Våre følelser styres hovedsakelig av vår underbevissthet, og er ikke lett å overstyre ved hjelp av bevisstheten. Tenk for eksempel på noe du liker veldig godt, eller noe du er veldig redd for. Så kan du bestemme deg for at fra og med nå, skal du slutte å like eller være redd for nettopp dette. Det er rett og slett ikke mulig. Disse følelsene ligger så dypt forankret i underbevisstheten, og har blitt programmert inn helt fra vi var små barn. Vår underbevisste hjerne husker helt tilbake fra før vi ble født, og det er disse erfaringene og opplevelsene som danner grunnlaget for hvordan våre følelser styres. Det er nemlig denne delen av hjernen som styrer 95% av vårt liv, mens kun 5% styres av den bevisste tenkende hjernen.  Det er derfor den underbevisste delen av hjernen vi må henvende oss til dersom det er noe vi er missfornøyd med og ønsker å forandre. Tenk bare på hvor lite det hjelper å forklare til en med edderkoppfobi, at edderkopper i Norge ikke er farlige.

Bevisste/ kognitive endringer og positiv tenking, har som regel kortvarig effekt. De trenger ikke inn i vår underbevissthet, og vi faller som regel tilbake til vårt vante mønster etter en tid. Alt dette som styres av vår underbevissthet, være seg atferd, vaner og følelser, er ofte ting som “bare skjer” uten at vi er bevisst på at det skjer. Enkelte ganger går det først opp for oss etter at det har skjedd, eller blitt sagt, og det hender vi noen ganger angrer oss i ettertid. De fleste av oss har sikkert opplevd flere ganger i livet at vi har sagt og gjort ting som ikke var spesielt smart når vi ser tilbake på det. Det er også slik at noen mennesker styres mer av sine følelser enn andre. Problemet med dette er at vår underbevissthet ikke er smart, og har ikke evnen til å tenke. Den styres kun etter hvordan den har blitt programmert. Jo vanskeligere vi har hatt det i vår barndom og oppvekst, jo større påvirkning har følelsene på vårt liv. Dersom følelsene er sterke nok, vil de seire over fornuften.

Hvordan kan man så klare å endre på negativ programmering? Et skritt for å få bedre kontroll på disse innprogrammerte følelsene, er å bli mer bevisst på hva dette dreier seg om. Her finnes det flere metoder som er egnet. Noen eksempler er meditasjon (mindfulness), hypnoterapi og energipsykologi. Felles for disse metodene, er at man lærer seg å se innover i seg selv for å finne de bakenforliggende minnene og programmene som styrer oss. Gjennom denne bevisstgjøringen, lærer vi oss selv og våre følelser bedre å kjenne. Vi vil da gjerne gjenkjenne de negative følelsene lettere, og kunne lære oss å håndtere de på en mer bevisst og positiv måte. Ved hjelp av energipsykologi vil vi også lettere kunne finne tilbake til vonde minner og traumer, for så å regulere disse så de ikke lenger har samme energi og kraft. Gjennom denne prosessen blir vi på en måte mer kjent med, og trygg på, at følelsene ikke lenger er så “farlige” og klarer da å kontrollere de på en bedre måte.

Målet er at det er vi som skal styre over følelsene, og ikke følelsene som skal styre oss.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Noen tror at det å bli sint på barnet sitt i gitte situasjoner, er en viktig del av oppdragelsen. Dersom man ikke blir sint vil ikke barnet forstå at det barnet gjorde var feil. Dette er en myte! For det første har ikke små barn utviklet tilstrekkelig bevissthet til å forstå sammenhengen mellom handling og konsekvens; «dersom jeg gjør slik, vil det og det skje». Barn styres av følelser, og reagerer på følelser. «Mamma/pappa er sint, de er ikke glad i meg». De må bli ganske store før de forstår sammenhengen mellom det de gjorde og sinnet dette utløser. Det eneste man oppnår er å skade relasjonen til barnet, og at barnet blir mer usikker og engstelig. I verste fall kan dette også føre til psykiske problemer for barnet senere i livet.

En annen ting er at en sinnereaksjon hos foreldre, stort sett handler om at er foreldrenes egne følelser som trigges. Dersom våre barn gjør eller sier noe som vi selv opplevde at våre foreldre reagerte på, vil dette føre til at våre følelser utløses. Måten vi reagerer på er da ofte lik som våre foreldre reagerte på oss. Dette er reaksjonsmønstre som har blitt programmert inn i oss. Selvfølgelig er det mulig å overstyre dette med vår egen bevissthet og fornuft, men det krever at vi til enhver tid er til stede og jobber bevisst med dette i oss selv. Det kommer også litt an på hvor sterkt våre følelser blir påvirket. Dersom disse blir sterke nok, kan det føre til at de overstyrer vår fornuft. Det som avgjør dette, er hvor streke reaksjoner vi selv opplevde som barn. Jo sterkere våre egne opplevelser var, jo større kraft har følelsene som er lagret i vår underbevissthet.

Så er det mange som lurer på hva de skal gjøre dersom barnet er helt umulig, og det ikke er noe som hjelper. I slike tilfeller er det som regel noe som ikke er som det skal. Så lenge man klarer å bygge en nær og god relasjon til barnet, er som regel barnets ønske å beholde denne gode relasjonen gjennom å være snill og gjøre sine foreldre fornøyd. De ser opp til og respekterer sine foreldre, og ønsker å bli likt av foreldrene. Dersom de til enhver tid bevisst motarbeider og protesterer med foreldrene, er det ikke barnet som har feilen. Da kan for eksempel forklaringen være at man ikke har klart å overstyre gamle programmeringer, og har fulgt sine underbevisste instrukser fra sin egen oppvekst. Tidligere generasjoner var gjerne mer opptatt av lydighet, disiplin og oppførsel, enn av relasjon og følelser.

Jeg mener ikke med dette at barn ikke skal lære god oppførsel, men det er fullt mulig å få dette til uten å ty til sterke metoder. Man må være konsekvent, vise at det er jeg som er sjefen, og er den som er best rustet til å ta de fleste avgjørelser. Ikke fordi man er mer verdt som menneske, men fordi det er den voksne som har erfaring, kunnskap og fornuft. At dette fører til protester og gråt fra barnet, må foreldrene tåle. Det er viktig å ikke forvente resultater av oppdragelsen på et for tidlig tidspunkt, men være tålmodig og la barnet få tid til å lære gjennom erfaring og utvikling. Selv om barnet lærer seg språket og forstår mye av det vi sier, så er ikke den bevisste delen av hjernen utviklet.  Det betyr at barn styres av sine følelser og impulser, og er stort sett kun opptatt av her og nå.

Dersom man er oppmerksom på at man sliter med vanskelige følelser og sinne ovenfor sine barn, skyldes dette mest sannsynlig gammel programmering fra egen oppvekst. Siden dette hovedsakelig styres av underbevisstheten, er det ikke lett å endre dette ved hjelp av tanker og fornuft. Det er da lurt å søke hjelp for å få kontroll med dette. Dersom du ønsker «å få besøk av dine barn på gamlehjemmet», er det i tidlig barndom og oppvekst dette grunnlaget blir lagt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

#barn, #barneoppdragelse, #barnepsykologi, #barnetraumer, #utviklingspsykologi, #sinnemestring, #sinnereaksjon, #straff

Angst er en lidelse som stadig blir mer og mer vanlig i vårt stressede samfunn. Mange sliter med angst uten engang å være klar over hva det er som forårsaker disse meget ubehagelige reaksjonene i kroppen. Vi forbinder gjerne angst og frykt, og tenker kun på dette som noe psykisk. Når vi så merker kroppslige reaksjoner som spenninger og smerter i bryst og mage, hjertebank, ukontrollert skjelving, svette, svimmelhet, etc., etc., tror vi straks at det må være noe fysisk galt. Når dette når slike høyder at man tror man skal dø, kalles det et panikk angst anfall.

Det at man merker disse reaksjonene i kroppen, fører ofte til at angsten forsterker seg ytterligere. Det vil derfor hjelpe et godt stykke på vei å få en forklaring på hvordan det fysiske og psykiske henger sammen. Jeg har selv vært i denne situasjonen, og følte aldri at jeg fikk noen god forklaring hverken av leger eller psykologer. Dersom dette skjer, føler man seg veldig alene med sine plager og problemer. Dette er igjen faktorer som leder til økning i angsten, og at det ikke er noen som forstår hvordan jeg har det.

Kort fortalt så er angst i utgangspunktet en helt normal reaksjon. Når hjernen oppfatter faresignaler, løser den ut stressresponsen, som er basert på enten kamp eller flukt. Med andre ord er dette en overlevelsemekanisme. Dette styres av vår underbevissthet, som husker alle vonde opplevelser fra tidligere i vårt liv. Underbevisstheten har en kjempekapasitet når det gjelder hukommelse, den er veldig rask, men den er ikke smart. På bakgrunn av hendelser i hverdagen, kan dette tolkes av underbevisstheten som om vonde minner er i ferd med å gjentas. Stressresponsen løses da ut umiddelbart, uten at vi har en bevisst forståelse av hva det er som skjer. Det vi da kjenner i kroppen, er et direkte resultat av dette stresset.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Med bakgrunn i ovenstående, kan vi si at kroppen er et speilbilde av vårt sinn og våre følelser. Dersom vi sliter med vonde følelser, minner, stress, etc., vil dette påvirke hvordan vår hjerne oppfatter og tolker situasjonen rundt oss til en hver tid. Alt dette styres av den underbevisste delen av hjernen, og vi skjønner derfor ikke helt hva det er som foregår. Dersom man ønsker endringer i kroppen, må man få til endringer i sinn og følelser. Problemet er at våre følelser styres av underbevisstheten, og den er ikke enkel å endre ved hjelp av det kognitive (bevisste tanker).  Det vil være lettere å takle med en økt forståelse om hva som skjer, men det vil ikke forsvinne.

Vi har vanskelig for å forstå at gamle hendelser som vi ikke lenger tenker på, kan ha noen innvirkning på våre følelser. Det skyldes at det ikke er den bevisste hjernen som styrer følelsene våre. De styres av vår underbevissthet, og den glemmer ALDRI.  Den husker alltid på det som har vært vondt, da dens hovedoppgave er å beskytte oss fra dette senere. Ved hjelp av energipsykologi kan en dyktig terapeut hjelpe til med å finne tilbake til disse minnene, og regulere de med forskjellige teknikker (TFT,EFT,m.m.).

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Et viktig prinsipp innen traumeforståelse, er at «vonde følelser forsvinner ikke med mindre de blir anerkjent». Behovet for å bli anerkjent på våre følelser, er et grunnleggende prinsipp hos oss mennesker. Det gjelder ikke bare som barn, men det gjelder i alle aldre. Grunnen til at dette er særdeles viktig å ta hensyn til hos barn, er at hjernen utvikler seg i henhold til det miljøet vi vokser opp i. Hver gang et barn blir avvist på sine følelser, fungerer dette som en krenkelse. Dersom dette skjer ofte i et barns oppvekst, fører det til at utviklingen av hjernen tar inn dette i sin programmering.

Siden dette med følelser praktisk talt er tabu i manges oppvekst, så er ofte dette et område man har for lite kunnskap om. Mange omsorgpersoner ville sikkert ikke med viten og vilje krenke sine barns følelser. Problemet er bare det at vi vet for lite om hvordan barn reagerer og oppfatter. Før barnet er 6 år, er den bevisste hjernen ikke utviklet, og det er mye barnet ikke forstår. For eksempel forstår de ikke ironi eller sarkasme. De er heller ikke i stand til å forstå konsekvenser.  Det betyr at det hjelper lite å forklare til en 4-5 åring, at dersom du gjør sånn og slik, kommer det og det til å skje. Dersom barnet ikke føyer seg etter slike forklaringer, er det ikke tegn på ulydighet.

Små barn har også dårlig evne til å uttrykke vonde følelser verbalt. Det er derfor viktig å ta de på alvor når de er lei seg og gråter. Det som vi voksne kanskje ser på som bagateller, kan være viktige følelsesmessige problemer for barnet. Dersom vi stadig reagerer med å bagatellisere problemet, eller avlede med å tilby noe som barnet er glad i, så er dette en form for avvisning av følelsen. Det samme er tilfelle dersom barnet ikke får sove, og er redd for at det er «spøkelser i skapet» eller «monster under sengen». Dersom vi avfeier dette med å si at spøkelser og monstre ikke finnes, tar vi ikke barnets følelser på alvor. Vi bør da prøve å finne den bakenforliggende (reelle) årsaken til at barnet er redd og engstelig, og gjøre det vi kan for å trygge barnet.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

Det første som utvikler seg i et nyfødt barns hjerne, er evnen til relasjon og tilknytning. Dette er jo helt logisk, fordi barnet er helt avhengig av en annen person for å få næring til å overleve. Etter hvert som vi blir eldre, og klarer å skaffe oss næring på egenhånd, er vi fortsatt avhengig av relasjoner. Dette er noe som er innarbeidet i «ryggmargen», og gjør oss til sosiale vesener.

Det er fortsatt slik at det er relasjonene som får oss til «å blomstre» som mennesker. Akkurat som planter, er vi avhengig av et godt rotsystem. Det første som utvikler seg hos en plante er jo røttene. Straks de finner den næring de søker, vil de starte å utvikle seg og vokse. Dersom en plante ikke trives, stiller vi aldri spørsmålet om hva er galt med planten. Vi er straks klar over at det er noe galt med miljøet hvor planten lever.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slik er det også med oss mennesker. Vi trenger å sikre oss et trygt og godt fundament for å utvikle oss videre. Dersom vi ikke føler oss helt trygge på fundamentet, vil vi heller ikke klare å slå oss til ro. Det er derfor det er så viktig å gi våre barn et trygt og godt fundament, med tanke på relasjon og tilknytning. Når vi som voksne mennesker skal stifte nye bekjentskaper som ektefelle, venner, og andre, er det våre røtter som forteller oss hvilke valg og fremgangsmåte som er best.

Det er også diverse forskningsresultater som viser helt klart og tydelig at det som gjør oss mennesker lykkelig, er gode relasjoner og samvær med familie og venner. Det er hverken eiendeler eller velstand som er avgjørende. Selvfølgelig er det viktig at ikke våre levevilkår er så dårlig at vi ikke klarer å tilfredsstille de mest grunnleggende behov, men kanskje dette også handler om hvor godt våre røtter er forankret?

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Man skiller gjerne mellom enkeltstående traume og komplekse traumer. Felles for begge er at de berører våre følelser i sterk grad. Det er også stor forskjell mellom traumer i voksen alder og barndomstraumer. Denne forskjellen består i at når vi opplever voldsomme følelsesmessige påkjenninger som voksen, så forstår vi hva det er som skjer, og vi har derved også muligheten til å bearbeide disse traumene på en fornuftig måte over tid. Når det gjelder barnetraumer, så er det slik at små barn ikke har medfødt egenskapen til å regulere egne følelser, samt evnen og fornuften til å forstå hva det er som skjer.

Et traume kan heller ikke måles eller veies. Et traume er en følelse, og det er hvor sterkt det oppleves som bestemmer hvor kraftig traumet er. Vi må hele tiden ha i fokus at det er vår underbevissthet som styrer følelsene, mens det er bevisstheten som styrer vår fornuft.  En utenforstående vil da vurdere en traumeopplevelse ut fra sin fornuft, mens den som opplever det kjenner det på sine følelser. Det er derfor ikke mulig for en utenforstående person å uttale seg om hva den andre føler, og hvilken styrke andres traume har.  Et traume som oppleves i voksen alder, fester seg som regel ikke så sterkt i underbevisstheten. Styrken av den vonde følelsen vil da gjerne avta gradvis etter hvert som tiden går.

Når det gjelder sterke følelsesmessige opplevelser i tidlig barndom, så har vi ikke evnen til å regulere disse på egenhånd. Vi trenger derfor trygge sensitive omsorgpersoner som kan hjelpe til med å regulere vonde følelser. Vonde følelser og opplevelser fra denne tiden som blir regulert og tatt hånd om, vil ikke bli noe traume. Derimot vil et lite barn som opplever vonde følelsesmessige opplevelser som ikke blir regulert, lagre disse opplevelsene som vonde minner i sin underbevissthet. Underbevisstheten, som har som hovedoppgave å sørge for å holde oss borte fra farer, vil da aktivere vår stressrespons hver gang den opplever situasjoner senere i livet som minner om den vonde opplevelsen. Det er da vi kaller det et traume.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dersom et barn vokser opp med stadig opplevelser av krenkede følelser, vil dette føre til det som kalles komplekse traumer eller barndomstraumer. Barnets hjerne er i stadig utvikling, og hjernens hovedoppgave er å sørge for å opprettholde livet.  Disse opplevelsene vil derfor påvirke hvordan hjernen utvikles, og hvordan barnet oppfatter seg selv. Dette lagres så direkte i underbevisstheten, og vil styre mesteparten av atferden senere i livet. Det er derfor viktig å forstå at dårlig atferd ikke er viljestyrt, men er styrt av vår underbevissthet. Underbevisstheten styrer oss gjennom følelser, og dersom følelsene er sterke nok så vil de alltid seire over fornuften.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Som barn har vi akkurat de samme følelsene som voksne. Faktum er at det er i tidlig barndom våre følelser formes, og vil prege vår personlighet resten av livet. Her hviler det et stort ansvar på foreldrene og hvordan de behandler sine barns følelser. Det er fortsatt mange foreldre som behandler sine barn dårlig, gjennom at de både kjefter og skriker til barna. Da skulle det vært interessant å vite hvordan disse foreldrene ville reagert selv. Om de for eksempel hadde hatt en sjef på jobben som hadde behandlet de på samme måte. Dette ville ikke blitt akseptert i arbeidslivet. Enten hadde sjefen mistet jobben, eller den ansatte hadde sagt opp. 

Denne muligheten har ikke små barn. De må til enhver tid finne seg i måten de blir behandlet på, og de tror faktisk at det er slik livet skal være. Vi har derimot en medfødt egenskap til å tilpasse oss og finne metoder å takle slike erfaringer. Problemet er bare at dette samtidig påvirker vår utvikling, og former hjernen i tråd med disse opplevelsene.  Dersom barn opplever dårlig behandling fra voksne gjennom hele oppveksten, vil denne erfaringen føre til at de vil slite med relasjoner gjennom hele livet. De vil samtidig sitte igjen med veldig dårlig selvfølelse. Siden evnen til å tenke fornuftig ikke er utviklet hos små barn, forstår de ikke at det er feil fra foreldrenes side. De vil kun oppfatte at siden jeg blir dårlig behandlet, må jeg være lite verdifull.

Å bli slått gir en fysisk smerte, mens å få kraftig kjeft gir en psykisk smerte. Ingen tvil om at den psykiske smerten er minst like vond. Å kjefte på barn er som å slå med ord. Dersom vi heller jobber for å bygge en god relasjon og tilknytning til våre barn, vil de jobbe for at vi skal bli fornøyd med de. Dersom barn blir behandlet med vennlighet og respekt, vil de også se opp til og respektere sine foreldre. De vil ha foreldrene som sine forbilder og lære og ta etter slik foreldrene er. Stell pent med barna, du skal ha de som venner resten av livet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

   Hva ser du her…?  En eller to…?

Persepsjon er et uttrykk som kanskje ikke er like kjent for alle.  Dette ordet er ikke så helt enkelt å forklare, men på Wikipedia står det: «innbefatter ervervelse, tolkning, utvelgelse og organisering av sanseinformasjon».  Med andre ord slik vi oppfatter og tolker sanseinntrykkene fra livet rundt oss.

Det er faktisk slik at våre omgivelser til enhver tid er så spekket med inntrykk, at vår bevisste hjerne ikke klarer å ta inn og registrere på langt nær alt.  Det vil si; vår underbevissthet registrerer alt, mens vår bevisste hjerne ikke har på langt nær den samme kapasiteten.  Hvorfor er dette relevant, og hvilken betydning har dette?  Jo, det betyr at vi til daglig må sile bort mye informasjon. Hva vi siler bort og hva det er vi oppfatter, handler om persepsjon. 

Hva er det så som styrer og kontrollerer vår persepsjon?  Først og fremst er det slik at ting vi liker, er opptatt av og fokuserer på i vår tilværelse, er det vi tar inn mer av.  Et eksempel:  tenk at du nettopp har kjøpt deg ny BMV, og du har aldri hatt en bil av dette merket tidligere.  På din første kjøretur hvor det er en del trafikk, vil du legge merke til at det er utrolig mange andre som kjører BMW.  Hvor mange Mercedes, Audi og VW som var på veien, la du neppe merke til. 

Persepsjon påvirker også hvordan vi takler livet, våre medmennesker og våre omgivelser.  To personer kan for eksempel sitte og høre på en tredje person som snakker om et tema.  I etterkant kan det vise seg at de har helt forskjellige meninger om både personen og innholdet.  Det som gjør denne forskjellen, er rett og slett vår programmering og våre erfaringer fra tidligere i livet. Alt dette ligger lagret i vår underbevissthet. Dersom vi for eksempel sliter med negative og vanskelige følelser, så vil dette også påvirke vår persepsjon. Det vil si hvordan vi tolker livet rundt oss.

Det er derfor vi sier at vårt liv og våre omgivelser, er et speilbilde av oss selv. Det betyr at om man ikke er fornøyd med sitt liv, er det seg selv en må endre. Siden våre liv styres 95% av vår underbevissthet, er det her vi må henvende oss for å gjøre endringer. Energipsykologi har flere metoder, blant annet tankefeltterapi, som jobber direkte med underbevisstheten. Dersom vi klarer å få til endringer i vår underbevissthet, vil også vår persepsjon endre seg.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut