energipsykologi Som reg. tankefeltterapeut MNLH, er jeg opptatt av å formidle hvordan vi mener vårt sinn påvirkes og fungerer. Ikke minst hva det er som styrer oss av følelser eller fornuft.

Om vi sier det helt enkelt, så er det to ting som kan gå galt i barndommen. Det ene er at vi opplever ting vi ikke burde ha opplevd. Her snakker vi om vold, undertrykkelse, seksuelt misbruk, vold, etc. etc.

Det andre er at vi ikke opplever ting vi burde ha opplevd. Dette handler om trygg og god tilknytning, følelsesmessig anerkjennelse, og foreldrenes oppmerksomhet og tilstedeværelse.

De fleste som har opplevd det første, er som regel bevisst på hvorfor de sliter med vonde følelser som voksen. De som har opplevd det andre, er ikke like bevisst hvorfor de sliter med vonde følelser som for eksempel angst, i en alder av 40-50-60 år.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Årsaken til at man ikke er dette bevisst, er at vi under vår oppvekst, ikke er bevisst at vi har slike behov. Heller ikke er foreldrene. Vi har dessuten en oppfattelse om at alt vi opplever er rett. Når problemene så dukker opp i våre følelser på et mye senere tidspunkt i livet, har vi fortsatt ikke tanke for at det her kan være en sammenheng.

I dagens samfunn er det ingen forståelse for at tilknytning er et meget viktig grunnbehov hos alle barn. Det er faktisk slik at vårt samfunn ikke bare legger opp til, men faktisk også belønner separasjon mellom foreldre og barn. Jo før jo bedre.

Vårt samfunn oppfordrer også til at barn skal læres til å tåle separasjon, ved blant annet å unngå ta de opp når de gråter om natten. Resultatet av dette er at barnets hjerne overveldes av stresshormoner, som i neste omgang skaper varige følelsemessige sår (traumer).

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Vårt ønske eller beslutning om å gjøre endringer styres av det bevisste sinn, mens det ubevisste styrer alle våre vaner og uvaner. Det bevisste sinn representerer vår fornuft, det underbevisste våre følelser. Til daglig styres vårt liv 95% av vår underbevisste programmering, mens det bevisste sinn styrer kun 5%.  Vårt bevisste sinn (vår tenkende hjerne) har i følge forskning, ca. 60-70.000 tanker i løpet av et døgn. Dette er sjelden tanker som dreier seg om det som foregår her og nå. Den som sørger for styringen her og nå, er da vårt underbevisste sinn og vår programmering.

Det sier seg selv at det blir en tøff kamp når de 5 prosentene skal endre de 95. Dersom vi skal bruke vår viljestyrke, som ligger i det bevisste sinn, krever det utrolig mye tilstedeværelse. Noen klarer det, men det er mange som mislykkes. En av grunnene til at man ikke lykkes, skyldes som regel at følelsene er for sterke.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Både TFT og hypnoterapi, er metoder som jobber mot å endre programmeringene i det underbevisste sinn. Målet er jo da å få det underbevisste sinn til å jobbe for det samme som det bevisste. Når man lykkes med det, vil 100% av vårt sinn jobbe for å nå de målene vi ønsker.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Mange har problemer med å forstå at banking (tapping) kan ha noen innvirkning på hva vi føler, og hvordan dette eventuelt henger sammen. Vårt autonome nervesystem er det som regulerer våre følelser og stress. Det består av to deler, det sympatiske og det parasympatiske. Det sympatiske nervesystem, som består av vår stressrespons (flukt, kamp, frys) skal sørge for at vi får maks krefter til å takle farer. Dette skjer gjennom økt stress i kroppen. Når så den reelle faren er over, kommer det parasympatiske nervesystem på banen, for å regulere stresset tilbake til normalsituasjon. Det parasympatiske nervesystem består av vagusnerven, som går gjennom hele kroppen fra hjernen til tarmen, og innom alle indre organer på veien.

Dersom en person har opplevd problemer og traumer i sin barndom, vil dette huskes av det underbevisste sinn. Det underbevisste sinn som har til hensikt å passe på oss og sørge for vår overlevelse, vil da stadig utløse stressresponsen i situasjoner som reelt sett ikke medfører noen fare. På sikt vil dette føre til ubalanse i det autonome nervesystem. Det sympatiske nervesystem vil da være mer aktivt enn det parasympatiske. Nå viser det seg at det finnes flere måter å stimulere vagusnerven og det parasympatiske nervesystem. En av disse metodene er TFT. Gjennom lett banking på noen av kroppens akupressur punkter, vil det stimulere vagusnerven, som da raskt vil regulere følelsen ned til det normale.

Det er nettopp denne, kroppens egne reguleringsmekanisme, vi bruker til å regulere vonde minner og traumer som er lagret i kroppen. Først må vi finne de bakenforliggende problemene, så må vi reaktivere følelsen som ligger lagret, for så å regulere de ned med tapping.  Den vonde følelsen vil da lagres på nytt i en lavere styrke. Når denne følelsen trigges på et senere tidspunkt, vil den ikke stige opp til den opprinnelige styrken, men til det den er regulert ned til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Hvorfor er det så vanskelig å slutte med røyk/snus?

Beslutningen om å kutte ut røyk/snus tas i vårt bevisste sinn, som er det som styrer våre ønsker, ambisjoner, mål, vilje, etc. Når det så gjelder våre vaner og følelser, så styres disse av det underbevisste sinn. Dersom vi prøver å slutte på bakgrunn av ren viljestyrke, vil vi hele tiden måtte kjempe kampen mot våre følelser og lyster. Vårt ubevisste sinn vil da hele tiden jobbe for å opprettholde de «gode vanene» som handler om kos, nytelse, avslapping, osv. Det er dette som er programmert inn i vår underbevissthet gjennom flere år.

Man vil da hele tiden oppleve den innvendige kampen mellom følelser og fornuft, og dersom følelsene blir sterke nok vil de seire over fornuften. Måten vi går fram på ved hjelp av energipsykologi, er at vi jobber med å endre programmeringen i det underbevisste sinn. Det underbevisste sinn skal normalt sørge for å passe oss fra alle farer, men er helt avhengig av å ha den rette programmeringen. Dersom vi klarer å omprogrammere dette vet hjelp av TFT og Hypnoterapi, vil det underbevisste sinn begynne å trekke i samme retning som det bevisste. Dette fører så til at lysten på røyk/snus blir svakere, mens ønsket om å være røyk/snusfri blir sterkere.

Metoden vi bruker heter VitaKode, og er utarbeidet over flere år av Ronny Hansen, Hypnose Akademiet. Denne metoden har vist at 90% av deltakerne har klart å slutte. Behandlingen er delt inn i tre deler, à ca. 1 time, og gjennomføre i løpet av ca. 1 uke. Den siste dagen kaller vi frigjøringsdagen, da starter du ditt nye liv som røykfri. En røyker vil som regel tjene inn kostnadene til behandlingen i løpet av den første måneden som røykfri (beregnet på ca. 20 sig. pr. dag).

Les mer om opplegget og priser på min hjemmeside farmengaard.no

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Vårt autonome nervesystem fungerer helt på autopilot, det vil si at det styres av vårt underbevisste sinn. Det er derfor ikke opp til oss selv å styre over vår redsel. Dette nervesystemet er delt i to deler, det sympatiske og det parasympatiske. Det sympatiske nervesystem er det som også kalles vår stressrespons, og som skal få oss til å flykte fra,- eller bekjempe farer.  Dette systemet sørger for at vår energi midlertidig overføres fra indre organer til armer og ben, straks våre sanser registrerer, opplever eller tolker en situasjon som farlig.  Dersom vi klarer å flykte eller nedkjempe det som er farlig, vil vårt parasympatiske nervesystem koples inn, og sørge for at kroppen regulerer seg ned til sitt normale nivå.

Etter å ha vært gjennom en slik situasjon, og kroppen har kommet tilbake til sin normale tilstand, kan vi ofte i tillegg til skrekkfølelsen, sitte igjen med en følelse av mestring. En følelse av at jeg klarte å komme meg ut av denne situasjonen for egen maskin. Hver gang dette skjer, vil denne følelsen av mestring og tro på seg selv styrkes, og dette vil igjen øke følelsen av trygghet. Nå er det selvfølgelig ikke alltid slik at vi klarer å mestre slike situasjoner. Det kan jo være situasjoner hvor vi ikke klare hverken å komme oss bort eller løse (bekjempe) situasjonen. I slike tilfeller vil vi sitte igjen med en følelse av å måtte overgi oss, og vi føler oss hjelpeløse.  Resultatet av slike situasjoner vil da være en følelse av utrygghet. Da kan vi i verste fall oppleve det man kaller frys situasjon eller dissosiasjon, men skal jeg ikke gå inn på her.

Haken ved det parasympatiske nervesystem er at det ikke er medfødt, slik det sympatiske nervesystem er.  Det vil begynne å utvikle seg samtidig med vårt bevisste sinn i 6-7 års alder. Som små barn er vi derfor helt avhengig av våre omsorgpersoner til å gjøre denne jobben med å regulere våre følelser. Disse personene må igjen ha en viss grad av sensitivitet og forståelse for hva barnet føler. Ikke bare er det viktig å forstå barnets følelser, men like viktig er det å akseptere og anerkjenne disse følelsene. Først da vil barnet få den viktige følelsen av trygghet.

Siden dette ikke har vært almen kunnskap, men kunnskap som har fremkommet på bakgrunn av forskning i nyere tid, er det veldig mange i dag og tidligere som sliter med følelsen av utrygghet. Jeg tenker ikke da på de som har opplevd det vi normalt kaller en dårlig barndom. Jeg tenker på de som hadde en helt normal oppvekst, men som på tross av dette sitter igjen med et tydelig minne om utrygghet, redsel og frykt fra sin barndom. Disse følelsene trenger ikke engang å skrive seg fra reelle farer. Små barn kan jo bli livredde bare på grunn av sine egne fantasier.

Uansett er det slik at dersom man ofte opplevde slike vonde følelser i barndommen, vil vårt underbevisste sinn lagre og huske disse følelsene. Når vi så senere i livet opplever situasjoner hvor vi føler hjelpeløshet, frykt og angst, vil vårt underbevisste sinn kjenne igjen disse følelsene.  Vårt underbevisste sinn, som har som hovedoppgave å passe på oss,  vil da utløse stress. Siden alt dette skjer på det underbevisste plan, er det vanskelig for oss å forstå hva det egentlig er som foregår. Disse følelsene kan til tider bli ganske overveldende, og det er da man kaller det angst eller panikkangst.

Måten å bekjempe og regulere slike følelser, er gjennom å gå tilbake til opphavet for disse følelsene som er lagret i det underbevisste sinn. Når man så med litt god hjelp, klarer å finne røttene, må disse røskes opp en gang for alle. Innenfor energipsykologien finnes det metoder som stimulerer det parasympatiske nervesystem. Tapping (TFT/EFT) en blant disse metodene. Dersom man så aktiverer de vonde følelsene/minnene under kontrollerte forhold, samtidig som man stimulerer det parasympatiske nervesystem, vil det underbevisste sinn kunne oppfatte følelsen som regulert.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

I mine artikler har jeg en tendens til å bruke begrepet traumer i en ganske vid betydning. Jeg kan ofte bruke det i alle sammenhenger hvor barns følelser har blitt krenket i større eller mindre grad. Jeg tenker da at det kun handler om grader av traumer, noen sterkere og noen svakere grad. Eller om man kan si store alvorlige traumer eller mindre og svakere traumer.

Vi har jo både psykiske og fysiske traumer, og slik jeg ser det så handler det om psykiske eller fysiske skader. Wikipedia forklarer ordet traumer som skader eller sår. Da er vel de aller fleste enige med meg i at det finnes både store og små skader eller sår. Mange av oss forbinder ordet traumer med ganske alvorlige psykiske hendelser. Dette er jo det som er den mest kjente betydningen av ordet. Ikke desto mindre er det også veldig mange av oss som har opplevd, og merker resultatene av, mindre traumer.

Jo mindre traumene er desto mindre er de følelsesmessige problemene og plagene som eventuelt dukker opp i en eller annen sammenheng, på et eller annet tidspunkt senere i livet. Ikke desto mindre kan disse plagene være meget ubehagelig og plagsomme for de det gjelder. Ofte merker man dette i form av indre stress og uro, nedstemthet, angst, etc. Disse plagene kan ofte dukke opp i forbindelse med større endringer eller påkjenninger senere i livet, og mange tror derfor det er disse hendelsene som er årsaken. Vi jobber ut i fra teorien om at dette ikke er selve årsaken, men kun en utløsende faktor. Selve hovedårsaken skriver seg som regel fra barndommen, men kan ha ligget latent i mange år før det bryter ut.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vårt underbevisste sinn husker alt som har skjedd i livet, og har ikke noe tidsperspektiv. Dersom gamle minner i underbevisstheten blir vekket til live, vil vi kunne føle dette i kroppen som om det skulle ha skjedd i går. Det er nettopp dette vi benytter oss av innenfor energipsykologi. Vi aktiverer vonde minner og følelser, for så å regulere de ned med vår tapping (banking) på kroppens aku-punkter. Når følelsen så er regulert ned, klarer man ikke å få den tilbake igjen.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

I mitt innlegg «Livets trakt» den 15.11., skriver jeg om at vi blir påvirket av begrensninger utenfra gjennom hele vår oppvekst. Dette handler om følelsemessige begrensninger, som hindrer oss i å utvikle vårt fulle medfødte potensiale. Siden det er et faktum at det er følelser som styrer det meste av våre liv, vil dette påvirke både våre evner og ferdigheter.

Hvilke følelser er det egentlig som begrenser oss og styrer oss så sterkt? Jeg tenker da på følelser som vi ikke har fra vi blir født, men som mange av oss sliter med i større eller mindre grad etter at vi har levd noen år. Det er følelser som skam, skyld, sjenanse, dårlig selvtillit og selvfølelse, frykt, angst, redsel, etc.

Vi har vel alle opplevd at vi har droppet eller unnlatt å gjøre ting som vi egentlig mente ville være bra, fornuftig eller lønnsomt for oss, på grunn av en eller annen følelse som styrte oss i motsatt retning. Det betyr med andre ord at det ikke er VI som styrer våre liv, men at vi i stor grad blir styrt av vår programmering.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv om vi blir gjort kjent med hva det er som styrer oss, og vi veldig gjerne skulle ønske å gjøre endringer på dette, er det ikke enkelt å bare endre dette over natten. Derimot er det et vesentlig bidrag til å forstå hvorfor vi tenker og oppfører oss slik vi gjør. Det er også en viktig kunnskap for å forstå våre medmennesker. Tradisjonelt har vi en tendens til å dømme andre ut i fra et utgangspunkt om at all vår atferd er bevisst styrt.

Jeg tenker spesielt på måten vi reagerer ovenfor våre barn og ungdommer, men også andre voksne. Ofte er det slik at det vi slår ned på, er de tingene vi misliker ved oss selv. Og gjett hvor barna har det fra,-  oss selv! Siden vår bevisste hjerne ofte er opptatt med tanker som ikke handler om her og nå, er det vår underbevisste programmering som styrer det meste av vår atferd. Den er alltid til stedet for å passe på oss.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Som den kjente forfatteren Dr. Deepak Chopra sier: «Livet er en hendelse i tid». Livet er i stadig forandring og utvikling, og den som opplever livet er JEG. Det samme gjelder våre tanker. Det er en stadig pågående prosess som preges av hendelser og opplevelser gjennom hele livet, samt forventninger og bekymringer over framtiden. Kroppen vår er også en hendelse i tid. Den utvikler seg og forandrer seg hele tiden fra vugge til grav. Den som opplever alle disse hendelsene er JEG.

JEG er ikke mitt liv, JEG er ikke min kropp og JEG er heller ikke mine tanker. Hvem er så JEG? JEG er den som opplever alt dette, nemlig min bevissthet. Når jeg sier at livet, kroppen og tankene er hendelser i tid, mener jeg at det er aktiviteter eller prosesser i stadig endring. Hva som skjedde for et år siden, en måned siden, en uke siden, i går, noen sekunder siden, er ikke lenger virkelighet. Vi kan ikke lenger oppleve noe av dette på virkelig. Kroppen min er heller ikke den samme som den var og mest sannsynlig har jeg ikke lenger de samme tankene som jeg tenkte for en stund tilbake.

Det eneste som vi kan si er virkelighet, er det som skjer her og nå akkurat i dette øyeblikk. Det er her og nå JEG lever, og JEG er fortsatt den samme som jeg var tidligere selv om livet, kroppen og tankene ikke lenger er de samme som de var. Nå er det slik at våre tanker, som holder til i den bevisste delen av hjernen, er i stand til å reise både i fortid og framtid. Vi kan også gjennom tankene reise til helt andre steder. Da kan vi også føle at vi gjenopplever vonde hendelser fra tidligere i livet, og vi kan bekymre oss over hva som kan skje oss i framtiden.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå viser det seg at de aller fleste av oss som sliter med psyken eller følelsemessige problemer, sjelden har problemer akkurat her og nå. Om vi tenker etter, så er det stort sett ting som har skjedd eller vi frykter skal skje, som skaper våre problemer. Da kan det ofte føles at problemet er her og nå, fordi vår stressrespons tror på det vi tenker, og utløser stress og vonde følelser i kroppen. Stressresponsen kan også utløses direkte fra våre sanser, dersom det er opplevelser som minner om og trigger tidligere vonde hendelser.

Dersom vi ser på disse problemene som hendelser i tid, og at JEG er den som opplever disse hendelsene. Er det da mulig å ta kontroll gjennom å heve seg til et nivå som ligger høyere? Er det mulig å kople bort livet, kroppen og tankene for et kortere eller lengre øyeblikk? Til et nivå hvor JEG bare er? Ja faktisk så er dette fullt mulig. Alle som har forsøkt meditasjon og lykkes, har opplevd at man ikke merker hverken sine omgivelser, kroppen eller tankene. Det er da vi opplever at vi bare er, og på dette nivået er det ikke noe bekymringer eller problemer. På dette nivået har vi kontakt med vårt ekte selv, og vi føler roen i kroppen. Gjennom daglig gjentagelser, vil denne roen etter hvert etablere seg som vane i vårt liv, og vi føler oss hele. (Healing betyr å bli hel).

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Som voksne individer er det de færreste av oss som utnytter vårt fulle potensiale. Det vil si at vi har evner og muligheter langt ut over det vi benytter, og det vi tror vi har. Dette handler selvfølgelig om selvtillit og selvfølelse. Hvor mange av oss er det ikke som stadig tenker at vi enten ikke klarer, tør, er smarte nok, at det er farlig, redde for å mislykkes, og så videre.

Det interessante med dette er at dersom vi konfronterer oss selv på det fornuftige plan, så kan det tenkes at vi innser at dette ikke stemmer. Vi tenker kanskje at «jeg burde vel klart det om jeg hadde prøvd», «det er jo egentlig ikke så farlig» eller «jeg er egentlig ikke så verst når det kommer til stykke». Faktum er at jeg vet at jeg i bunn og grunn er bra nok, men problemet er at jeg føler det motsatte.

Vi snakker her om nok en konflikt mellom følelser og fornuft, og hvor følelsene veldig ofte seirer. Våre følelser styres av det jeg kaller vår programmering, og som er resultatet av hva vi opplever fra våre omgivelser fra vi blir født. Den viktigste perioden for programmering er før vår hjerne er utviklet til å tenke selv (0-6), men det fortsetter også videre oppover i oppveksten. Vår underbevissthet kan for eksempel ha blitt programmert de første 6 leveårene med inntrykk som sier oss at vi ikke er bra nok. Når så den bevisste delen av hjernen utvikles på et senere tidspunkt, forstår vi med vår fornuft at dette ikke stemmer. Problemet er bare det at det er vår underbevisste hjerne som styrer det meste av våre liv.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Illustrasjonen nedenfor viser hvordan våre liv påvirkes av begrensninger utenfra gjennom hele oppveksten. Først av våre omsorgspersoner og familie, dernest via barnehage, skole og øvrig samfunn. Det dreier seg om oppdragelse, kultur, religion, politikk, lover, for å nevne noe. Mange vil kanskje si at dette er slik det må være for at vi skal fungere i et samfunn. Det er helt riktig at det er mye vi må lære for å fungere som sosiale vesener i vårt samfunn. Spørsmålet er om ikke det er mulig å lære våre barn og ungdommer dette uten å påføre de alle disse følelsesmessige begrensningene.

Dersom barn og unge opplever for mye restriksjoner og begrensninger, vil de ubevisst føle at de har måtte oppgi for mye av sitt ekte selv, og ender opp med et falsk selv. Man vil da ofte føle at man ikke er fornøyd eller trives med sitt falske selv, og bruke mye energi på å finne tilbake til sitt ekte selv. I denne prosessen er det at mange får følelsesmessige problemer, da denne kampen mellom følelser og fornuft gjerne fører til indre uro og stress. En slik måte å leve på er ikke bare ubehagelig, men vil på lengre sikt også være sykdomsfremkallende både på psykisk og fysisk nivå.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Noe av det viktigste for en person som lider av angst, er å bli møtt med aksept og forståelse.  Mange tror at angst er noe som er mer eller mindre selvforskyldt, og som blir påført gjennom at man tenker feil. Derfor tror også de samme menneskene at det bare er å «ta seg sammen». Angst styres ikke av tanker og fornuft. Man kan riktignok trigge angsten ved å tenke angstfremkallende tanker, men selve angsten kommer fra våre underbevisste følelser. Selv om vi ikke har noe bevisst minne om hva som kan ha hendt oss i barndommen, er det stort sett her angsten har sitt utspring. Når jeg spør klienter som lider av angst, hvordan de husker seg selv som barn, er ofte svaret at de var mye engstelig, redde og ensomme.

For å overkomme disse vonde følelsene, må de først kartlegges. Man må også forstå hvordan vårt alarmsystem fungerer, og at alle reaksjoner er helt normalt ut i fra det man har opplevd. Man må også tåle å gå inn i de vonde følelsene, kjenne på de en aller siste gang, før man legger de bort for godt. Dette er en prosess som ofte kan ta noe tid, avhengig av hvor kompleks opphavet og bakgrunnen for angsten er. I enkelte tilfeller hvor man klart og tydelig finner en konkret årsak til problemet, kan angsten forsvinne meget raskt. 

Dersom angsten er ille nok, og har vart over lang tid, er det uansett verdt å bruke noen ressurser for å komme ut av den onde sirkel. Mange har fått god hjelp av tankefeltterapi og andre metoder innen energipsykologi. Den tradisjonelle metoden for angstbehandling er å eksponere seg fysisk for det som trigger angsten. Det vi gjør er at vi oppsøker problemene mentalt i trygge omgivelser på vår klinikk. Vår underbevisste hjerne vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og man kan derfor oppnå samme effekt uten å møte angstproblemene reelt. Vi benytter da tankene til å aktivere angsten (stressresponsen) mentalt i trygge omgivelser, og når følelsen så er aktivert, regulerer vi den ned ved hjelp av tapping. Neste gang man møter dette problemet i virkeligheten, vil ikke stressresponsen slå ut like sterkt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det viktige å vite er at alle slike følelser styres av underbevisstheten, som husker alt fra vi ble født. Vår underbevissthet har en fantastisk hukommelse, men den er ikke spesielt smart. Det er derfor mulig å påvirke denne delen av hjernen, dersom man har de rette hjelpemidlene. For å få dette til, er det ikke nok å bare bruke ord, men man må inkludere kroppen og følelsene. Det er nettopp det vi gjør med vår tappingteknikk. Vi aktiverer følelsen, og deretter regulerer den gjennom tapping på de spesielle aku-punktene.  De samme punktene har man i aku-punktur og aku-pressur (refleksologi), hvor man henholdsvis punkterer med nåler eller presser på punktene. Hovedforskjellen er at vi med energipsykologi henvender oss direkte mot bakenforliggende vonde følelser.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#angst, #stress, #tankefeltterapi, #traumer, #utviklingstraumer, #barndomstraumer, #energipsykologi, #stressrespons