Hva mangelfull omsorg kan fører til som voksen.

Nå har endelig forskningen klart å komme fram til det faktum at bak de aller fleste vonde følelser, traumer eller psykiske lidelser, ligger det vonde opplevelser fra barndommen.  Denne undersøkelsen er gjort på mennesker innenfor rusomsorgen, tidligere og nåværende innen barnevernet, og fengselsinnsatte.  Den viser at det stort sett er en eller annen svikt i omsorgen, som ligger bak hos de aller fleste.  Problemet er bare det, at selv om vi blir klar over denne sammenhengen, så er det ikke enkelt å få til en endring over natten.  Den måten vi selv har blitt oppdratt på, har preget vårt atferdsmønster.  Dette kan vi til en viss grad overstyre gjennom vår bevissthet, men det krever at vi er bevisste på dette hele tiden.  Straks vår bevissthet “slapper av” et øyeblikk, overtar vår “autopilot” som styres av vår underbevissthet og programmering.

Nedenfor er resultatet fra undersøkelsen, som er foretatt ved Psykologisk Fakultet ved Universitetet i Bergen.

Placebo…. behandling eller ikke?

Det mange forbinder med placeboeffekt, er når en pasient blir frisk av å få sukkerpiller i stedet for ekte piller. Selvfølgelig er det ikke sukkeret som gjør vedkommende frisk. Det er rett og slett et bevis på at når vår hjerne (underbevissthet) tror fullt og fast på noe, så vil den jobbe med alle dens midler for at dette skal realiseres. Den vil da iverksette kroppens egne systemer, og sette alt inn på å bli frisk. Mye av tankene bak energipsykologi, er å hjelpe kroppen å iverksette disse selvhelbredende mekanismene, fremfor å måtte ty til kjemiske medisiner. Dersom du hadde et reelt valg mellom disse to, tviler jeg på at du ville valgt medisiner framfor kroppens naturlige system.

 

Muskeltest

 

Ved hjelp av en enkel muskeltest, kan du selv teste hvordan kroppens energi endrer seg umiddelbart mellom noe den tror på og noe den ikke tror på. Be en person nær deg om å stå med høyre armen rett ut i 90 grader, og med håndflaten ned. Legg så din egen hånd på toppen av vedkommende sin hånd, mens du plasserer din andre hånd på personens motsatte skulder.. Når du sier «vær sterk» skal vedkommende presse sin arm oppover, mens du skal holde igjen med din hånd. Be så personen om å si «jeg heter ….. (sitt eget navn)» hvorpå du sier «vær sterk», og begge presser mot hverandre. Legg godt merke til energien/styrken hos vedkommende. Gjenta så prosessen, men be vedkommende om å bytte ut sitt eget navn med ditt navn. Du vil da mest sannsynlig oppleve at personen er vesentlig svakere på andre forsøk.

Dette er et enkelt bevis på det vi kaller hjernens kraft, og at vi dermed har et innebygd verktøy i kroppen som kan brukes og styres til å jobbe for å oppnå det vi ønsker. Dette høres kanskje enkelt ut, men siden dette verktøyet styres av vår underbevissthet, må man kjenne til hvordan man kan klare å påvirke denne. Innenfor energipsykologien finnes det flere metoder for å påvirke vår underbevissthet, og gjennom dette iverksette kroppens mekanismer for selvhelbredelse.  

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Mer tanker om traumer.

Jeg leste for en god stund siden et utsagn fra nestlederen i Mental Helse, Linda Øye, som jeg likte veldig godt:

«Unormale reaksjoner ut ifra erfaringer med unormale omstendigheter. Det er da normalt?»

Forskere har kommet fram til i dag, at det ikke finnes noe arvelig gen for psykisk sykdom. Mange med div. diagnoser (f.eks. ADHD) tenker likevel at “dette har jeg hatt bestandig”. Bestandig betyr i denne sammenheng “så lenge jeg kan huske” (bevisst minne om), så da må jeg være født med det. Ergo må det være noe unormalt med meg.

Faktum er at vår underbevissthet husker helt fra før vi ble født, mens vår bevissthet begynner å utvikle seg i 5-6 års alderen. Det blir derfor feil å tenke at siden jeg har hatt dette så lenge kan huske, må det være medfødt… Kanskje det faktisk er “en helt normal reaksjon, på unormale omstendigheter” fra denne perioden før vårt bevisste minne ble utviklet? Det er i denne fasen vår identitet blir formet. Det er alt hva vi opplever og erfarer i denne fasen, som forteller oss hvem vi er. Det er i denne fasen av livet vi lærer aller mest. For hver gang vi lærer og erfarer nye ting, dannes det nye koblingsmønstre i våre hjerner. Hos små barn i «programmeringsfasen» dannes det 250.000 slike nye koblinger pr. time.

Vår underbevissthet er rask, men ikke smart. Den skiller ikke mellom rett og galt, men lagrer og husker alt. Siden underbevissthetens hovedoppgave er livsoppholdelse , må den derfor sørge for at alle erfaringer og lærdom fra barndommen huskes og realiseres. Dette gjelder også dårlig lærdom og erfaringer. Så dersom vi har negative og vonde opplevelser fra denne tiden, vil vår underbevissthet jobbe for å realisere disse senere i livet. Dette skjer gjennom underbevisste instrukser fra vår hjerne, og påvirker vår atferd, uten at vi selv er bevisst på hvorfor vi oppfører oss eller handler slik vi gjør.  Noe kan derfor tro at “det må være noe galt med meg”, men det er faktisk helt normalt i henhold til erfaringer fra tidlig barndom.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Dr. Bruce Lipton, celleforsker, om livet…

Direkte oversatt fra Dr. Bruce Lipton:

Ditt liv kommer ikke fra dine bevisste ønsker og lyster, ditt liv kommer fra din programmering.

Funksjonen for sinnet er å skape samspill mellom tro og virkelighet og enkelt sagt, sitat fra Henry Ford, ” Hvis du tror du kan, eller du tror at du ikke kan, har du uansett rett.”

Vi er bare helt bevisst 5 % av dagen, det betyr at bare 5 % av dagen kommer fra våre kreative ønsker, lyster, og ambisjoner. De andre 95 % av tiden opererer vi på autopilot med standard som ligger lagret i underbevisstheten vår. Problemet med denne ligningen er at flertallet av programmene som bor i underbevisstheten er negative, begrensende, og nedbrytende, og stress sørger for at denne delen av sinnet tar over og styrer hele systemet.

Så hvordan kan vi kvitte oss med vår negativ programmering og skape mer fra våre ønsker og lyster når vi lever i en høy stresset kultur?

Oversettelse slutt.

Måten jeg jobber terapeutisk med dette, er at jeg ved hjelp av energipsykologi (TFT) jobber for å regulere ned betydningen av negative minner og følelser. Samtidig jobber jeg med opplysning og bevisstgjøring rundt hvordan våre følelser styres, og forklaring rundt bevissthet og underbevissthet.

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH

 

 

 

 

 

 

Programmeringsfasen, den viktigst.te fasen i live

For bedre å forstå hva det er som preger oss på godt og vondt, må vi se litt nærmere på hvordan vår hjerne fungerer, og hvordan den utvikler seg fra vi blir født.  Illustrasjonen og dataene er hentet fra den kjente celleforskeren Dr. Bruce Lipton. Dersom vi måler vår hjerneaktivitet med EEG, vil vi finne ut at den svinger med forskjellig antall hertz, ettersom hvor intens hjerneaktiviteten er.  Alt fra dyp søvn (0,5-4 Hz) og til topp konsentrasjon (12-35 Hz).   Vi kan så dele dette området inn i fire faser.

 

Delta.   Den første fasen kaller vi Delta. Her har vi hjernesvingninger mellom 0,5 og 4 Hz. På dette nivået er vår bevissthet koblet helt ut, og tilsvarer når vi er i dyp søvn eller f.eks. slått bevisstløs. Vår underbevissthet er derimot fortsatt aktiv, og passer på kroppen vår. Den registrer om det er lukter, lyder, kulde, varme, som kroppen bør reagere på.

Theta.   Dette er den andre fasen, hvor vi har hjernesvingninger på mellom 4 og 8 Hz.  Her kan vi si at vi er omtrent midt imellom søvn og våken tilstand.  Om vi f.eks. våkner midt på natta, kan vi noen ganger oppleve at vi ikke “er helt med”. Kanskje ikke husker helt hvor vi er, hvilken dag det er, osv.  Noen kan i denne fasen oppleve uvirkelige fenomener, da vår fantasi er aktiv i denne fasen.

Alfa  Her har vår bevissthet så smått begynt og fungere. Vi har svingninger på mellom 8 og 12 Hz, og vi er i stand til planlegge og tenke hva vi skal ta oss til.  Dette kalles da for rolig bevissthet.

Beta.  Når vi så kommer til beta fasen, er vår hjerne på topp aktivitet. Hjernesvingningene ligger på mellom 12 og 35 Hz, alt ettersom hvor krevende oppgaver vi står ovenfor.  Det kan f. eks. være alt fra å kjøre vår bil i bytrafikken til å kjøre en racerbil eller jagerfly i topp fart.  Også når vi er utsatt for høyt stress og farlige situasjoner, er hjernesvingningene på meget høyt nivå.   Vi kaller dette for aktiv bevissthet.

Programmeringsfasen.    Når vi så ser dette i sammenheng med hvordan hjernen utvikler seg fra vi blir født, vil vi oppdage at de første to leveårene, fungerer vår hjerne kun i deltafasen.  Det betyr at vi ennå ikke har utviklet vår bevissthet, og forklarer samtidig hvorfor vi ikke har noe bevisst minne fra denne tiden.  Det betyr likevel ikke at vi ikke lærer noe i denne fasen. Snarere tvert i mot.  Et lite barn danner ca. 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time.  Når vi så ser på hvordan vår underbevissthet fungerer, så er dette i stor grad som en opptaks,- og avspillingsmekanisme.  I denne tiden hvor bevisstheten ikke er utviklet, og ikke kan fungere som et slags filter, vil alle inntrykk lagres direkte i “rå tilstand”.  At de språklige egenskapene er dårlig utviklet i denne fasen, har ingen betydning for eventuell innlæring.  Den ikkespråklige innlæringen er veldig aktiv i denne perioden, da barnet er 100% fokusert på å kopiere foreldrene og deres atferd. De lærer også seg selv å kjenne, gjennom hvordan de blir behandlet av sine omgivelser.  Det er i denne fasen, som er en del av det vi kaller programmeringsfasen, at en stor del av vår identitet og personlighet blir formet.  Selve programmeringsfasen omhandler også theta fasen, hvor fantasien begynner å bli aktiv.  Ikke rart at mange barn føler seg redde og utrygge i denne fasen, da de fortsatt ikke har utviklet bevissthet og forståelse.  I denne fasen er vi spesielt avhengige av voksne som forstår og regulerer våre følelser.  Angst, frykt og redsel som ikke blir sett og regulert, blir ofte sittende fast i kroppen.

Denne programmeringsfasen er således en av de viktigste periodene, siden det vi opplever her  i stor grad vil forme oss som menneske for resten av  livet.  De aller fleste som opplever psykiske plager, lidelser, senere i livet, skyldes som regel en eller annen form  for feilprogrammering i denne fasen.  En person som lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse eller relasjonskade, skriver seg gjerne fra denne perioden i livet.  Kjente uttrykk som “å møte veggen” eller “å gå på en smell”, blir veldig ofte relatert til hendelser senere i livet. Ofte i forbindelse med jobb, samlivsbrudd eller ulykker.  Som TFT terapeut opplever jeg at dette kun er utløsende faktorer. For å finne den bakenforliggende årsaken, må man gjerne i de fleste tilfeller, helt tilbake til barndommen.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Hvem er det egentlig som styrer våre liv..?

Er det vi selv og vårt bevisste jeg, eller er det våre foreldre, våre øvrige omgivelser/miljø, og vår underbevissthet?  I følge nyeste forskning innenfor såkalt epigenetikk (bl.a. Dr. Bruce Lipton), så viser det seg at fra den dagen vi blir født, starter programmeringen av vår hjerne.  Vi er ikke på langt nær så styrt av gener fra fødselen, som vi tidligere har trodd.  Derimot så ligger våre gener klare til å bli «skrudd på» etter hvert som vi erfarer og opplever, og på lik linje med en datamaskin, så blir vi fortløpende «programmert» fra den dagen vi blir født.  Vi er derfor mer eller mindre prisgitt våre foreldres egenskaper, våre omgivelser, og det miljøet vi vokser opp i.  Alt vi erfarer de første leveårene, lagres så i vår underbevissthet, og vil i stor grad påvirke hvordan vi styrer vårt liv videre.   Det vil også i stor grad påvirke vår helse, både fysisk og psykisk.  Med andre ord, selv om vi ønsker å tro at det er oss selv som sitter med styringen, så må vi nok dessverre akseptere at vi alltid er prisgitt en «overstyrmann».   Den kjente forskeren,  Dr.Bruce Lipton, påstår at vi til daglig bruker vår bevissthet kun 5%, mens 95% av tiden er det underbevisstheten som styrer oss ut i fra de programmerte mønstrene.

Det kan være mange årsaker til at denne «programmeringen» ikke alltid blir helt perfekt.  Alt fra at du vokser opp med foreldre som aldri burde hatt barn, til foreldre som gjør det beste de kan, men som kanskje selv har vært utsatt for «dårlig programmering».  Mange som har opplevd en slik oppvekst, har som regel vært en eller flere turer innom en tradisjonell psykolog i løpet av livet.  Mens den tradisjonelle psykologien,  som regel er mest opptatt av våre tanker og den bevisste delen av hjernen,  fokuserer vi innenfor energipsykologi mest på følelser.  Endringer i den kognitive/ bevisste delen av hjernen, har som regel kortere varighet.  Dersom man skal oppnå varige endringer, må man adressere problemet der hvor det befinner seg, nemlig i underbevisstheten/ følelsene.

 Energipsykologi  (TFT/EFT)

Dette er et forholdsvis nytt begrep, og mange lurer selvfølgelig på hva som ligger bak.  Energipsykologi er en metode som har klart å kombinere gamle kinesiske prinsipper, som henvender seg til kroppens energisystemer (kinesologi), med den nyeste forskningen innenfor epigenetikk og traumeforståelse.  Energipsykologi benytter deler av det samme merediansystemet, som ved både akupunktur og akupressur (refleksologi).  Denne metoden gjør det ikke bare mulig å henvende seg til underbevisstheten, men klarer ofte å endre eventuelle «feilprogrammeringer» i hjernen.  Dette er enkle metoder som ikke kompliserer problemene, men snarere gjør de mer forståelig for folk flest.  Faktum er at med litt hjelp av en utdannet terapeut, kan man faktisk lære å bruke metoden på seg selv. Det viser seg nok en gang, at det enkleste ofte er det beste.  Ikke så rent sjelden opplever man ved hjelp av energipsykologi, at livslange problemer kan forsvinne på utrolig kort tid.  Denne metoden henvender seg først og fremst til følelsesrelaterte problemer, men det er jo som oftest følelsene som er den bakenforliggende årsaken til både psykiske og fysiske (psykosomatiske) plager.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

Tilbakemelding fra en fornøyd mor

Slike tilbakemeldinger varmer en tankefeltterapeut

Her er meldingen jeg fikk fra en mor som hadde en datter i slutten av 20-årene. Hun kontaktet meg for en stund siden, for sin datter som var veldig deprimert. Datteren som til nå har vært hos meg to ganger, fortalte på andre timen at «nå har jeg ikke grått siden jeg var hos deg første gang. Før det gråt jeg hver dag». Dette var veldig hyggelig å høre, pluss at jeg for et par dager siden fikk følgende melding fra moren:

«Hei igjen! Ville bare gi deg en liten tilbakemelding om «veslefrøkna mi». To ganger hos deg har gjort underverker. Hun er så mye blidere enn hun var. Humøret er mye bedre og hun sovner ikke på sofaen så fort hun kommer hjem. Hun nevner deg også stadig vekk. Tom sa ditt, Tom så datt, det må jeg fortelle Tom. Hun forteller om deg til vennene sine, og jeg vet hun skulle sende deg en melding om en venninne. Tror hun gleder seg veldig til neste time.

Jeg er så glad jeg kontaktet deg. Takk for at du hjelper henne, det varmer ett mammahjerte å se at hun blir bedre.»

Det er selvfølgelig ikke hver gang TFT hjelper etter bare en gang, men det er heller ikke så riktig sjelden jeg opplever dette. Det er absolutt hvert å forsøke!  Ønsker du å finne en terapeut i ditt nærområde, så finner du en oversikt på  tankefeltterapeuten.no

 

 

Er små barns følelser mer robuste enn voksnes?

Se for deg at du som voksen hadde hatt en sjef på jobben, som kjefter, korrigerer og irettesetter deg i en streng og nedverdigende tone, nesten daglig. Sannsynligvis så hadde det ikke gått veldig lang tid før du hadde sagt opp jobben, og funnet deg en ny arbeidsplass. Du hadde rett og slett ikke funnet deg i den respektløse måten å bli behandlet på. Et lite barn derimot, kan ikke bare bytte foreldre dersom det ikke blir behandlet med respekt. Det må bare finne seg i, og svelge de vonde følelsene. Små barn har heller ikke mulighet til å forstå dette, siden den bevisste delen av hjernen ennå ikke er utviklet. De tror i lang tid at det er slik livet er. Det vi vet i dag, er at krenking av barns følelser er med på å prege barnet for resten av livet. Siden det er i denne fasen av livet vår identitet blir formet, vil dette i verste fall føre til negative tanker om seg selv, og dårlig selvtillit. Jeg kaller dette for svekket psykisk immunforsvar, og det kan ofte slå ut i form av psykiske plager senere i livet.

Tenk på en god grunn for hvorfor barn ikke skal bli behandlet med samme respekt som voksne.Jeg vet om foreldre som automatisk legger om både stemmeleie og ordbruk, når de snakker til sine barn (i negativ retning). De fleste av oss er opplært til å tenke at man må vise strenghet for at barn skal lære respekt. Min mening er at barn lærer respekt, gjennom å bli behandlet med respekt. På samme måte som de lærer å bli kjærlige gjennom å bli behandlet med kjærlighet. Dette betyr ikke at barn ikke skal korrigeres, men dette bør skje på samme respektfulle måte som man ville forventet av sin sjef. Det er også viktig at barn forstår at voksne er større og sterkere, og at det uansett er den voksne som bestemmer. Med en kjærlig, men tydelig , bestemt og konsekvent holdning gjennom hele oppveksten, vil barnet føle trygghet. De vil da stort sett ha et ønske om å bli likt av foreldrene, gjøre det de kan for at de blir fornøyd.  De vil også sannsynligvis se på sine foreldre som forbilder resten av livet.

Det er også viktig å utvise tålmodighet, når man skal lære inn gode vaner hos barna. Siden våre vaner ligger i underbevisstheten, så er det ikke bare å fortelle barnet hva det skal og ikke skal gjøre. Det som må til for at gode vaner etableres i underbevisstheten, er gjennom gjentagelser. På samme måte som alle våre ferdigheter er innlært.  Det betyr at dersom barnet «glemmer seg bort» til tross for at vi har fortalt det samme utallige ganger, så skyldes ikke dette ulydighet. Det kan faktisk skyldes at det er vi som bruker feil fremgangsmåte i opplæringen. Oppmuntring, gjentagelser og mye tålmodighet, er den beste metoden på sikt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

TFT og seksuelle overgrep

Innen kognitiv terapi bruker man språket og vår bevissthet og forståelse av våre problemer, som behandlingsmetode for vonde følelser og traumer. Mange finner det vanskelig å snakke om vonde ting som har skjedd, ikke minst dersom dette gjelder seksuelle overgrep eller misshandling.   Innen tankefeltterapi mener vi at siden vonde minner og følelser ligger lagret i underbevisstheten, er det selve følelsen vi må bearbeide. En pasient som for eksempel har vært utsatt for seksuelle overgrep, misshandling, etc. treger ikke en gang å fortelle hva det er som har skjedd.   Det er faktisk nok at vedkommende i tankene går tilbake til det som skjedde,  og kjenner på de samme vonde følelsene mens man blir “tappet” på.  Selv om det gjør vondt å gå inn i disse følelsene, så vil denne smerten normalt avta ganske raskt under “tappingen”.  Dersom vi klarer å regulere denne vonde følelsen ned til 2 eller lavere, på en skala fra 0-10, vil pasienten oppleve at det er mye vanskeligere å få denne følelsen tilbake igjen.

I denne prosessen vil det gjerne dukke opp forskjellige følelser, som skyld og skam, etc.  Da stiller vi spørsmålet, hvor sterk er denne følelsen fra 0-10.  Straks vi har fastslått dette, fortsetter vi å banke på de rette punktene, og følelsen blir igjen svakere.  Dersom vi klarer å finne alle de forskjellige følelsene rundt problemet og får regulert disse ned, vil pasienten fortsatt huske de vonde minnene, men ikke få fram de vonde følelsene.  

Siden slike vonde følelser har en veldig stor begrensning på vår livsutfoldelse, vil man derved føle at livet forandrer seg til det bedre i etterkant av en slik prosess. Om vi føler at livet er vanskelig og fullt av problemer, så er dette et resultat av de vonde følelsene vi går med inne i oss selv.  Straks disse følelsene forsvinner, vil vi se livet i et helt annet lys.  Faktum er at livet rundt oss gjerne gjenspeiler hvordan vi har det inne i oss. 

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeit MNLH

Anerkjennelse og krenkelse.

Innenfor traumeforståelse heter det at «mangel på anerkjennelse som barn, er en krenkelse». Dette skyldes at små barn fra naturens side har et veldig sterkt behov for stadig å bli anerkjent. Dersom dette behovet ikke blir tilfredsstilt, kan det oppstå direkte skader i barnets følelsesliv. Barn som opplever dette får gjerne et dårlig selvbilde, et sterkt behov for å bli likt av alle rundt seg og har store problemer med å bli avvist.

For å kompensere for dårlig indre selvtillit, vil mange bruke mye energi på å ta igjen for den manglende anerkjennelsen på forskjellige arenaer, både innenfor privatliv og yrkeskarriere. Så lenge livet går den rette veien, vil følelsen av suksess gi den ønskede anerkjennelsen. Dette vil på en måte gi en falsk selvfølelse, som er bygget opp utenfor en selv, mens den indre selvtilliten fortsatt er like dårlig.

Skulle det så skje at denne fremgangen på et eller annet tidspunkt i livet flater ut eller begynner å gå tilbake, er det at det kjente uttrykket «å møte veggen», kommer til sin rett. Da vil automatisk de vonde følelsene fra barndommen, som har vært undertrykket i mange år, helt ubevisst komme veltende tilbake. Dette kan føre til både energitap, depresjon og angst m.m. Vi kaller det ofte for utbrenthet.

Som terapeut i slike tilfeller, vil jeg tillegg til å jobbe med de vonde følelsene og reprogrammering av underbevisstheten, også legge vekt på å forklare hva som skjer i kroppen og hvorfor. Det er mye god rekreasjon i å få en god forklaring, og å bli bevisst på hva det er som skjer i kroppen  under angst.  Å bli blir gående med mange ubesvarte spørsmål, vil ikke akkurat virke dempende på angsten.  Mange har fått god hjelp med sin angst gjennom TFT og andre former innenfor Energipsykologien.  Dette er metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten, hvor de vonde følelsene ligger gjemt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut