energipsykologi Som reg. tankefeltterapeut MNLH, er jeg opptatt av å formidle hvordan vi mener vårt sinn påvirkes og fungerer. Ikke minst hva det er som styrer oss av følelser eller fornuft.

Ordet traume og traumatisert blir stadig mer og mer brukt i vårt dagligliv. Mange mennesker mener og tror at det kun er de store voldsomme hendelsene som fortjener dette begrepet. I min verden som psykoterapeut og tankefeltterapeut, er traumer mye mer omfattende. Det er etter min mening forklaringen på alle følelsemessig vonde minner og opplevelser. Spesielt opptrer det i tidlig barndom, før vår hjerne er tilstrekkelig utviklet til å forstå rekkevidden og sammenhengen i forskjellige situasjoner.

Ta for eksempel et lite barn som er 100% avhengig av sin omsorgsperson for å overleve. Dersom dette barnet i en viss periode blir overlatt til seg selv i sin seng, så er jo ikke dette på noen måte en livstruende situasjon. Om det så skulle skje at barnet signaliserer at det føler seg alene og utrygg, og ingen dukker opp, vil det ille barnet fort kunne tro at det er forlatt. Dersom dette skjer, vil det fra barnets side kunne føles som livstruende.  Dersom barnets omsorgsperson ikke kommer på banen og får regulert denne vonde følelsen, blir den lagret i den underbevisste hukommelse som et traume. En måte å definere et traume er at «man opplever sterke vonde følelser i en situasjon av hjelpeløshet».

Siden små barn både er helt avhengig av sine omsorgspersoner og har dårlig evne til å forstå diverse situasjoner, er de selvfølgelig ekstra utsatt for traumer. Det betyr ikke at vi ikke kan oppleve sterke og vonde følelser også senere i livet. Her er en lang liste over hendelser som lett kan føre til traumer i alle aldre. Som voksen gjelder det hovedsakelig ved egenopplevelse, mens barn kan bli traumatisert ved at slike ting skjer med foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette avhenger selvfølgelig av hvordan det blir regulert og håndtert.

Eksempel på hendelser som kan føre til traumer:

Overfall, mobbing, vitne til terror, pinlig flause, økonomiske problemer, dårlige forretningstransaksjoner, blitt oppsagt, opplevd krig, alvorlig sykdom i familien, konkurs, naturkatastrofe, alkoholisme, narkomani, fysisk overfall, føle seg uelsket, forlatt, abortere, bli ranet, aleneforeldre, adopsjon, forgiftning, kreft, bli forsømt, krevende foreldre/lærere, leve i frykt, psykisk, fysisk, eller seksuelt misbruk, selvmord nære relasjoner, mislykket operasjon, bedrag, m.m.

Mange har sikkert opplevd flere av disse eksemplene, og jo flere hendelser jo større er muligheten for å få problemer. Veldig ofte er det slik at vi som voksne klarer å legge ting bak oss etter en tid. Det vil si at vi ikke lenger tenker bevisst på det som skjedde. Likevel er det ikke glemt og lagt bort i vår underbevissthet, og det bidrar til daglig til å styre vår stressrespons. Dette er en del av vår overlevingsmekanisme, som stadig jobber for å forhindre gjentagelser. Den eneste metoden for å bli kvitt slike underbevisste minner, er gjennom å gå tilbake og kjenne på hvilken energi disse minnene inneholder. Når denne energien blir regulert på riktig måte, vil selve minnet fortsatt være der, men det vil ikke lenger ha den samme kraften.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Sommer er tid vi alle ser fram til med ferie, sol og late dager. Ikke aller er i stand til å nyte dette slik man burde. Mange opplever at angst er en del av hverdagen, og klarer ikke å kose seg og sette pris på denne herlige tiden. De som har eller har opplevd angst, vet at dette er en selvforsterkende plage. Har man først hatt et angstanfall, går man ofte i konstant frykt for at det skal gjenta seg. Man kommer gjerne inn i en ond sirkel, hvor fokus er rettet mot problemer, sykdom og angst.

Vår underbevisste hjerne er ikke smart, og den vet ikke forskjell på rett og galt. Den har til oppgave å passe på oss, og sørge for at vonde opplevelser tidligere i livet ikke skal gjenta seg. Dette gjør den via stressresponsen, som løser ut hver gang vi kommer i, eller tenker på, en farlig situasjon.  Den fungerer også slik at den jobber mot det vi har størst fokus på. Om vi bruker mye tid på å fokusere på sykdom og angst, er det dette vi opplever. Dersom vi fokuserer på sunnhet og helse, opplever vi i større grad å være friske.

Mange har fått god hjelp mot angst gjennom å få en grundig forklaring og innføring i hvordan disse tingene henger sammen, og hvordan vår underbevisste hjerne styrer vårt liv gjennom følelser. Mitt opplegg for å hjelpe personer med angst er todelt. Den første delen er samtalebasert og går ut på å bevisstgjøre og få pasienten til å forstå sammenhengen rundt dette fenomenet. Den andre delen dreier seg om å finne, bearbeide og regulere vonde minner og opplevelser fra tidligere i livet.

Jeg er utdannet tankefeltterapeut, men det er mange flere metoder som kan hjelpe i forhold til angst og regulering av følelser. Selv bruker jeg en kombinasjon av 3-4 forskjellige metoder, hvorav tapping i en eller annen form stort sett er hovedverktøyet. TFT er nå en meget anerkjent metode i mange land, og ble i 2016 evidensbasert i USA. Det betyr at metoden har dokumentert effekt gjennom flere godkjente forsøk, som er anerkjent av det offentlige helsevesen i USA. Grunnen til at metoden ikke er anerkjent i Norge, handler nok om politikk, og at det er noen sterke krefter som motarbeider.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#angst, #traumer, #tankefeltterapi, #underbevissthet, #evidensbasert, #energipsykologi

Hva er det egentlig som styrer oss mennesker og våre liv? Vår fornuftige, tenkende, bevisste hjerne vet stort sett hva vi vil og hva vi ønsker. Veldig ofte vet vi også hvordan vi skal oppnå disse ønskene. Vi vet for eksempel hva som må til for å gå ned i vekt, leve sunnere, få en sprekere kropp, tjene mer penger, slutte å røyke, få gode venner, osv. osv. Når vi så likevel ikke gjør det som skal til, kan vi i hvert fall ikke skylde på intelligensen.

Hva er det da som mangler for at vi skal få det livet vi ønsker? Hvem er det som hindrer oss? Problemet er at vi rett og slett mangler de rette programmene, eller at vi har programmer som styrer oss i feil retning. Vår underbevissthet styres av programmer som har blitt lagt inn i vår hjerne helt fra fødsel. Det er disse programmene som styrer 95% av vårt liv.

Den bevisste hjernen lar seg hele tiden distrahere av tanker som i de aller fleste tilfeller er bortkastet. Mens vi er opptatt med å tenke alle disse tankene, kjører livet videre. Den som da sitter ved roret, er vår underbevissthet. Den er alltid tilstede her og nå, og har som oppgave å passe på oss, og å realisere de innlærte programmene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dersom våre underbevisste programmer ikke støtter det vår bevissthet ønsker og vil, vil de som regel motarbeide oss. Dette er en av årsakene til at vi stadig klandrer og bebreider oss selv, og ikke synes vi er bra nok. Disse underbevisste programmene representerer våre følelser. Når vi så stadig opplever den indre kampen mellom følelser og fornuft, vil dette føre til at vi ofte føler indre uro og stress.

Slikt stress er det ikke mulig hverken å kjempe mot eller flykte fra. Mange prøver å finne en løsning ved å «flykte» inn i en eller annen atferd som gir midlertidig avkopling fra stresset (avhengighetsatferd), men slik atferd vil som regel være skadelig på lengre sikt. Uansett er det skadelig å bli gående med slikt stress over tid, da det som regel vil føre til en eller annen form for sykdom.

Den eneste muligheten til å rydde opp i slike problemer, er «å ta tyren ved hornene». Man må gå inn i sitt indre, og direkte oppsøke problemet. Dette er som regel ikke noe man klarer på egenhånd, men kan trenge hjelp av en som vet hvordan dette bør håndteres. Dersom de bakenforliggende problemene er ille nok, kaller vi det traumebehandling. Selv om det ikke handler direkte om traumer, er uansett årsaken som regel å finne i barndommen. Selve prosedyren er da akkurat den samme som ved traumebehandling.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Muskeltesting (kinesologi) er en enkel måte å teste hvordan kroppen responderer på det hjernen tenker. Det er nemlig slik at dersom vi for eksempel uttrykker et positivt utsagn, vil musklene i kroppen straks få mer energi enn om vi sier noe negativt. Dette kan man enkelt teste selv.

Eksempel:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Person 1 holder sin arm rett ut i 90 grader, med hånden ned. Person 2 legger sin hånd på håndbaken til person 1. Når person 2 sier «hold» og legger et press på hånden til person 1, skal person 1, med fortsatt strak arm, holde igjen så godt som mulig. Begge personer legger så merke til hvor stor kraft som ligger i dette.

Neste trinn er at person 1 sier «Jeg vil være frisk». Person 2 sier «hold» og presser ned. Begge legger merke til kraften i den sterke armen til person 1. Deretter skal person 1 si «Jeg vil være syk». Person 2 Sier «hold» og presser ned. Styrken i armen til person 1 vil da sannsynligvis være tydelig svakere.

Denne måten å teste på, kan ved riktig bruk, gi opplysninger om hva som er problemet i kroppen. Etter at de riktige testene er utført, og problemet behørig kartlagt, brukes så TFT til å behandle de riktige akupunktene med lett banking. Uten muskeltesting, må man forsøke å finne fram til de bakenforliggende årsakene ved hjelp av samtale og spørreteknikker. Siden årsaken til følelsesmessige problemer gjerne ligger i underbevisstheten, er det ikke alltid man selv er klar over hva det kan være. Med hjelp av muskeltestingen, er det underbevisstheten selv som gis oss svaret vi leter etter, via kroppens muskler.

Både TFT og Kinesologi er begge oppdagelser om hvordan vår kropp reagerer på det underbevisste plan. Vår underbevissthet har full kontroll over hver eneste celle i hele kroppen, og styrer på bakgrunn av erfaringer og programmeringer helt fra fødsel. Dette er programmer vi ikke alltid har innsikt i med vår bevissthet, men som kroppen avslører gjennom muskeltesting. Muskeltestingen avslører også hva det er kroppen trenger eller ikke vil ha. Denne kunnskapen brukes ofte av kinesologer til å kartlegge f. eks. allergier og matintoleranse. Innen TFT kan vi utnytte dette til å finne ut hvilke meridianer og aku-punkter som trenger tapping.

#TFT, #muskeltest, #kinesologi, 

Se for deg at vi alle ser på oss selv og verden rundt oss gjennom et par briller. Da er det slik at ingen av oss har like briller og brillene er ikke utlevert ved fødsel. Disse brillene blir formet i løpet av våre første 5-7 leveår. Det rare med disse brillene er at de fungerer toveis. Når vi ser gjennom disse, så kommer det mer synsinntrykk innenfra enn utenfra. Når vi opplever at det vi ser utenfra stemmer med det vi ser innenfra, kaller vi det fakta. I grove trekk vil de fleste av oss være enige om disse fakta, og det kommer av at vi har den samme kulturelle bakgrunn.

Vår oppfatning av kultur og identitet formes i de første 5-7 leveårene, og det er på bakgrunn av denne opplæringen vi tolker oss selv og livet vi lever. De personene som vi er mest knyttet til i denne livsfasen, er de som har den største påvirkningen på vår preging. Disse personene er igjen påvirket av sin egen preging, og vil automatisk videreføre sitt verdisyn. I denne pregingen vil det alltid forekomme avvik. Jo større disse avvikene er, jo større skjevhet vil det bli i utformingen av våre briller.

Problemet kan ofte være at siden det er vanskelig å bytte ut de brillene vi har, må vi bare stole på at det vi ser gjennom våre briller stemmer. Alt vi opplever i de første 5-7 leveårene, går rett inn i vår underbevisste hjerne som total sannhet. Dette fordi vår bevisste hjerne (fornuft) ennå ikke er ferdig utviklet. De skjevhetene som ligger inne i våre briller, er de skjevhetene vi ser på oss selv og livet med. Det er også slik at siden våre følelser og atferd styres av underbevisstheten, så vil både vårt selvbilde og våre handlinger påvirkes av disse brillene.

Disse brillene påvirker også vårt syn på andre mennesker. Alle som oppfører seg utenfor normalen, ser vi på som rare. Traumeforståelse handler om at vi noen ganger må ta av oss våre briller, og se på andre med fornuft framfor følelser. Når vi så vet hvordan dette henger sammen, forstår vi at det ikke alltid er viljen eller fornuften som står bak dårlig atferd. Det kan rett og slett skyldes at de har noen skjevheter i sine briller. Om vi møter traumatiserte mennesker med denne forståelsen, kommer vi som regel mye lenger i vår samhandling med disse.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#traumer, #traumeforståelse, #persepsjon, #følelserogfornuft, #programmeringsfase,

Mange mennesker i Norge benytter seg av alternativbehandling (ca.1 av 3). Mange får god hjelp andre ikke. Dette er vel omtrent slik det er i det øvrige helsevesen. Noen mennesker rynker på nesen når de hører ordet alternativbehandling, og sikkert med rette. Det finnes mange retninger innenfor dette begrepet, og alle er sikkert ikke like gode. Alternativbehandling er et alternativ til det offentlige tilbud, og det finnes både gode alternativer og dårlige alternativer.

Siden det alternative tilbud ikke er underlagt noe kontroll fra myndighetene, er det den enkelte klient som selv må gjøre de rette undersøkelsene. Dessverre så finnes det noen mindre seriøse aktører også i dette markedet, men som regel vil disse være lett å gjennomskue med litt sjekking. Sjekk på hjemmesider og Facebooksider, sjekk referanser, utdannelser og organisasjonsmedlemskap. For å bli medlem i en organisasjon, for eksempel Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH), må man ha oppfylt krav til utdannelse, forsikring og seriøs drift.

Når det gjelder tankefeltterapi (TFT) som jeg praktiserer, så er det slik at selv om denne metoden går inn under alternativbehandling i Norge, så er den fullt anerkjent i USA. Den er en såkalt evidensbasert metode, som er på den offentlige listen over anerkjente metoder i behandling av bl.a. angst, depresjon og PTSD, m.m. Det betyr at det har blitt framlagt tilstrekkelig mange nok forskningsresultater som viser at metoden virker. TFT kom inn på denne listen i USA den 16. februar 2016. Man kan derfor ikke ta alle alternativmetoder under en kam. Til det er det alt for mange ulike metoder og praksis.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

TFT er en metode hvor man får hjelp av terapeuten til å finne og regulere gamle minner og traumer. Disse har aldri blitt borte, men huskes av den underbevisste delen av hjernen. Siden det er denne delen av hjernen som styrer mesteparten av våre liv, vil disse gamle minnene helt ubevisst påvirke vår hverdag. Mange føler seg mye lettere i både kropp og sjel, etter en slik regulering av vonde følelser.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Hvordan ville du reagert dersom du visste at det eksisterte et fenomen som forårsaket mesteparten av kriminalitet og vold i vårt samfunn, var årsaken til både psykiske og fysiske lidelser, alkohol og narkotika misbruk, prostitusjon, barnemishandling. Førte gjennomsnittlig til ca. 20 år kortere levetid. Stod ofte bak sykdommer som kreft (nesten dobler risikoen), hjerte/kar sykdommer, autoimmune sykdommer, kroniske lidelser, mage tarmlidelser, høyt blodtrykk, MS, m.m. Var årsaken til en stor del av selvmord.  Samtidig som forskningen og våre myndigheter kjente til hva dette dreide seg om, men ikke snakket særlig høyt om. Hvordan kan et fenomen som forårsaker så voldsomme resultater både for enkeltpersoner og samfunnet, få så liten oppmerksomhet i mainstream medier?

Det jeg snakker om er hva psykisk mishandling, voldelig og seksuelt misbruk, og neglisjering av barn i tidlig barndom. Allerede på 1990-tallet ble disse sammenhengene dokumentert gjennom den hittil største undersøkelsen av barndomstraumer. Undersøkelsen innbefatter 17.000 personer, og kaldes Adverce Childhood Experience Stuty. Så vidt jeg har forstått så pågår studiene fortsatt, og følger fortløpende opp deltakerne for å kartlegge disse videre. I tillegg har det de siste 15-20 årene blitt gjort mange andre studier på dette feltet, som stort sett bekrefter det samme.

Nå tenker du sikkert at dette gjelder bare noen få mennesker, som opplever vold og mishandling i hjemmet under oppveksten. Ja, dersom vi kun ser på de mest ekstreme eksemplene, så er det jo begrenset hvor mange som rammes av dette. Derimot så er det slik at om vi ser på opplevelsen av vonde følelser i barndommen, så kan dette graderes fra eksempler som er så ille at man ikke kan tro at det foregår, til mindre hendelser som vi ikke engang er klar over at gjør skade. Når det så gjelder skadene som oppstår på grunn av slike opplevelser, så vil de stå i forhold til de opplevelsene man har hatt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det jeg ofte opplever i min praksis som traumebehandler, er at mennesker som plages av forskjellige grader av angst, stress, depresjon, diverse former for avhengighet, fobier, etc., ikke forstår at dette er forårsaket av opplevelser i barndommen. Grunnen til dette er at det ofte handler om oppdragermetoder, som mer eller mindre akseptert i vår kultur. Som små barn oppfatter vi heller ikke at det vonde vi opplever er feil. Tvert imot så går vi ut fra at det er oss selv det er noe galt med.   

Når vi så inkluderer alle disse i regnestykket over hvor mange som rammes av følelsesmessig vonde og vanskelige opplevelser i barndommen, kommer vi opp i et antall som omfatter så mange at det bør tas på største alvor. Vi kan jo bare se på våre fengsler, rusomsorg, barnevern, psykiatri, etc. Dette er ikke noe vi som samfunn kan endre over natten, men som i alle andre sammenhenger hvor man ønsker å oppnå en endring, må man jobbe med opplysning, informasjon og forebygging.  Det snakkes mye om psykologiske problemer i dag, men i veldig liten grad hvordan de oppstår. Det at man ikke er opptatt av de bakenforliggende årsakene er jo ikke nytt innenfor vårt helsevesen, hvor man alltid har hatt størst fokus på symptomer fremfor årsaker. Vi må ha større fokus på årsakene framfor å bare regulere resultatene.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Hva er sammenhengen mellom psykiatriske diagnoser og traumer (les barndomstraumer)? Et menneskes hjerne utvikles og formes etter miljøet det vokser opp i. Selv om det er mange likheter i dette miljøet, er det også mange ulikheter. Det er praktisk talt ingen som kommer igjennom de første 5-7 leveårene uten vonde opplevelser. Disse opplevelsene er med på å prege oss som mennesker, og i tillegg til genetiske påvirkninger, fører til at vi blir den vi blir.

Traumer i oppveksten vil derfor i stor grad påvirke utfallet og resultatet av vår væremåte og atferd i voksenlivet. Når jeg her snakker om traumer, så mener jeg hva barnet opplever av følelsesmessige krenkelser, sett med barnets øyne. Det som avgjør hvordan barnets personlighet og atferd blir, er typen,- mengden,- og styrken av traumer. Kombinasjonen av disse faktorene vil i større eller mindre grad avgjøre hvordan resultatet blir.

Når disse faktorene påvirker oss i en slik grad at vår atferd ikke lenger passer inn i A4-malen, har psykiatrien mange måter å definere dette avviket. Disse forskjellige definisjonene kalles for diagnoser. Jeg mener da at det blir helt feil å se på dette som sykdom. Det er rett og slett våre innebygde systemer som reagerer helt normalt, i henhold til de unormale forholdene i barndommen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når det så gjelder at barnet føler seg krenket i barndommen, trenger ikke dette nødvendigvis handle om at barnet er uønsket eller foreldre som ikke er glad i sitt barn. Det kan i mange tilfeller handle om foreldre som sliter med egne problemer og stress. Det dreier seg også ofte om manglende kunnskap om hvordan barnets følelser preges, og om foreldrenes preging fra egen oppvekst. Det har i mange generasjoner eksistert en misforståelse om at det er viktigere å regulere barnets atferd, enn å opprettholde en god relasjon.

Det å regulere dårlig atferd gjennom straff, kan lett føre til at barnet opplever en utrygg tilknytning.  Et lite barn har ennå ikke utviklet den bevisste delen av hjernen, og forstår derfor ikke alltid hvorfor det får straff eller skjenn. Derimot så vil enhver situasjon hvor barnet opplever sinne hos sine foreldre, føre til stress hos barnet. Det trenger derfor ikke være kun alvorlige traumer som utløser stress hos barn. Slikt stress er ikke skadelig i små porsjoner, men dersom dette er en gjennomgående trend blir stresset som gift.

Tom E. Myrbråtene, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Kilder: Dr. Gabor Mate, Dr. Bruce Lipton, Dr. Gordon Neufeldt

Noe av det viktigste for en person som lider av angst, er å bli møtt med aksept og forståelse.  Mange tror at angst er noe som er mer eller mindre selvforskyldt, og som blir påført gjennom at man tenker feil. Derfor tror også de samme menneskene at det bare er å «ta seg sammen». Angst styres ikke av tanker og fornuft. Man kan riktignok trigge angsten ved å tenke angstfremkallende tanker, men selve angsten kommer fra våre underbevisste følelser. Selv om vi ikke har noe bevisst minne om hva som kan ha hendt oss i barndommen, er det stort sett her angsten har sitt utspring.

For å overkomme disse vonde følelsene, må de først kartlegges. Man må også forstå hvordan vårt alarmsystem fungerer, og at alle reaksjoner er helt normalt ut i fra det man har opplevd. Man må også tåle å gå inn i de vonde følelsene, kjenne på de en aller siste gang, før man legger de bort for godt. Dette er en prosess som ofte kan ta noe tid, avhengig av hvor kompleks opphavet og bakgrunnen for angsten er. I enkelte tilfeller hvor man klart og tydelig finner en konkret årsak til problemet, kan angsten forsvinne meget raskt.

Dersom angsten er ille nok, og har vart over lang tid, er det uansett verdt å bruke noen ressurser for å komme ut av den onde sirkel. Mange har fått god hjelp av tankefeltterapi og andre metoder innen energipsykologi. Den tradisjonelle metoden for angstbehandling er å eksponere seg fysisk for det som trigger angsten. Det vi gjør er at vi oppsøker problemene mentalt i trygge omgivelser på vår klinikk. Vår underbevisste hjerne vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og man kan derfor oppnå samme effekt uten å møte angstproblemene reelt. Vi benytter da tankene til å aktivere angsten (stressresponsen) mentalt i trygge omgivelser, og når følelsen så er aktivert, regulerer vi den ned ved hjelp av tapping. Neste gang man møter dette problemet i virkeligheten, vil ikke stressresponsen slå ut like sterkt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det viktige å vite er at alle slike følelser styres av underbevisstheten, som husker alt fra vi ble født. Vår underbevissthet har en fantastisk hukommelse, men den er ikke spesielt smart. Det er derfor mulig å påvirke denne delen av hjernen, dersom man har de rette hjelpemidlene. For å få dette til, er det ikke nok å bare bruke ord, men man må inkludere kroppen og følelsene. Det er nettopp det vi gjør med vår tappingteknikk. Vi aktiverer følelsen, og deretter regulerer den gjennom tapping på de spesielle aku-punktene.  De samme punktene har man i aku-punktur og aku-pressur (refleksologi), hvor man henholdsvis punkterer med nåler eller presser på punktene. Hovedforskjellen er at vi med energipsykologi henvender oss direkte mot bakenforliggende vonde følelser.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#angst, #stress, #tankefeltterapi, #traumer, #barndomstraumer, #energipsykologi, #stressrespons

Hva tenker du når jeg sier at vi mennesker er bio-psyko-sosiale vesener? Det kommer stadig tydeligere fram hvordan disse forskjellige faktorene i menneskets liv henger sammen. Vår biologiske velbefinnende, altså vår fysiske helse, henger nøye sammen med vår psykiske helse. Videre er vår psykiske helse sterkt påvirket av vårt sosiale liv.

Sosial:  Vi fødes som sosiale vesener som er helt avhengig av tilknytning. Dette med tilknytning er også meget viktig for oss videre gjennom hele livet, for at vi skal trives og fungere bra.

Psyko:  Siden dette med tilknytning er et så viktig tema i vårt liv, er frykten for det motsatte, nemlig separasjon, noe av det som skaper mest stress i livet. Frykten for å bli alene, bli avvist, ikke være likt, være uvenner med, ikke høre til, komme i fengsel, miste noen man er glad i, å dø, er noen eksempler på separasjon. Enten man opplever noe av dette eller frykter for at det skal skje, vil det uansett skape stress.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bio:  Jeg har tidligere forklart om vår stressrespons (flukt, kamp, frys) og hva som skjer i kroppen under stress. Alle våre celler har to oppgaver, å jobbe eller å forsvare. Under stress som kroppen opplever som fare, går cellene over fra jobbfunksjon til forsvarsfunksjon. Irrasjonell frykt, for bl.a. separasjon, kan komme fra vonde opplevelser i barndommen. I mange tilfeller kan dette forårsake at en person lever med mer eller mindre konstant stress i kroppen. Dette fører igjen til at en del celler ikke gjør så god jobb som kroppen krever. Vårt immunforsvar, som vi er helt avhengige av for å holde oss friske, er en av de systemene i kroppen som reduseres under stress. Det er derfor stress spiller en stor rolle i utviklingen av bl.a. kroniske lidelser og autoimmune sykdommer.

Man kan derfor ikke skille det psykologiske fra det biologiske, eller med andre ord skille hjernen fra kroppen. Heller ikke kan man se bort fra sammenhengen mellom det enkelte mennesket og miljøet rundt. Det er derfor viktig å se denne sammenhengen når man skal behandle mennesker for den ene eller andre sykdommen. Det er også meget viktig for å forstå hvorfor og hvordan sykdommen har oppstått. Det som er mest vanlig i dag, er å finne en diagnose og behandle denne. Det gjelder både fysisk og psykisk. Med andre ord man fokuserer på resultatet fremfor årsaken.

Vi som jobber med tankefeltterapi eller andre former innen energipsykologi, er ikke så opptatt av diagnoser. Vi jobber helt bevisst med å forsøke å finne tilbake til bakenforliggende årsaker, og gjøre det vi kan for å bearbeide disse.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Kilde: Dr. Gabor Mate, bl.a. boken «When the body says no»

#tankefeltterapi, #energipsykologi, #diagnoser, #stress, #sosial, #autoimmun,