Gjentakelseprinsippet

Hvorfor er det slik at selv om vi vet meget godt hvordan enkelte ting skal gjøres, så får vi det ikke til? Noen ganger kan dette rett og slett føre til irritasjon både hos oss selv og de rundt oss. De synes kanskje dette er veldig lett. Vi kan for eksempel møte utsagn som «hvorfor kan du ikke bar gjøre som jeg sier?». Svaret er enkelt; Det vi vet med vår fornuft sitter i den bevisste delen av hjernen, men det er den underbevisste hjernen som styrer våre handlinger. Vår underbevissthet er ikke smart, og den kan heller ikke tenke. Den handler kun ut i fra tidligere erfaring og lærdom.

Hvordan lærer så underbevisstheten når den ikke forstår hva den blir fortalt? Dersom vi tenker tilbake på vår barndom, så hadde vi sannsynligvis lært oss mange ferdigheter før vi engang hadde lært å snakke. Både når vi lærte å krabbe og å gå, måtte vi prøve og feile mange ganger før vi lykkes. Når vi så klarte det, så gikk det helt av seg selv. Det samme er det med alle våre ferdigheter, alt fra å kle på seg og vaske seg, til sykling, svømming, stå på ski og mye mer.

Dette er et viktig prinsipp å kjenne til når det gjelder å forstå vår atferd og handlinger, som ikke alltid harmonerer med vår fornuft. Dette gjelder ikke bare våre ferdigheter, men også våre følelser. Det vi har blitt programmert med gjennom vår oppvekst, har formet oss til den vi er på godt og vondt. Det har også preget vårt syn på oss selv. Noen kan for eksempel føle at de ikke er bra nok, og i hvert fall ikke like bra som «de andre». Disse følelsene kan derved styre vår atferd, selv om vår fornuft vet at dette ikke stemmer. Et eksempel er hvor mange det er som frykter å snakke til en forsamling.

Dette viser da tydelig at det ikke er fornuften det er noe galt med, men det er i programmeringen feilen ligger. Dersom man så ønsker å endre dette bildet av oss selv, hjelper det lite å henvende seg til fornuften. Den vet det jo allerede. Det vi må gjøre er å benytte de samme prinsippene som i sin tur programmerte inn disse følelsene. Nemlig henvende oss til underbevisstheten. Siden vår hjerne er plastisk, er det fortsatt mulig å påvirke og endre det som tidligere er programmert inn. Da må vi først finne ut hva det er vi ønsker å endre, og så benytte gjentakelsesprinsippet til å reprogrammere underbevisstheten. Her har vi en egen metode innenfor energipsykologi, som vi benytter til dette.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Angst og utrygghet blant barn og ungdom.

Barn og ungdom i dag opplever stadig mer og mer angst. Angst handler ikke om noe annet enn manglende følelse av trygghet. Det som gir barnet følelsen av trygghet, er tilknytning til sine omsorgpersoner.  Utrygghet og angst i barndommen, handler derfor ofte om separasjon og atskillelse fra sine omsorgspersoner. Det er ikke meningen fra naturens side at foreldre og barn skal separeres slik det er i dag. Den naturlige responsen for både mennesker og dyr, er at straks mor og barn blir adskilt så går alarmen.

Slik utrygghet blir da en del av barnets utvikling og programmering, og vil følge med inn i viksenlivet. Dersom vi forsøker å løse dette med å snakke fornuft med barna, er det i så fall fordi vi mener at de tenker feil og ikke har forstått. Det betyr da i neste omgang at vi gir barna skylden for at de føler utrygghet. Dette er i alle fall ikke barna og de unges ansvar.

Denne utryggheten vil lett kunne føre til utagerende og dårlig atferd. Dette skyldes igjen at de har problemer med å kontrollere sitt stress. De klarer heller ikke å sette ord på hva det er som plager de, og spiller i stedet ut stresset (utagerer). Alt dette er helt normale reaksjoner, og beviser at vår stressrespons fungerer. Feilen ligger ikke hos barnet, men hos de som tror at dette er barnets feil, og at det er barnet som må korrigeres.

Tidligere var det mer vanlig å korrigere slik atferd med straffereaksjoner, mens i dag bruker man medisiner. I dag har forskningen kommet mye lengre i å forstå denne sammenhengen om hva det er som forårsaker slike atferdsforstyrrelser. Dessverre er det sterke krefter i samfunnet vårt som fortsatt motarbeider denne kunnskapen. Årsaken til dette handler i stor grad om økonomi og samfunnsstruktur. Spørsmålet er hvor langt vi må gå før samfunnet innser at vi er på vei i gal retning.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Regulering av vonde minner med energipsykologi

De fleste av oss har noen vonde minner fra tidligere i livet. Ofte er det slik at disse minnene dukker til stadighet opp i form av bilder inne i hodet. Hver gang disse bildene dukker opp, kjenner vi gjerne igjen den vonde følelsen som vi forbinder med den faktiske hendelsen. Slike bilder har ingen betydning eller nytte for oss, annet enn å sørge for at vi ikke glemmer hva det var som skjedde. Som voksen har vi en godt utviklet fornuft, som holder oss borte fra tilsvarende farer. Vi trenger derfor ikke stadig å bli minnet om de vonde følelsene vi hadde for 10-20-30 år siden.

Reimprinting

I noen tilfeller kan slike minner være veldig plagsomme, og mange føler at de gjenopplever hendelsen og de vonde følelsene stadig om og om igjen. Dette styres helt og holdent av vår underbevissthet, og kan ofte føre til at vi må avstå fra å gjøre ting som minner om denne hendelsen. Da finnes det faktisk metoder som kan få bort disse bildene, eller gjøre de om til å bli mere slik vi kunne ønske oss at de var. Denne metoden kalles reimprinting, og går ut på at vi etter å ha regulert den vonde følelsen, printer inn et nytt og mer positivt bilde av situasjonen. Dette bildet printes inn i underbevisstheten, og legges oppå det gamle bildet. Neste gang vi kommer i kontakt med det gamle minnet, er det det nye bildet som dukker opp. Siden dette bildet er mye mer positivt og hyggelig, vil det ikke lenger skape den samme ubehagelige følelsen.

Reprogrammering

Denne metoden er en av flere metoder som brukes innenfor energipsykologi til å endre vonde minner og traumer. En annen metode kaller vi for reprogrammering, og går ut på å programmere inn nye tanker i underbevisstheten. Siden vår underbevissthet ikke er spesielt smart, men styrer etter det som er programmert inn, er det også mulig å omprogrammere negative tanker og overbevisning. Dette er metoder som man trenger hjelp for å få til. De må foregå på spesielle måter, og i nær kontakt med underbevisstheten.

Et eksempel på feil programmering, kan for eksempel være at man gjennom sin oppdragelse har fått programmert inn liten tro på egne evner og ferdighet. Da vil dette hele tiden ligge i bakgrunn og hindre oss i å gjøre ting, som vi mest sannsynlig ville klart dersom vi hadde prøvd. Slik er det også med dårlig selvfølelse, hvor man stadig tenker at man ikke er bra nok, og at «andre sikkert ikke liker meg».

Begge disse metodene bruker jeg ofte i tillegg til banketeknikkene innen Tankefeltterapi og Faster-EFT.  Med Faster-EFT brukes også affirmasjoner, som er korte instrukser og beskjeder til underbevisstheten, som gjentas flere ganger. Noen tenker at disse metodene kan virke noe enkle og banale, men det er fordi man tenker på det ut i fra sin fornuft. Vår underbevissthet er overhodet ikke smart, og må behandles deretter.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#reprogrammering, #reimprinting, #energipsykologi, #traumer, #vondeminner, #tft, #fastereft

stressrespons og persepsjon

Dette er to faktorer som jobber sammen i vår kropp og vårt sinn. En persepsjon er måten vi reagerer på og tolker det som skjer rundt oss. Med andre ord en helt subjektiv vurdering av våre omgivelser, på godt og vondt. Det denne subjektive vurderingen baserer seg på, henger sammen med hva vi har opplevd og blitt programmert med tidligere i livet. Et enkelt eksempel kan være at dersom en person i sin barndom har blitt angrepet av hund, vil dette bidra til å påvirke hvordan vedkommende tolker situasjonen i forhold til hunder senere.

 Denne informasjonen ligger lagret i vår underbevissthet, som i sin tur har til oppgave å passe på oss. Det gjør den ved hjelp av stressresponsen, som presser oss til enten flukt eller kamp. Dette føles i større eller mindre grad som vonde følelser på forskjellige steder i kroppen, og kan i verste fall føre til angst og depresjon.  

Hva det er som gjør at noen opplever enkelte situasjoner mye vanskeligere en andre, handler om traumatiske opplevelser i barndommen. En person som har vonde opplevelser og følelser i forhold til en gitt situasjon, eller ting som kan relateres til dette, vil automatisk få en stressreaksjon når dette inntreffer på et senere tidspunkt. En annen person som ikke har liknende opplevelser, vil antakelig ikke reagere på langt nær like sterkt.

Disse reaksjonene er egentlig skapt for å ta vare på oss i situasjoner hvor det er virkelig fare. Dersom dette stresset utløses på bakgrunn av vonde opplevelser fra vår barndom, er det ikke mulig å flykte eller kjempe. Veldig mange utvikler da det jeg tidligere har omtalt som avhengighetsatferd, eller «fluktomani». Dette kan være alle mulige metoder som gir en midlertidig befrielse fra disse vonde følelsene.

Det er viktig å være klar over at det i slike tilfeller ikke er noe galt med fornuften, men at det handler om følelser som styres av vår underbevissthet. Det er rett og slett vår underbevissthet som finner måter å løse et problem på kort sikt. Dersom følelsene er sterke nok, vil vi stadig vende tilbake til denne atferden. Ofte kan en slik måte å «flykte» på føre til andre problemer på sikt, men siden underbevisstheten ikke er spesielt smart, tar den ikke slike hensyn.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

 

 

Utagerende atferd

Hva betyr det når barn og ungdom viser utagerende atferd? Dersom vi tar dette bokstavelig, så betyr å utagere å spille eller opptre. Det stemmer egentlig veldig bra, når det gjelder utagerende atferd. Barn og unge som av ulike årsaker sliter med stress, vet ikke selv hva det er de plages av. De har derfor ikke mulighet til å sette ord på dette, og de har kanskje heller ingen som klarer å fange opp at de sliter med stress. Det som da skjer er at de i stedet begynner å «spille ut» sine følelser. Siden de færreste har tilstrekkelig kunnskap til å forstå at det sannsynligvis ligger noe bak, er det selve atferden vi fokuserer på.

Måten vi tradisjonelt har brukt å løse slike problem er gjennom å kontrollere atferden. Vår innlærte måte å kontrollere atferd, er gjennom straff eller belønning. Nå er det bare det at dersom vi erkjenner at det er stress som ligger bak dårlig atferd, så er stress ikke noe vedkommende kan kontrollerer selv. Derimot så kan vår stressrespons som styres av den underbevisste delen av hjernen, i gitte situasjoner ta full kontroll og styring over vår atferd. Dersom vi så forsøker å kontrollere denne atferden med en eller annen form for straff, så vil dette føre til at stresset øker. 

I mange tilfeller kan dette medføre at vi faktisk klarer å oppnå det vi ønsker, nemlig å kontrollere den utagerende atferden. Spørsmålet er bare til hvilken pris? En utagerende atferd må sees på som et symptom eller et resultat av noe som ligger bak. Dersom vi bare konsentrerer oss om å regulere atferden, er det å betrakte som ren symptombehandling. På samme måte som om vi skulle oppleve en sterk smerte i kroppen, og kun regulere denne smerten med smertestillende medisin. Før eller senere vil den bakenforliggende årsaken føre til en eller annen form for kollaps.  Når det dreier seg om undertrykte eller avviste følelser i barndommen, kan det slå ut som både psykiske og fysiske plager eller kroniske sykdommer i voksen alder.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#utagering, #atferdsproblemer, #stress, #oppdragelse, 

Sosial angst

Angst kan dukke opp i mange slags forkledninger. Noen mener at det er tankene som skaper angst, mens forståelsen innenfor energipsykologi, er at det kommer fra følelser.  Tanker kommer fra den bevisste, tenkende delen av hjernen, mens følelsene kommer fra vår underbevissthet. Våre bevisste tanker kan vi til en viss grad kontrollere, mens våre følelser har vi ingen styring over. Hva det er som styrer vår underbevissthet, er det som har blitt programmert inn siden vi kom til verden.

Når man opplever mye vonde følelser opp gjennom oppveksten, vil vår underbevissthet huske dette for resten av livet. Den vil da ved hjelp av stressresponsen (flukt eller kamp), gjøre alt den kan for å holde oss borte fra dette senere i livet. Det gjør den ved å produsere stress i kroppen, for at vi skal flykte eller kjempe. Det vi som nyfødte barn er mest opptatt av, er å knytte oss til vår omsorgperson for å oppnå trygghet og omsorg. Så lenge vi føler denne tryggheten, vil vår hjerne utvikle seg i en positiv retning.

Om vi derimot skulle oppleve at de personene vi normalt burde anse som trygge, viser seg å være utrygge og ikke til å stole på, vil vår underbevissthet preges av denne erfaringen. Det lille barnet vil da gjøre seg noen negative erfaringer, som sier at selv de menneskene som burde vært de tryggeste i verden, hverken er trygge eller til å stole på. Dersom dette blir den gjennomgående programmeringen gjennom oppveksten, er det ikke vanskelig å forstå at heller ikke andre mennesker er til å stole på.

Dersom man har slike erfaringer og opplevelser fra barndommen, så er dette sterkt preget inn i underbevisstheten. Den har så til oppgave å passe på oss, og sørge for å holde oss borte fra tilsvarende opplevelser. Selv om vi som voksen forstår dette med vår fornuft, klarer vi ikke å overstyre stresset og de vonde følelsene som underbevisstheten produserer. Vi vil derfor få store problemer med voksenpersoner som har en innflytelse på våre liv. Det kan dreie seg om alt fra barnehageansatte, lærere, overordnet på jobben, kollegaer, kjærester, venner, m.m.

Sosial angst og relasjonskader er noe man trenger hjelp til å bearbeide. Dette er ikke noe som bare går over av seg selv. Det kan være tøft å mentalt gå inn i de vonde følelsene, men det er faktisk dette som må til for å få det bedre. Når vi går inn i følelsene og kjenner på frykten og angsten, er følelsen på topp en liten stund, men den vil raskt gå nedover i styrke. Målet er da å regulere de vonde følelsene ned til et nivå som er til å leve med, og de fleste sliter med å klare å få følelsene tilbake på samme nivå etter behandling.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#sosialangst, #angst, #traumer, #bevissthet, #underbevissthet, #følelser, #fornuft, #relasjoner, #relasjonskader, #tilknytning, #tilknytningskader

 

Avhengighet i et videre perspektiv

Avhengighet eller avhengighetsatferd, kan defineres som noe en person lengter etter, finner midlertidig glede og behag i, som igjen medfører negative konsekvenser, men som man uansett ikke klarer å slutte med. Basert på denne definisjonen, er det mange flere som sliter med avhengighetsatferd enn det vi normalt tenker på som avhengighet. Denne atferden påvirkes ofte av vår stressrespons, som utløser stress og vonde følelser. Dette vil normalt føre til at vi må flykte, men siden årsaken til stresset er inne i oss selv, må vi finne andre løsninger. En måte å “flykte” på er da at vi da finner andremetoder som får oss til å føle oss bedre.

Hva man da velger å ty til, kan være så mangt. Det vi tradisjonelt tenker på i forbindelse med avhengighet, er som regel diverse typer rusmidler. Ut over dette kan det også være jobb, shopping, spilling, TV, data, mat, sex, trening, selvskading, for å nevne noen av de mest vanlige. Dersom vi spør hva det er man ønsker å oppnå med denne atferden, så kan det for eksempel være at det gir trøst, glede, avslapping, tar bort smerte, tar bort stress og uro, etc. Her vil vi da finne svaret på hvilke vonde følelser det er vi flykter fra.

Dersom vi så er enig om at det er vonde følelser som utløser denne atferden, er det jo helt klart at dette kommer fra vår underbevissthet. Nå vet vi jo at vår underbevissthet ikke styres av tanker, men av erfaringer og programmering fra tidlig barndom. Vi kan derfor konkludere med at denne typen avhengighetsatferd, forårsakes av traumer og vonde opplevelser fra barndommen. Det er hverken en sykdom eller noe man har arvet. Selv om dette ligger langt tilbake i tid, så har vår underbevissthet en utmerket hukommelse, og den har ikke noe tidsperspektiv. Det betyr at opplevelser som fant sted for flere tiår siden, kan være like vondt i dag. Slike traumer har ofte etablert seg i underbevisstheten på et så tidlig tidspunkt at vi ikke har noe bevisst minne om dette.

Måten å gå fra for å bli kvitt alle former for avhengighet, er derfor å tenke traumebehandling. Dersom man skal bli kvitt vonde traumer og følelser, må disse adresseres og oppsøkes. Siden det dreier seg om underbevissthet og følelser, er det ikke mye hjelp i å snakke til fornuften og den bevisste delen av hjernen. De aller fleste som sliter med avhengighetsatferd vet hva det dreier seg om og at det ikke er bra. Problemet er bare det at det dreier seg om forholdsvis sterke følelser, og dersom følelsene kommer over en viss styrke vil de automatisk seire over fornuften. Dersom man lykkes med å regulere de vonde følelsene til et akseptabelt nivå, vil igjen fornuften komme på banen og ta kontrollen tilbake.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#barnetraumer, #avhengighet, #alkoholisme, #narkomani, #arbeidsnakoman, #spilleavhengighet, #selvskading

Avhengighet i et videre perspektiv

Avhengighet eller avhengighetsatferd, kan defineres som noe en person lengter etter, finner midlertidig glede og behag i, 
som igjen medfører negative konsekvenser, men som man uansett ikke klarer å slutte med.
Basert på denne definisjonen, 
er det mange flere som sliter med avhengighetsatferd enn det vi normalt tenker på som avhengighet. Denne atferden påvirkes  
ofte av vår stressrespons, som utløser stress og vonde følelser. Dette vil normalt føre til at vi må flykte, men siden 
årsaken til stresset er inne i oss selv, må vi finne andre løsninger. En måte å “flykte” på er da at vi da finner andre
metoder som får oss til å føle oss bedre.

Hva man da velger å ty til, kan være så mangt. Det vi tradisjonelt tenker på i forbindelse med avhengighet, er som regel
diverse typer rusmidler. Ut over dette kan det også være jobb, shopping, TV, data, mat, sex, trening, selvskading, mobiltelefon, 
sosiale medier, for å nevne noen av de mest vanlige. Dersom vi spør hva det er man ønsker å oppnå med denne atferden,
så kan det for eksempel været det gir trøst, glede, avslapping, tar bort smerte, tar bort stress og uro, etc. Her vil vi da finne svaret  
på hvilke vonde følelser det er man flykter fra. 

Dersom vi så er enig om at det er vonde følelser som utløser denne atferden, er det jo helt klart at dette kommer fra
vår underbevissthet. Nå vet vi jo at vår underbevissthet ikke styres av tanker, men av erfaringer og programmering fra 
tidlig barndom. Vi kan derfor konkludere med at denne typen avhengighetsatferd, forårsakes av traumer og vonde opplevelser
fra barndommen. Det er hverken en sykdom eller noe man har arvet. Selv om dette ligger langt tilbake i tid, så har vår 
underbevissthet en utmerket hukommelse, og den har ikke noe tidsperspektiv. Det betyr at opplevelser som fant sted for flere 
tiår siden, kan være like vondt i dag. Slike traumer har ofte etablert seg i underbevisstheten på et så tidlig tidspunkt at 
vi ikke har noe bevisst minne om dette.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Tankefeltterapi via internett

Mange synes det høres merkelig ut at det er mulig å få terapi via internett. Faktum er at så lenge man sitter ansikt til ansikt og snakker sammen, oppleves det på samme måte som om man skulle sittet i samme rom. Når det så gjelder selve bankingen på aku-punktene, så er den eneste forskjellen at klienten banker selv. Mens terapeuten banker på seg selv for å vise punktene, så gjør klienten akkurat det samme.

Under en slik terapi er jo selve bankingen veldig enkel. Det som krever kunnskap, er jo nettopp det å finne fram til de bakenforliggende årsakene til at klienten har problemer. En eller flere slike terapitimer, handler rett og slett om å “rydde litt opp” i sine følelser. Vi er nemlig ikke så opptatt av tankene, da vi mener at det er vonde følelser som ligger bak. Det virker ofte for klienten som det er kaos i tankene, men dette klarner som regel opp straks de vonde og negative følelsene blir regulert.

Uansett hvor i landet du bor, bare du har internett og datamaskin kan du få Tankefeltterapi. Ikke bare gå med dine plager som angst, stress, depresjon, m.m.

Se mer om TFT og priser på min hjemmeside: www.farmengaard.no 

Ta kontakt og få en prøvetime!

I hvor stor grad kan vi forme våre barn..?

Fra min egen bakgrunn og oppvekst, var min overbevisning at vi som foreldre hadde styringen til aktivt å kunne påvirke og forme hvordan våre barn skulle bli. I dag innser jeg at dette er helt feil. Jeg tror ikke at vi som foreldre har mulighet til aktivt å forme våre barn. Den eneste måten vi som foreldre kan bidra til en positiv utvikling hos barna, er å legge forholdene best mulig til rette for at de skal kunne utvikle sin egen personlighet.

Det betyr ikke at vi ikke skal sette grenser og vise at det er vi som bestemmer hva som er lov og hva som ikke er lov. Dette handler om å skape trygge rammer for barnas oppvekst.  Jeg tror at dersom vi i utgangspunktet har en mal for hvordan vi vil at våre barn skal bli, så har vi begått en stor feil. Allerede som små barn, har vi en egen personlighet som vi har behov for å utvikle. Barn har fra de er ganske små et stort ønske om å gjøre sine foreldre til lags, slik at de kan få foreldrenes kjærlighet. I de tilfellene hvor barnet ikke føler at de er bra nok i foreldrenes øyne, så vil de automatisk forsøke å tilpasse seg.

Mange tenker at dette er positivt, og at barn er veldig flinke til å tilpasse seg. Barn tilpasser seg fordi de ikke har noe alternativ.  Det som skjer er i virkeligheten at barnet oppgir noe av seg selv, og sin egen personlighet. Man sier da at barnet etablerer et falsk jeg. Dette gjør de for å tilfredsstille foreldrene, i et håp om  at de fortsatt skal få dere kjærlighet. Senere i livet vil mange slite med sitt falske jeg, som de overhodet ikke er fornøyd med. Det som er det største ønsket for veldig mange med følelsesmessige problemer, er å finne tilbake til sitt sanne jeg.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH