Gjør følgende test for deg selv: sett deg godt til rette i en stol, lukk øynene, ta et dypt åndedrag, og si til deg selv.. “jeg respekterer og elsker meg selv” Kjenn så godt etter hvordan det føles å si dette. Dersom det går helt greit, uten noen motforestillinger eller negative følelser, kan du ta det helt med ro. Skulle det derimot vise seg at du føler at hele kroppen stritter i mot, og du føler at dette ikke stemmer overhodet, så har du noe du trenger å jobbe med. Våre følelser styres fra underbevisstheten, og underbevisstheten styres av vår “programmering”. Dersom det viser seg at vår programmering ikke “støtter” oss, så vil den faktisk motarbeide oss.
Vår underbevissthet er ikke spesielt smart, men det er likevel den som styrer 95% av vårt liv. Den blir programmert som en datamaskin i de første leveårene (0-6 år), og vil fortsette gjennom hele vårt liv å styre etter denne programmeringen. Det er derfor innholdet i denne programmeringen er så viktig for oss, og for hvordan vårt videre liv utvikler seg. Det sier seg derfor selv, at dersom vi er programmert slik at vi ikke aksepterer og elsker oss selv, hvordan kan vi da være i stand til å elske andre? Hvordan kan vi da få suksess i livet?
Uansett hvordan vi forsøker å påvirke og endre våre vaner og vår atferd gjennom tanker og fornuft, så er det feil fremgangsmåte. Å forsøke å endre underbevisstheten via bevissthet og fornuft, er like håpeløst som å berolige en som er redd for å fly med at det er tryggere enn å kjøre bil. Den bevisste kunnskapen klarer ikke å overbevise underbevisstheten, dersom de negative følelsene er over en viss styrke. Like lite som vi kan lære opp vår underbevissthet gjennom å lese en bok, se en film, eller høre et foredrag. “Jeg har aldri kjørt bil før, men nå har jeg brukt tre måneder på å pugge boken “Alt du trenger å vite om bilkjøring”, så da er jeg vel den perfekte sjåfør?” Jeg tror ikke jeg ville satt min lit til denne sjåføren. Bilkjøring er en av våre mange ferdigheter som styres av underbevisstheten. Mitt poeng er at dersom man skal endre eller lære vår underbevissthet en ny atferd, må man bruke metoder som henvender seg til underbevisstheten.
Energipsykologi har metoder som gjennom mange år har vist seg å fungere når det gjelder å henvende seg til underbevisstheten. Det handler både om metoder som jobber direkte med følelsene, og med reprogrammering av underbevisstheten. Gjennom regulering av negativ programmering, og via reprogrammering innføre nytt nytt tankemønster, vil man kunne oppnå at underbevisstheten jobber “på lag med” våre mål og ønsker. Våre mål og ønsker styres av bevisstheten, og for å nå disse er vi avhengig at vår underbevissthet spiller på lag, og ikke motarbeider oss.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH
Fluktomani er et begrep som jeg lanserte i mitt forrige innlegg her på denne bloggen, som forklarer avhengighet på en litt annen måte.
Innenfor energipsykologien, er vi veldig opptatt av å søke å finne ut hva det er som ligger bak og er årsaken til problemene. Nemlig det som vi omtaler som det virkelige problemet. Mats Uldal brukte å kalle dette for “problemenes problem”. Vi mener at vi kan hjelpe folk med spiseforstyrrelser (spiser for mye eller for lite) uten å snakke om mat, hjelpe personer med alkoholproblemer uten å snakke om alkohol og drikking, med spilleproblemer uten å snakke om spilling, etc. Siden vi alltid tenker at det er traumer som ligger bak, så er det disse bakenforliggende problemene man må angripe med TFT/EFT.
Dersom man for eksempel har hodesmerter på grunn av spenninger, så er det spenningene som er hovedproblemet og ikke hodepinen. Om vi da klarer å få kroppen til å gi slipp på disse spenningene, så vil hodepinen forsvinne av seg selv. I forhold til å ta hodepinetabletter, vil dette både være mer holdbart på lenger sikt og mye sunnere for kroppen. Slik er det også med avhengighet. Siden stort sett all form for avhengighet dreier seg om en flukt bort fra det som er det virkelige problemet, så er det det personen forsøker å flykte fra vi må jobbe for å finne. Vi må gå tilbake i historien og finne ut hva det er som mer eller mindre konstant utløser kroppens stressrespons. Dersom vi klare å finne disse vonde minnene eller traumene, og klarer å regulere disse, vil behovet for flukt automatisk være redusert.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH
Den tradisjonelle måten å tenke på i forhold til avhengighet, er at det er alkoholen eller narkotikaen som er problemet. For enkelte mennesker er de så sterkt vanedannende, at bare etter kort tids bruk kan man bli avhengig. Nå viser det seg imidlertid at det ikke bare er alkohol og narkotika som har en slik effekt. Det er jo faktisk mennesker i dag som har samme forholdet til for eksempel mat, spilling, shopping, trening, jobbing, sex, data, TV, osv, osv. Under Vietnam krigen er det mange eksempler på soldater som daglig brukte narkotika, for å holde ut frykten og angsten de opplevde i den Vietnamesiske jungel. Straks krigen var over, og de kom trygt hjem til kone og barn, var de fleste tilbake til det normale liv igjen etter kort tid.
Det er derfor forskere i dag (eks. dr. Gabor Mate m.fl.) som mener at dette er å ha feil fokus når det gjelder avhengighet. Det er hverken alkoholen, narkotikaen, maten, treningen, etc., som er vanedannende. Det er rett og slett metoder vi bruker for å flykte fra innvendige smerter, som er så utholdelige at vi ikke klarer “å stå i det”. Det er rett og slett vår stressrespons som løser ut innvendig stress på grunn av traumer og vonde opplevelser i barndommen. Etter hvert som dette stresset blir kraftig nok, så føler vi at vi må nødt til å komme oss bort. Det vil si at vi ikke lenger har noe valg. Det er et faktum, at dersom en følelse blir sterk nok, så vil den seire over fornuften. Det betyr at vår underbevissthet rett og slett overtar styringen av kroppen. Det er nemlig ikke bare indre organer som får mindre blodtilførsel under stress. Det samme skjer med fremre del av vår hjerne (frontalpannelappen/ prefrontal coretex), hvor vår bevissthet og fornuft holder til. Det kalles også for “tenkehjernen”, og det er den smarte men litt langsomme delen av hjernen.
Fra naturens side er det ikke meningen at vi skal bruke tid til å tenke oss om når vi er i fare. Da er det kun meningen at vi skal sloss eller flykte for å komme oss i sikkerhet. Dette styrer vår “stressrespons” helt automatisk, og den løses ut av underbevisstheten, som er basert på erfaringer fra tidlig barndom. Med andre ord barndomstraumer. Slike traumer og vonde opplevelser kan være av forskjellig alvorlighetsgrad. Jo kraftigere og vondere opplevelser vi har hatt, jo større behov har vi for å flykte. Siden det ikke er mulig å flykte fysisk fra vonde følelser og innvendig stress, må vi finne andre strategier for å komme oss bort. Det er her vår oppfinnsomhet kommer inn, og vi finner ulike metoder som gir oss en midlertidig pause fra det vonde. Uansett hvilken metode vi bruker, så gir den oss et lite pusterom, men straks vi er tilbake “i oss selv” kjenner vi fortsatt stresset og de vonde følelsene. Vi har derfor behov for stadig å “flykte” igjen og igjen, og det er dette vi kaller avhengighet. Eller kanskje fluktomani?
Det viser seg faktisk at det finnes mange flere “fluktomane” blant oss en vi er klar over, men mange benytter mer akseptable “fluktalternativer”. Slik vi innenfor energipsykologien tenker at dette må angripes, er å forsøke å regulere de vonde følelsene og traumene. Nok en gang handler det om å ha focus på årsaken og ikke symptomene. Dersom vi klarer å få “ryddet opp i” det vonde som ligger bak, vil det ikke lenger være noe å flykte fra, og problemet løser seg selv. Igjen ser vi eksempel på at det er traumer som ligger bak, og forårsaker problemene i livet.
Se illustrasjonen under, her kunne vi gjerne tilføyd ennå flere “fluktalternativer”.
Det siste halve året har jeg produsert over 60 innlegg på denne bloggen om energipsykologi og traumer. Det nye jeg har begynt med nå, er at jeg arrangerer små mini-webinar om disse temaene. Her kan de som er interessert i dette, møte meg og andre likesinnede på nett. Et mini-webinar består av 6-8 deltagere, som alle ser hverandre og kan kommunisere med hverandre som på et vanlig seminar.
Se min presentasjonsvideo og titt inn på min hjemmeside www.farmengaard.no for mer praktisk informasjon.
Avsnittet nedenfor var en kommentar jeg fikk på mitt forrige innlegg “Tre grunnpilarer”. Mens jeg satt og skrev et svar på dette, både hyggelige og interessante innlegget, så jeg mer og mer at det var i ferd med å bli et nytt blogginnlegg…
Kommentar fra Monica:
Jeg hadde hverken Internett eller TV til inntil nylig, og på en periode på to måneder. Fra sommeren og til nå har jeg sett filmen «innsiden ut» sikkert 2 ganger PR dag, bare for å ha noe i bakgrunn og for småen å se på. Jeg elsker den filmen, for når man analyserer hva det egentlige budskapet er så er det ganske likt med det du deler på bloggen, forklart på en veldig enkel måte! Og det har hjulpet mye her, nå føles det ut som om jeg er i harmoni med meg selv – for når de ekstremt vonde følelsene dukker opp vet jeg hvordan jeg skal håndtere dem. Jeg håper og tror det blir en vane, fordi når jeg håndterer dem på den måten føler jeg meg mye mer stabil og tar lettere avstand til dem = det gjør ikke like vondt. Idag hadde jeg et ordentlig sammenbrudd fordi jeg føler meg ikke elsket av familien, og den som utløste det skjelvet for to dager siden var den som måtte lytte. Timer etterpå er jeg i harmoni og glad igjen, istedenfor å ta turen innom depresjoner osv! Jeg ville egentlig si at jeg liker bloggen veldig godt, og jeg håper du aldri vil gi deg! Det er få som ser den filmen hver dag, analyserer den hver dag til det sitter og bruker kunnskapen til sin fordel, og da er det godt å vite at det finnes slike som deg der ute som gir god og godt forklart kunnskap til befolkningen ❤️
Mitt svar:
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding og interessant svar, Monica. Jeg kjenner ikke denne filmen fra før, men har tittet litt på den. Det er veldig interessant det du forteller, fordi du har (sannsynligvis uten å være klar over det) benyttet deg av det jeg her vil kalle “gjentagelsesprinsippet”.
Våre følelser styres av underbevisstheten, mens vår fornuft holder til i den bevisste (kognitive/tenkende) delen av hjernen. Selv om vi ser en film, leser en bok eller hører et foredrag, så går ikke dette inn i vår underbevissthet. Det går kun inn i vår bevisste hjerne. For å skape endringer i vår underbevissthet, så er det noen andre metoder som fungerer. Foruten energipsykologi, hypnose, og et par ting til, så har vi gjentagelseprinsippet. Om vi tenker oss noen eksempler på ferdigheter som har festet seg i vår underbevissthet gjennom livet, som å gå, sykle, svømme, gå på ski, kjøre bil, m.m., så er det gjentagelsesprisippet som er benyttet. Når vi så endelig har lært det, så kan vi gjøre det uten å tenke. Ikke noe av dette hadde vi klart om vi bare hadde lest i en bok, sett en film eller hørt på en lærer.
Både våre vaner, vår atferd og våre følelser styres av underbevisstheten, så da er det ikke smart å henvende seg til fornuften dersom vi skal oppnå varige endringer. Siden Monica så på denne filmen 2 ganger daglig i 2 mnd., så har budskapet i denne filmen trengt inn i hennes underbevissthet, og dermed klart å endre hennes tidligere innlærte måte å tenke på. Monica er altså et levende bevis på at det er mulig å skape slik endring, dersom man benytter de rette metodene. Dette blir jo enda mer tydelig når vi hører at 95% av vårt liv styres av underbevisstheten, mens bare 5% styres av vår bevissthet.
Det er derfor vi benytter energipsykologi til å bearbeide og regulere vonde følelse, siden dette dreier seg om metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten og følelsene. Selv benytter jeg både TFT og Faster-EFT til å regulere vonde minner og traumer, mens jeg i tillegg også benytter en spesiell metode for “reprogrammering”. Den siste av disse metodene benytter seg av “gjentagelsesprinsippet”, og går ut på nettopp det å endre negative tankemønstre.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLA
I dag oversvømmes sosiale medier av tilbud til alle som ønsker å få et bedre og mer vellykket liv. For å prøve å oppsummere litt, så handler det slik jeg ser det, om tre hovedområder. Det handler om et nogenlunde sunt og riktig kosthold, en passe porsjon fysisk aktivitet og mosjon, og til slutt å være i psykisk balanse. Det siste er ikke det minst viktige, og det er dette området som jeg kommer til å konsentrere meg om.
Hva vil det si å være i psykisk balanse, og hvorfor er dette så viktig for helsen?
Det jeg først og fremst tenker på med psykisk balanse, og som er relevant for folk flest i dag, er å ha balanse i forhold til stress. Stress er jo ment å skulle være en del av vår forsvarsmekanisme, men kan fort snu seg til å bli vår fiende. Stress er stort sett bra i små porsjoner og i korte perioder. Dersom stresset derimot blir værende i kroppen over lengre tid, er det skadelig for oss, og kan på sikt føre til sykdommer. Når vi blir stresset, er det som det går en alarm i kroppen. Alle cellene inntar da “forsvarsposisjon”, og målet er å få vår kropp i “sikkerhet”. Dette er opprinnelig en meget primitiv funksjon, som kanskje var mer beregnet på den tiden vi levde som naturmennesker. Det som skjer under stress, er at kroppen omdisponerer energien fra de daglige funksjonene til forsvarsfunksjoner. Mye av blodet forlater indre organer og strømmer til muskler i armer og ben. En del av kroppens daglige oppgaver settes da på vent, for så å gjenopptas straks kroppen er i trygghet. Det sier seg da selv at dersom denne situasjonen blir vedvarende, er det noen av kroppens funksjoner som blir forsømt. To viktige funksjoner som dette går ut over, er fordøyelse og immunforsvar. Siden begge disse kroppsfunksjonene er viktig for å opprettholde god helse, er det derfor helt essensielt at vi tar dette med stress på alvor.
Stress i dagens samfunn
Slik vi lever i dag, trenger vi heldigvis ikke å bekymre oss om farlige ville dyr og krigerske nabostammer. Dessverre så betyr ikke dette at vi er mindre stresset av den grunn. Det som utgjør en stor stressfaktor i vår kultur i dag, er prestasjonspress. Gjennom hele vår oppvekst og voksenliv, blir vi målt på bakgrunn av våre prestasjoner. Helt fra vi er små får vi mest ros for våre prestasjoner. Dette fortsetter videre gjennom skole og yrkesliv. Vi får da en følelse av at vi ikke er noe verdt for den vi er, men for det vi gjør. Det blir derfor veldig viktig å bevise, både ovenfor oss selv og andre, at vi klarer å prestere noe bra. Mange av oss lever på bakgrunn av dette, med en form for frykt for ikke å prestere bra nok. Det gjelder både i jobbsammenheng, privat og sosialt. Dette kan da føre til en konstant frykt som vi går med i vårt indre, og som oppfattes av vår underbevissthet. Siden vår underbevissthet ikke er spesielt smart, så vil denne utløse kroppens stressrespons, som igjen får våre celler til å gå i forsvarsposisjon. Stresset er jo da et direkte resultat av vår kultur og vår livsstil, og vil derfor opptre mer eller mindre konstant i kroppen. Her vil det selvfølgelig være store individuelle forskjeller, både på bakgrunn av mennesketype, oppvekst, type jobb, livsmiljø, etc.
Stressrelaterte sykdommer og epigenetikk
Vi har i mange år hørt om stressrelaterte sykdommer, eller også kalt psykosomatiske sykdommer og lidelser. I dag begynner forskerene å komme mer og mer fram til at det er stress som ligger bak de aller fleste sykdommer. Gjennom nyere tids genforskning, har man kommet fram til noe som kalles epigenetikk. Epi betyr over, og det vil si at det er noe som styrer over genene. Før trodde vi det var genene som styrte det meste, men det viser seg at et gen både kan skrus på og av. Det som styrer dette, er miljøet som våre celler befinner seg i inne i kroppen. Da er vi igjen tilbake til følelser og stress. Dersom vi er plaget med negative følelser og stress, produserer kroppen stresshormoner. Om vi derimot er i balanse når det gjelder stress og følelser, produseres det snille og positive hormoner. Min påstand: En kropp som er i balanse når det gjelder stress, får sunn og god mat og jevnlig mosjon, er bygd for å stort sett holde seg frisk.
Hvordan regulere stress?
Både mosjon og kost har de fleste litt peiling på, men når det gjelder å regulere følelser og stress kan det kanskje skorte litt. Det finnes flere metoder og bøker om stressmestring, men de fleste handler om fornuft og bevisste tanker. Det er mye vi kan klare å oppnå ved hjelp av vår fornuft, men det er lett å falle tilbake til “gamle vaner” etter en stund. Nå kan det jo være mange årsaker til stress, og noen kan være klare og tydelige som for eksempel stress på skole og jobb, men også her kan det være følelser som er de bakenforliggende årsakene. Stress som er basert på følelser og minner, er vi ikke alltid bevisst hva som er årsaken. Siden våre følelser og vår stressrespons styres av underbevisstheten, er det hit vi må henvende oss for å finne ut av og for å få kontroll over slik type stress. Energipsykologi er metoder som henvender seg til underbevisstheten, og ved hjelp av egne spørreteknikker, kan vi ofte avdekke årsaker som ligger langt tilbake i tid. Det kan være vonde minner eller traumer helt tilbake til barndommen. Når disse minnene kommer til overflaten, vil ofte stress eller vonde følelser utløses. Da bruker vi våre banketeknikker for å regulere stresset og følelsene ned igjen til normalt nivå. Når disse minnene så er regulert, vil de ikke lenger la seg trigge like lett, og man føler seg roligere innvendig.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH
Etter min definisjon betyr det å akseptere seg selv, å være fornøyd med den man er. Alt for mange av oss går rundt og skulle ønske vi var en annen. Vi er nemlig veldig flinke til å se våre egne feil, og vi er også flinke til å straffe oss selv. Spesielt de av oss som vokste opp for en del år tilbake, da det var helt vanlig at foreldrene så det som sin oppgave å forme sine barn til slik de ville at de skulle være. En ting er at vi nødvendigvis må nødt til å lære en del “kjøreregler”, men i denne prosessen var det nok en del ivrige foreldre som gikk et skritt lengre, og trodde at barn kunne formes til å bli akkurat slik de ønsket.
I sin iver etter å korrigere atferden til sine barn, kunne de rett som det var komme i skade for å forsøke å rette på ting som handlet om selve personligheten til barnet. Så i stedet for å bli anerkjent som den man var, fikk man følelsen av at “slik jeg er ikke er bra nok”. Siden barn i utgangspunktet har et sterkt behov for anerkjennelse og for å bli elsket, så måtte de derfor gi opp noe av seg selv for å oppnå dette. Resultatet ble da at man begynte å misslike seg selv, som et resultat av at man stadig opplevde å ikke være bra nok. Disse følelsene går inn i vår “programmering” i underbevisstheten, og styrer oss resten av livet. Problemet er da at vi på bakgrunn av disse programmene, stadig kommer inn på de samme følelsene, hvor vi ikke er tilfreds med oss selv. Vi ser kanskje på andre mennesker rundt oss, og tenker at de er så mye bedre enn oss. Tenk om bare jeg hadde vært sånn eller slik. Faktum er at veldig ofte går disse menneskene som vi sammenlikner oss med, å bærer på nøyaktig de samme følelsene.
Slike innprogrammerte følelser lar seg ikke løse gjennom å tenke fornuftig. Vår fornuft kommer fra den bevisste delen av vår hjerne, mens følelser og programmer ligger i vår underbevissthet. Dersom vi skal klare å overstyre følelsene og endre vår programmering ved hjelp av fornuft, tar det lang tid før dette endrer seg og blir til nye vaner. Det mest vanlige er da at vi etter en viss tid faller tilbake til det gamle mønsteret og måter å tenke på. En noe raskere vei til endring er å benytte metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten og følelsene. En av disse metodene er ved hjelp av energipsykologi. Her kan man gå tilbake i tid, hente fram negative programmeringer fra underbevisstheten, og regulere disse gjennom både banking på aku-punkter og affirmasjoner. Aku-punkter er visse punkter på kroppen som står i forbindelse med vår merediansystem (energisystem), og som igjen sender signaler og energi til kroppens ulike organer. Affirmasjoner er gjerne korte setninger vi sier til oss selv, og som har en sterk påvirkning av vår underbevissthet. Dette er metoder hvor man trenger hjelp av en kyndig terapeut, som er opplært innen Tankefeltterapi (TFT) eller Emotional Freedom Technique (EFT).
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH
Som jeg har sagt mange ganger “Traumer er roten til alt ondt… både hos enkeltpersoner og i samfunnet”. Det er i stor grad bakgrunn til de fleste psykiske og fysiske sykdommer, samt kriminalitet, vold, rusmissbruk, m.m. Med andre ord, noe av det viktigste å sette på dagsorden innenfor det politiske liv. Alt vi kan klare å forbedre på dette området, vil spare folk og samfunn for både lidelser og kostnader.
Kjempefin artikkel om utviklingstraumer nedenfor fra “PSYKOLOGI” tidsskrift for Norsk Psykologiforening.
Hvorfor gjør vi vonde ting mot andre mennesker? Hvorfor gjør vi vonde ting mot oss selv? Mange av oss har blitt rene ekspertene på å skade oss selv, både fysisk og psykisk. Vi bruker enten vonde minner fra fortiden eller lager oss vonde og skumle tanker om ting som kanskje kan skje i framtiden. Noen skader også seg selv fysisk. Hvorfor gjør vi dette mot oss selv når det kun fører til at vi får det vondt? Svaret er at vi har lært det! Alt det vi har lært i tidlig barndom, hvor vår bevissthet og evne til å tenke fornuftig ennå ikke var utviklet, har blitt lagret i vår underbevissthet. Siden vår underbevissthet ikke er spesielt smart, men lagrer alt vi lærer for at vi skal klare oss og overleve i livet, klarer ikke å skille mellom riktig og galt. den går bare rett og slett ut fra at alt vi lærer i våre første leveår er riktig. Den vil da sørge for åt vi realiserer denne lærdommen videre i livet.
Dersom vi har opplevd i barndommen at våre nærmeste gjorde vonde ting mot oss, så har vår underbevissthet lært at det er slik vi skal behandle hverandre. Dette har ingen ting med vår fornuft å gjøre, da dette er en helt annen del av hjernen. Vår underbevissthet styrer oss via følelser, og disse er igjen styrt av hva vi har lært. Så med andre ord, dersom vår barndom bestod av mye vold, så kan vi lett bli voldelig. Om vi vokste opp med mye frykt og angst, så blir vi lett engstelig. Mange føler seg rett og slett usikre dersom de i en periode opplever at livet er veldig godt eller trygt. Da hender det ikke så sjelden at underbevisstheten tar styringen, og styrer slik at vi sørger for å gjøre det litt verre for oss selv.
Det er disse negative handlingene eller tankene som styres av underbevisste instrukser, som vi må få kontroll over, for at vårt liv skal bli bedre. Da hjelper det ikke hva vår fornuft vet eller tenker, heller ikke hjelper det å “fylle på mer fornuft”. Siden dette er programmering som ligger i vår underbevissthet, er det her vi må sette inn støtet. Energipsykologi er en av flere metoder som henvender seg til underbevisstheten, og stadig blir mer og mer anerkjent i mange land. I USA står TFT på den offisielle listen over evidensbaserte (dokumenterte) metoder. Ønsker du å finne ut mer om denne metoden, kan du finne mye informasjon på Google, eller du kan bla bakover i min blogg og lese mer om TFT og EFT.
Innenfor energipsykologi finnes det flere metoder. Vi har TFT (Thought Field Therapie) og EFT (Emotional Freedom Techniques), som er de mest kjente. Den metoden jeg skal beskrive her kalles Faster-EFT, og er utviklet av Robert G. Smith. den har sitt utspring i EFT (Emotional Freedom Techniques). EFT er en metode utviklet av Gary Craig, og som Robert G. Smith har videreutviklet til sin egen metode. Denne metoden bruker noen færre aku-punkter, og benytter hovedsakelig affirmasjonen “gi slipp og la gå”.
Selve fremgangsmåten går ut på at man går inn i, og kjenner på den vonde følelsen man ønsker å få bort. Når denne følelsen er etablert i kroppen, kan man gjerne sette et tall på hvor sterk denne følelsen er på en skala fra 0-10. Man starter så bankingen i henhold til det som er vist på illustrasjonen nedenfor. Når denne prosessen så er gjennomført, så kjenner vi etter på den opprinnelige følelsen om den er det samme, eller noe har forandret seg. Uansett, kjenn godt etter hvordan det fortsatt føles, og gjenta prosessen. Denne prosedyren fortsettes så helt til den opprinnelige følelsen er borte.
Dette er beskrivelsen av selve “tapping prosessen” til Faster-EFT, men jeg vil presisere at dette er kun selve verktøyet som brukes til å regulere de vonde følelsene. Det som ofte er selve utfordringen som terapeut, er å hjelpe klienten til å finne fram til det som er de største problemene som ligger lagret i underbevisstheten. Ofte er dette opplevelser og erfaringer som har skjedd i perioden fra før vår bevissthet er utviklet (0-6 år), og er derfor heller ikke noe vi har bevisste minner om.
