Det er trist å innrømme, men mesteparten av livet vårt styres av vår underbevissthet. Hva betyr det? Jo, vår underbevissthet er den delen av hjernen som ikke styres av oss selv, men av alt vi har erfart, lært og blitt fortalt av andre mennesker helt siden vi ble født. Den delen av hjernen som er «oss selv» er den bevisste, tenkende, fornuftige delen av hjernen (prefrontal coretex).

Denne delen av hjernen som representerer selve JEG-et, er den delen som skal ivareta mine ønsker, mine behov, mine ambisjoner, min kreativitet og min positivitet. Den andre delen av hjernen, den underbevisste, tar seg av alt det andre. Hva vil det si? Jo, den styrer alt det som er programmert og innlært tidligere i livet. Den styrer våre vaner, vår atferd, våre følelser, alle innlærte ferdigheter (gå, sykle, kjøre bil, etc., etc.), og ikke minst vår stressrespons. Vi kan ikke selv bestemme over våre følelser og vårt stress. Stressresponsen er den metodene vår underbevissthet benytter for å bestemme over oss.

Da er det store spørsmålet,- hva eller hvem er det som styrer vår underbevissthet? Vår underbevissthet fungerer akkurat som harddisken i en datamaskin. Den tar opp alle våre opplevelser, erfaringer og innlæring fra vi blir født. Den er opptatt av å huske alle vonde opplevelser og erfaringer, i den hensikt å beskytte oss senere i livet. Den registrerer også metoder og erfaringer i forbindelse med å takle problemer og vanskeligheter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siden vår underbevissthet er mye raskere enn vår bevisste hjerne, er det den som kommer først på banen når vi er stresset og i vanskeligheter, og må finne raske løsninger. Siden vår underbevisste hjerne ikke er spesielt smart, slik som den bevisste hjerne, er den helt og holdent basert på at vi har fått de rette programmeringene fra tidligere. Dersom våre programmeringer og opplevelser fra vår barndom og oppvekst ikke er spesielt bra, vil dette i stor grad påvirke hvordan vi styrer og redigerer våre liv.

Men hva med den bevissthet, som er den fornuftige og smarte delen av hjernen? Problemet med denne delen av hjernen er at den for det første er langsom, for det andre er den veldig opptatt med å tenke på ting fra fortid, framtid, andre steder og situasjoner, etc. Den som alltid er til stedet her og nå, er den underbevisse hjerne. Den har som hovedoppgave å passe på oss uansett hva som skjer.

Nå er det slik at vi har mulighet til å overstyre den underbevisste hjernen med vår bevissthet, men det krever at vi er bevisst til stede i våre liv. Da kan vi ikke være opptatt av problemer som har skjedd, bekymringer for hva som kan skje eller drømme oss bort i behagelige fantasier. Mindfulness er et begrep som har kommet mer og mer fram i senere år, og det dreier seg rett og slett om å være til stede i sitt eget sinn. Det er her og nå vi lever! Det er her og nå som er vår virkelighet!

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Jeg har tidligere skrevet om Vagus-nerven som forbinder hjernen vår med alle de viktigste organene i hele kroppen. Det er vel ikke lenger noen tvil om at vår psyke og fysikk er ett. Kroppen er rett og slett et speilbilde av hva vi føler, tenker og tror. Veldig mye av våre kroppslige problemer i godt voksen alder, sier noe om hvordan våre følelser har hatt det tidligere i livet. På samme måte vil våre følelser i dag påvirke hvordan vår kropp utvikler seg videre i livet. Vi har jo alle kjent hvordan vi får “sug i magen” straks en vond tanke slår inn. Det er derfor like viktig å jobbe med vår psykiske helse som den fysiske. 

Det er for eksempel viktig med et sundt kosthold, som sørger for at vi får inn det vi trenger av næringsstoffer, men det er minst like viktig at vår fordøyelse er i stand til å håndtere dette på en bra måte. Dersom vi lever med et høyt stress på grunn av nåværende eller tidligere problemer, vil sannsynligvis både vår fordøyelse og immunforsvar være redusert. Det er derfor viktig å tenke helhetlig. Mange jeg snakker med er ikke klar over at de sliter med stress. Stress behøver ikke bare å handle om at man har litt for mye å gjøre. Stress kan like ofte være en innvendig kamp mellom våre følelser som styres av våre underbevisste programmer, og vår bevisste fornuft som styres av våre ønsker, ambisjoner, kreativitet og positive tanker.

Veldig mange av oss går med en følelse av at våre liv ikke er slik vi ønsker. Dersom vi stadig tenker at vi skulle ønske at livet var annerledes, men ikke klarer å gjøre de nødvendige endringene, er det fordi våre programmer ikke støtter det vår bevissthet ønsker. Vår atferd og våre vaner styres nemlig i stor grad av vår underbevissthet, som igjen er styrt av den delen av vår hjerne som er påvirket og programmert av vårt oppvekstmiljø. For å kunne ta en større grad av styring i våre liv, er det viktig for det første å være bevisst hva det er som påvirker oss. I tillegg er det viktig å klare å frigjøre oss fra gamle fordommer, minner og traumer, som fortsatt er med på å prege våre følelser. Alle vonde og traumatiske opplevelser fra tidligere i livet styrer fortsatt våre følelser helt underbevisst. Selv tror vi kanskje at vi har lagt dette bak oss, siden vi ikke lenger tenker på det i vår bevissthet. Vår bevisste hjerne kan ofte glemme vonde hendelser og episoder fra tidlig i livet, men vår underbevissthet husker alt.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Persepsjon er et uttrykk som kanskje ikke er like kjent for alle.  Dette ordet er ikke så helt enkelt å forklare, men på Wikipedia står det: «innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon».  Med andre ord slik vi oppfatter og tolker sanseinntrykkene fra livet rundt oss.

Det er faktisk slik at våre omgivelser til enhver tid er så spekket med inntrykk, at vår bevisste hjerne ikke klarer å ta inn og registrere på langt nær alt.  Det vil si; vår underbevissthet registrerer alt, mens vår bevisste hjerne ikke har på langt nær den samme kapasiteten.  Hvorfor er dette relevant, og hvilken betydning har dette?  Jo, det betyr at vi til daglig må sile bort mye informasjon. Hva vi siler bort og hva det er vi oppfatter, handler om persepsjon. 

Hva er det så som styrer og kontrollerer vår persepsjon?  Først og fremst er det slik at ting vi liker, er opptatt av og fokuserer på i vår tilværelse, er det vi tar inn mer av.  Et eksempel: tenk at du nettopp har kjøpt deg ny BMV, og du har aldri hatt en bil av dette merket tidligere.  På din første kjøretur hvor det er en del trafikk, vil du legge merke til at det er utrolig mange andre som kjører BMW.  Hvor mange Mercedes, Audi og VW som var på veien, la du neppe merke til. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Persepsjon påvirker også hvordan vi takler livet, våre medmennesker og våre omgivelser.  To personer kan for eksempel sitte og høre på en tredje person som snakker om et tema.  I etterkant kan det vise seg at de har helt forskjellige meninger om både personen og innholdet.  Det som gjør denne forskjellen, er rett og slett vår programmering og våre erfaringer fra tidligere i livet. Dersom vi sliter med negative og vanskelige følelser, så vil dette også påvirke vår persepsjon. 

Det er derfor vi sier at vårt liv og våre omgivelser, er et speilbilde av oss selv. Det betyr at om man ikke er fornøyd med sitt liv, er det seg selv en må endre. Siden våre liv styres 95% av vår underbevissthet, er det her vi må henvende oss for å gjøre endringer. Energipsykologi har flere metoder, blant annet tankefeltterapi, som jobber direkte med underbevisstheten. Dersom vi klarer å få til endringer i vår underbevissthet, vil også vår persepsjon endre seg.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Angst er en lidelse som stadig blir mer og mer vanlig i vårt stressede samfunn. Mange sliter med angst uten engang å være klar over hva det er som forårsaker disse meget ubehagelige reaksjonene i kroppen. Vi forbinder gjerne angst og frykt, og tenker kun på dette som noe psykisk. Når vi så merker kroppslige reaksjoner som spenninger og smerter i bryst og mage, hjertebank, ukontrollert skjelving, svetting, svimmelhet, etc., etc., tror vi straks at det må være noe fysisk galt.

Det at man merker disse reaksjonene i kroppen, fører ofte til at angsten forsterker seg ytterligere. Det vil derfor hjelpe et godt stykke på vei å få en forklaring på hvordan det fysiske og psykiske henger sammen. Jeg har selv vært i denne situasjonen, og følte aldri at jeg fikk noen god forklaring hverken av leger eller psykologer. Dersom dette skjer, føler man seg veldig alene med sine plager og problemer. Dette er igjen faktorer som leder til økning i angsten, og at det ikke er noen som forstår hvordan jeg har det.

Kort fortalt så er angst i utgangspunktet en helt normal reaksjon. Når hjernen oppfatter faresignaler, løser den ut stressresponsen, som er basert på enten kamp eller flukt. Med andre ord er dette en overlevelsesmekanisme. Dette styres av vår underbevissthet, som husker alle vonde opplevelser fra tidligere i vårt liv. Underbevisstheten har en kjempekapasitet når det gjelder hukommelse, den er veldig rask, men den er ikke smart. På bakgrunn av hendelser i hverdagen, kan dette tolkes av underbevisstheten som om vonde minner er i ferd med å gjentas. Stressresponsen løses da ut umiddelbart, uten at vi har en bevisst forståelse av hva det er som skjer. Det vi da kjenner i kroppen, er et direkte resultat av dette stresset.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Med bakgrunn i ovenstående, kan vi si at kroppen er et speilbilde av vårt sinn og våre følelser. Dersom vi sliter med vonde følelser, minner, stress, etc., vil dette påvirke hvordan vår hjerne oppfatter og tolker situasjonen rundt oss til enhver tid (persepsjon). Alt dette styres av den underbevisste delen av hjernen, og vi skjønner derfor ikke helt hva det er som foregår. En av hoved nervene i vårt parasympatiske nervesystem, heter vagus-nerven. Den starter i hjernen, går via ansiktmuskelaturen innom stemmebåndene, innom hjertet og lunger, for så å ende i mage og tarm. Ikke rart at både ansiktsuttrykk, stemmeleie, hjertefrekvens, åndedrett og mage, påvirkes ved angst.

Dersom man ønsker endringer i kroppen, må man få til endringer i sinn og følelser. Problemet er at våre følelser styres av underbevisstheten, og den er ikke enkel å endre ved hjelp av det kognitive (bevisste tanker).  Det vil ofte hjelpe med en økt forståelse om hva som skjer, men det vil ikke men det vil ikke nødvendigvis få angsten til å forsvinne.

Vi har vanskelig for å forstå at gamle hendelser som vi ikke lenger tenker på, eller har noe bevisst minne om, kan ha noen innvirkning på våre følelser.  De styres av vår underbevissthet, og den glemmer ALDRI.  Den husker alltid på det som har vært vondt, da dens hovedoppgave er å beskytte oss mot dette på et senere tidspunkt. Problemet er at vår underbevissthet ikke er smart, og ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet.  Dette er blant annet grunnen til at vi blir redde når vi ser en skummel film, til tross for at vi vet det bare er skuespill. På samme måte påvirkes den når vi på grunn av vonde følelser og frykt, begynner å tenke negative tanker.

Når så de vonde tankene har fått skikkelig tak, kan dette føre til at man kommer inn i en negativ spiral. De fysiske symptomene blir stadig sterkere, og man tror at det må være noe alvorlig galt. Det er da det ofte utarter seg til det man kaller panikkangst. Ved hjelp av energipsykologi kan en dyktig terapeut hjelpe til med å finne tilbake til vonde minner og traumer, og regulere de med forskjellige teknikker (TFT,EFT,m.m.).

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Mange mennesker i dag er opptatt av å ta vare på sin helse gjennom en fornuftig livsstil. Min oppfatning er at dette hovedsakelig dreier seg om mosjon/ trening og sundt kosthold. Dessverre er det mange som glemmer, eller ikke er klar over, at den mentale helsen er minst like viktig å huske på.

Det er vår mentale helse som styrer mesteparten av det som foregår i kroppen vår. Det jeg først og fremst sikter til er stress. Om vi både trener og spiser sundt, har det ikke på langt nær den ønskede effekten om vi sliter med mye stress. Slik vårt samfunn er lagt opp i dag, er det nesten ikke mulig å unngå stress. Det er uansett noen krav man må oppfylle både i jobb og privat.

Problemet er at vår biologi er konstruert for å fungere i situasjoner hvor stress oppstod mer sporadisk. Slik vi lever i dag, er vårt stress mye mer konstant aktivert. Siden kroppen vår ikke er beregnet på slik konstant eller kronisk stress, vil dette på sikt ofte føre til både psykiske og fysiske helseplager.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

For å motvirke de negative effektene av stress, er det derfor lurt å ha dette med stressregulering med i sitt helseprogram. Det finnes flere metoder for å kunne regulere stress. Meditasjon er en metode som man enkelt og raskt kan benytte på egenhånd. Mindfulness er et litt nyere begrep, men den positive effekten er den samme.

Det som er litt nytt når det gjelder nytten av meditasjon, er at både forsker, leger og psykologer, har kommet mye mer på banen de siste årene. Det foreligger nemlig nå over 100 seriøse vitenskapelige forskningsrapporter om positive resultater av meditasjon. Jeg kan ikke vise til alle disse rapportene her og nå, men du treger ikke søke mye på nettet før du finner ut at dette stemmer.

Nevner her noen av de viktigste effektene:

• Økt konsentrasjon med 10%
• Bedring av immunforsvar, 50% mindre sykdom
• Redusert angst 30%
• Redusert depresjon 75%
• Redusert stress, bekymringer, ensomhetsfølelse, overspising, avhengighet.
• Bedring i kognitiv egenskap, kreativitet, problemløsing, optimisme, relasjoner.
• Bedring i psykisk styrke, selvfølelse, hukommelse, takling av ADHD.
• Bedring i pust og hjerterytme, blodtrykk, fordøyelse, betennelsestilstander.

      (Oppsummeringen er hentet fra nettstedet: http://liveanddare.com/benefits-of-meditation)

Dette er ikke på langt nær alle endringene man har registrert, men det burde være mer enn nok til å illustrere hvor store fordeler meditasjon har for kroppen og hjernen vår. Når det gjelder disse helsegevinstene, så krever nok det at man må holde på noen uker før man begynner å merke endringer. Det man derimot vil merke allerede første gang, er den behagelige følelsen av ro og velvære etter en meditasjon. 

Om du ønsker å teste ut dette med en gang, kan du gå inn på min Facebookside «Farmen Tankefeltterapi», hvor jeg nettopp har lagt ut en meditasjonsvideo som jeg har oversatt til norsk fra Dr. Deeak Chopra. Krever ingen forhåndskunnskap om meditasjon.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

#meditasjon, #mindfulness, #helsegevinst, #stressregulering, #livsstilsendring, #bedrehelse, 

Denne nerven er den desidert viktigste i hele vår kropp, og fortjener derfor å få litt oppmerksomhet.. Den tilhører det som kalles det parasympatiske nervesystem, og forbinder alle de viktigste organene og funksjonene i kroppen. Den starter i hjernen, og den regulerer vår ansiktsmuskelatur, stemmeleie, hjerterytme, pust, og ender opp i fordøyelsesystemet. Den kontrollerer også vårt stemningsleie og vårt immunsystem. Når vi så vet dette, skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvorfor og hvordan våre tanker og følelser bidrar til å påvirke vår fysiske helse.

Når det gjelder ansiktsmuskelatur og stemmeleie, så handler dette om hvordan vi kommuniserer våre følelser til andre. Vi kan fort se på våre nære og kjære hvordan de føler seg, og om det er noe som er galt. Negative følelser og sinnsstemninger vil i neste omgang påvirke både pust, hjertefrekvens og fordøyelse, for ikke å snakke om vårt immunsystem. Dette forklarer nok en gang hvor tett forhold det er mellom følelsesmessige problemer og fysiske sykdommer. Det være seg hjerte karsykdommer, mage tarmsykdommer eller diverse betennelsestilstander og auto immune sykdommer.

Nå finnes det heldigvis flere metoder for å regulere vagusnerven.  Man kan for eksempel jobbe for å bearbeide traumer og vonde følelser ved hjelp av energipsykologi og tapping. En annen metode som er bra er meditasjon og ikke minst pusteøvelser. Man kan faktisk merke at det ofte har en umiddelbar effekt på blant annet hjertet og hjerterytmen. De fleste av oss har sikkert opplevd ubehagelige følelser rundt hjertet, i forbindelse med stress og uro. Dette kan i mange tilfeller roe seg betraktelig eller forsvinne helt under meditasjon. Meditasjon, eller mindfulness som det også kalles, blir stadig mer anbefalt fra både legehold, hjerneforskere og psykologer.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH