Min mening er at dette er en av de største kompromissene vårt samfunn har måttet inngå for å oppnå det livet vi lever i dag, og med den velstanden vi har. Hoved parolen til politikerne de siste 30 årene har vært «full barnehage dekning» og «alle kvinner ut i jobb». De trodde vel den gang at det var det samme for barnet hvem som passet det, så lenge de var snille og trygge. Det man vet i dag, på bakgrunn av nyere forskning, er at separasjon fra mor i lengre tid er skadelig for barnets utvikling.

Allerede på fosternivå (siste 3 månedene) begynner barnets underbevisste hjerne å fungere. Fosteret fanger opp lyder fra mor, både innefra og utenfra, og påvirkes hormonelt gjennom mors blod. Dette er informasjon som registreres og lagres i hjernen. Barnet har da allerede en viss tilknytning til mor ved fødsel. I løpet av de første ukene og månedene blir denne tilknytningen sterkere og sterkere, etter hvert som barnet lærer seg å tolke mors ansiktsuttrykk, stemme og kroppsspråk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alt dette skjer på et underbevisst nivå, som også styrer barnets følelser og stress. Grunnleggende behov for barnet er å bli ivaretatt, føle trygghet og kjærlighet. Dersom barnet kommer bort fra mor, vil det etter kort tid utløse «alarmen» automatisk i barnets hjerne (amygdala), og barnet blir stresset. Barnet signaliserer dette ved gråt, og har da en forventning om at mor skal dukke opp. Det er da ikke det samme for barnet hvem som dukker opp, da det stort sett er bare mor som er den trygge sett fra barnets synspunkt.

Det lille barnet har ennå ikke utviklet hverken sin bevisste hjerne eller språk, og er derfor veldig utrygg på egenhånd. Om vi tenker oss at vi hadde blitt hensatt alene i et fremmed land, med et helt ukjent språk, og vi ikke ante om det var krig eller fred. Vi klarte ikke å få kontakt med noen, og følte oss helt forlatt. De fleste av oss ville da sannsynligvis gitt mye for møtt på en landsmann, som var lokalkjent.

Dersom barn gråter gjentatte ganger og opplever at deres signaler ikke når fram, vil de etter en tid slutte å gråte. Det betyr ikke at de synes at alt er greit, men at de har forstått at det ikke fører til noe. De vil da etter hvert resignere, og registrerer at de har blitt permanent sviktet. Siden barn fra naturens side er tilpasningsdyktige, vil de tilpasse seg den nye situasjonen så godt som mulig. Selv om det ser greit ut på utsiden, kan det fortsatt være at de har et høyt stress innvendig.

Når vi ser dette i forhold til barnehage, så er det klart at det ikke er den optimale situasjonen for de minste barna. Undersøkelser har vist at barnehagebarn har økt nivå av stresshormonet kortisol i blodet. Uansett dyktige og omsorgsfulle barnehagepersonale, er det ikke mulig å erstatte mor og morskjærligheten. Når det er sagt, vil jeg presisere at jeg ikke legger dette ansvaret på foreldrene, men ser det mer som et samfunnsproblem. Jo mer krav vårt samfunn stiller til begge foreldrene, jo mer går det ut over barna. Jeg tror ikke de psykiske problemene i barne,- og ungdomsskolen bare skyldes økte krav til elevene.

Det jeg skriver her er ikke nødvendigvis «politisk korrekt», men jeg snakker ut i fra hva jeg mener er riktig på bakgrunn av mine studier, og hva som er det optimale for barna. Jeg mener at dette er viktig folkeopplysning, og at foreldrene bør gjøre det de kan ut fra sitt ståsted til å motvirke denne trenden. Jeg har full forståelse for at mange er i en slik situasjon at de ikke har noe valg, men dersom noen har mulighet til å påvirke, så bør det ikke stå på manglende viten. Jeg har blant annet opplevd på TV, mødre som stolt forteller at de var tilbake på jobb bare få uker etter fødsel. Jeg mener at dette ikke er spesielt gunstig sett fra barnets side.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Referanser: mye forskning og undersøkelser om effekten av «Barns tidlig separasjon fra mor» å finne på internett.