Slik styrer barndommen vårt voksne liv.

Hva betyr det å ha et vellykket liv? Er det slik at enkelte mennesker som vi ser lykkes i livene sine, har mer flaks enn andre? Det kan jo ofte se ut som om noen mennesker bare sklir gjennom livet, uten store problemer av noe slag. Slik jeg ser det, så handler det mer om hvor godt man klarer å takle alle hverdagens problemer.  De vi anser som vellykkede mennesker, er rett og slett personer som har en bedre evne til å løse livets små og store problemer. 

Hva er det så som utgjør denne forskjellen? Hva er det som gjør noen mennesker bedre i stand til å løse problemer enn andre? Den mest vanlige oppfatningen er vel at det handler om intelligens. Personlig tror jeg at det  handler mer om følelser enn fornuft. Siden mesteparten av vårt liv styres av følelser, og dersom følelsene blir sterke nok, så vil de seire over fornuften. De fleste av oss har sikkert opplevd at det noen ganger kan være små problemer, som blir uoverkommelig store, på grunn av at de utløser vonde og vanskelige følelser. Dersom dette stadig skjer i livet vårt, at problemer utløser sterke følelser, så vil vi stadig slite med å klare å komme videre. Det er nemlig slik, at i det øyeblikk følelsene stiger opp til en viss styrke, så reduseres samtidig våre kognitive evner. Det skjer ved at blodårene i fremre del av hjernen (prefrontal coretex) trekker seg sammen. 

Dette fenomenet har jeg forklart i videoen nedenfor, som jeg har kalt "Vår emosjonelle livslinje"


 

Hva er det egentlig som styrer vårt liv?

"Vårt liv er som en utskrift av vår underbevisste programmering", sitat dr. Bruce Lipton.  

Dersom vi ikke er fornøyd med livet, og det er noe vi ønsker å endre, så er ikke dette alltid like enkelt. Mange av oss har forsøkt å endre spisevaner, drikkevaner, treningsvaner, oppførsel, o.s.v. Hvorfor er dette så vanskelig? Jo, fordi alle våre vaner styres av underbevisstheten, og underbevisstheten styres av hva vi har blitt programmert med (opplært til) helt fra vi ble født.  Selvfølgelig er det mulig å overstyre underbevisstheten med vår bevissthet, men dette krever at vi er tilstede i vår bevissthet hele tiden.  Det er nemlig det som er det vanskelige, siden våre liv styres 95% av vår underbevissthet.  Tenk bare på hvor vanskelig det er å endre kosthold, og holde seg til dette over tid.

Underbevisstheten vår er tilstede her og nå til en hver tid, mens vår bevissthet gjerne er opptatt med helt andre ting.  Den kan for eksempel være opptatt med problemer som har skjedd tidligere i livet, og som egentlig er et tilbakelagt kapittel.  Den kan også være opptatt med tanker, planlegging og drømmer om framtiden.  Hele tiden mens bevisstheten er opptatt med slike tanker, er vår underbevissthet tilstede her og nå, og da er det den som "styrer skuta".  Vår underbevissthet er ikke  særlig smart, men har en fantastisk hukommelse og er utrolig rask.  Den har lagret alle erfaringer og opplevelser opp gjennom livet, og er 100% trofast mot det den har lært.  Det er på bakgrunn av denne lærdommen den styrer oss og passer på oss.  Uansett hva vår bevissthet oppfatter senere i livet, så vil ikke dette automatisk endre oppfatningen til vår underbevissthet.

Vår underbevissthet styrer også våre følelser, og vi vet alle at selv om vi innser med vår fornuft at det vi føler er feil, er det ikke mulig å bare knipse med fingrene og endre hva vi føler.  Et annet eksempel er at dersom vi er redd for edderkopper, mus, insekter, e.l., så kan det godt være at vi vet med vår bevisste hjerne at dette ikke er spesielt farlig. Til tross for at vår fornuft vet dette, hindrer ikke det at vi blir like redde neste gang vi møter en slik situasjon.  Dette er bare noen få eksempler, men i det daglige liv finnes det masse eksempler på hvordan våre følelser styrer oss gjennom det meste av det vi foretar oss og de valgene vi gjør.  Jeg synes derfor det legges for stor vekt på den  bevisste delen av hjernen, når vi skal forsøke å endre vår atferd.  Endringer av vaner og atferd må adresseres dit de hører hjemme, nemlig til underbevisstheten.  Dette er noe vi som jobber med energipsykologi er opptatt av, og har noen teknikker som henvender seg til nettopp underbevisstheten.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH 

TFT via Facebook eller Skype

Er det virkelig mulig å få tankefeltterapi via internett? Ja det er det faktisk.  Det man trenger mest hjelp til av en terapeut, er å klare å finne de rette følelsene, og hva man skal fokusere på.  For at TFT skal være til hjelp med å regulere følelser, må man finne og fokusere på følelsen, og den må være aktivert.  Det er nettopp dette en dreven terapeut er god på, mens selve bankingen kan utføres av hvem som helst.  Forutsatt at man kjenner de rette punktene selvfølgelig.  Så lenge både terapeut og klient ser hverandre "live" på skjermen, er det omtrent som å sitte ovenfor hverandre i samme rom.  Det eneste terapeuten ikke får gjort er selve bankingen, men det kan klienten like gjerne gjøre selv.  Terapeuten viser klienten hvor de enkelte punktene er, og terapeuten banker så på seg selv mens klienten bare kopierer terapeuten.

Dette at klienten banker på seg selv ved å herme terapeuten, er en helt vanlig framgangsmåte i USA.  Der er det visst nok noen restriksjoner i forhold til å fysisk ta på klienten.  Straks disse prosedyrene er etablert, er det bare å sette i gang som vanlig.  Selv vil jeg nok si at dersom det er mulig, så vil jeg foretrekke å sitte i samme rom som klienten, men det er ingen forutsetning for å kunne hjelpe.  Vi bor jo i et land hvor mange har lang vei til en større by, og det er heller ikke vanlig å finne en TFT terapeut på annet hvert gatehjørne.  Ofte kan det være slik at man går med vonde og vanskelige følelser, men har vanskeligheter med tilgang på hjelp.  Da kan dette kanskje være en løsning?  Man bestiller en time på vanlig måte, og til avtalt tid møtes man via "videomeldig" på Facebook, eller via Skype. Det koster det samme som en time på klinikken, men man sparer tid og reiseutgifter.  

Selv driver jeg min egen klinikk som heter Farmen Tankefeltterapi, som har egen side på Facebook. Jeg har også en hjemmeside: www.farmengaard.no   Bare ta kontakt, om du ønsker mer informasjon om energipsykologi og TFT.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

 

TFT- bare placebo?

Noen hevder at TFT er "bare placeboeffekt".  La oss se litt nermere på dette.  Dersom du var syk og hadde plager og problemer, og fikk valget:  Du kan enten få noen piller som antagelig vil hjelpe deg, men siden dette er kjemiske produkter kan det hende at kroppen din reagerer negativt. Alternativet er at du kan få en behandling som øker din tro på at kroppens eget reparasjonsystem klarer å fikse problemet uten kjemikalier og uten negative bivirkninger.  Her handler det helt og holdent om det faktum at det  vi virkelig tror på, og som går helt inn i vår underbevissthet, vil sette hele vårt biologiske forsvar på turbo.  Da vil vårt immunforsvar og vår biologi jobbe 100% for å bekjempe det som er problemet. 

Et annet faktum når det gjelder at TFT "bare er placebo".  Hvor mange er det som velger energipsykologi som absolutt førstevalg, fordi de har 100% tro på at dette er løsningen?  Det er de aller færreste.  De som kommer til oss for å få hjelp, har som regel vært i gjennom  en hel smørbrødliste av behandlingsalternativer.  Førstevalget er jo selvfølgelig lege og psykolog. Deretter kan de ha vært innom diverse andre alternativer, før de så dukker opp til behandling med energipsykologi.  Nå skal ikke jeg påstå at alle blir kvitt sine problemer og plager med hjelp av energipsykologi, men hva med alle de som blir bra eller vesentlig bedre? Hadde de ikke tro på leger og psykologer?  Det var jo dit de gikk først.  Dersom det så kun er troen og placebo det handler om, burde de da ikke blitt bra allerede ved sitt førstevalg?  

Vi som jobber med energipsykologi, er helt klar over at troen er viktig.  Det at vår hjerne har den rette troen, fører til at kroppen og alle kroppens celler, får de rette signalene til å jobbe mot vekst og helbred.  Dette skjer automatisk når kroppen og stresset er i balanse.  Da produseres det  positive hormoner og kjemikalier, og alle cellene i kroppen får signal om å gjøre den jobben de er satt til.  Kroppen vår er et fantastisk maskineri, som hverken trenger kjemikalier eller kunstig stimuli for å fungere.  Så lenge dette maskineriet får de rette arbeidsvilkår, så er det i stand til både å leger skader og forhindrer sykdommer.  Personlig tror jeg ikke kjemikalier og kunstig stimuli, er med på å skape disse arbeidsvilkårene.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

 

#placeboeffekt, #tankefeltterapi, #TFT, #EFT, #helbred, #medisiner, #behandling, #naturmetoder, #psykologi, #energipsykologi

 

Barns følelser og sinne

Veldig bra innslag i dag på "God morgen Norge" om det å anerkjenne og regulere barns følelser.  Det er det jeg har omtalt som å gi våre barn et godt "psykologisk immunforsvar".  Vi er nemlig ikke født med evnen til å regulere egne følelser.  Dette lærer vi gjennom måten vi blir behandlet av våre foreldre.  Det handler da ikke om hva foreldrene sier om dette, men hvordan de er og gjør.  Rett og slett hvordan barnet opplever at deres følelser blir håndtert.  For eksempel dersom foreldrene møter barnets  følelser med å vise sinne, så får det stikk motsatt virkning av det man ønsker.  Barnet vil da lære å løse vanskelige følelser med sinne. Dette skyldes at et lite barn ikke har utviklet sin bevissthet og fornuft, og at vår underbevissthet ikke tenker logisk.  Det fungerer rett og slett slik, at barnet forstår ikke hva foreldrene ønsker å oppnå med dette sinnet.  De bare kopierer foreldrenes handlingsmønsteret.  

Slik vi ofte tenker som foreldre, med vår fornuft, er at dersom jeg blir sint på barnet når barnet utfører en feil handling, lærer barnet at det ikke må gjøre dette igjen.  Dette er til en viss grad feil!  Dersom barnet ikke vet på forhånd at handlingen er feil, klare de ikke å koble dette sinnet mot selve handlingen.  De kobler dette sinnet mot seg selv, og oppfatter at "mamma/pappa er sint",  "de liker meg ikke", "de er ikke glade i meg", "jeg er lite verdt".  Dette er det som går inn i programmeringen av barnets underbevissthet, og vil prege dets følelser og syn på seg selv (selvfølelse) resten av livet.  Selv om denne sammenhengen begynner å gå opp for barnet når det blir litt eldre, vil ikke dette reparere de "skadene" som har skjedd tidligere.  

Sagt på en annen måte, så er det ofte at våre intensjoner om å oppdra et "perfekt barn", kan virke mot sin hensikt.  Hver gang vi reagerer negativt på ting barnet gjør, så programmerer vi inn noe helt annet enn det vi ønsker.  Vi ønsker at barnet "skal ta lærdom", mens barnet oppfatter at "jeg er ikke bra nok", "jeg duger ikke", "de er ikke fornøyde med meg" eller aller verst "de er ikke noe glade i meg".  Denne negative programmeringen vil senere påvirke barnets handlingsmønster, prestasjonsevne, konsentrasjonsevne, kreativitet, og ikke minst relasjon til andre, m.m.  Som voksne fungerer vi i stor grad på bakgrunn av vår programmering av vår underbevissthet fra vi var små.  Det vår underbevissthet ikke tror på, vil den motarbeide, mens det den har tro på vil den jobbe for å realisere videre i livet.  Det er igjen noen av årsakene til at denne tidlige fasen i livet er så uhyre viktig.  Enkelt sagt, så er det her vi lærer det aller meste om det å bli menneske.  Vi som voksne har lett for å ta dette som en selvfølge, men det er et faktum at det aller meste i livet må læres, og det meste skjer i fasen 0-6.  Et lite barn på 2-3 år danner 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time.  Dette er mange ganger så mye som en person som sitter og studerer på universitetet.

Om ikke du har sett det før, så les mitt innlegg om Programmeringsfasen litt lenger ned i bloggen.  Jeg har også laget en video om dette som ligger på min Facebookside, Farmen Tankefeltterapi, under fanen "Videoer".

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

 

   

Mer om følelser og problemer

Her vil jeg fortsette litt på mitt forrige innlegg om problemer og følelser.  Dersom vi erkjenner at det ikke er problemene rundt oss som er problemet, men hva vi føler om disse problemene, har vi allerede kommet et stykke på vei.  Vi er jo vanligvis flinke til å fokusere på alle andre enn oss selv.  Det kan være en kranglete livsledsager, umulige barn, håpeløse foreldre, krevende sjef, etc. etc..  Om det så er at vi ønsker å forandre vårt liv til det bedre, så betyr ikke det ar vi må endre alle disse menneskene som vi føler skaper problemer for oss.  Det vil nemlig ikke være mulig.  Nei,- den eneste personen vi har mulighet til å endre, er oss selv.  Vi må rett og slett jobbe med våre egne følelser og programmering, slik at vi ikke lar oss irritere, fornærme eller hisse opp over bagateller og uvesentlige ting.  Faktisk så er det slik at irritasjon og sinne sjelden løser en konflikt, men heller gjør den større.  Det å føle seg bitter, såret og fornærmet, skader aller mest en selv.

Alt det ovenfor er jo såkalte fornuftstanker, og stort sett kjent stoff for de fleste.  Og når det gjelder det å endre vår atferd gjennom å tenke fornuftig, har jo de fleste av oss forsøkt dette mange ganger.  Tenk bar på alle de gangene vår fornuft sier at det og det bør jeg ikke spise, drikke, kjøpe, osv.,  hvorpå vi likevel  ender opp med å spise, drikke og kjøpe det vi har lyst på.  Det å slanke seg, slutte og røyke, redusere alkohol, trene mer, osv.  Det er til syvende og sist våre følelser som går av med seieren de fleste gangene.  Når vi så har kommet til det faktum at det ikke hjelper med fornuft for å få til endringer, så må vi henvende oss til følelsene og vanene.  Siden det er følelsene og vår underbevisste programmering, som ligger bak og styrer vår atferd og våre vaner,  så er det her vi må gjøre endringene.  Vi må finne tilbake til hva det er i vår historie som påvirker og driver de forskjellige følelsene som er vonde og plagsomme, og hva det er som styrer mine vaner og atferd.  Dette kan ofte være litt detektivarbeide, men med hjelp av en god "detektiv" (les terapeut) er det mulig å finne igjen en del av disse følelsene.  Først når disse kommer fram i lyset, er det mulig vet hjelp av energipsykologi (TFT,EFT), å regulere disse følelsene.  

Dersom vi lykkes med dette arbeidet, vil det i praksis føre til at de problemene vi tidligere møtte på, og som utløste sterke følelser, ikke lenger får denne kraftige reaksjonen.  Det vil igjen si at dersom problemene ikke utløser sterke følelser, vil vår fornuft lettere klare å takle de, og vi vil ikke lenger oppfatte dette som store problemer.  Vi mener at bak alle sterke følelser ligger det et minne.  Ved å jobbe systematisk og målbevisst sammen med en god terapeut, finne og regulere disse, vil man kunne endre vesentlige faktorer i sitt eget liv.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Følelser og problemer.

Veldig mange problemer i livet er vanskelige, og for noen helt uoverkommelige.  Ikke på grunn av problemets egenart, men på grunn av hva vi føler om problemet.  Når vi så ser at noen mennesker lykkes bedre enn andre, så skyldes det ikke at de har færre problemer. Årsaken er at de takler problemene bedre, fordi det ikke utløses så mye følelser.  Og hva er det som styrer våre følelser? Ikke vår fornuft, men vår PROGRAMMERING. Det er vår underbevisste programmering fra tidligere i livet, som ligger bak og styrer det meste i livet vårt. Det er ikke noe feil på hverken intelligens eller fornuft.

 Et enkelt eksempel på hvordan våre følelser reagerer forskjellig: En person hører stadig naboen øver på sin fiolin. Naboen er flink til å spille, men denne personen hater fiolinmusikk. Han føler da at dette er et kjempeproblem.  Personen som bor på motsatt side av naboen, elsker slik musikk, og åpner gjerne vinduet når naboen øver.

Slik er det ofte med både store og små problemer i livet, nemlig at det er vonde følelser som skaper eller forsterker de.  Vi pleier også å si at bak alle vonde følelser, er det et minne. Dersom vi med god hjelp av en terapeut, klarer å finne de vonde minnene som trigger våre følelser, er det faktisk mulig å regulere disse følelsene med energipsykologi og tapping.  Dersom følelsene blir regulert, vil vi ikke få de samme utslagene av følelser, og mange av problemene blir borte. Dette er måten vi bruker energipsykologi til å endre vårt liv.  Dersom DU sliter med slike problemer, finn en terapeut i nærheten, og ta kontakt.

Tom E. Myrbråten

 

Er vi egentlig alle elefanter?

En mann kom gående forbi et jorde hvor det var et sirkus som drev og rigget opp.  I utkanten av jordet ser han at det står en stor elefant og spiser gress.  Det er ikke noe gjerde rund elefanten, men den har et rep rundt det ene bakbenet, som er bundet til en påle i bakken.  Mannen spør så en av sirkusfolkene som er rett ved, om hvordan det kan ha seg at ikke den store sterke elefanten bare røsker løs  denne pålen? Da svarer sirkusarbeideren at dette handler rett og slett om programmering.  Når elefanten er liten, blir den bundet på denne måten.  Da bruker den mye energi og krefter på å komme seg løs. Den røsker og river, ruller seg på ryggen, men kommer seg ikke løs.  Etter en god stund gir den opp.  Den har da lært seg at når jeg har rep rundt foten, kommer jeg ikke løs.  

De fleste av oss mennesker opplever også dette i vår oppvekst.  Vi blir konstant minnet på hva vi får lov til og ikke, hva vi klarer og hva vi ikke klarer, om vi er snille, gode, og flinke, eller ikke.  Slik blir vi, på samme måte som elefanten, programmert helt fra fødselen.  Jeg sier ikke at dette ikke er bra, for mesteparten av det som blir programmert inn er fornuftig kunnskap.  Problemet er at det ikke er til å unngå at det også videreføres enkelte "programmeringsfeil".  Dette er som regel ting våre foreldre har fått med seg i sin programmering, og som vi kan risikere og videreføre til våre barn.  Håpet er at dersom vi blir bevisst på disse problemene,  så har vi mulighet til å overstyre vår programmering, og unngå å føre disse videre.  Det som gjør at dette ikke alltid er så enkelt, skyldes at vår bevissthet ofte er veldig travelt opptatt med mange slags tanker.  Den som da er på plass og styrer våre handlinger og atferd her og nå, er vår underbevissthet.  Siden denne igjen styrer etter vår programmering, er det fort gjort at "den gamle elefanten" kommer for dagen.

Tom E. Myrbråten,traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Den viktige "programmeringsfasen" fra 0-6 år

Hvorfor oppvekstfasen fra 0-6 år er den viktigste i livet?  For å forstå dette bedre, må vi først se på hvordan vår hjerne utvikler seg fra vi blir født.  Den underbevisste delen, er utviklet noen måneder før vi blir født. Den fungerer som en opptaks,- og avspillings-mekanisme.  Den fanger opp alt vi føler, ser, hører og opplever. På bakgrunn av disse inntrykkene, dannes etter hvert vårt atferdsmønster og vår personlighet.  Denne delen av hjernen er ikke smart, men den er utrolig rask. Den bevisste delen av hjernen begynner først å utvikle seg rundt 6 års alder, og er den delen av hjernen som er smart, og representerer vår fornuft.  I denne tidlige fasen, har vi et enormt behov for å lære. Måten vi lærer på i denne perioden, er at vi "logger oss på"  våre omsorgspersoner, og suger til oss alt vi kan fra disse. Siden vi ennå ikke vet hvem vi selv er, så ser vi på den måten vi blir behandlet på og oppmerksomheten vi får fra de rundt oss, for å finne ut dette.  Vi vurderer også vår egen trygghet på bakgrunn av personene rundt oss.

Dette med trygghet er vesentlig for en god utvikling. Dersom vi føler oss generelt utrygge, vil vår hjerne være mer innstilt på overlevelse, framfor vekst. Det som er et viktig poeng i denne fasen, er at siden vi ikke har utviklet evnen til å tenke bevisst, oppfattes alt det vi lærer i denne perioden som den hele og fulle sannhet. Et annet poeng er at selv om barnet har lært seg å snakke og forstå språk, har de ikke den helt store evnen til å tolke det vi sier. De lærer derfor vel så mye av det de opplever og erfarer, enn hva vi sier og forklarer. Lengre utredninger som "dersom du gjør slik, så kommer sikkert den og den til å ....." når sjelden helt fram.  Dersom barn blir kjeftet på lærer de ikke god oppførsel, men de lærer at de er mindre verdt og at det er greit å kjefte. Når vi voksne snakker til barn, så har vi lett for å appellere til fornuften, men det hjelper lite når fornuften ennå ikke er utviklet hos barnet.

For at barn skal føle seg trygge og betydningsfulle, er de avhengig av å ha voksne rundt seg som er sensitive nok til å se og oppfatte hvordan barnet har det med tanke på følelser. Siden evnen til å regulere egne følelser ikke er en medfødt egenskap, er dette noe som må læres fra omgivelsene. Måten vi blir behandlet av menneskene rundt oss, er slik vi lærer å behandle andre senere. Barn har også et sterkt behov for å bli anerkjent, både for den de er og for hva de føler.  Det er nå barnet lærer om hvorvidt det er lov å kjenne på og å vise følelser eller ikke.  Det er også noe som heter at "en følelse som ikke blir anerkjent, går ikke over". Her er det helt uvesentlig om vi som voksne anser dette som alvorlig eller ikke. Det er det barnet føler som er viktig!  Med andre ord så er det slik, at dersom barnet har en følelsesmessig vond og sterk opplevelse, som ikke blir regulert av en voksen, så kan denne følelsen risikere å følge barnet for bestandig. Det er dette som i verste fall kan føre til det vi kaller barndomstraumer, og som igjen kan føre til psykiske problemer senere i livet.

Nå har det seg slik at vår underbevissthet ikke har noe tidsperspektiv, den er ikke smart, og den vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet.  Denne kunnskapen benytter så vi innen energipsykologi, til å regulere vonde følelser og minner i ettertid.  Dersom de vonde følelsene ikke ble regulert som barn, kan vi rett og slett ta de fram igjen i voksen alder, og gjøre denne "reguleringsjobben" som i sin tid ikke ble gjort.  Ved å gå inn i de vonde følelsene mentalt, tror vår underbevissthet at dette skjer på virkelig her og nå. Den utløser vår stressrespons (kamp/flukt/frys).  Når vi så regulerer denne følelsen fra sterk til svak (eller helt borte) ved hjelp av våre banketeknikker,  tar vi på en måte kraften/energien ut av følelsen. Når så denne følelsen går tilbake til lager, er det i en meget redusert utgave, og den vil ikke være på langt nær like plagsom for ettertiden.

Modellen nedenfor viser utviklingen av vår hjerne, målt i antall svingninger pr. sek. ved hjelp av EEG. Jeg har også en video som forklarer denne modellen på min Facebookside "Farmen Tankefeltterapi", under videoer i menyen.

 

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Sykefravær - både fysisk og mentalt

 

Fravær på jobben kan enten skyldes at man er fysisk fraværende på grunn av sykdom, eller at man er mentalt fraværende på grunn av vonde følelser og problemer. Det mentale sykefravær er det ikke så lett å måle, men det er sannsynligvis ganske mye større enn vi ville tro. Enten det gjelder det fysiske eller det mentale sykefravær, vil jeg påstå at det i stor grad skyldes vonde og vanskelige følelser, som igjen fører til stress. På jobben kan slikt stress for eksempel framkalles av arbeidsbelastningen, eller det kan skyldes vanskelige følelser i forhold til sjefen eller kollegaer. Det kan også være vonde hendelser eller problemer i privatlivet, med livsledsager, barn, økonomi, øvrig familie, etc. etc.

Vi kjenner jo alle til at dersom vi sliter med vonde følelser og problemer, klarer vi ikke å fungere 100% hverken på jobb eller i privatliv.  Om vi så går med slike plager over tid, klare vi stort sett å være fysisk til stede på jobb en god stund, selv om vi mentalt ikke er der 100%.  Våre tanker kan kanskje være kun 50% til sede i det arbeidet vi gjør, mens den andre 50% er opptatt med våre problemer og følelser. Etter en tid vil slike plager gjerne føre til spenningsproblemer i hofter, rygg, nakke o.l.  Det er da det gjerne går over til å bli fysisk fravær.  Da går man til legen, som selvfølgelig ikke kan hjelpe til med de vonde følelsene, men i stedet skriver ut en sykemelding.  Man skal jo som kjent være meget dårlig før man får psykologisk hjelp.

Dette er jo slik det har vært i alle tider, men dersom vi hadde tatt problemet i fødselen, nemlig fått hjelp til å regulere de vonde følelsene på et tidlig tidspunkt. Da ville både den enkelte fått det bedre, arbeidsplassen og staten hadde spart mye og til syvende og sist hadde vi fått et bedre samfunn på alle måter. Energipsykologi burde derfor vært et gratis tilbud til alle som jobber i større bedrifter og institusjoner.  Det burde vært det første alternativet dersom det handler om følelsesmessige problemer.  Denne kostnaden hadde vært en meget lønnsom investering.  Ikke bare i forhold til å få ned det fysiske fraværet, men også når man tenker på det mentale fravær.  Det finnes faktisk også "tilretteleggingstiltak" hos NAV, som til en viss grad kan dekke noe av disse kostnadene for bedriften.

Om det er noen bedriftsledere, mellomledere, tillitsvalgte, e.l. som leser dette, ta gjerne kontakt for mer informasjon. Jeg stiller gratis opp på bedrifter for å informere om energipsykologi.

Tom E. Myrbråten, reg.tankefeltterapeut MNLH

 

 

Energipsykologi i praksis

#traumer#angst#depresjon#utbrenthet#stress#psykisk#tankefeltterapi#alternativbehandling

På bakgrunn av 10 års erfaring som fosterfar, med mye opplæring og studier om traumer, samt et par år med behandling av traumer og krenkede følelser på egen klinikk, har jeg kommet fram til følgende teori: 

Traumer fra barndommen skyldes ofte vonde opplevelser og hendelser, som framkaller vonde følelser som ikke blir regulert.  Siden vi ikke er født med egenskapen til å regulere egne følelser, trenger vi en sensitiv og trygg omsorgsperson til å regulere våre vonde følelser og opplevelser.  Dersom disse følelsene blir regulert på en god måte, trenger det ikke føre til traumer.  Men om det i motsatt fall ikke blir regulert, vil det lagres i underbevisstheten som en ubehandlet og uregulert følelse, som vil fortsette å plage oss og skape utrygghet i framtiden.

Nå har det seg slik, at vår underbevissthet hverken er smart eller har noe tidsperspektiv.  Den skiller ikke på om den vonde hendelsen skjedde i går eller for 20-30 år siden.  Det betyr at dersom vi klarer å finne denne/disse bakenforliggende årsakene til traumet, og gjenopplever det ved å gå inn i de samme følelsene, så er det ikke for sent å bearbeide disse følelsene i dag.  Hver gang vi går tilbake til en slik vond opplevelse, vil vår underbevissthet (som ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet) tro at dette skjer igjen akkurat nå.  Den vil da forsøke å få oss bort fra det vonde gjennom å aktivere vår stressrespons (kamp, flukt, frys). 

Mange mener at det hjelper å ta disse følelsene fram i lyset og snakke om de.  Ja,- det kan nok hjelpe litt, men de blir ikke borte.  Kanskje de avtar litt i styrke, og at de derved er blitt litt svakere neste gang vi tar de fram.  Dersom denne metoden skal føre til at følelsene blir borte, må man gjenta denne prosessen utallige ganger før det slutter å gjøre vondt.  Dette er både slitsomt, plagsomt og krever stor utholdenhet. 

Det som skjer ved energipsykologi (TFT,EFT) er at man via vårt energisystem regulerer de vonde følelsen ved hjelp av tapping, som er en lett banking med fingrene på noen av kroppens aku-punkter.  Vi opplever da at vonde følelser som i starten er på 8-9 på en skala fra 0-10, begynner å gå nedover i løpet av noen minutter.  Gjennom å fortsette denne prosessen i 5-20 minutter (individuelt), vil vi som regel ende på 0-2 på styrkeskalaen.  Når dette minnet så går tilbake «på lager» er det i den nye regulerte utgaven.  Det sier seg da selv at neste gang vi tar fram dette minnet, så er det fortsatt den regulerte versjonen på 0-2 i styrke, og det vil da ikke lenger være plagsomt og vondt.

Det vil i praksis si at konkrete enkeltstående traumer, som vi finner ganske lett, ofte kan reguleres ned i løpet av en enkelt behandling.  Når det så gjelder mer komplekse traumer, hvor det ikke er mulig å sette fingeren på en enkelt episode, stilles det større krav til terapeutens kunnskap og tar som regel noe lengere tid.

Tom E. Myrbråten, traume og tankefeltterapeut MNLH

TFT- evidensbasert i USA (dokumentert)

I USA finnes det et nasjonalt register for behandlingsmetoder (NREPP) som har lagt fram seriøs dokumentasjon på at de virker slik som de hevder at de gjør.  Vi som praktiserer TFT (tankefeltterapi) i Norge er veldig glade for at vår metode ble godkjent og ført inn i dette registeret i februar 2016.  TFT har eksistert i Norge i ca. 20 år nå, og kan ikke lenger bare omtales som "en av disse alternative metodene".  TFT har i løpet av disse 20 årene hjulpet mange mennesker med stress og følelsesmessige symptomer og plager, uten bruk av medikamenter.  

TFT hører inn under en fellesbetegnelse som kalles energipsykologi, og henvender seg ikke bare til hodet og tankene, men retter seg også inn mot kroppen og følelsene.  Vonde minner og opplevelser fra barndommen, trenger ikke nødvendigvis å sitte igjen i våre tanker og bevissthet, men det har ofte satt seg i kroppen, og fremkaller vonde følelser.  Eller for å være litt mer korrekt, så er det vår underbevissthet som har lagret alle våre vonde erfaringer og opplevelser.  Denne har til oppgave å sørge for at vi overlever farer og utfordringer i livet, og benytter da vår medfødte stressrespons til å få oss bort fra  ubehagelige og farlige situasjoner.  Ofte skjer det at vi merker stress og ubehag i kroppen uten at vi forstår hvorfor.  Da kan det være smart å få hjelp av en TFT terapeut, som kan hjelpe oss både med å forstå sammenhengen, finne hva som er problemet og hjelp til å regulere disse følelsene.

Kort sagt går denne hjelpen ut på å finne problemet, for så å fremkalle disse følelsene i kroppen og deretter banke lett med fingrene på noen aku-punkter til følelsen blir regulert ned. Når denne følelsen så er regulert ned, oppfatter vår underbevissthet at problemet er bearbeidet, og vil ikke da lenger aktivere kroppens stressrespons.  Nå er det sjelden at det bare er et traume man har opplevd, men dersom man klarer å finne de største og viktigste, og bearbeidet disse, vil dette totalt gi en mer avslappet og rolig følelse.  Siden traumer og stress er en bakenforliggende årsak til mange sykdommer (psykosomatisk), så vil dette i neste omgang ha en positiv virkning også på det fysiske.  Typiske slike sykdommer er muskel og leddsmerter, autoimune  sykdommer og div. spenningsproblemer.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

 

 

 

Et lys i mørket

 

#traumer#angst#depresjon#utbrenthet#stress#psykisk#tankefeltterapi#alternativbehandling

 copyright Tom E. Myrbråten

Når dagene domineres av den tunge mørke følelsen av å ikke være noe verdt, ikke være bra nok, ikke være til nytte for noen, finnes det alltid et lys i mørket.  Det handler ikke om at man tenker feil, og må endre sine tanker, nei det er ikke tankene det er noe galt med. Det handler om å regulere de tunge mørke følelsene som har tatt overhånd.  Når så disse vonde følelsene blir regulert, begynner lyset igjen å skinne, og dagene blir lysere og lettere.

Vi som jobber med energipsykologi tenker at dersom man sliter med vonde og slitsomme tanker, så er det ikke fordi det er noe galt med tankene eller måten vi tenker på.  Vi mener at det da er vonde følelser som har forsterket seg, og forårsaker de negative tankene.  Det er nemlig en kjensgjerning, at dersom våre følelser blir sterke nok så seirer de over fornuften.  Slik vi tenker er at de negative tankene er symptomene, mens de vonde følelsene er de bakenforliggende årsakene.  Vi velger derfor å behandle årsaken framfor symptomene.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

Hvordan TFT fungerer

#traumer, #angst, #depresjon, #utbrenthet, #stress, #psykisk, #tankefeltterapi, #alternativbehandling

Etter å ha jobbet med,- og studert om traumer i snart ti år, samt praktisert som tankefeltterapeut på egen klinikk i godt og vel to år, har jeg laget følgende forklaring på hvorfor og hvordan TFT fungerer.  Dette er ingen vitenskapelig dokumentert teori, men en meget sannsynlig forklaring.

Noe som er et faktum, og dokumentert gjennom senere tids forskning (bl.a. ved Det Psykologiske Fakultet i Bergen, «Barnemishandling i utsatte grupper»), så er det stort sett traumeopplevelser fra barndommen som ligger til grunn for de fleste psykiske problemer og lidelser.  I tidlig barndom (0-7) er ikke vår bevissthet og fornuft utviklet.  Vi har heller ikke en medfødt evne til å regulere egne følelser.  Vi er derfor helt avhengig av en omsorgperson, som kan gi oss trygghet og trøst når vi blir redde og føler oss utrygge.  Vi er med andre ord prisgitt våre foreldres sensitivitet og evne til å registrere når det er behov for å gripe inn og regulere de vonde følelsene.  Straks disse følelsene er regulert, vil barnet få tilbake den trygge rolige følelsen.

Så lenge denne prosedyren blir fulgt, kan gjerne barnet oppleve hendelser som føles traumatisk, men det behøver likevel ikke føre til varige traumer.  Problemet oppstår gjerne i de tilfellene hvor omsorgspersonene ikke har evnen, kunnskapen eller tilstedeværelsen til å kunne regulere barnets vonde følelser.  Dette har da en tendens til å bli et gjentagjende fenomen, og barnet vil vokse opp med en generell følelse av utrygghet i mange situasjoner.  Denne følelsen av utrygghet kommer gjerne sterkere fram i forbindelse med vanskelige og traumatiske opplevelser senere i livet, og kan i en del tilfeller føre til psykiske problemer og lidelser.  Dette er reaksjoner som styres av vår underbevissthet, og er ikke lett å kontrollere ved hjelp av vår bevissthet (fornuft).

 

Vi som driver med energipsykologi (TFT, EFT) mener at det aldri er for sent å regulere disse vonde følelsene, som har ligget lagret i underbevisstheten siden barndommen.  Måten vi jobber med dette er at vi mentalt går tilbake, både til de ulike traumatiske og vonde hendelsene som har oppstått opp gjennom livet, og tilbake til barndommen.  Dersom vi så klarer å få klienten til å gjenoppleve disse vonde følelsene, benytter vi vår banketeknikk (basert på aku-punkter på kroppen) til å regulere følelsene. Jeg vil skyte inn at TFT utføres fult påkledd.  Når så disse følelsene er regulert, virker det på samme måte som om de hadde blitt det når det vonde faktisk skjedde.  Dette skyldes at vår underbevissthet ikke er smart, og lar seg manipulere da den ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet. Man kan da i ettertid klare å tenke på de forskjellige vonde hendelsene, uten at det føles traumatisk.  Det betyr at vår underbevissthet har oppfattet følelsen som regulert, og derved ikke lenger trenger å utløse stressresponsen.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

The Law of Attraction ... hvordan nå våre mål?

I USA snakker man mye om noe de kaller «The Law of Attraction» på norsk blir dette «tiltrekkingens lov».  Den handler rett og slett om at det vår hjerne er opptatt av/ fokuserer på, vil den tiltrekke seg.  Med andre ord, dersom din hjerne er opptatt av å bli rik, vil den tiltrekke seg rikdom.  Etter min mening, så stemmer nok dette på mange måter, her er min forklaring på hvordan man kan få dette til å fungere.

Sett ut i fra et traumeperspektiv, så er den viktigste oppgave for vår underbevissthet å sørge for at vi overlever.  Måten den gjør dette på, er at den har en superhukommelse som lagrer all kunnskap og erfaring, men den klarer ikke å tenke smart.  Den meget rask, og den kontrollerer også våre følelser.  Med disse egenskapene sørger vår underbevissthet gjennom hele livet for å realisere det vi har lært og erfart i vår barndom.  Siden den ikke er spesielt smart, går den ut fra som en selvfølge at alt det våre foreldre har lært oss må være bra.  Det betyr dermed at uansett hva vår hjerne er opptatt av, eller programmert med, så er det dette vår underbevissthet styrer etter.  Har vi vokst opp med god økonomi, så er det dette vår underbevissthet vil styre mot.  Har vi vokst opp med stadig litt for lite penger, så har dette blitt programmert inn, og det er denne lærdom vi underbevisst styrer etter.

Om vi så på et eller annet punkt i livet setter oss et mål som ikke stemmer med hva vi er programmert med, vil vår underbevissthet automatisk motarbeide oss, og vi vil mest sannsynlig ikke klare å nå målet.  I praksis vil vår underbevissthet stadig fremkalle følelsen av at «jeg tror ikke jeg klarer ?»,  «husk at du ikke er like god som de andre?», «hva kommer ?.. til å si dersom?» osv.  Underbevisstheten vil bidra til at vi «snakker oss selv ned».

Hva kan vi så gjøre med dette?  I mange år har svaret vært MOTIVASJONSKURS,?.  lære å tenke positivt.  Problemet er bare det, at positiv tenking finner sted i vår bevisste hjerne.  Det kan hjelpe en kort stund, men vi havner før eller siden tilbake til vår programmering og våre gamle tankemønstre, som ligger forankret i vår underbevissthet.  Skal vi klare å endre noe som er programmert inn i underbevisstheten,  er det underbevisstheten vi må henvende oss til.

 Energipsykologi er en metode som handler direkte om å bearbeide og snu vonde følelser, minner og programmering.  Selv ting som vi i vår bevissthet og fornuft vet at vi er i stand til å mestre, fungerer ikke dersom vår underbevissthet og våre følelser motarbeider.  Vi er derfor nødt til å finne disse negative følelsene og minnene, og bearbeide de så de ikke lenger har noen kraft over oss.  Ved hjelp av TFT og våre tappingmetoder, er det fullt mulig å regulere vonde og negative følelser.  Straks disse er regulert, vil vår fornuft komme på banen og overta styringen.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefektterapeut MNLH

Videre om avhengighet...

TEDx foredrag om traumer og avhengighet.

Her er en video fra en som har forsket på dette området i mange år, Dr. Gabor Mate.  Han understreker at problemet ikke er det man er avhengig av, men at dette bare er en flukt bort fra det som er det egentlige problemet.  Veldig mye traumeforståelse i dette foredraget.

http://www.growbigalways.com/episodes/gabor-mate

Avhengigheten har mange ansikter

Avhengighet er et stadig tilbakevendende problem i vårt samfunn.  Stadig flere forskere kommer nå fram til at avhengighet, uansett hvilken form den har, handler om å klare å takle vonde følelser som er et resultat av en eller annen form for følelsesmessige krenkelser i tidlig barndom (0-7 år).   Gjennom vår kultur har det i alle tider vært vanlig å oppdra barn på en mer eller mindre autoritær måte.  Det fører til at barnet blir opplært til at det ikke er greit å være seg selv, for det fører som regel til en eller annen form for straffereaksjon.  Siden barn har et iboende sterkt behov for å bli likt, føle seg betydningsfulle, og å føle seg elsket, vil de derfor tilegne seg en annen måte å opptre på enn den som er naturlig.  Det kan i praksis bety at man for eksempel oppnår mer anerkjennelse for det man gjør, enn for den man er.  Dersom man så klarer å skape et bra liv og karriere, så får man en følelse av å lykkes og være godt likt.  Problemet oppstår da ofte når suksesskurven begynner å flate ut eller gå tilbake.  Da har vi ikke lenger tryggheten gjennom det vi gjør, og må da stå naken fram som den vi er.  Dette føles bokstavelig talt som å bli avkledd vår ytre selvtillit, og stå igjen med den svake indre tryggheten.  Da er det ikke lenge før både angsten og depresjonen dukker opp.

Ikke alle er i stand til å skape seg en flott karriere for å kompensere for dårlig selvfølelse.  Dersom man så blir gående med den vonde følelse av å ikke være betydningsfull og ikke være bra nok, har denne vonde følelsen ofte en tendens til å forsterke seg opp gjennom livet.  Vår medfødte stressrespons, som har som oppgave å passe på oss, vil da sørge for at vi enten flykter fra denne følelsen, kjemper eller gir oss over.  Måten den sørger for dette, er ved å sende stress og vonde følelser inn i kroppen, slik at vi skal komme oss bort fra eller bekjempe faren.  Når så dette skjer inne i kroppen, er det ikke mulig å kjempe eller flykte fra denne følelsen.  Det er da man finner andre metoder for å slippe unna den vonde følelsen.  Her er kreativiteten stor. 

Noen eksempler på veldig mye brukte metoder: alkohol, narkotika, mat, trening, selvskading, nikotin, sex, shopping, spilling, internett, TV, og mye, mye mer.  Så lenge vi er inne i disse aktivitetene, så merker vi ikke den vonde følelsen av å måtte være med oss selv.  Mange flykter da oftere og oftere til en eller flere av disse aktivitetene, og faren er da at vi ender opp med en avhengighet.  Det er dermed ingen av disse aktivitetene i seg selv som forårsake avhengigheten, men det er det problemet vi føler ved å være tilstede i vårt eget sinn.  Dersom vi så skal adressere dette problemet, må vi altså gå tilbake til hva vi har blitt programmert med fra tidlig barndom. 

Siden dette ligger lagret i, og huskes for alltid av vår underbevissthet, er det her vi må sette inn innsatsen.  Tankefeltterapi er en metode som henvender seg til underbevisstheten gjennom bearbeiding av våre følelser.   Siden sterke følelser har en tendens til å seire over fornuften, er det ikke fornuften og tankene som er det beste stedet å henvende seg.  Det er meget sjelden det er noe galt med fornuften, men den slipper bare ikke til når følelsene er for sterke.  Vi må derfor jobbe med å regulere disse følelsene, og straks følelsene blir regulert ned, kommer fornuften tilbake på banen.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

 

 

Hva mangelfull omsorg kan fører til som voksen.

Nå har endelig forskningen klart å komme fram til det faktum at bak de aller fleste vonde følelser, traumer eller psykiske lidelser, ligger det vonde opplevelser fra barndommen.  Denne undersøkelsen er gjort på mennesker innenfor rusomsorgen, tidligere og nåværende innen barnevernet, og fengselsinnsatte.  Den viser at det stort sett er en eller annen svikt i omsorgen, som ligger bak hos de aller fleste.  Problemet er bare det, at selv om vi blir klar over denne sammenhengen, så er det ikke enkelt å få til en endring over natten.  Den måten vi selv har blitt oppdratt på, har preget vårt atferdsmønster.  Dette kan vi til en viss grad overstyre gjennom vår bevissthet, men det krever at vi er bevisste på dette hele tiden.  Straks vår bevissthet "slapper av" et øyeblikk, overtar vår "autopilot" som styres av vår underbevissthet og programmering.

Nedenfor er resultatet fra undersøkelsen, som er foretatt ved Psykologisk Fakultet ved Universitetet i Bergen.

Placebo.... behandling eller ikke?

Det mange forbinder med placeboeffekt, er når en pasient blir frisk av å få sukkerpiller i stedet for ekte piller. Selvfølgelig er det ikke sukkeret som gjør vedkommende frisk. Det er rett og slett et bevis på at når vår hjerne (underbevissthet) tror fullt og fast på noe, så vil den jobbe med alle dens midler for at dette skal realiseres. Den vil da iverksette kroppens egne systemer, og sette alt inn på å bli frisk. Mye av tankene bak energipsykologi, er å hjelpe kroppen å iverksette disse selvhelbredende mekanismene, fremfor å måtte ty til kjemiske medisiner. Dersom du hadde et reelt valg mellom disse to, tviler jeg på at du ville valgt medisiner framfor kroppens naturlige system.

 

Muskeltest

 

Ved hjelp av en enkel muskeltest, kan du selv teste hvordan kroppens energi endrer seg umiddelbart mellom noe den tror på og noe den ikke tror på. Be en person nær deg om å stå med høyre armen rett ut i 90 grader, og med håndflaten ned. Legg så din egen hånd på toppen av vedkommende sin hånd, mens du plasserer din andre hånd på personens motsatte skulder.. Når du sier «vær sterk» skal vedkommende presse sin arm oppover, mens du skal holde igjen med din hånd. Be så personen om å si «jeg heter ..... (sitt eget navn)» hvorpå du sier «vær sterk», og begge presser mot hverandre. Legg godt merke til energien/styrken hos vedkommende. Gjenta så prosessen, men be vedkommende om å bytte ut sitt eget navn med ditt navn. Du vil da mest sannsynlig oppleve at personen er vesentlig svakere på andre forsøk.

Dette er et enkelt bevis på det vi kaller hjernens kraft, og at vi dermed har et innebygd verktøy i kroppen som kan brukes og styres til å jobbe for å oppnå det vi ønsker. Dette høres kanskje enkelt ut, men siden dette verktøyet styres av vår underbevissthet, må man kjenne til hvordan man kan klare å påvirke denne. Innenfor energipsykologien finnes det flere metoder for å påvirke vår underbevissthet, og gjennom dette iverksette kroppens mekanismer for selvhelbredelse.  

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Mer tanker om traumer.

Jeg leste for en god stund siden et utsagn fra nestlederen i Mental Helse, Linda Øye, som jeg likte veldig godt:

«Unormale reaksjoner ut ifra erfaringer med unormale omstendigheter. Det er da normalt?»

Forskere har kommet fram til i dag, at det ikke finnes noe arvelig gen for psykisk sykdom. Mange med div. diagnoser (f.eks. ADHD) tenker likevel at "dette har jeg hatt bestandig". Bestandig betyr i denne sammenheng "så lenge jeg kan huske" (bevisst minne om), så da må jeg være født med det. Ergo må det være noe unormalt med meg.

Faktum er at vår underbevissthet husker helt fra før vi ble født, mens vår bevissthet begynner å utvikle seg i 5-6 års alderen. Det blir derfor feil å tenke at siden jeg har hatt dette så lenge kan huske, må det være medfødt... Kanskje det faktisk er "en helt normal reaksjon, på unormale omstendigheter" fra denne perioden før vårt bevisste minne ble utviklet? Det er i denne fasen vår identitet blir formet. Det er alt hva vi opplever og erfarer i denne fasen, som forteller oss hvem vi er. Det er i denne fasen av livet vi lærer aller mest. For hver gang vi lærer og erfarer nye ting, dannes det nye koblingsmønstre i våre hjerner. Hos små barn i «programmeringsfasen» dannes det 250.000 slike nye koblinger pr. time.

Vår underbevissthet er rask, men ikke smart. Den skiller ikke mellom rett og galt, men lagrer og husker alt. Siden underbevissthetens hovedoppgave er livsoppholdelse , må den derfor sørge for at alle erfaringer og lærdom fra barndommen huskes og realiseres. Dette gjelder også dårlig lærdom og erfaringer. Så dersom vi har negative og vonde opplevelser fra denne tiden, vil vår underbevissthet jobbe for å realisere disse senere i livet. Dette skjer gjennom underbevisste instrukser fra vår hjerne, og påvirker vår atferd, uten at vi selv er bevisst på hvorfor vi oppfører oss eller handler slik vi gjør.  Noe kan derfor tro at "det må være noe galt med meg", men det er faktisk helt normalt i henhold til erfaringer fra tidlig barndom.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Dr. Bruce Lipton, celleforsker, om livet...



Direkte oversatt fra Dr. Bruce Lipton:

Ditt liv kommer ikke fra dine bevisste ønsker og lyster, ditt liv kommer fra din programmering.

Funksjonen for sinnet er å skape samspill mellom tro og virkelighet og enkelt sagt, sitat fra Henry Ford, " Hvis du tror du kan, eller du tror at du ikke kan, har du uansett rett."

Vi er bare helt bevisst 5 % av dagen, det betyr at bare 5 % av dagen kommer fra våre kreative ønsker, lyster, og ambisjoner. De andre 95 % av tiden opererer vi på autopilot med standard som ligger lagret i underbevisstheten vår. Problemet med denne ligningen er at flertallet av programmene som bor i underbevisstheten er negative, begrensende, og nedbrytende, og stress sørger for at denne delen av sinnet tar over og styrer hele systemet.

Så hvordan kan vi kvitte oss med vår negativ programmering og skape mer fra våre ønsker og lyster når vi lever i en høy stresset kultur?

Oversettelse slutt.


Måten jeg jobber terapeutisk med dette, er at jeg ved hjelp av energipsykologi (TFT) jobber for å regulere ned betydningen av negative minner og følelser. Samtidig jobber jeg med opplysning og bevisstgjøring rundt hvordan våre følelser styres, og forklaring rundt bevissthet og underbevissthet.

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH


 


 


 


 


 

 

Programmeringsfasen, den viktigst.te fasen i live

For bedre å forstå hva det er som preger oss på godt og vondt, må vi se litt nærmere på hvordan vår hjerne fungerer, og hvordan den utvikler seg fra vi blir født.  Illustrasjonen og dataene er hentet fra den kjente celleforskeren Dr. Bruce Lipton. Dersom vi måler vår hjerneaktivitet med EEG, vil vi finne ut at den svinger med forskjellig antall hertz, ettersom hvor intens hjerneaktiviteten er.  Alt fra dyp søvn (0,5-4 Hz) og til topp konsentrasjon (12-35 Hz).   Vi kan så dele dette området inn i fire faser.



 

Delta.   Den første fasen kaller vi Delta. Her har vi hjernesvingninger mellom 0,5 og 4 Hz. På dette nivået er vår bevissthet koblet helt ut, og tilsvarer når vi er i dyp søvn eller f.eks. slått bevisstløs. Vår underbevissthet er derimot fortsatt aktiv, og passer på kroppen vår. Den registrer om det er lukter, lyder, kulde, varme, som kroppen bør reagere på.

Theta.   Dette er den andre fasen, hvor vi har hjernesvingninger på mellom 4 og 8 Hz.  Her kan vi si at vi er omtrent midt imellom søvn og våken tilstand.  Om vi f.eks. våkner midt på natta, kan vi noen ganger oppleve at vi ikke "er helt med". Kanskje ikke husker helt hvor vi er, hvilken dag det er, osv.  Noen kan i denne fasen oppleve uvirkelige fenomener, da vår fantasi er aktiv i denne fasen.

Alfa  Her har vår bevissthet så smått begynt og fungere. Vi har svingninger på mellom 8 og 12 Hz, og vi er i stand til planlegge og tenke hva vi skal ta oss til.  Dette kalles da for rolig bevissthet.

Beta.  Når vi så kommer til beta fasen, er vår hjerne på topp aktivitet. Hjernesvingningene ligger på mellom 12 og 35 Hz, alt ettersom hvor krevende oppgaver vi står ovenfor.  Det kan f. eks. være alt fra å kjøre vår bil i bytrafikken til å kjøre en racerbil eller jagerfly i topp fart.  Også når vi er utsatt for høyt stress og farlige situasjoner, er hjernesvingningene på meget høyt nivå.   Vi kaller dette for aktiv bevissthet.

Programmeringsfasen.    Når vi så ser dette i sammenheng med hvordan hjernen utvikler seg fra vi blir født, vil vi oppdage at de første to leveårene, fungerer vår hjerne kun i deltafasen.  Det betyr at vi ennå ikke har utviklet vår bevissthet, og forklarer samtidig hvorfor vi ikke har noe bevisst minne fra denne tiden.  Det betyr likevel ikke at vi ikke lærer noe i denne fasen. Snarere tvert i mot.  Et lite barn danner ca. 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time.  Når vi så ser på hvordan vår underbevissthet fungerer, så er dette i stor grad som en opptaks,- og avspillingsmekanisme.  I denne tiden hvor bevisstheten ikke er utviklet, og ikke kan fungere som et slags filter, vil alle inntrykk lagres direkte i "rå tilstand".  At de språklige egenskapene er dårlig utviklet i denne fasen, har ingen betydning for eventuell innlæring.  Den ikkespråklige innlæringen er veldig aktiv i denne perioden, da barnet er 100% fokusert på å kopiere foreldrene og deres atferd. De lærer også seg selv å kjenne, gjennom hvordan de blir behandlet av sine omgivelser.  Det er i denne fasen, som er en del av det vi kaller programmeringsfasen, at en stor del av vår identitet og personlighet blir formet.  Selve programmeringsfasen omhandler også theta fasen, hvor fantasien begynner å bli aktiv.  Ikke rart at mange barn føler seg redde og utrygge i denne fasen, da de fortsatt ikke har utviklet bevissthet og forståelse.  I denne fasen er vi spesielt avhengige av voksne som forstår og regulerer våre følelser.  Angst, frykt og redsel som ikke blir sett og regulert, blir ofte sittende fast i kroppen.

Denne programmeringsfasen er således en av de viktigste periodene, siden det vi opplever her  i stor grad vil forme oss som menneske for resten av  livet.  De aller fleste som opplever psykiske plager, lidelser, senere i livet, skyldes som regel en eller annen form  for feilprogrammering i denne fasen.  En person som lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse eller relasjonskade, skriver seg gjerne fra denne perioden i livet.  Kjente uttrykk som "å møte veggen" eller "å gå på en smell", blir veldig ofte relatert til hendelser senere i livet. Ofte i forbindelse med jobb, samlivsbrudd eller ulykker.  Som TFT terapeut opplever jeg at dette kun er utløsende faktorer. For å finne den bakenforliggende årsaken, må man gjerne i de fleste tilfeller, helt tilbake til barndommen.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Hvem er det egentlig som styrer våre liv..?

Er det vi selv og vårt bevisste jeg, eller er det våre foreldre, våre øvrige omgivelser/miljø, og vår underbevissthet?  I følge nyeste forskning innenfor såkalt epigenetikk (bl.a. Dr. Bruce Lipton), så viser det seg at fra den dagen vi blir født, starter programmeringen av vår hjerne.  Vi er ikke på langt nær så styrt av gener fra fødselen, som vi tidligere har trodd.  Derimot så ligger våre gener klare til å bli «skrudd på» etter hvert som vi erfarer og opplever, og på lik linje med en datamaskin, så blir vi fortløpende «programmert» fra den dagen vi blir født.  Vi er derfor mer eller mindre prisgitt våre foreldres egenskaper, våre omgivelser, og det miljøet vi vokser opp i.  Alt vi erfarer de første leveårene, lagres så i vår underbevissthet, og vil i stor grad påvirke hvordan vi styrer vårt liv videre.   Det vil også i stor grad påvirke vår helse, både fysisk og psykisk.  Med andre ord, selv om vi ønsker å tro at det er oss selv som sitter med styringen, så må vi nok dessverre akseptere at vi alltid er prisgitt en «overstyrmann».   Den kjente forskeren,  Dr.Bruce Lipton, påstår at vi til daglig bruker vår bevissthet kun 5%, mens 95% av tiden er det underbevisstheten som styrer oss ut i fra de programmerte mønstrene.

Det kan være mange årsaker til at denne «programmeringen» ikke alltid blir helt perfekt.  Alt fra at du vokser opp med foreldre som aldri burde hatt barn, til foreldre som gjør det beste de kan, men som kanskje selv har vært utsatt for «dårlig programmering».  Mange som har opplevd en slik oppvekst, har som regel vært en eller flere turer innom en tradisjonell psykolog i løpet av livet.  Mens den tradisjonelle psykologien,  som regel er mest opptatt av våre tanker og den bevisste delen av hjernen,  fokuserer vi innenfor energipsykologi mest på følelser.  Endringer i den kognitive/ bevisste delen av hjernen, har som regel kortere varighet.  Dersom man skal oppnå varige endringer, må man adressere problemet der hvor det befinner seg, nemlig i underbevisstheten/ følelsene.

 Energipsykologi  (TFT/EFT)

Dette er et forholdsvis nytt begrep, og mange lurer selvfølgelig på hva som ligger bak.  Energipsykologi er en metode som har klart å kombinere gamle kinesiske prinsipper, som henvender seg til kroppens energisystemer (kinesologi), med den nyeste forskningen innenfor epigenetikk og traumeforståelse.  Energipsykologi benytter deler av det samme merediansystemet, som ved både akupunktur og akupressur (refleksologi).  Denne metoden gjør det ikke bare mulig å henvende seg til underbevisstheten, men klarer ofte å endre eventuelle «feilprogrammeringer» i hjernen.  Dette er enkle metoder som ikke kompliserer problemene, men snarere gjør de mer forståelig for folk flest.  Faktum er at med litt hjelp av en utdannet terapeut, kan man faktisk lære å bruke metoden på seg selv. Det viser seg nok en gang, at det enkleste ofte er det beste.  Ikke så rent sjelden opplever man ved hjelp av energipsykologi, at livslange problemer kan forsvinne på utrolig kort tid.  Denne metoden henvender seg først og fremst til følelsesrelaterte problemer, men det er jo som oftest følelsene som er den bakenforliggende årsaken til både psykiske og fysiske (psykosomatiske) plager.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

Tilbakemelding fra en fornøyd mor

Slike tilbakemeldinger varmer en tankefeltterapeut

Her er meldingen jeg fikk fra en mor som hadde en datter i slutten av 20-årene. Hun kontaktet meg for en stund siden, for sin datter som var veldig deprimert. Datteren som til nå har vært hos meg to ganger, fortalte på andre timen at «nå har jeg ikke grått siden jeg var hos deg første gang. Før det gråt jeg hver dag». Dette var veldig hyggelig å høre, pluss at jeg for et par dager siden fikk følgende melding fra moren:

«Hei igjen! Ville bare gi deg en liten tilbakemelding om «veslefrøkna mi». To ganger hos deg har gjort underverker. Hun er så mye blidere enn hun var. Humøret er mye bedre og hun sovner ikke på sofaen så fort hun kommer hjem. Hun nevner deg også stadig vekk. Tom sa ditt, Tom så datt, det må jeg fortelle Tom. Hun forteller om deg til vennene sine, og jeg vet hun skulle sende deg en melding om en venninne. Tror hun gleder seg veldig til neste time.

Jeg er så glad jeg kontaktet deg. Takk for at du hjelper henne, det varmer ett mammahjerte å se at hun blir bedre.»

Det er selvfølgelig ikke hver gang TFT hjelper etter bare en gang, men det er heller ikke så riktig sjelden jeg opplever dette. Det er absolutt hvert å forsøke!  Ønsker du å finne en terapeut i ditt nærområde, så finner du en oversikt på  tankefeltterapeuten.no

 

 

Er små barns følelser mer robuste enn voksnes?

Se for deg at du som voksen hadde hatt en sjef på jobben, som kjefter, korrigerer og irettesetter deg i en streng og nedverdigende tone, nesten daglig. Sannsynligvis så hadde det ikke gått veldig lang tid før du hadde sagt opp jobben, og funnet deg en ny arbeidsplass. Du hadde rett og slett ikke funnet deg i den respektløse måten å bli behandlet på. Et lite barn derimot, kan ikke bare bytte foreldre dersom det ikke blir behandlet med respekt. Det må bare finne seg i, og svelge de vonde følelsene. Små barn har heller ikke mulighet til å forstå dette, siden den bevisste delen av hjernen ennå ikke er utviklet. De tror i lang tid at det er slik livet er. Det vi vet i dag, er at krenking av barns følelser er med på å prege barnet for resten av livet. Siden det er i denne fasen av livet vår identitet blir formet, vil dette i verste fall føre til negative tanker om seg selv, og dårlig selvtillit. Jeg kaller dette for svekket psykisk immunforsvar, og det kan ofte slå ut i form av psykiske plager senere i livet.

Tenk på en god grunn for hvorfor barn ikke skal bli behandlet med samme respekt som voksne.Jeg vet om foreldre som automatisk legger om både stemmeleie og ordbruk, når de snakker til sine barn (i negativ retning). De fleste av oss er opplært til å tenke at man må vise strenghet for at barn skal lære respekt. Min mening er at barn lærer respekt, gjennom å bli behandlet med respekt. På samme måte som de lærer å bli kjærlige gjennom å bli behandlet med kjærlighet. Dette betyr ikke at barn ikke skal korrigeres, men dette bør skje på samme respektfulle måte som man ville forventet av sin sjef. Det er også viktig at barn forstår at voksne er større og sterkere, og at det uansett er den voksne som bestemmer. Med en kjærlig, men tydelig , bestemt og konsekvent holdning gjennom hele oppveksten, vil barnet føle trygghet. De vil da stort sett ha et ønske om å bli likt av foreldrene, gjøre det de kan for at de blir fornøyd.  De vil også sannsynligvis se på sine foreldre som forbilder resten av livet.

Det er også viktig å utvise tålmodighet, når man skal lære inn gode vaner hos barna. Siden våre vaner ligger i underbevisstheten, så er det ikke bare å fortelle barnet hva det skal og ikke skal gjøre. Det som må til for at gode vaner etableres i underbevisstheten, er gjennom gjentagelser. På samme måte som alle våre ferdigheter er innlært.  Det betyr at dersom barnet «glemmer seg bort» til tross for at vi har fortalt det samme utallige ganger, så skyldes ikke dette ulydighet. Det kan faktisk skyldes at det er vi som bruker feil fremgangsmåte i opplæringen. Oppmuntring, gjentagelser og mye tålmodighet, er den beste metoden på sikt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

TFT og seksuelle overgrep

Innen kognitiv terapi bruker man språket og vår bevissthet og forståelse av våre problemer, som behandlingsmetode for vonde følelser og traumer. Mange finner det vanskelig å snakke om vonde ting som har skjedd, ikke minst dersom dette gjelder seksuelle overgrep eller misshandling.   Innen tankefeltterapi mener vi at siden vonde minner og følelser ligger lagret i underbevisstheten, er det selve følelsen vi må bearbeide. En pasient som for eksempel har vært utsatt for seksuelle overgrep, misshandling, etc. treger ikke en gang å fortelle hva det er som har skjedd.   Det er faktisk nok at vedkommende i tankene går tilbake til det som skjedde,  og kjenner på de samme vonde følelsene mens man blir "tappet" på.  Selv om det gjør vondt å gå inn i disse følelsene, så vil denne smerten normalt avta ganske raskt under "tappingen".  Dersom vi klarer å regulere denne vonde følelsen ned til 2 eller lavere, på en skala fra 0-10, vil pasienten oppleve at det er mye vanskeligere å få denne følelsen tilbake igjen.

I denne prosessen vil det gjerne dukke opp forskjellige følelser, som skyld og skam, etc.  Da stiller vi spørsmålet, hvor sterk er denne følelsen fra 0-10.  Straks vi har fastslått dette, fortsetter vi å banke på de rette punktene, og følelsen blir igjen svakere.  Dersom vi klarer å finne alle de forskjellige følelsene rundt problemet og får regulert disse ned, vil pasienten fortsatt huske de vonde minnene, men ikke få fram de vonde følelsene.  

Siden slike vonde følelser har en veldig stor begrensning på vår livsutfoldelse, vil man derved føle at livet forandrer seg til det bedre i etterkant av en slik prosess. Om vi føler at livet er vanskelig og fullt av problemer, så er dette et resultat av de vonde følelsene vi går med inne i oss selv.  Straks disse følelsene forsvinner, vil vi se livet i et helt annet lys.  Faktum er at livet rundt oss gjerne gjenspeiler hvordan vi har det inne i oss. 

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeit MNLH

Anerkjennelse og krenkelse.

Innenfor traumeforståelse heter det at «mangel på anerkjennelse som barn, er en krenkelse». Dette skyldes at små barn fra naturens side har et veldig sterkt behov for stadig å bli anerkjent. Dersom dette behovet ikke blir tilfredsstilt, kan det oppstå direkte skader i barnets følelsesliv. Barn som opplever dette får gjerne et dårlig selvbilde, et sterkt behov for å bli likt av alle rundt seg og har store problemer med å bli avvist.

For å kompensere for dårlig indre selvtillit, vil mange bruke mye energi på å ta igjen for den manglende anerkjennelsen på forskjellige arenaer, både innenfor privatliv og yrkeskarriere. Så lenge livet går den rette veien, vil følelsen av suksess gi den ønskede anerkjennelsen. Dette vil på en måte gi en falsk selvfølelse, som er bygget opp utenfor en selv, mens den indre selvtilliten fortsatt er like dårlig.

Skulle det så skje at denne fremgangen på et eller annet tidspunkt i livet flater ut eller begynner å gå tilbake, er det at det kjente uttrykket «å møte veggen», kommer til sin rett. Da vil automatisk de vonde følelsene fra barndommen, som har vært undertrykket i mange år, helt ubevisst komme veltende tilbake. Dette kan føre til både energitap, depresjon og angst m.m. Vi kaller det ofte for utbrenthet.

Som terapeut i slike tilfeller, vil jeg tillegg til å jobbe med de vonde følelsene og reprogrammering av underbevisstheten, også legge vekt på å forklare hva som skjer i kroppen og hvorfor. Det er mye god rekreasjon i å få en god forklaring, og å bli bevisst på hva det er som skjer i kroppen  under angst.  Å bli blir gående med mange ubesvarte spørsmål, vil ikke akkurat virke dempende på angsten.  Mange har fått god hjelp med sin angst gjennom TFT og andre former innenfor Energipsykologien.  Dette er metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten, hvor de vonde følelsene ligger gjemt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut 

08.07.2017

Vi kjenner alle til at vår hjerne består av både en bevissthet og en underbevissthet.  Derimot så tror jeg ikke alle er helt klar over hvilken del som styrer hva, og i hvor stor grad.  Selv følte jeg at det å lære om forskjellene mellom disse to delene av hjernen, gjorde sitt til at jeg forstod mye mer av forholdet mellom følelser og fornuft, og hvordan dette påvirker våre liv.  Den bevisste del av hjernen representerer vår fornuft, mens den underbevisste delen styrer våre følelser.  Det som antagelig er mest overraskende for de fleste, er nok hvilken del det er som styrer mesteparten av vårt liv.  Faktum er at det er den underbevisste delen som styrer 95%, mens den bevisste delen kun styrer 5%.  Som det framkommer av modellen under, så er den bevisste hjerne smart men langsom, mens den underbevisste hjerne er ikke smart men rask.



Hvordan kan det så ha seg at den underbevisste del av hjernen som ikke er smart, kan styre en så stor del av livet?  Jo,- den styrer hovedsakelig etter hva vi har lært, erfart og blitt programmert med fra våre foreldre fra vi ble født.  I de 6-7 første årene av vårt liv, er vår bevissthet ennå ikke utviklet.  I denne fasen er vår underbevissthet 100% innstilt på opptak, og suger til seg alle opplevelser og inntrykk både på godt og vondt.  Hovedhensikten fra naturens side er at vi i denne delen av livet, skal suge til oss all lærdom som er viktig for å kunne overleve og klare oss gjennom livet.  Det er da viktig at vår bevissthet ikke fungerer, slik at vi ikke skal kunne trekke våre egne slutninger, eller stille kritiske spørsmål til det vi lærer.  Den viktigste oppgaven til underbevisstheten er rett og slett å lagre mest mulig informasjon,  for å kunne ta vare på oss opp gjennom hele livet. Dette er informasjon som den senere henter fram igjen raskere enn lynet etter hvert som situasjonen krever det.

Nå er det bare slik at siden vår underbevissthet ikke er smart, skiller den ikke mellom hva som er bra og dårlig lærdom.  Den tar rett og slett som en selvfølge at all den lærdommen foreldrene formidler er bra og viktig.  Det er bare det at foreldrene også har blitt programmert med både bra og dårlig lærdom, og dette blir stort sett videreført av underbevisstheten. På et aller annet tidspunkt i generasjonene har det som regel oppstått noen psykologiske sår, så blir disse videreført.  Siden vår underbevissthet har til oppgave å passe på oss hele livet, er den utstyrt med en stressrespons, som den bruker til å styre oss bort fra det som ikke er bra.  Stressresponsen er innstilt på enten kamp eller flukt, og iverksettes straks det er noe underbevisstheten oppfatter som fare eller ubehag.  Vel og merke fare eller ubehag basert på tidligere erfaring og programmering.  

Dette er forklaringen på at vi mennesker reagerer så forskjellig på de samme opplevelsene.  Noen flykter, andre velger å kjempe, mens atter noen tar det helt med ro.  De som reagerer kraftig i en situasjon, er stort sett de som har negative minner og opplevelser fra tilsvarende hendelse.  Da løses stressresponsen ut, og følelsene tar overhånd.  De som forholder seg rolig i samme situasjon, er de som ikke har noen bakenforliggende opplevelser som utløser stress, og reagerer derfor gjennom sin bevissthet og fornuft.  Det vi så jobber med innen energipsykologi, er å regulere disse minnene og sterke følelsene, slik at de ikke lenger overstyrer fornuften.  Straks følelsene bli regulert til et normalt nivå, kommer straks fornuften på banen og løser den aktuelle situasjonen.

Se mine videoer på Youtube: Farmen Tankefeltterapi,  "Våre to hjerner" og "Vår emosjonelle livslinje" 

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH

 


 

Musikk i mine ører...

I dag har jeg lyst til å fortelle om en henvendelse fra en klient i helgen.  Vedkommende (en voksen dame) hadde fått noen behandlinger hos meg, og siste gang var for ca. 2 mnd. siden.  Når jeg legger denne ut på bloggen, så er det først og fremst for å opplyse andre som sliter med angst og depresjon, om at det finnes medisinfrie alternativer uten bivirkninger.  Dernest så er det for å gjøre stadig flere kjent med at det finnes metoder innenfor energipsykologi, som for mange er ukjent, men som nå blir mer og mer anerkjent som behandlingsmetoder for psykologiske/følelsesmessige problemer.  Senest for kort tid siden ble det offentliggjort en forskningsrapport fra Psykologiske Fakultet ved Universitetet i Bergen, som fastslo at TFT virker.

Her er meldingen:  

Hei igjen!
Nå er ferien kommet for meg og har tid til å tenke igjen. Jeg er nå helt sikker på at jeg skal klare meg uten antidepressiva. Angsten har jeg ikke kjent på siden jeg var hos deg sist.
Nå som jeg har fri kommer det en annen følelse og slår meg helt ut... Ensomhetsfølelsen!! Den er fra barndommen min.

Har du tid til å hjelpe meg igjen?

Tirsdag kl. 15.00? Eller imorra formiddag? 

Siden jeg hadde en ledig time på mandag formiddag, så møtte hun opp da.  Denne ensomhetsfølelsen hun hadde gått med en tid, fortonet seg som en, iflg. henne selv, "klump i brystet".   Når jeg så kontaktet henne i dag, tirsdag, for å spørre om jeg kunne få bruke hennes melding anonymt, sa hun at det var helt greit, og forresten så har jeg ikke kjent klumpen i brystet i dag.

Oversikt over terapeuter rundt om i landet,  kan man bl.a. finne på tankefeltterapeuten.no

Hvorfor slankekurer ikke virker...



Mange av oss kan gjerne si for eksempel «jeg elsker sjokolade» eller «jeg elsker god mat». Problemet er bare det at følelsen ikke er gjensidig. Sjokolade, godteri, god mat og drikke, elsker ikke oss tilbake. Faktisk så blir vi straffet tilbake dersom denne kjærligheten går for langt. Hva er det egentlig som gjør at vi fortsatt opprettholder dette «skjeve kjærlighetsforholdet»? Det kan være mange årsaker. En av de kan for eksempel være at vi fikk litt for lite kjærlighet da vi var små. Denne inderlig varme og gode følelsen av at noen virkelig var gled i oss. Det behøver ikke bety at ingen var det, men at de ikke klarte å vise det. Et lite barn, som ennå ikke har utviklet sin bevissthet og forståelse, vil ikke forstå bare ved å bli det fortalt, at «mor og far er glad i meg». Dette må oppleves i form av fysisk nærhet og gode følelser. Dersom foreldrene av forskjellige årsaker ikke klarte å formidle dette til barnet, men i stedet viser det ved å gi barnet en sjokolade, så vil underbevisstheten kunne forveksle den gode smaken fra sjokoladen med kjærlighet.

Et annet eksempel kan være at dersom barnet har slått seg eller er lei seg, i stedet for å bli trøstet med kos og klem, heller får noe godt å spise. Dette vil da også bli innarbeidet som en vane, og vi vil da benytte denne måten å trøste oss selv senere i livet. Dersom man kanskje i tillegg har opplevd større eller mindre følelsesmessige krenkelser, som fortsette å gjøre vondt oppover i voksen alder, kan dette ofte føre til at man trøstespiser. Dette vil da kunne nytt problem, nemlig overvekt. Andre vaner som også gjerne kan føre til vektproblemer, er det mange ofte opplevde som barn, nemlig at man alltid måtte spise opp all maten på tallerkenen. Om man var mett eller ikke var helt underordnet. Burde vi kanskje heller blitt opplært til at vi skulle slutte å spise mer når vi var mette?

Uansett hva det er som er den bakenforliggende årsaken til vektproblemer, så er den å finne i vår underbevissthet. Det er her våre følelser og vaner befinner seg. Når vi så bestemmer oss for å gå ned i vekt, så er dette en bevisst avgjørelse. Det betyr at vi hele tiden må overstyre våre innarbeidede vaner og følelser, ved hjelp av fornuften. Vi har nemlig ikke klart å endre hverken på følelsene eller vanene, som fortsatt ligger godt etablert i vår underbevissthet. For å klare å gjennomføre dette, så kreves en god porsjon med motivasjon. Veldig ofte skjer det at etter en stund forsvinner motivasjonen, og vi er tilbake i vårt gamle mønster.

Hva kan vi så gjøre med dette? Jo, som med alle andre ting hvor vi ønsker å få til en varig endring, så må vi henvende oss til underbevisstheten. Det er denne delen av hjernen som styrer våre vaner og følelser, og det er hit vi må henvende oss. Siden energipsykologi er en metode hvor vi henvender oss til underbevisstheten (følelsene) kan dette være vel verdt å forsøke dersom man ønsker å endre sine spisevaner.

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017 » Juli 2017
Tom E. Myrbråten

Tom E. Myrbråten

63, Hof

Jeg bor på et "hobby gårdsbruk" som vi kaller Farmen Gård i Hof, Vestfold. Her startet jeg i 2015 klinikken "Farmen Tankefeltterapi", i et eget hus på gården. Har jobbet 100% med traumerelatert arbeide siden 2008. Er utdannet tankefeltterapaut hos Mats Uldal International School of TFT. Jeg har også holdt en rekke foredrag om traumeforståelse/ traumebevisst omsorg, for lærere og barnehageansatte. I tillegg til det rent tekniske ved TFT (tappingteknikken), legger jeg stor vekt på bevisstgjøring og forståelse av hvordan våre følelser fungerer og styrer oss. På denne bloggen kommer jeg fortløpende til å legge ut tanker og meninger om følelsesrelaterte temaer, på en folkelig og forståelig måte.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits