, hvor man kan komme i kontakt med underbevisstheten. Da er det mulig å regulere vonde minner, traumer, stress, angst, m.m. Her brukes metoder som iverksetter kroppens egne mekanismer, og som kun bygger på naturprinsipper, og som er helt ufarlig (TFT er ikke hypnose).

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Enkelte av de metodene vi bruker innen energipsykologi, kan sikkert for mange virke vel enkle og kanskje litt banale. Det er slett ikke rart at man som voksen og fornuftig menneske tenker slik. En forklaring på dette, ligger i forståelsen om at vår underbevissthet ikke er hverken smart eller fornuftig. Den fungerer rett og slett på samme måte som en datamaskin. Den har en enorm lagringskapasitet i forhold til å lagre informasjon, samtidig som den er lynrask til å hente fram igjen denne informasjonen ut i fra hva den mener er rett til enhver tid.

Når vi så tenker hva det er som må til for å programmere en datamaskin, så må vi ikke blande dette med fornuftig tenking. Vi kan godt snakke fornuft til et menneske, men det stopper gjerne i den bevisste delen av hjernen. Dersom vi skal nå inn til underbevisstheten, så må vi tenke mer i retning av programmering. Da må vi benytte metoder som vår underbevissthet forstår, selv om dette virker som veldig lite fornuftig i forhold til vår bevissthet.

Tenk bare på alle de ferdighetene vi har lært oss gjennom livet, som for eksempel å gå, løpe, sykle, gå på ski, kjøre bil, etc. etc. Ingen av disse ferdighetene har vi lært ved hjelp av vår fornuft, og vi trenger heller ikke å benytte vår fornuft for å kunne utføre de. Dette bekrefter jo at det er et tydelig skille mellom vår bevissthet og underbevissthet. Faktum er at jo bedre vi er til å koble ut vår bevissthet, jo enklere er det å komme i kontakt med underbevisstheten. Mens vår fornuft øker og utvikler seg etterhvert som vi blir eldre, så fungerer vår underbevissthet på samme nivå som når vi var barn. Mange har sikkert registrert at når vi er i kontakt med våre følelser, så er det på en måte som vi har kontakt med «det lille barnet» inne i oss.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det jeg kaller «våre to hjerner», er vår bevissthet som representerer vår fornuft, og vår underbevissthet som representerer våre følelser. Et veldig godt bilde på vår hjerne, er å sammenlikne den med et isfjell. Den delen vi ser, er mye mindre enn den delen vi ikke ser. Ikke desto mindre, er det den delen vi ikke ser som styrer størsteparten av våre liv.  Enkelte forskere i USA hevder at den bevisste delen av vår hjerne kun styrer 5% av vårt liv, mens vår underbevissthet styrer 95%.   Med andre ord så er det ikke vår fornuft, men vår programmering, som styrer livet vårt.  Dette er i så fall en meget viktig kunnskap i forhold til hvordan vi ser på oss selv og våre medmennesker.

Ved hjelp av de enkelte metodene innenfor energipsykologi, er det faktisk mulig å manipulere underbevisstheten. Det er mulig både å programmere og reprogrammere vår underbevissthet, slik at den jobber på lag med vår bevissthet (les våre ønsker og mål).

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

På God morgen Norge i dag, hørte vi en psykolog som sier at de nå har kommet fram til at overspising må behandles psykologisk, og da fortrinnsvis ved hjelp av psykoterapi. Problemet var bare det at de ikke helt visste hvilken form for terapi de skulle benytte.

HVA MED TANKEFELTTERAPI?

Vi har lenge sett på overspising som en form for “selvmedesinering” på lik linje med mange andre “vanedannende” ting som alkohol, narkotika, spilling, overtrening, shopping, og mye mye mer.  Den beste måten å bekjempe slike problemer, er å oppsøke de vonde minnene/følelsene som ligger bak, og regulere disse. Har hørt flere med spiseforstyrrelser, som sier at hjelpen ofte har dreid seg om å regulere selve selve spisingen.  Dette er jo bare et symptom og resultat av de vonde følelsene som ligger bak.  Mange er ikke selv bevisst at det kan ha vært vanskeligheter i barndommen.  For det første så har vi lite bevisst hukommelse fra tiden før 6-7 år, siden vår bevissthet ikke er utviklet.  For det andre så oppfatter vi alt som skjer og oppleves i denne perioden, som den absolutte sannhet.  Vår underbevissthet derimot oppfatter , registrerer og husker absolutt alt.  Dette kommer ikke opp i form av klare tanker senere i livet, men i form av ubehagelige og vonde følelser.  Da vil vår stressrespons forsøke å få oss til å flykte fra problemet, og det ender ofte slik som beskrevet i modellen under.  Det vi sier, er at dersom problemet ligger i vår underbevissthet, hjelper det lite å henvende seg til bevisstheten/ fornuften.  Med energipsykologi henvender vi oss til følelsene, som igjen representerer vår underbevissthet.  Først da er det mulig å oppnå varige endringer.

Om vi tenker oss følgende prinsipp som grunnlag for våre følelsemessige problemer, og da mener jeg når følelsene virkelig blir et problem :

«Det er ikke problemene vi møter på, som er problemet. Det er hva vi føler om de problemene vi møter på, som er problemet.

Vi ser for oss at problemet vi sliter med er vanskelige relasjoner. Det kan være forholdet til kollega/er på jobben,- til en «vanskelig» sjef,- til ektefelle/samboer,- eller andre. Da er det gjerne følelser som sinne, skuffelse, tristhet, hat, bitterhet, sjalusi, etc. som dukker opp. Disse følelsene styres av vår underbevissthet, som igjen kommer fra vår programmering og opplevelser fra tidligere i livet. Dette er jo grunnen til at flere personer reagerer forskjellig på et og samme problem.  Jo større problemer vi har hatt gjennom vår oppvekst, jo vanskeligere er det å klare å regulere disse følelsene.    Følelsene vil da ofte omslutte problemet på en slik måte, at fornuften ikke slipper til, og problemet virker overveldende.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Siden vår stressrespons er basert på kamp eller flukt, er jo en vanlig måte å forsøke å komme bort fra problemet/ følelsene, å flykte til for eksempel rus, mat, spill, trening, shopping, etc. Da vil vi klare å komme bort fra problemet for en kortere periode, men det vender hele tiden tilbake. Dersom de vonde følelsene i forhold til problemet er sterke nok, orker vi ikke å stå i det, og flukten blir da en mer eller mindre permanent løsning. Det er da vi kaller det avhengighet. En annen måte å regulere de vonde følelsene er ved hjelp av medikamenter. De har som regel en slik effekt at våre følelser blir utflatet. I tillegg til at de demper de vonde følelsene, vil de også i like stor grad virke dempende på gode følelser. I tillegg er det ofte en del negative bivirkninger med slike medisiner.

 Tankefeltterapi (TFT) er en alternativ metode til å regulere vonde og vanskelige følelser. Den er basert på 5000 år gamle kunnskaper om kroppens meridiansystem, som fører energien til alle organer i kroppen. Meridiansystemet har også noen såkalte aku punkter, som mange kjenner fra akupunktur, hvor man punkterer disse punktene med nåler. Behandling med tankefeltterapi, foregår ved at man banker lett på noen av disse punktene. Dette er blant annet punkter som regulerer kroppens stress. Dersom man behandler disse punktene samtidig som stresset/vonde følelser er aktivert i kroppen, vil dette sende noen signaler som påvirker underbevisstheten. Man kan ikke pr. i dag forklare helt hva det er som skjer i kroppen, men vi registrerer at kroppen slapper av og stresset blir borte. Om vi så forsøker å aktivere de samme vonde følelsene etter behandling, så er det veldig vanskelig å få disse følelsene tilbake.

 Om vi på denne måten lykkes med behandling/regulering av de vonde følelsene, som utløses av et eller flere problemer rundt oss, så vil problemet bli mindre. Da kommer vår fornuft/bevissthet på banen, og det viser seg at vi har det som skal til for å løse problemet. Det er nemlig slik at en av de fysiologiske reaksjonene som skjer i kroppen under stress, er at blodårene i fremre del av hjernen trekker seg sammen. Siden det er her senteret for vår fornuft/ bevissthet sitter, så er det en logisk forklaring på hvorfor vi ikke tenker like klart under stress.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Psykologiske «sår» er arvelig.

Når et barn blir født er hjernen som et blankt ark, når man tenker i forhold til minner, følelser, atferd etc. Veldig mye av dette læres gjennom de to tre første leveår.  Dette skjer normalt gjennom at barnet i løpet av de første ukene og månedene «logger seg på» sin nærmeste omsorgsperson. Den som har omsorg for barnet i denne fasen, har derfor en veldig stor innvirkning på hvordan barnets personlighet formes.

Utviklingspsykologi i et moderne perspektiv.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Om vi tenker oss vår egen hjerne som en  datamaskin, og barnets hjerne som en helt ny PC.   Den nye PCen logger seg da på “modermaskinen”, og det første som etableres er selve “operasjonsystemet” (Windows).  Dette er datamaskinen avhengig av for å kunne laste inn og kjøre nye programmer senere. Problemet er bare det at dersom det er virus på den eldre maskinen, så vil dette også overføres til den nye. Det er vel sjelden at det er datamaskiner som er helt fri for virus, men de fleste fungerer ganske brukbart allikevel. Skulle det derimot vise seg at det er veldig mye virus på den store maskinen, så fungerer den meget dårlig.  På samme måte vil da den nye datamaskinen få problemer med å laste inn og kjøre nye programmer senere.

Komplekse traumer/utviklingstraumer

I menneskeverden får man da det som innen utviklingspsykologien kalles skjevutvikling.  Innenfor «traumeterminologi» kalles dette også for «utviklingstraumer».  Mange har trodd, og tror fortsatt, at det barn opplever de første leveår, ikke har så stor betydning. De tror at «det de ikke husker, har de ikke vondt av».  Nyere forskning innenfor traumer, har derimot bevist at selv om vonde opplevelser fra denne tiden ikke huskes i bevisstheten, så huskes det av kroppen (underbevisstheten). Der lagrer de vonde opplevelsene seg, og huskes hele livet. Måten vi tilrettelegger vårt senere liv, vil derfor alltid være preget av disse minnene.    I mange tilfeller vil dette senere i livet føre til div. psykiske lidelser.  Mange får problemer med relasjoner, fungerer dårlig i arbeidslivet, med venner, og i samlivsituasjoner.  Dersom man sliter med slike “innvendige sår”, vil det ofte utløse vår medfødte stressrespons, som er basert på kamp, flukt eller frys.  Siden problemet er innvendig, er det ikke lett å flykte fra.  Det er da man  ofte “flykter” til for eksempel alkohol, narkotika, spilling, overspising, og mange mange andre ting som får en til å føle seg litt bedre for en kort stund.

Finnes det håp?

I dataverden finnes det antivirusprogrammer, mens vi må nok bruke andre metoder. Det man kan gjøre for å bøte skjevutvikling hos små barn, er jo i de groveste tilfellene å fjerne de fra hjemmet. Dersom slike barn kommer tidlig nok under trygg og god omsorg, kan mye rette seg. Det vitenskapen har kommet fram til i dag, er faktisk at den beste terapi er nettopp trygghet, kjærlighet, relasjon omsorg, forståelse og gjensidig respekt.  Disse barna vil trenge rikelig av det de ikke har fått nok av tidligere.  Å straffe eller bli sint på slike barn, vil bare føre til at problemet blir ennå større. Dette er ingen hurtigvirkende medisin, men vil på lang sikt føre barnet inn på rett spor.  Mye avhenger av hvor lenge barnet har vært utsatt for denne skjevutviklingen, og hvor dype sårene har blitt.

De fleste av oss har noen større eller mindre psykologiske sår, uten at vi er det helt bevisst.  Dersom man skal ha en mulighet til å bryte sirkelen, og unngå å videreføre disse «sårene»  til sine barn, må man først selv bli bevisst sine egne sår.  Først da vil vi ha muligheten til å unngå å føre disse videre. Dette er slett ikke enkelt, fordi det krever overstyring av vår bevissthet.  Det vil si at straks vår bevissthet er opptatt med andre tanker, er det vår underbevissthet som “styrer skuta”.  Da er vi igjen  over på autopilot, og autopiloten styrer etter de “gamle programmeringene”.

Tom E. Myrbråten

En gang jeg skulle holde foredrag for ansatte i en barnehage, fikk jeg spørsmålet:   «Tarumatiserte? er ikke det sånne som har opplevd krig?» Jo, selvfølgelig er de som har opplevd krig traumatiserte. Enda verre er det når for eksempel små barn opplever «krig» i sitt eget hjem. Barndomstraumer oppfattes oftest som barn som har opplevd omsorgsvikt, vold, overgrep, rus, missbruk, og som gjerne har ført til omsorgsovertakelse. Dette omfatter utrolig nok, fortsatt mange personer i dagens opplyste og moderne samfunn.

Dersom vi ser på begrepet traumatisert i en litt videre sammenheng, nemlig det vi kan kalle krenkelse av barns følelser, omfatter vi plutselig en vesentlig større del av vårt befolkningen. Dette gjelder mennesker som selv opplever at de har hatt en stort sett grei oppvekst, og i utgangspunktet ikke innser at det har vært noe galt. Det eneste de opplever, er at de stadig plages med vonde følelser som angst, depresjon, stress, etc. Hvor kommer disse følelsene fra? Faktum er at våre følelser representerer «det lille barnet» inne i oss. Dersom vi som lite barn opplevet angst, redsel, utrygghet, avvisning, mangel på anerkjennelse, etc. etc., lever disse følelsene fortsatt inne i oss.

Noen av oss har merket disse plagsomme følelsene mer eller mindre opp gjennom hele livet, mens andre har klart å overvinne de gjennom å bygge opp et suksessfullt liv. Dette blir på en måte en falsk trygghet, siden den ikke er forankret i våre følelser. Dette går bra så lenge det er suksess, men dersom det skjer store negative hendelser, så kan alt rakne. Uten at vi skjønner hva det er som skjer, så kommer de vonde følelsene veltende inn over oss. Vi tror selvfølgelig det er på grunn av den eventuelle hendelsen, men dette er bare en utløsende faktor. Faktum er at denne hendelsen gir oss en bekreftelse på at de vonde følelsene, som vi har forsøkt å fortrenge hele livet, fortsatt er til stedet i vår underbevissthet.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

En trygg og god innvendig sikkerhet, som sier oss at «jeg er sterk, jeg er bra nok, jeg vet jeg klarer meg, jeg respekterer meg selv og andre, osv..» er en styrke som gir selvtillit. Denne styrken følger oss uansett om det er motgang eller medgang. Denne form for indre styrke er noe som enten bygges opp eller brytes ned under oppveksten. Mye av årsaken til at det dessverre ofte går i negativ retning, er som regel ikke foreldrenes feil. De gjør stort sett så godt de kan ut i fra slik de selv har blitt oppdratt. Hovedårsaken er nok heller å finne i vår kultur, hvor man gjennom generasjoner har hatt begreper som «den som elsker sine barn tukter dem».

Om vi slår våre barn, lærer vi de ikke å bli veloppdragne.  Vi lærer de at det er greit å slå.  Samme er det om vi kjefter mye på barn, lærer de at det er greit å kjefte. Å kjefte på små barn, er den psykiske formen av å slå.  De vil da ofte oppdra sine barn på samme måte.  Dersom vi oppdrar våre barn med kjærlighet, ros og oppbygging, lærer barna å bli kjærlige og positive.  Samtidig vil de tenke at de er bra mennesker, uten alt for mye negative følelser, og dermed fungere mye bedre som sosiale vesener.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Hei!  Endelig har jeg tatt skrittet og fått laget min egen blogg.  Jeg har i lang tid skrevet og linket stoff om traumer, følelser og fornuft, bevissthet og underbevissthet, på min Facebookside “Farmen Tankefelttereapi” samt på min hjemmeside “farmengaard.no”.  Siden jeg er litt over middels interessert i slike temaer, syntes jeg det var på tide at jeg også fikk meg en blogg.  Her kommer jeg fortløpende til å legge ut tanker og synspunkter, både i form av artikler og videoer på et hverdagslig språk, som alle og enhver kan forstå.  Om du er interessert, så bare følg med…

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen