hits

Angst og panikkangst

Et godt stykke på vei for å bli kvitt angst, er å forstå hele sammenhengen om hva det dreier seg om.

Angst er en lidelse som stadig blir mer og mer vanlig i vårt stressede samfunn. Mange sliter med angst uten engang å være klar over hva det er som forårsaker disse meget ubehagelige reaksjonene i kroppen. Vi forbinder gjerne angst og frykt, og tenker kun på dette som noe psykisk. Når vi så merker kroppslige reaksjoner som spenninger og smerter i bryst og mage, hjertebank, ukontrollert skjelving, svetting, svimmelhet, etc., etc., tror vi straks at det må være noe fysisk galt.

Det at man merker disse reaksjonene i kroppen, fører ofte til at angsten forsterker seg ytterligere. Det vil derfor hjelpe et godt stykke på vei å få en forklaring på hvordan det fysiske og psykiske henger sammen. Jeg har selv vært i denne situasjonen, og følte aldri at jeg fikk noen god forklaring hverken av leger eller psykologer. Dersom dette skjer, føler man seg veldig alene med sine plager og problemer. Dette er igjen faktorer som leder til økning i angsten, og at det ikke er noen som forstår hvordan jeg har det.

Kort fortalt så er angst i utgangspunktet en helt normal reaksjon. Når hjernen oppfatter faresignaler, løser den ut stressresponsen, som er basert på enten kamp eller flukt. Med andre ord er dette en overlevelsesmekanisme. Dette styres av vår underbevissthet, som husker alle vonde opplevelser fra tidligere i vårt liv. Underbevisstheten har en kjempekapasitet når det gjelder hukommelse, den er veldig rask, men den er ikke smart. På bakgrunn av hendelser i hverdagen, kan dette tolkes av underbevisstheten som om vonde minner er i ferd med å gjentas. Stressresponsen løses da ut umiddelbart, uten at vi har en bevisst forståelse av hva det er som skjer. Det vi da kjenner i kroppen, er et direkte resultat av dette stresset.

Med bakgrunn i ovenstående, kan vi si at kroppen er et speilbilde av vårt sinn og våre følelser. Dersom vi sliter med vonde følelser, minner, stress, etc., vil dette påvirke hvordan vår hjerne oppfatter og tolker situasjonen rundt oss til enhver tid (persepsjon). Alt dette styres av den underbevisste delen av hjernen, og vi skjønner derfor ikke helt hva det er som foregår. En av hoved nervene i vårt parasympatiske nervesystem, heter vagus-nerven. Den starter i hjernen, går via ansiktmuskelaturen innom stemmebåndene, innom hjertet og lunger, for så å ende i mage og tarm. Ikke rart at både ansiktsuttrykk, stemmeleie, hjertefrekvens, åndedrett og mage, påvirkes ved angst.

Dersom man ønsker endringer i kroppen, må man få til endringer i sinn og følelser. Problemet er at våre følelser styres av underbevisstheten, og den er ikke enkel å endre ved hjelp av det kognitive (bevisste tanker).  Det vil ofte hjelpe med en økt forståelse om hva som skjer, men det vil ikke men det vil ikke nødvendigvis få angsten til å forsvinne.

Vi har vanskelig for å forstå at gamle hendelser som vi ikke lenger tenker på, eller har noe bevisst minne om, kan ha noen innvirkning på våre følelser.  De styres av vår underbevissthet, og den glemmer ALDRI.  Den husker alltid på det som har vært vondt, da dens hovedoppgave er å beskytte oss mot dette på et senere tidspunkt. Problemet er at vår underbevissthet ikke er smart, og ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet.  Dette er blant annet grunnen til at vi blir redde når vi ser en skummel film, til tross for at vi vet det bare er skuespill. På samme måte påvirkes den når vi på grunn av vonde følelser og frykt, begynner å tenke negative tanker.

Når så de vonde tankene har fått skikkelig tak, kan dette føre til at man kommer inn i en negativ spiral. De fysiske symptomene blir stadig sterkere, og man tror at det må være noe alvorlig galt. Det er da det ofte utarter seg til det man kaller panikkangst. Ved hjelp av energipsykologi kan en dyktig terapeut hjelpe til med å finne tilbake til vonde minner og traumer, og regulere de med forskjellige teknikker (TFT,EFT,m.m.).

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

meditasjon for healing

Denne videoen skal hjelpe deg å finne roen i deg selv, og hvem du egentlig er. Finne stillheten bak dine tanker. Husk du ER ikke dine tanker. Dine tanker er påvirket av alt og alle utenfor deg selv. Vonde minner fra fortiden og bekymringer om framtiden, mens DU befinner deg akkurat her og nå. Ved å koble ut tankene gjennom denne videoen, vil du oppleve ro og velbehag. Gjør dette til en daglig rutine, og du vil etter hvert føle deg mye bedre. Pleie av mental helse er like viktig som fysisk helse.

Dokumenterte helseeffekter ved meditasjon

Stadig flere forskere, leger og psykologer innser helsefordelene ved meditasjon. De seneste årene har det blitt brukt store summer på forskning ved flere av de store universitetene i USA.

Mange mennesker i dag er opptatt av å ta vare på sin helse gjennom en fornuftig livsstil. Min oppfatning er at dette hovedsakelig dreier seg om mosjon/ trening og sundt kosthold. Dessverre er det mange som glemmer, eller ikke er klar over, at den mentale helsen er minst like viktig å huske på.

Det er vår mentale helse som styrer mesteparten av det som foregår i kroppen vår. Det jeg først og fremst sikter til er stress. Om vi både trener og spiser sundt, har det ikke på langt nær den ønskede effekten om vi sliter med mye stress. Slik vårt samfunn er lagt opp i dag, er det nesten ikke mulig å unngå stress. Det er uansett noen krav man må oppfylle både i jobb og privat.

Problemet er at vår biologi er konstruert for å fungere i situasjoner hvor stress oppstod mer sporadisk. Slik vi lever i dag, er vårt stress mye mer konstant aktivert. Siden kroppen vår ikke er beregnet på slik konstant eller kronisk stress, vil dette på sikt ofte føre til både psykiske og fysiske helseplager.

For å motvirke de negative effektene av stress, er det derfor lurt å ha dette med stressregulering med i sitt helseprogram. Det finnes flere metoder for å kunne regulere stress. Meditasjon er en metode som man enkelt og raskt kan benytte på egenhånd. Mindfulness er et litt nyere begrep, men den positive effekten er den samme.

Det som er litt nytt når det gjelder nytten av meditasjon, er at både forsker, leger og psykologer, har kommet mye mer på banen de siste årene. Det foreligger nemlig nå over 100 seriøse vitenskapelige forskningsrapporter om positive resultater av meditasjon. Jeg kan ikke vise til alle disse rapportene her og nå, men du treger ikke søke mye på nettet før du finner ut at dette stemmer.

Nevner her noen av de viktigste effektene:

  • Økt konsentrasjon med 10%
  • Bedring av immunforsvar, 50% mindre sykdom
  • Redusert angst 30%
  • Redusert depresjon 75%
  • Redusert stress, bekymringer, ensomhetsfølelse, overspising, avhengighet.
  • Bedring i kognitiv egenskap, kreativitet, problemløsing, optimisme, relasjoner.
  • Bedring i psykisk styrke, selvfølelse, hukommelse, takling av ADHD.
  • Bedring i pust og hjerterytme, blodtrykk, fordøyelse, betennelsestilstander.

      (Oppsummeringen er hentet fra nettstedet: http://liveanddare.com/benefits-of-meditation)

Dette er ikke på langt nær alle endringene man har registrert, men det burde være mer enn nok til å illustrere hvor store fordeler meditasjon har for kroppen og hjernen vår. Når det gjelder disse helsegevinstene, så krever nok det at man må holde på noen uker før man begynner å merke endringer. Det man derimot vil merke allerede første gang, er den behagelige følelsen av ro og velvære etter en meditasjon. 

Om du ønsker å teste ut dette med en gang, kan du gå inn på min Facebookside «Farmen Tankefeltterapi», hvor jeg nettopp har lagt ut en meditasjonsvideo som jeg har oversatt til norsk fra Dr. Deeak Chopra. Krever ingen forhåndskunnskap om meditasjon.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

#meditasjon, #mindfulness, #helsegevinst, #stressregulering, #livsstilsendring, #bedrehelse

Vagus-nerven

Noen hevder at de aller fleste sykdommer starter i tarmen. Jeg , og mange med meg, hevder at det er vonde følelser og traumer som står bak det meste av sykdommer. Vagusnerven er selve forbindelsesleddet mellom hjerne og tarm, og påvirker samtidig vårt immunforsvar.

Denne nerven er den desidert viktigste i hele vår kropp, og fortjener derfor å få litt oppmerksomhet.. Den tilhører det som kalles det parasympatiske nervesystem, og forbinder alle de viktigste organene og funksjonene i kroppen. Den starter i hjernen, og den regulerer vår ansiktsmuskelatur, stemmeleie, hjerterytme, pust, og ender opp i fordøyelsesystemet. Den kontrollerer også vårt stemningsleie og vårt immunsystem. Når vi så vet dette, skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvorfor og hvordan våre tanker og følelser bidrar til å påvirke vår fysiske helse.

Når det gjelder ansiktsmuskelatur og stemmeleie, så handler dette om hvordan vi kommuniserer våre følelser til andre. Vi kan fort se på våre nære og kjære hvordan de føler seg, og om det er noe som er galt. Negative følelser og sinnsstemninger vil i neste omgang påvirke både pust, hjertefrekvens og fordøyelse, for ikke å snakke om vårt immunsystem. Dette forklarer nok en gang hvor tett forhold det er mellom følelsesmessige problemer og fysiske sykdommer. Det være seg hjerte karsykdommer, mage tarmsykdommer eller diverse betennelsestilstander og auto immune sykdommer.

Nå finnes det heldigvis flere metoder for å regulere vagusnerven.  Man kan for eksempel jobbe for å bearbeide traumer og vonde følelser ved hjelp av energipsykologi og tapping. En annen metode som er bra er meditasjon og ikke minst pusteøvelser. Man kan faktisk merke at det ofte har en umiddelbar effekt på blant annet hjertet og hjerterytmen. De fleste av oss har sikkert opplevd ubehagelige følelser rundt hjertet, i forbindelse med stress og uro. Dette kan i mange tilfeller roe seg betraktelig eller forsvinne helt under meditasjon. Meditasjon, eller mindfulness som det også kalles, blir stadig mer anbefalt fra både legehold, hjerneforskere og psykologer.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

 

 

Intensjoner

Ordet intensjon kan bland annet bety «det vår hjerne er rettet mot». Vi kan også si «det vår hjerne har fokus på». Vi snakker også ofte om «selvoppfyllende profetier». Felles for disse begrepene er at de stort sett styres av vår underbevisste hjerne. Siden den bevisste delen av vår hjerne er opptatt med diverse tanker, er det den underbevisste delen som «styrer skuta». Den er alltid tilstede her og nå. Den både passer på at vi er trygge, og styrer oss i retning av hva vi er programmert med.

Veldig mye av denne programmeringen fikk vi inn fra våre omgivelser allerede som små barn, men vi har også muligheten til å programmere inn våre egne intensjoner. Dersom vi ikke har klare og tydelige intensjoner i livet, er vi som en skute på havet uten ror. Det er da overlatt til tilfeldighetene om vi driver til land i en bra havn. I motsatt fall, er det slik at om vi har klare intensjoner, er det som om vi har satt inn vår destinasjon på en kartplotter. Vi blir automatisk styrt mot målet.

Nå er det ikke slik at alt vi ønsker og har lyst til automatisk går rett inn i vår underbevissthet. Våre ønsker, behov og lyster, er ting som hører til i vår bevisste hjerne. For å få dette til å feste seg i den underbevisste hjerne, er det forskjellige metoder som kan være effektive. En metode som påvirker vår underbevissthet, er dersom vi føler noe sterkt gjennom våre sanser. En annen metode er den måten vi har lært oss alle våre innlærte ferdigheter opp gjennom livet, nemlig ved hjelp av gjentakelser. Et tredje hjelpemiddel som kan være effektivt er gjennom meditasjon.

På lik linje med meditasjon, vil også hypnose (hypnoterapi) være en metode som bringer oss i tettere kontakt med vår underbevissthet. Man kan da ved hjelp av disse forskjellige metodene, og gjerne en kombinasjon av flere av disse, jobbe bevisst for å påvirke sin egen underbevissthet. Veldig ofte er årsaken til at vi ikke når våre ønskede mål i livet, at disse ikke støttes av vår programmering. Tvert imot, så er det ikke sjelden at våre underbevisste programmer direkte motarbeider oss. I tillegg til at vi ikke når målene, vil vi også føle dette som et indre stress.

Vår underbevisste hjerne har to viktige oppgaver. Det ene er å passe på oss (stressrespons) og det andre er å sørge for å realisere vår innlærte programmering. Vi bør derfor bruke litt tid til å tenke gjennom hva vi ønsker med livet, og hva våre intensjoner er. Disse intensjonene kan i sin tur innarbeides gjennom for eksempel daglig meditasjon. Meditasjon er nå stadig anbefalt fra flere seriøse hold. Forskning har vist at vi gjennom meditasjon kan påvirke både vår mentale,- og vår fysiske helse. 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

 

Bevissthet vs. underbevissthet

Selv om fortiden ikke lenger er virkelighet, eksisterer den fortsatt i våre minner. Noen ganger kan disse minnene være både plagsomme og overveldende.

Mats Uldal, som innførte tankefeltterapi (TFT) til Norge, hadde et fint bilde som beskriver forholdet mellom følelser og fornuft. Vi tenker oss en person som står på et åpent jorde, med en jetmotor under hver arm, og noen tau rundt livet hvor det henger store blylodd i enden på hvert tau. Jetmotorene som går for fullt, representerer vår bevisste hjerne og vår drivkraft. Denne styrer våre ambisjoner, våre ønsker, behov, kreativitet og positive tanker. Blyloddene representerer vår underbevissthet med alle våre negative følelser og minner, som er programmert inn siden tidlig barndom.

Resultatet av dette, er at vi enten ikke kommer oss av flekken, eller at vi må slite meget tungt for å klare å avansere. Spørsmålet er om det er mest hensiktsmessig å tilføre enda mer gass og energi på motorene, eller om man skal konsentrere seg om å få kuttet noen av tauene. Jeg mener svaret gir seg selv, og det er derfor vi innenfor energipsykologien har mest fokus på følelser. Vi er ikke opptatt av å lære våre klienter teknikker for å klare å leve bedre med sine problemer. Heller ikke forteller vi de at de «tenker feil».  Det er nemlig ikke noe galt med fornuften, men så lenge følelsene er sterke nok så tar de over styringen.

Dersom vi ved hjelp av TFT, klarer å finne tilbake til de vonde opplevelsene, minnene og traumene, jobber vi med å bearbeide og regulere disse ned. Når så følelsene blir regulert ned, er det som om vi klipper av noen av tauene som henger rundt livet og holder oss fast. Noen har mange «blylodd» og andre har færre, men for hver gang vi klarer å ta kraften ut av et vondt minne, vil det være lettere å komme seg framover i livet. Det er sjelden fornuften det er noe galt med, men det er vonde følelser fra fortiden som styrer oss helt underbevisst.

                Tegn. Jenny Myrbråten

 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Hvorfor positiv tenking ikke nødvendigvis er positivt for deg

Et hvert forsøk på å kontrollere våre bevisste tanker, vil forårsake stress. Det vil også skinne igjennom at vi ikke opptrer naturlig, hvilket i seg selv er negativt. Våre tanker gjenspeiler våre tidligere erfaringer i livet og det miljøet vi vokste opp i. Vår hjerne former seg etter det samme tanke,- og  atferdsmønster som vi opplever i vår tidlige barndom. Selv om vi gjerne ønsker å tro at det er våre egne tanker, så er de faktisk i stor grad preget av tankemønsteret som eksisterte i vårt miljø fram til  6-7 års alder.

Dersom vi tenker oss at vi er preget av et negativt tankemønster fra vår oppvekst, og så bestemmer oss for at vi fra og med nå skal tenke positivt, så vil det nødvendigvis oppfattes av vår underbevissthet som en påført tvang. Det vil også skinne igjennom at vi ikke opptrer helt naturlig. Med andre ord så må vi pålegge vår bevisste hjerne å være på vakt og overstyre vår underbevisste hjerne og følelser til en hver tid. Dersom vi skal gjennomføre dette i praksis, vil det krever en enorm tilstedeværelse og konsentrasjon. Denne konsentrasjonen vil i neste omgang føre til et enormt resursbruk, som igjen vil oppleves som stress.

Om vi anerkjenner det faktum at vi har en bevisst og en underbevisst hjerne, så er det slik at vi kan overstyre vår underbevissthet. Dette vil imidlertid føre til en konstant konsentrasjon, som vi sannsynligvis ikke klarer å leve opp til. Siden statistikken tilsier at vår bevisste hjerne er opptatt med diverse tankevirksomhet 95 % av den tiden vi er våkne, er det vår underbevisste hjerne som styrer det meste. Da er det vår underbevissthet vi må forsøke og endre for å bli kvitt negative tanker. Dette kan blant annet gjøres ved hjelp av meditasjon, hypnoterapi og energipsykologi.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

 

 

Homeostase

Homeostase ? Wikipedia

Homeostase (homøostase) (av gresk homeo, gjøre lik med) betegner den tendensen en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende.

 

Stress hindrer homostase

Dette er en av de meget viktige oppgavene kroppen vår utfører, og som styres av den underbevisste delen av hjernen. Jeg har tidligere har skrevet om hvordan stress påvirker vår fysiske helse, og hvor viktig det er å ha balanse mellom stress og avslapping. Hver gang vår stressrespons utløses, går alle cellene i kroppen i forsvarsmodus. Våre celler klarer nemlig ikke å være i forsvarsmodus og arbeidsmudus på samme tid. Det vil med andre ord si at homostase er betinget av at vi har en viss kontroll over vårt stress. (Ref. min video "Sress og sykdom" på Youtube og på "Farmen Tankefeltterapi" på FB).

Hva er det så som utløser stress? Stress kan selvfølgelig være mye forskjellig, menofte forbinder vi stress med det å ha for mye å gjøre, enten på jobb, privat eller begge deler. Det er ikke nødvendigvis det å ha mye å gjøre som fører til stress, men vår egen frykt for å ikke være bra nok. At vi ikke skal klare alle de pålagte oppgevene på en tilfredsstillende måte. Hva som avgjør dette er vår persepsjon. Nemlig vår innlærte måte å tolke og vurdere oss selv, i forhold til våre prestasjoner og hva som er bra nok. Det kan i sin tur også inbefatte frykten for separasjon, gjennom at vi ikke blir likt eller akseptert dersom vi ikke gjør god nok jobb. De fleste av oss er vant til å bli bedømt ut fra hva vi gjør, og ikke hvem vi er.

Hva som gjør at enkelte blir stresset over ting som andre tar helt med ro, avhenger  rett og slett av hva vi har i vår ryggsekk. Hvordan vår barndom og oppvekst har fått oss til å bli enten trygge og sikre personer, eller det stikk motsatte. Vi kan også oppleve at vi er trygge og sterke på enkelte områder, mens vi er meget usikre på andre. Om vi så blir pålagt, eller pålegger oss selv, oppgaver på områder hvor vi er sikre og trygge, blir vi neppe stresset. Problemet kommer derimot når vi har mange oppgaver og krav vi må oppfylle, hvor vi er usikre på våre egne evner. Den samme usikkerheten og frykten for separasjon, fører også til at vi ikke tør å si nei til ting som forventes av oss, og problemet med stress blir dermed bare enda større.

Når jeg her bruker utrykket frykt for separasjon, så er det forbundet med at vi som sosiale vesener og "flokkdyr" er avhengige av tilknytning til andre mennesker. Spesielt gjelder dette i vår tidlige barndom, hvor vi er helt livsavhengig av tilknytning. Dersom vi stadig opplever separasjon eller frykt for separasjon i denne fasen av livet, forbinder vi i større eller mindre grad vår barndom med utrygghet og angst. Disse opplevelsene sitter så lagret i vårt underbevisste minne, og er med på å forme vår persepsjon. I slike tilfeller vil vi gjerne strekke oss langt for å bli likt av andre gjennom hele livet. Noen kan i denne sammenheng kanskje strekke seg litt for langt, og derved pådra seg en litt annen type stress. Uansett så vil dette føre til at kroppen vår ikke er i homostase, og vi er dermed lettere utsatt for mange typer kroniske sykdommer. En av flere måter å oppnå homostase er gjennom meditasjon. 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

 

 

Forskjell mellom fantasi og virkelighet...

Er det virkelig mulig at den delen av vårt sinn som styrer 95% av våre liv, ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet?

Vår underbevisste hjerne som styrer mesteparten av vårt daglige liv, er lynrask men ikke smart. Den styres helt og holdent etter hva vi har erfart og lært tidligere i livet, og den er alltid til stede her og nå for å «passe på oss». Det er dette som gjør at vår bevisste, stadig kan være «på tur» i tankene.

Ikke alle er klar over at den underbevisste hjernen ikke kan skille på fantasi og virkelighet. Tenk bare på hvordan vi reagerer med følelser når vi ser en skummel eller trist film. Vår fornuft vet at dette bare er skuespill, mens vår underbevissthet tror at det er sant.

Det samme gjelder når vi tenker vonde tanker, eller «spiller filmer» inne i hodet. Da tror underbevisstheten at dette er virkelighet, og løser ut stress og vonde følelser. Det er derfor av veldig stor viktighet hva vi tenker eller sier til oss selv. Snakk pent til deg selv, og se hyggelige filmer i ditt hode!

Dette høres veldig enkelt ut, men dessverre så er det ikke mye hjelp i om vi kjenner til denne funksjonen på bevisst nivå. Det er jo ikke bevisstheten som styrer dette. Vår stressrespons er en mekanisme som fungerer helt og holdent på autopilot, og den lar seg ikke overbevise av fornuften.

For å regulere dette, må vi kontakte de vonde minnene og traumene fra vår fortid. De vonde minnene og hendelsene som mest sannsynlig ikke har blitt regulert på en god måte tidligere. De har bare blitt lagt i skuffer og vi tror at problemet er glemt. Vår underbevissthet har derimot full tilgang til disse skuffene, som stadig lekker ut vonde følelser.

Avtraumatisering er en måte å åpne en etter en av disse skuffene, kjenne på følelsen en siste gang, for så å regulere den ned til et akseptabelt nivå. Når disse minnene så legges tilbake på lager, er mye av kraften tatt bort, og vil ikke kunne reaktiveres  like sterkt som før.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Avtraumatisering

Hva som ligger i begrepet avraumatisering sier seg nesten selv, men her er en kort forklaring.

Traumatiske opplevelser fra barndommen huskes alltid av vår hjerne. Det behøver ikke bety at vi husker det i vår bevissthet, men det huskes uansett av vårt underbevisste minne. Slike traumer vil ofte kunne føre til indre stress og uro, samt smerter og andre plager i kroppen. Avtraumatisering kan ikke fjerne de vonde minnene, men kraften av de vonde følelsene som er knyttet til minnet/ene.

Det er ikke de underbevisste minnene som skaper stress i dag, men følelsene knyttet til disse minnene. Slikt stress kan ofte føre til spenninger og betenneser i kroppen, som igjen fører til sykdommer og smerter. Straks man får fjernet kraften i disse følelsene, vil stresset bli redusert. Når stresset, som etter hvert har blitt som gift for kroppen forsvinner, vil kroppen bli i stand til å starte den naturlige healingsprosessen.

Den eneste måten man kan få til en slik avtraumatisering, er å gå tilbake i tid dit hvor traumet og de vonde følelsene oppsto første gang. Siden dette er opphavet til de vonde følelsene eller smertene, hjelper det lite å fjerne symptomene som har oppstått på et senere tidspunkt i livet. Vi må bokstavelig talt trekke det onde opp med roten. Det betyr at vi må tilbake til minnet, kjenne på de vonde følelsene en siste gang, for så å regulere de ned. Dette kan blandt annet skje ved hjelp av tapping (TFT/EFT), men det finnes også andre avtarumatiserende metoder innenfor energipsykologi.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Hva kan føre til traumer, og hvordan traumer oppstår

Dette med traumer er noe som griper inn i alles liv. Enten direkte eller indirekte. Å forstå traumer er derfor viktig, både for at vi bedre skal forstå oss selv og andre.

Ordet traume og traumatisert blir stadig mer og mer brukt i vårt dagligliv. Mange mennesker mener og tror at det kun er de store voldsomme hendelsene som fortjener dette begrepet. I min verden som psykoterapeut og tankefeltterapeut, er traumer mye mer omfattende. Det er etter min mening forklaringen på alle følelsemessig vonde minner og opplevelser. Spesielt opptrer det i tidlig barndom, før vår hjerne er tilstrekkelig utviklet til å forstå rekkevidden og sammenhengen i forskjellige situasjoner.

Ta for eksempel et lite barn som er 100% avhengig av sin omsorgsperson for å overleve. Dersom dette barnet i en viss periode blir overlatt til seg selv i sin seng, så er jo ikke dette på noen måte en livstruende situasjon. Om det så skulle skje at barnet signaliserer at det føler seg alene og utrygg, og ingen dukker opp, vil det ille barnet fort kunne tro at det er forlatt. Dersom dette skjer, vil det fra barnets side kunne føles som livstruende.  Dersom barnets omsorgsperson ikke kommer på banen og får regulert denne vonde følelsen, blir den lagret i den underbevisste hukommelse som et traume. En måte å definere et traume er at «man opplever sterke vonde følelser i en situasjon av hjelpeløshet».

Siden små barn både er helt avhengig av sine omsorgspersoner og har dårlig evne til å forstå diverse situasjoner, er de selvfølgelig ekstra utsatt for traumer. Det betyr ikke at vi ikke kan oppleve sterke og vonde følelser også senere i livet. Her er en lang liste over hendelser som lett kan føre til traumer i alle aldre. Som voksen gjelder det hovedsakelig ved egenopplevelse, mens barn kan bli traumatisert ved at slike ting skjer med foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette avhenger selvfølgelig av hvordan det blir regulert og håndtert.

Eksempel på hendelser som kan føre til traumer:

Overfall, mobbing, vitne til terror, pinlig flause, økonomiske problemer, dårlige forretningstransaksjoner, blitt oppsagt, opplevd krig, alvorlig sykdom i familien, konkurs, naturkatastrofe, alkoholisme, narkomani, fysisk overfall, føle seg uelsket, forlatt, abortere, bli ranet, aleneforeldre, adopsjon, forgiftning, kreft, bli forsømt, krevende foreldre/lærere, leve i frykt, psykisk, fysisk, eller seksuelt misbruk, selvmord nære relasjoner, mislykket operasjon, bedrag, m.m.

Mange har sikkert opplevd flere av disse eksemplene, og jo flere hendelser jo større er muligheten for å få problemer. Veldig ofte er det slik at vi som voksne klarer å legge ting bak oss etter en tid. Det vil si at vi ikke lenger tenker bevisst på det som skjedde. Likevel er det ikke glemt og lagt bort i vår underbevissthet, og det bidrar til daglig til å styre vår stressrespons. Dette er en del av vår overlevingsmekanisme, som stadig jobber for å forhindre gjentagelser. Den eneste metoden for å bli kvitt slike underbevisste minner, er gjennom å gå tilbake og kjenne på hvilken energi disse minnene inneholder. Når denne energien blir regulert på riktig måte, vil selve minnet fortsatt være der, men det vil ikke lenger ha den samme kraften.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Sommer og angst

Sommer er tid vi alle ser fram til med ferie, sol og late dager. Ikke aller er i stand til å nyte dette slik man burde. Mange opplever at angst er en del av hverdagen, og klarer ikke å kose seg og sette pris på denne herlige tiden. De som har eller har opplevd angst, vet at dette er en selvforsterkende plage. Har man først hatt et angstanfall, går man ofte i konstant frykt for at det skal gjenta seg. Man kommer gjerne inn i en ond sirkel, hvor fokus er rettet mot problemer, sykdom og angst.

Vår underbevisste hjerne er ikke smart, og den vet ikke forskjell på rett og galt. Den har til oppgave å passe på oss, og sørge for at vonde opplevelser tidligere i livet ikke skal gjenta seg. Dette gjør den via stressresponsen, som løser ut hver gang vi kommer i, eller tenker på, en farlig situasjon.  Den fungerer også slik at den jobber mot det vi har størst fokus på. Om vi bruker mye tid på å fokusere på sykdom og angst, er det dette vi opplever. Dersom vi fokuserer på sunnhet og helse, opplever vi i større grad å være friske.

Mange har fått god hjelp mot angst gjennom å få en grundig forklaring og innføring i hvordan disse tingene henger sammen, og hvordan vår underbevisste hjerne styrer vårt liv gjennom følelser. Mitt opplegg for å hjelpe personer med angst er todelt. Den første delen er samtalebasert og går ut på å bevisstgjøre og få pasienten til å forstå sammenhengen rundt dette fenomenet. Den andre delen dreier seg om å finne, bearbeide og regulere vonde minner og opplevelser fra tidligere i livet.

Jeg er utdannet tankefeltterapeut, men det er mange flere metoder som kan hjelpe i forhold til angst og regulering av følelser. Selv bruker jeg en kombinasjon av 3-4 forskjellige metoder, hvorav tapping i en eller annen form stort sett er hovedverktøyet. TFT er nå en meget anerkjent metode i mange land, og ble i 2016 evidensbasert i USA. Det betyr at metoden har dokumentert effekt gjennom flere godkjente forsøk, som er anerkjent av det offentlige helsevesen i USA. Grunnen til at metoden ikke er anerkjent i Norge, handler nok om politikk, og at det er noen sterke krefter som motarbeider.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#angst, #traumer, #tankefeltterapi, #underbevissthet, #evidensbasert, #energipsykologi

 

Våre underbevisste programmer

Hva er det egentlig som styrer oss mennesker og våre liv? Vår fornuftige, tenkende, bevisste hjerne vet stort sett hva vi vil og hva vi ønsker. Veldig ofte vet vi også hvordan vi skal oppnå disse ønskene. Vi vet for eksempel hva som må til for å gå ned i vekt, leve sunnere, få en sprekere kropp, tjene mer penger, slutte å røyke, få gode venner, osv. osv. Når vi så likevel ikke gjør det som skal til, kan vi i hvert fall ikke skylde på intelligensen.

Hva er det da som mangler for at vi skal få det livet vi ønsker? Hvem er det som hindrer oss? Problemet er at vi rett og slett mangler de rette programmene, eller at vi har programmer som styrer oss i feil retning. Vår underbevissthet styres av programmer som har blitt lagt inn i vår hjerne helt fra fødsel. Det er disse programmene som styrer 95% av vårt liv.

Den bevisste hjernen lar seg hele tiden distrahere av tanker som i de aller fleste tilfeller er bortkastet. Mens vi er opptatt med å tenke alle disse tankene, kjører livet videre. Den som da sitter ved roret, er vår underbevissthet. Den er alltid tilstede her og nå, og har som oppgave å passe på oss, og å realisere de innlærte programmene.

Dersom våre underbevisste programmer ikke støtter det vår bevissthet ønsker og vil, vil de som regel motarbeide oss. Dette er en av årsakene til at vi stadig klandrer og bebreider oss selv, og ikke synes vi er bra nok. Disse underbevisste programmene representerer våre følelser. Når vi så stadig opplever den indre kampen mellom følelser og fornuft, vil dette føre til at vi ofte føler indre uro og stress.

Slikt stress er det ikke mulig hverken å kjempe mot eller flykte fra. Mange prøver å finne en løsning ved å «flykte» inn i en eller annen atferd som gir midlertidig avkopling fra stresset (avhengighetsatferd), men slik atferd vil som regel være skadelig på lengre sikt. Uansett er det skadelig å bli gående med slikt stress over tid, da det som regel vil føre til en eller annen form for sykdom.

Den eneste muligheten til å rydde opp i slike problemer, er «å ta tyren ved hornene». Man må gå inn i sitt indre, og direkte oppsøke problemet. Dette er som regel ikke noe man klarer på egenhånd, men kan trenge hjelp av en som vet hvordan dette bør håndteres. Dersom de bakenforliggende problemene er ille nok, kaller vi det traumebehandling. Selv om det ikke handler direkte om traumer, er uansett årsaken som regel å finne i barndommen. Selve prosedyren er da akkurat den samme som ved traumebehandling.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

TFT og muskeltesting (kinesologi)

Muskeltesting (kinesologi) er en enkel måte å teste hvordan kroppen responderer på det hjernen tenker. Det er nemlig slik at dersom vi for eksempel uttrykker et positivt utsagn, vil musklene i kroppen straks få mer energi enn om vi sier noe negativt. Dette kan man enkelt teste selv.

Eksempel:

muskeltest

Person 1 holder sin arm rett ut i 90 grader, med hånden ned. Person 2 legger sin hånd på håndbaken til person 1. Når person 2 sier «hold» og legger et press på hånden til person 1, skal person 1, med fortsatt strak arm, holde igjen så godt som mulig. Begge personer legger så merke til hvor stor kraft som ligger i dette.

Neste trinn er at person 1 sier «Jeg vil være frisk». Person 2 sier «hold» og presser ned. Begge legger merke til kraften i den sterke armen til person 1. Deretter skal person 1 si «Jeg vil være syk». Person 2 Sier «hold» og presser ned. Styrken i armen til person 1 vil da sannsynligvis være tydelig svakere.

Denne måten å teste på, kan ved riktig bruk, gi opplysninger om hva som er problemet i kroppen. Etter at de riktige testene er utført, og problemet behørig kartlagt, brukes så TFT til å behandle de riktige akupunktene med lett banking. Uten muskeltesting, må man forsøke å finne fram til de bakenforliggende årsakene ved hjelp av samtale og spørreteknikker. Siden årsaken til følelsesmessige problemer gjerne ligger i underbevisstheten, er det ikke alltid man selv er klar over hva det kan være. Med hjelp av muskeltestingen, er det underbevisstheten selv som gis oss svaret vi leter etter, via kroppens muskler.

Både TFT og Kinesologi er begge oppdagelser om hvordan vår kropp reagerer på det underbevisste plan. Vår underbevissthet har full kontroll over hver eneste celle i hele kroppen, og styrer på bakgrunn av erfaringer og programmeringer helt fra fødsel. Dette er programmer vi ikke alltid har innsikt i med vår bevissthet, men som kroppen avslører gjennom muskeltesting. Muskeltestingen avslører også hva det er kroppen trenger eller ikke vil ha. Denne kunnskapen brukes ofte av kinesologer til å kartlegge f. eks. allergier og matintoleranse. Innen TFT kan vi utnytte dette til å finne ut hvilke meridianer og aku-punkter som trenger tapping.

#TFT, #muskeltest, #kinesologi

 

Hva slags briller har DU...?

Hvilket syn vi har på oss selv, våre medmennesker og livet rundt oss, handler om hva slags briller vi er utrustet med. Det vi ser på som vår virkelighet, trenger ikke nødvendigvis å være den hele og fulle sannhet, men et resultat av vår tolkning. Det er dette som kalles persepsjon.

Se for deg at vi alle ser på oss selv og verden rundt oss gjennom et par briller. Da er det slik at ingen av oss har like briller og brillene er ikke utlevert ved fødsel. Disse brillene blir formet i løpet av våre første 5-7 leveår. Det rare med disse brillene er at de fungerer toveis. Når vi ser gjennom disse, så kommer det mer synsinntrykk innenfra enn utenfra. Når vi opplever at det vi ser utenfra stemmer med det vi ser innenfra, kaller vi det fakta. I grove trekk vil de fleste av oss være enige om disse fakta, og det kommer av at vi har den samme kulturelle bakgrunn.

Vår oppfatning av kultur og identitet formes i de første 5-7 leveårene, og det er på bakgrunn av denne opplæringen vi tolker oss selv og livet vi lever. De personene som vi er mest knyttet til i denne livsfasen, er de som har den største påvirkningen på vår preging. Disse personene er igjen påvirket av sin egen preging, og vil automatisk videreføre sitt verdisyn. I denne pregingen vil det alltid forekomme avvik. Jo større disse avvikene er, jo større skjevhet vil det bli i utformingen av våre briller.

Problemet kan ofte være at siden det er vanskelig å bytte ut de brillene vi har, må vi bare stole på at det vi ser gjennom våre briller stemmer. Alt vi opplever i de første 5-7 leveårene, går rett inn i vår underbevisste hjerne som total sannhet. Dette fordi vår bevisste hjerne (fornuft) ennå ikke er ferdig utviklet. De skjevhetene som ligger inne i våre briller, er de skjevhetene vi ser på oss selv og livet med. Det er også slik at siden våre følelser og atferd styres av underbevisstheten, så vil både vårt selvbilde og våre handlinger påvirkes av disse brillene.

Disse brillene påvirker også vårt syn på andre mennesker. Alle som oppfører seg utenfor normalen, ser vi på som rare. Traumeforståelse handler om at vi noen ganger må ta av oss våre briller, og se på andre med fornuft framfor følelser. Når vi så vet hvordan dette henger sammen, forstår vi at det ikke alltid er viljen eller fornuften som står bak dårlig atferd. Det kan rett og slett skyldes at de har noen skjevheter i sine briller. Om vi møter traumatiserte mennesker med denne forståelsen, kommer vi som regel mye lenger i vår samhandling med disse.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#traumer, #traumeforståelse, #persepsjon, #følelserogfornuft, #programmeringsfase,

Om alternativbehandling

Mange mennesker i Norge benytter seg av alternativbehandling (ca.1 av 3). Mange får god hjelp andre ikke. Dette er vel omtrent slik det er i det øvrige helsevesen. Noen mennesker rynker på nesen når de hører ordet alternativbehandling, og sikkert med rette. Det finnes mange retninger innenfor dette begrepet, og alle er sikkert ikke like gode. Alternativbehandling er et alternativ til det offentlige tilbud, og det finnes både gode alternativer og dårlige alternativer.

Siden det alternative tilbud ikke er underlagt noe kontroll fra myndighetene, er det den enkelte klient som selv må gjøre de rette undersøkelsene. Dessverre så finnes det noen mindre seriøse aktører også i dette markedet, men som regel vil disse være lett å gjennomskue med litt sjekking. Sjekk på hjemmesider og Facebooksider, sjekk referanser, utdannelser og organisasjonsmedlemskap. For å bli medlem i en organisasjon, for eksempel Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH), må man ha oppfylt krav til utdannelse, forsikring og seriøs drift.

Når det gjelder tankefeltterapi (TFT) som jeg praktiserer, så er det slik at selv om denne metoden går inn under alternativbehandling i Norge, så er den fullt anerkjent i USA. Den er en såkalt evidensbasert metode, som er på den offentlige listen over anerkjente metoder i behandling av bl.a. angst, depresjon og PTSD, m.m. Det betyr at det har blitt framlagt tilstrekkelig mange nok forskningsresultater som viser at metoden virker. TFT kom inn på denne listen i USA den 16. februar 2016. Man kan derfor ikke ta alle alternativmetoder under en kam. Til det er det alt for mange ulike metoder og praksis.

TFT er en metode hvor man får hjelp av terapeuten til å finne og regulere gamle minner og traumer. Disse har aldri blitt borte, men huskes av den underbevisste delen av hjernen. Siden det er denne delen av hjernen som styrer mesteparten av våre liv, vil disse gamle minnene helt ubevisst påvirke vår hverdag. Mange føler seg mye lettere i både kropp og sjel, etter en slik regulering av vonde følelser.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Roten til alt ondt...

Hvordan ville du reagert dersom du visste at det eksisterte et fenomen som forårsaket mesteparten av kriminalitet og vold i vårt samfunn, var årsaken til både psykiske og fysiske lidelser, alkohol og narkotika misbruk, prostitusjon, barnemishandling. Førte gjennomsnittlig til ca. 20 år kortere levetid. Stod ofte bak sykdommer som kreft (nesten dobler risikoen), hjerte/kar sykdommer, autoimmune sykdommer, kroniske lidelser, mage tarmlidelser, høyt blodtrykk, MS, m.m. Var årsaken til en stor del av selvmord.  Samtidig som forskningen og våre myndigheter kjente til hva dette dreide seg om, men ikke snakket særlig høyt om. Hvordan kan et fenomen som forårsaker så voldsomme resultater både for enkeltpersoner og samfunnet, få så liten oppmerksomhet i mainstream medier?

Det jeg snakker om er hva psykisk mishandling, voldelig og seksuelt misbruk, og neglisjering av barn i tidlig barndom. Allerede på 1990-tallet ble disse sammenhengene dokumentert gjennom den hittil største undersøkelsen av barndomstraumer. Undersøkelsen innbefatter 17.000 personer, og kaldes Adverce Childhood Experience Stuty. Så vidt jeg har forstått så pågår studiene fortsatt, og følger fortløpende opp deltakerne for å kartlegge disse videre. I tillegg har det de siste 15-20 årene blitt gjort mange andre studier på dette feltet, som stort sett bekrefter det samme.

Nå tenker du sikkert at dette gjelder bare noen få mennesker, som opplever vold og mishandling i hjemmet under oppveksten. Ja, dersom vi kun ser på de mest ekstreme eksemplene, så er det jo begrenset hvor mange som rammes av dette. Derimot så er det slik at om vi ser på opplevelsen av vonde følelser i barndommen, så kan dette graderes fra eksempler som er så ille at man ikke kan tro at det foregår, til mindre hendelser som vi ikke engang er klar over at gjør skade. Når det så gjelder skadene som oppstår på grunn av slike opplevelser, så vil de stå i forhold til de opplevelsene man har hatt.

Det jeg ofte opplever i min praksis som traumebehandler, er at mennesker som plages av forskjellige grader av angst, stress, depresjon, diverse former for avhengighet, fobier, etc., ikke forstår at dette er forårsaket av opplevelser i barndommen. Grunnen til dette er at det ofte handler om oppdragermetoder, som mer eller mindre akseptert i vår kultur. Som små barn oppfatter vi heller ikke at det vonde vi opplever er feil. Tvert imot så går vi ut fra at det er oss selv det er noe galt med.   

Når vi så inkluderer alle disse i regnestykket over hvor mange som rammes av følelsesmessig vonde og vanskelige opplevelser i barndommen, kommer vi opp i et antall som omfatter så mange at det bør tas på største alvor. Vi kan jo bare se på våre fengsler, rusomsorg, barnevern, psykiatri, etc. Dette er ikke noe vi som samfunn kan endre over natten, men som i alle andre sammenhenger hvor man ønsker å oppnå en endring, må man jobbe med opplysning, informasjon og forebygging.  Det snakkes mye om psykologiske problemer i dag, men i veldig liten grad hvordan de oppstår. Det at man ikke er opptatt av de bakenforliggende årsakene er jo ikke nytt innenfor vårt helsevesen, hvor man alltid har hatt størst fokus på symptomer fremfor årsaker. Vi må ha større fokus på årsakene framfor å bare regulere resultatene.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Psykiatriske diagnoser og traumer

Hva er sammenhengen mellom psykiatriske diagnoser og traumer (les barndomstraumer)? Et menneskes hjerne utvikles og formes etter miljøet det vokser opp i. Selv om det er mange likheter i dette miljøet, er det også mange ulikheter. Det er praktisk talt ingen som kommer igjennom de første 5-7 leveårene uten vonde opplevelser. Disse opplevelsene er med på å prege oss som mennesker, og i tillegg til genetiske påvirkninger, fører til at vi blir den vi blir.

Traumer i oppveksten vil derfor i stor grad påvirke utfallet og resultatet av vår væremåte og atferd i voksenlivet. Når jeg her snakker om traumer, så mener jeg hva barnet opplever av følelsesmessige krenkelser, sett med barnets øyne. Det som avgjør hvordan barnets personlighet og atferd blir, er typen,- mengden,- og styrken av traumer. Kombinasjonen av disse faktorene vil i større eller mindre grad avgjøre hvordan resultatet blir.

Når disse faktorene påvirker oss i en slik grad at vår atferd ikke lenger passer inn i A4-malen, har psykiatrien mange måter å definere dette avviket. Disse forskjellige definisjonene kalles for diagnoser. Jeg mener da at det blir helt feil å se på dette som sykdom. Det er rett og slett våre innebygde systemer som reagerer helt normalt, i henhold til de unormale forholdene i barndommen.

Når det så gjelder at barnet føler seg krenket i barndommen, trenger ikke dette nødvendigvis handle om at barnet er uønsket eller foreldre som ikke er glad i sitt barn. Det kan i mange tilfeller handle om foreldre som sliter med egne problemer og stress. Det dreier seg også ofte om manglende kunnskap om hvordan barnets følelser preges, og om foreldrenes preging fra egen oppvekst. Det har i mange generasjoner eksistert en misforståelse om at det er viktigere å regulere barnets atferd, enn å opprettholde en god relasjon.

Det å regulere dårlig atferd gjennom straff, kan lett føre til at barnet opplever en utrygg tilknytning.  Et lite barn har ennå ikke utviklet den bevisste delen av hjernen, og forstår derfor ikke alltid hvorfor det får straff eller skjenn. Derimot så vil enhver situasjon hvor barnet opplever sinne hos sine foreldre, føre til stress hos barnet. Det trenger derfor ikke være kun alvorlige traumer som utløser stress hos barn. Slikt stress er ikke skadelig i små porsjoner, men dersom dette er en gjennomgående trend blir stresset som gift.

Tom E. Myrbråtene, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Kilder: Dr. Gabor Mate, Dr. Bruce Lipton, Dr. Gordon Neufeldt

 

Hva hjelper mot angst?

Noe av det viktigste for en person som lider av angst, er å bli møtt med aksept og forståelse.  Mange tror at angst er noe som er mer eller mindre selvforskyldt, og som blir påført gjennom at man tenker feil. Derfor tror også de samme menneskene at det bare er å «ta seg sammen». Angst styres ikke av tanker og fornuft. Man kan riktignok trigge angsten ved å tenke angstfremkallende tanker, men selve angsten kommer fra våre underbevisste følelser. Selv om vi ikke har noe bevisst minne om hva som kan ha hendt oss i barndommen, er det stort sett her angsten har sitt utspring.

For å overkomme disse vonde følelsene, må de først kartlegges. Man må også forstå hvordan vårt alarmsystem fungerer, og at alle reaksjoner er helt normalt ut i fra det man har opplevd. Man må også tåle å gå inn i de vonde følelsene, kjenne på de en aller siste gang, før man legger de bort for godt. Dette er en prosess som ofte kan ta noe tid, avhengig av hvor kompleks opphavet og bakgrunnen for angsten er. I enkelte tilfeller hvor man klart og tydelig finner en konkret årsak til problemet, kan angsten forsvinne meget raskt.

Dersom angsten er ille nok, og har vart over lang tid, er det uansett verdt å bruke noen ressurser for å komme ut av den onde sirkel. Mange har fått god hjelp av tankefeltterapi og andre metoder innen energipsykologi. Den tradisjonelle metoden for angstbehandling er å eksponere seg fysisk for det som trigger angsten. Det vi gjør er at vi oppsøker problemene mentalt i trygge omgivelser på vår klinikk. Vår underbevisste hjerne vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og man kan derfor oppnå samme effekt uten å møte angstproblemene reelt. Vi benytter da tankene til å aktivere angsten (stressresponsen) mentalt i trygge omgivelser, og når følelsen så er aktivert, regulerer vi den ned ved hjelp av tapping. Neste gang man møter dette problemet i virkeligheten, vil ikke stressresponsen slå ut like sterkt.

Det viktige å vite er at alle slike følelser styres av underbevisstheten, som husker alt fra vi ble født. Vår underbevissthet har en fantastisk hukommelse, men den er ikke spesielt smart. Det er derfor mulig å påvirke denne delen av hjernen, dersom man har de rette hjelpemidlene. For å få dette til, er det ikke nok å bare bruke ord, men man må inkludere kroppen og følelsene. Det er nettopp det vi gjør med vår tappingteknikk. Vi aktiverer følelsen, og deretter regulerer den gjennom tapping på de spesielle aku-punktene.  De samme punktene har man i aku-punktur og aku-pressur (refleksologi), hvor man henholdsvis punkterer med nåler eller presser på punktene. Hovedforskjellen er at vi med energipsykologi henvender oss direkte mot bakenforliggende vonde følelser.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#angst, #stress, #tankefeltterapi, #traumer, #barndomstraumer, #energipsykologi, #stressrespons

 

Er du bio-psyko-sosial?

Hva tenker du når jeg sier at vi mennesker er bio-psyko-sosiale vesener? Det kommer stadig tydeligere fram hvordan disse forskjellige faktorene i menneskets liv henger sammen. Vår biologiske velbefinnende, altså vår fysiske helse, henger nøye sammen med vår psykiske helse. Videre er vår psykiske helse sterkt påvirket av vårt sosiale liv.

Sosial:  Vi fødes som sosiale vesener som er helt avhengig av tilknytning. Dette med tilknytning er også meget viktig for oss videre gjennom hele livet, for at vi skal trives og fungere bra.

Psyko:  Siden dette med tilknytning er et så viktig tema i vårt liv, er frykten for det motsatte, nemlig separasjon, noe av det som skaper mest stress i livet. Frykten for å bli alene, bli avvist, ikke være likt, være uvenner med, ikke høre til, komme i fengsel, miste noen man er glad i, å dø, er noen eksempler på separasjon. Enten man opplever noe av dette eller frykter for at det skal skje, vil det uansett skape stress.

Bio:  Jeg har tidligere forklart om vår stressrespons (flukt, kamp, frys) og hva som skjer i kroppen under stress. Alle våre celler har to oppgaver, å jobbe eller å forsvare. Under stress som kroppen opplever som fare, går cellene over fra jobbfunksjon til forsvarsfunksjon. Irrasjonell frykt, for bl.a. separasjon, kan komme fra vonde opplevelser i barndommen. I mange tilfeller kan dette forårsake at en person lever med mer eller mindre konstant stress i kroppen. Dette fører igjen til at en del celler ikke gjør så god jobb som kroppen krever. Vårt immunforsvar, som vi er helt avhengige av for å holde oss friske, er en av de systemene i kroppen som reduseres under stress. Det er derfor stress spiller en stor rolle i utviklingen av bl.a. kroniske lidelser og autoimmune sykdommer.

Man kan derfor ikke skille det psykologiske fra det biologiske, eller med andre ord skille hjernen fra kroppen. Heller ikke kan man se bort fra sammenhengen mellom det enkelte mennesket og miljøet rundt. Det er derfor viktig å se denne sammenhengen når man skal behandle mennesker for den ene eller andre sykdommen. Det er også meget viktig for å forstå hvorfor og hvordan sykdommen har oppstått. Det som er mest vanlig i dag, er å finne en diagnose og behandle denne. Det gjelder både fysisk og psykisk. Med andre ord man fokuserer på resultatet fremfor årsaken.

Vi som jobber med tankefeltterapi eller andre former innen energipsykologi, er ikke så opptatt av diagnoser. Vi jobber helt bevisst med å forsøke å finne tilbake til bakenforliggende årsaker, og gjøre det vi kan for å bearbeide disse.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Kilde: Dr. Gabor Mate, bl.a. boken «When the body says no»

#tankefeltterapi, #energipsykologi, #diagnoser, #stress, #sosial, #autoimmun

Vi styres i stor grad av underbevisst programmering

 

 

Våre tanker påvirkes i stor grad av hvordan vi ser, oppfatter og tolker livet rundt oss. Dette kalles persepsjon. To personer kan ofte oppfatte og tolke den samme virkelighet helt forskjellig. Den ene negativt og den andre positivt. Dette er ikke noe vi styrer og bestemmer selv, men det handler om hvordan vår underbevissthet har blitt påvirket fra vi var små barn.

Vår underbevisste hjerne styrer store deler av livet vårt etter programmering fra barndommen. Fra vi var 0-6 år var ikke den bevisste delen av hjernen vår utviklet, og vi hadde ingen mulighet til å overprøve, styre eller sile den informasjonen vi ble programmert med. Vår hjerne er da innstilt 100% på opptak, og tar til seg alt fra miljøet vi vokser opp i. Innen vår bevisste hjerne er utviklet, og vi tror vi kan "tenke sjæl", er allerede programmeringen på plass. Det vi da tror er våre egne tanker, er i stor grad styrt av de innlærte programmene.

Dersom det er noe ved oss selv og vår måte å være på vi ikke liker, er det ikke den bevisste delen av hjernen  (fornuften) det er noe i veien med, men det er den underbevisste programmeringen. Om vi er helt bevisst på å skape endringer, klarer vi til en viss grad å overstyre denne programmeringen. Problemet er bare det at vår bevissthet og våre tanker er opptatt med så mye, og klarer ikke å være tilstede her og nå hele tiden. Hver gang den er opptatt med andre tanker, er det vår underbevissthet som styrer. 

Vi skal stort sett være glad for at vår hjerne fungerer på denne måten. Dersom vi hele tiden hadde vært avhengig av den tenkende hjernen i et og alt, så måtte vi stoppet opp i alle våre handlinger hver gang en tanke slo inn. Se for deg at du går bortover en vei, og plutselig begynner du å tenke på hva som skjedde i går. Hadde vært kjedelig om du måtte stoppe å gå til du hadde tenkt ferdig tanken. Det samme når du kjører bil. Du klarer fint å kjøre bilen samtidig som tankene er opptatt med noe helt annet. F. eks. snakke med en medpassasjer.

Forutsetningen for at vi skal kunne fungere på denne måten, må vår underbevissthet på forhånd være programmert og opplært til hva den skal gjøre. Dette gjelder både ferdigheter, vaner og atferd. Siden det påstås at vi bruker minst 95% av vår våkne tid til tanker, er det altså vår underbevissthet som "styrer skuta" det meste av tiden. Den er alltid tilstede her og nå for at vi skal kunne fungere. Det er derfor det er så viktig hva man har blitt programmert med.

Er det mulig å endre denne programmeringen? Siden forskere hevder at vår hjerne er plastisk, så betyr det at den kan endre seg og tilpasse seg hele livet. Spørsmålet er bare hvilke metoder man må bruke. Slik vi tenker innenfor energipsykologien, er at man må bruke tilsvarende metoder som opprinnelig ble brukt i innlæringen. Dette har ikke skjedd via den bevisste hjernen, men direkte inn i underbevisstheten gjennom handlinger, følelser og gjentakelser. Det hjelper derfor ikke bare å snakke til den bevisste hjernen, og tro at bare man vet og forstår hva som er feil, så er alt i orden. 

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

 

Hvorfor er det så vanskelig "å leve i nuet"?

I dag er det mange som er opptatt av å «være tilstede i nuet», «leve i øyeblikket», «to be mindfull». Hva ligger det egentlig i dette, og hvorfor er det så vanskelig? Noen kan si «hvorfor kan du ikke bare glemme det som har vært, og nyte livet her og nå?» Om vi hadde klart det, så hadde livet vært mye enklere. Jeg ser da bort fra at vi står midt oppe i en vanskelig og ukontrollerbar livskrise. Jeg tenker på når vi lever våre vanlige liv, sammen med de vi er glad i. Hele tiden dukker det opp noe som skaper unødige og irrasjonelle reaksjoner. Dette er følelser som utløses mer eller mindre ukontrollert, og som skyldes hendelser i fortiden.

Det kan være i forhold til foreldre, livsledsager, søsken, venner, etc. Stadig skjer det at den ene sier noe, som får den andre til å reagere på en negativ måte. Det trenger overhodet ikke å være negativt ment, men på bakgrunn av tidligere hendelser, blir det oppfattet slik. Reaksjonen kan da bli en helt annen enn forventet, og ofte vil vedkommende som reagerer angre sin reaksjon i ettertid. Det som ble sagt, har da vekt opp vonde følelser og minner fra fortiden, som igjen utløser en irrasjonell reaksjon. Denne reaksjonen er ikke basert på fornuft, men på følelser.

Slike følelsesmessige reaksjoner er derfor med på å komplisere eller ødelegge relasjoner, uten at det er noen fornuftig forklaring. Mulig at det har vært problemer i relasjonen på et tidligere tidspunkt i livet, som man trodde en hadde lagt bak seg. Dette kan gjerne ligge mange år tilbake, men fortsetter å påvirke oss den dag i dag. Hadde vi derimot klart å bare forholde oss til her og nå, ville ikke lenger slike tidligere hendelser hatt noen betydning. Livet ville da vært mye enklere å leve, og vi ville hatt en mye bedre relasjon til de vi stod nær.

Hvorfor er dette så vanskelig? Jo, fordi vår hjerne er konstruert for overlevelse. Det betyr at alle vonde opplevelser i livet, må huskes for å unngå gjentakelser. Det er dette vi kaller livserfaring, og hva ville vel erfaringer være verdt om ikke vi husker nettopp de vonde hendelsene. En annen ting er at dersom vi bare skulle vært tenkende fornuftige vesener, som bare forholdt seg til livet her og nå, hadde vi kanskje vært som roboter? I stedet er vi individer med erfaring og følelser. Følelsene er basert på minner og opplevelser som er lagret, og hver gang en følelse blir aktivert sterkt nok vil den overstyre våre tanker og fornuft.

Følelsene våre er på en måte koplet opp mot et alarmsystem i kroppen (stressresponsen) som skal passe på at vi ikke ender opp i vanskeligheter som vi har vært i før. De fleste kjenner sikkert til uttrykket «brent barn skyr ilden», og dette er ganske betegnende for hvordan vi fungerer. Dette alarmsystemet styres av vår underbevissthet, og kan inntil en viss grad overstyres av våre tanker og fornuft. Problemet er dersom følelsen blir sterk nok, vil den sette fornuften helt til side, og vi styres da helt av våre følelser. Man kjenner jo til uttrykket «å bli så sint at det svartner». Jo mer vanskeligheter (traumer) en person har opplevd tidligere i livet, desto vanskeligere er det å klare å legge fortiden bak seg.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Et foreldre/ barn dilemma

I alle foreldre/ barn forhold står man over for følgende dilemma. På den ene siden er barnet veldig opptatt av, og avhengig av, en god tilknytning til sine foreldre. De er avhengig av å bli likt, og oppleve sine foreldres kjærlighet. Dette er et meget sterkt grunnbehov for alle barn. I tidlig barndom er denne relasjonen ingen selvfølge for barna, så de trenger å få dette bekreftet gang på gang.

Et annet behov som også er veldig sterkt, og som barnet streber etter å få dekket, er behovet for å bevare sitt ekte selv. Dette behovet uttrykker barnet gjennom å vise følelser. Helt fra det lille barnet ligger i sin seng og ønsker kontakt, viser det dette ved å gråte. Når en 3 åring vil ha is, og foreldrene sier nei, viser ofte barnet sinne og utagering. Dette sinnet er da et utløp for skuffelsen over å ikke få is. I den gode hensikt å gi sitt barn en god oppdragelse, vil ofte foreldrene reagere negativt på slikt sinne. I stedet for å vise forståelse for barnets skuffelse, blir de sint på barnet for den «dårlige atferden».

Dersom dette eksempelet skulle være trenden gjennom hele barnets oppvekst, vil barnet etter hvert lære at det ikke er lov å vise hva det egentlig føler og ønsker. Barnet, som er avhengig av foreldrenes tilknytning, vil da som regel oppgi sine egne følelser fremfor å miste foreldrenes kjærlighet. Dette handler om å tilpasse seg det miljøet man lever i. I verste fall kan dette føre til at barnet lærer at det ikke er greit å stå fram med sine egne ønsker, og heller ikke å vise sine følelser. Barnet står da i fare for å miste sin ektehet, og i stedet utvikle et falskt ego. Det velger å oppfylle foreldrenes ønsker fremfor å følge sine egne. Det som ofte skjer da er at barnet blir separert fra sitt ekte selv. En slik separasjon vil ofte føre til en indre konflikt gjennom hele livet. Man er ikke tilfreds med å leve med sitt falske jeg, men sliter stadig med å finne tilbake til sitt ekte jeg.

 Utfordringen for foreldrene blir da å klare å balansere dette forholdet i sin oppdragelse. Nemlig det å få fram veloppdragne barn, samtidig som man både beholder den gode relasjonen og at barnet tør å vise sine følelser. Når det gjelder relasjon og tilknytning, så er dette basert på et hirarkisk prinsipp. Det må alltid være den voksne som står øverst. Dersom man setter seg på samme nivå, eller lavere enn sitt barn, vil dette medføre usikkerhet og utrygghet hos barnet. Så lenge relasjonen er bra, vil barnet være lett å oppdra. Det vil da se opp til foreldrene, lære av de, bli som de, gjøre som de sier, osv. Er relasjonen dårlig vil de sabotere og opponere. De vil oppføre seg dårlig og ha liten respekt for andre. Da kan det være et legitimt spørsmål om hvorvidt det dreier seg om atferdsproblemer eller relasjonsproblemer?

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut, MNLH

"Psykologiske sår er arvelig"

Basert på det jeg tidligere har skrevet under «programmeringsfasen», kommer det fram at alt vi opplever og erfarer i de første 6 årene av vårt liv, lagres som den absolutte sannhet. Dette fordi vi ennå ikke har noen utviklet bevissthet/ fornuft, og har ingen evne til å vurdere eller overprøve det vi opplever, lærer og erfarer. Dette er i utgangspunktet en mekanisme fra naturen, som skal sørge for at vår kultur videreføres fra generasjon til generasjon. Som sosiale vesener er det viktig at vi har noen felles verdier og levemåte, som gjør at vi fungerer godt i et fellesskap. Denne kunnskapen blir programmert inn i vår underbevissthet i løpet av våre 6-7 leveår, og vil i stor grad styre vår væremåte resten av livet.

Denne mekanismen er jo egentlig en smart innretning slik den er ment, nemlig å sørge for at barnet får inn livsviktig lærdom fra tidligere generasjoner.  Problemet er at det ikke er noen garanti for at det ikke kan snike seg inn en eller flere feilprogrammeringer. Dersom dette skjer, er det stor mulighet for at denne eller disse feilene også videreføres helt automatisk. De av oss som opplever dette, vil jo i stor grad være overbevist om at det er den hele og fulle sannhet. Man er derfor ikke i stand til å se noen feil ved det man selv har lært. Nå kan det tenkes at man får en livsledsager, eller andre, som gjør en bevisst på disse feilene. Noen ganger kan man også selv innse at det er noe som skurrer i ens egen oppvekst. Selv om man da bevisst bestemmer seg for å ikke være slik ovenfor egne barn, er det fortsatt ikke lett å unngå at feilen videreføres.

Grunnen til at dette er vanskelig å unngå, er at det handler om innlært atferd. Siden atferden styres av underbevisstheten, går dette mer eller mindre på autopilot. Selv om vi bestemmer oss for å styre i en annen retning, er dette en beslutning som tas av den bevisste delen av hjernen. For at dette skal fungere, må vi være til stede i vår bevissthet hele tiden. Straks den bevisste tenkende hjernen blir opptatt, er det igjen underbevisstheten og den opprinnelige programmeringen som styrer oss. Det lille barnet som til en hver tid er 100% innstilt på å ta til seg all lærdom, vil automatisk oppfatte hva som er ekte og hva som er påtatt.

Derom foreldrene lever med stress på grunn av vonde opplevelser i barndommen, vil det stort sett ikke være mulig å skjule dette for barnet. Største delen av livet styres av vår underbevissthet, og den vet ikke forskjell på rett og galt. Den er hverken smart eller fornuftig. Den baserer seg ene og alene på tidligere innlært kunnskap, og stoler på at denne er riktig. Siden dette ikke styres av den bevisste hjerne, er det heller ingen som kan klandres for videreføring av slike sår. Det kan rett og slett skje på tross av at man bevisst jobber for det motsatte.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut, MNLH

 

 

JUBILEUM

 

             

Da har det faktisk gått ett år siden jeg startet denne bloggen!!

Etter opptelling i dag har det blitt 117 innlegg om energipsykologi, traumer, barndomstraumer, utviklingspsykologi, TFT, avhengighet, bevisst og underbevisst (fornuft og følelser), og mye mer.

TUSEN HJERTELIG TAKK!....  Til alle som har lest, likt, kommentert og delt!

Dette er tydeligvis temaer som mange er opptatt av, så dersom dere ønsker kommer jeg nok til å fortsette en stund til i samme stilen. 

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Traumebehandling

Hva er egentlig traumebehandling? Sagt på en enkel måte er traumebehandling å skru av alarmen som stadig utløses i vår hjerne (amygdala). Denne alarmen utløses hver gang vår underbevissthet, som ikke har noe tidsperspektiv, oppfatter noen signaler fra omgivelsene som får den til å tro at «nå skjer det igjen». Hva det er som skjer igjen, kommer an på hva det er vedkommende har opplevd av vonde hendelser som hjernen ikke har hatt kapasitet til å behandle. Når dette skjer opplever som regel vedkommende en såkalt frys reaksjon eller dissosiasjon. Stadig flere fagfolk hevder at traumer i en eller annen form, er årsaken til alle psykiske problemer.

Når disse følelsesmessige opplevelsene er så sterke at hjernen ikke klarer å behandle de, så lagres de som det vi kan kalle ubehandlede traumer. Vedkommende vil da ofte oppleve det som kalles for PTSD, som betyr gjenopplevelse av den stressende hendelsen. Slike erfaringer fører gjerne til at stressresponsen blir hyperaktiv, og trigges (utløses) av lukter, lyder, stemmer, synsinntrykk, som minner om den faktiske hendelsen. Dette er reaksjoner som går i hele vårt nervesystem, og aktiverer både psykiske og fysiske reaksjoner.

Når det så kommer til behandling av slike problemer, må både hjernen og kroppen involveres. Vedkommende som skal behandles, må føle seg trygg og komfortabel med sin terapeut.  Det er ikke mulig å behandle traumer med bare ord og samtaler. Når et traume reaktiveres, vil alltid vedkommende kjenne vonde følelser på steder i kroppen. Enten i form av smerter og stramming i brystet, halsen, i magen, nakken, bena, etc.

Tapping (TFT) er en av flere metoder som egner seg, og som kombinerer både tanke og følelser i kroppen. Det finnes også mange andre metoder, men felles for disse er stort sett at de henvender seg både til det psykiske og til det fysiske. Den som skal behandles for traumer, må være forberedt på og villig til å reaktivere de vonde følelsene. Dette kan være slitsomt mens det står på, men føles som en lettelse når det er over. Målet med slik behandling er å oppnå at man kan kjenne på de vonde følelsene og minnene uten at amygdala utløser stressalarmen.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Dissosiasjon - hjernens sikkerhetsventil

Dissosiasjon er en tilstand som gjerne rammer barn og unge som lever med, eller har opplevd, komplekse traumer. Det er rett og slett en utkobling av hjernen, som skjer dersom den følelsesmessige belastningen blir større enn det hjernen klarer å takle. Vi kan godt kalle det en slags sikkerhetsventil i hjernen. Dette kan skje både i en konkret situasjon og i forbindelse med vonde minner. Dersom situasjonen eller følelsene er uutholdelig, og det hverken nytter å flykte eller kjempe, kan vår hjerne velge å kople helt eller delvis ut.

Et typisk eksempel på en slik situasjon er barn som blir seksuelt misbrukt. Man kan for eksempel forestille seg at man er et helt annet sted, eller man kan få følelsen av å stå utenfor seg selv.  Dissosiasjon fører til emosjonell nummenhet, og utkopling av følelser. Det kan også føre til at kroppen blir helt slapp, eller at den stivner i «frys» posisjon. Dette er nok et eksempel på hvordan vår hjerne virker, og må ikke ses på som om det er noe galt med vedkommende.

En person som dissosierer vil som regel få med seg veldig lite av det som skjer her og nå. Omverdenen er som regel koplet helt ut, og de hverken oppfatter eller husker hva som foregår. En elev kan for eksempel dissosiere midt i en skoletime, og vil da ikke få med seg noe av det som skjer i timen. Dette kan løses ut av at minner fra tidligere opplevelser, eller med tanke på hva som til daglig foregår i hjemmet. Som jeg tidligere har skrevet, er vår underbevisste hjerne ikke smart, og vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet. Stressresponsen kan derfor utløses bare ved tanken på det vonde.

Vi kan jo alle forestille oss hvor overveldende det kan være for barn å leve i en situasjon, hvor de personene som skal sørge for barnets trygghet, er de samme som skaper frykt. Den normale reaksjonen i situasjoner som skaper frykt, er flukt eller kamp. Et lite barn som opplever overgrep eller vold i hjemmet, har ingen sted å flykte og de er heller ikke i stand til å kjempe. Da har vi heldigvis en nødutgang, nemlig dissosiasjon. Dersom dette skulle skje enten i barnehagen eller på skolen, er det viktig å vite at det ikke er noe barnet eller ungdommen kan styre selv.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#dissosiasjon, #traumer, #kompleksetraumer, #overgrep, #vold, #missbruk, #stressrespons

Følelser fra barndom til voksen

Mange jeg har hatt besøk av på min klinikk, ønsker hjelp med vonde følelser som angst, depresjon, stress, utbrenthet, etc. De fleste har hatt problemer med disse følelsene enten konstant opp gjennom livet, eller de har kommet og gått i perioder. De sier selv at de har hatt en fin barndom, og ikke opplevd hverken vold, misbruk eller rusproblemer. Dette er jo slike opplevelser som fører til det vi kaller barndomstraumer. I dag vet vi at vår personlighet og følelser blir formet i barndommen. Hvordan kan det da være mulig at man sliter med sine følelser til tross for en fin barndom?

Selv om man ikke har opplevd store traumer, kan man likevel ha opplevd krenking av sine følelser i en noe lettere versjon. Nå er det også slik at noen er mer sensitive enn andre, når det gjelder hvordan man reagerer følelsesmessig. Vi kan si det slik at graden av vonde opplevelser, gjenspeiler seg i hvor store eller små problemene blir senere i livet. De som virkelig har opplevd store traumer i barndommen, og ikke har hatt voksenpersoner de kunne stole på og føle seg trygge hos, har ofte store problemer med å takle sin hverdag på normalt vis. Når det så gjelder lettere former for krenkede følelser, klarer de fleste å leve et tilnærmet normalt liv på tross av de vonde følelsene.

Hvordan kan slike følelser oppstå dersom man har hatt en fin barndom? Dette med krenking av barns følelser, kan skje mer eller mindre ubevisst. Man kan gjerne føle at man er elsket og ivaretatt som barn, men likevel er det noe som skurrer. Barnet selv er ikke klar over dette, siden små barn ikke er i stand til å se noe feil hos sine foreldre. Da vår bevisste hjerne, som representerer våre tanker og fornuft, ennå ikke er utviklet, oppleves alt våre foreldre sier og gjør som riktig og sant. Alt dette lagres i vår underbevissthet, og er med på å forme vår personlighet og følelser.  Det samme gjelder også foreldrene. Den måten de selv ble oppdratt, har i stor grad satt standarden for hva som er rett.

Hva er det da som kan føre til disse vonde følelsene i barndommen? Faktum er at mye av problemet skylles vår kulturelle opplæring i måten å oppdra barn. En annen grunn er at vi fram til i dag har hatt for lite kunnskap om hvordan vår hjerne fungerer og preges. Det foreldrene har som hovedmål for sine barn, er at de skal få det bra og klare seg fint i livet. Dette er igjen avhengig av at barnet lærer seg god oppførsel. Her kan det lett oppstå konflikt. Det man har funnet ut i dag, er at den aller viktigste faktoren for læring, er en god relasjon. Dersom foreldre har mer fokus på atferd fremfor relasjon, kan dette fort føre til feil resultat.

Dersom barnet stadig føler seg «overvåket» og redd for å gjøre feil, vil dette medføre stress hos barnet. Bruke av «sinnastemme» litt for ofte og «time out» (separasjon) fører også til stress. Så hender det barn blir irettesatt på grunn av sine følelser, ved at de ikke får aksept og anerkjennelse dersom de føler eller «oppfører seg slik». Å bruke ironi ovenfor barn, skaper også utrygghet hos barnet. Som foreldre har vi ofte lett for å appellere til barnets fornuft, mens barnet selv ikke forstår dette. Andre ting som også helt automatisk fører til stress hos barn, er dersom foreldrene sliter med eget stress og problemer.

Nå er det ikke slik at små barn overhodet ikke tåler stress. Stress er i utgangspunktet positivt, og hjelper oss til lettere å takle små og store problemer. Det som derimot er skadelig, er såkalt giftig stress. Det er stress som er mer eller mindre konstant i kroppen på grunn av følt utrygghet. Dette gjelder mennesker i alle aldre, men grunnen til at det er ekstra skadelig for små barn, er at deres hjerne ikke er ferdig utviklet. For at denne utviklingen skal få et godt resultat, er barnet avhengig av å føle trygghet. Stress er en følelse som er forbundet med fare. Da går hjernen og kroppen i forsvarsmodus, og den kan ikke være både i forsvarsmodus og utviklingsmodus på samme tid.

Det som skaper trygghet hos små barn, er en sterk og god tilknytning til sine nærmeste omsorgspersoner. Dersom vi er veldig fokusert på å regulere barnets atferd på et tidlig tidspunkt, vil dette ofte oppleves negativt for relasjonen. Barnet vil oppfatte at det ikke er bra nok, og at det ikke blir likt. Det er av stor viktighet for barnet å opprettholde en god tilknytning, og dersom de stadig føler at denne blir satt på prøve, blir dette et stort stressmoment. Det barnet frykter mest av alt, er separasjon. Det vil si å ikke føle seg god nok eller flink nok til å bli akseptert «i flokken». Det betyr ikke at man ikke skal veilede og korrigere barns atferd, men man må hele tiden sørge for at det ikke går ut over relasjonen. Dette er meget viktig for at barnets hjerne skal få en god utvikling.

Barn som ofte opplever separasjon eller frykt for separasjon, vil derfor leve med stress og angst. Dersom vi legger hovedvekt på relasjon i oppdragelsen av barn, vil denne jobben bli mye enklere. Om relasjonen er bra, vil barnet være mer innstilt på å ta etter og bli lik den voksne. Legges derimot hovedfokus på å regulere atferd, vil vi ofte oppleve at barnet snur seg mot oss, og blir vanskelig å ha med å gjøre. Helt fram til 6-års alder er det kun følelsehjernen som styrer, og vi må ikke stille for store krav til barnets fornuft.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Hva gjør et barn lett å oppdra?

Mange strever med å være «de rette foreldrene» i dag. All litratur og alle eksperter på området, ser ikke ut til å gjøre det noe enklere. Vi har både Google og YutTube, men fortsatt er det ikke enkelt.

Dr. Gordon Neufeld er en canadisk psykolog, som er ekspert på barns utvikling og tilknytning. Han snur tingene litt på hodet, og sier i stedet for «hva kreves av meg for å være en god oppdrager?», «hva kreves av mitt barn for at det skal være lett å oppdra?».

Her kommer listen over hva det er som kreves av barnet:

  • Lytter til og er oppmerksom mot oss
  • Følger oss
  • Ser opp til oss
  • Søker vår hjelp
  • Trives i vårt selskap
  • Føler seg hjemme med oss
  • Liker oss
  • Ønsker å tilfredsstille oss
  • Ønsker å leve opp til vår standard
  • Ønsker ikke å holde ting hemmelig for oss

Jo flere av disse punktene som stemmer med barnet, jo lettere vil det være å oppdra. Det samme gjelder også i forhold til barnehageansatte og lærere. Om barnet fyller disse punktene, så vil det være et lett barn å lede og lære opp.

Hva er det som gjør at barnet fyller disse punktene? Er det noen som er født slik, eller er det noe man kan lære de? Handler det om den voksne sine egenskaper som oppdrager? Nei, dette handler rett og slett om den rette relasjon. Dersom relasjonen er på plass, så vil alt gå så mye lettere!

Dette krever av oss som oppdragere og lærere, at vi er i stand til å behandle, korrigere og irettesette barnet på en slik måte at det ikke ødelegger relasjonen. Vi må hele tiden være bevisst på at vi ikke sårer barnets følelser på oppdragelsens alter. Ansvaret for å skape en god relasjon ligger alltid på den voksne. Dersom dette ikke fungerer, må vi våre voksne nok til å ta på oss ansvaret, og ikke skylde på barnet.

 

Er vi tenkende roboter?

Mange synes det er vanskelig å akseptere at vår bevissthet styrer kun 5% av våre liv. Som tidligere nevnt styrer bevisstheten våre ønsker, behov og ambisjoner. Dette krever selvfølgelig at bevisstheten er til stede og fokusert på det vi ønsker å oppnå. Problemet er at de fleste av oss har så mye forskjellig å tenke på, at straks våre bevisste tanker er opptatt med dagligdagse problemer, drømmer, diverse. Når vi er opptatt med våretanker, er underbevisstheten på plass og styrer skuta. Den sørger for at det er flyt i våre liv og handlinger. Underbevisstheten er alltid til stede her og nå, mens våre beviste tanker kan reise i både tid og sted.

Et eksempel på dette er at dersom vi er ute og kjører bil, og en viktig eller interessant tanke slår ned i hodet, trenger vi selvfølgelig ikke å stoppe bilen til vi har tenkt ferdig. Dette er jo innlysende for oss alle, men det som er forklaringen er at da er det den underbevisste hjerne som overtar kjøringen. Den eneste grunnen til at den klarer det, er at bilkjøring er godt innlært i vår underbevissthet. Den er oppmerksom og rask, og passer på at alt går som det skal. Straks det kommer noe i veien, er koplingen og bremsen inne på brøkdelen av et sekund. Det samme gjelder alt vi foretar oss, fra vi står opp, kler oss, vasker oss, spiser, går, kort sagt alt av vaner og atferd.

Det interessante er at slik som det er beskrevet ovenfor, er slik vår hjerne alltid jobber. Så snart vi er opptatt med våre tanker, styres vi av vår underbevissthet. Siden den ikke har evnen til å tenke logisk, er det ene og alene erfaringene, lærdommen og programmeringene som styrer. I tillegg til å passe på oss, har underbevisstheten som oppgave å realisere det vi er programmert til. Nå har det seg slik, at i følge forskere bruker vi minst 95% av vår våkene tid til å tenke på alt annet enn her og nå. Derfor kan vi si at det er vår underbevissthet som styrer 95% av våre liv.

Dette forholdet mellom egne ønsker og programmering, kan ofte være en stor årsak til stress. Om vi tenker oss at det er stort sprik mellom det vi selv ønsker og det vi er programmert med, så må vi bruke mye ekstra energi på å oppnå eller fremstå slik vi ønsker. Mange kjenner seg sikkert igjen i at de både sier og gjør ting de angrer på i ettertid. De klandrer seg selv for at de ikke er annerledes, eller ikke klarer å være annerledes. Et eksempel kan være at men har blitt programmert med at man ikke duger, er bra nok, flink nok eller pen nok, etc. Da vil mange jobbe hele sitt liv for å motbevise dette for seg selv og andre.

Problemet er bare det at med en gang vi slipper disse målene ut av vår bevissthet, vil underbevisstheten jobbe for det den er programmert til. Vi vil da hele livet føle at vi jobber i motbakke, og vi opplever vårt liv som meget vanskelig. Mennesker som sliter på denne måten vil ofte sammenlikne seg med andre i sine omgivelser, og tenke at de andres liv «går på skinner». Noen vil også kunne føle at de i en lengre eller kortere periode lykkes bra, og selvfølelsen vokser. Denne følelsen er da basert helt og holdent på det man har klart å oppnå. Dersom suksessen på et eller annet tidspunkt stagnerer eller snur, vil de gamle følelsene igjen komme tilbake.  Dette vil ofte kunne føre til psykiske problemer som utbrenthet, angst, depresjon, etc.

Det er ingen enkel løsning på slike problemer, men det er underbevisstheten og programmeringene man må fokusere på for å finne løsninger. Alle som opplever at de underbevisste programmeringene er i samsvar med egne ønsker og behov, vil derfor ha store fordeler i livet. Disse menneskene vil mye lettere klare å nå sine mål, siden de ikke motarbeides av underbevisstheten. I tillegg til negative programmeringer vil også vonde minner, opplevelser og traumer, virke som bremseklosser i maskineriet. Behandling og regulering ved hjelp av energipsykologi, har hjulpet mange med slike stressproblemer.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH            Del gjerne!

#bevisst, #underbevisst, #stress, #selvfølelse, #hjerne, #suksess, #energipsykologi, #tankefeltterapi, #tft, #psykologi, #traumer,

 

Les mer i arkivet » September 2018 » August 2018 » Juli 2018
Tom E. Myrbråten

Tom E. Myrbråten

64, Hof

Jeg bor på et "hobby gårdsbruk" som vi kaller Farmen Gård i Hof, Vestfold. Her startet jeg i 2015 klinikken "Farmen Tankefeltterapi", i et eget hus på gården. Har jobbet 100% med traumerelatert arbeide siden 2008. Er utdannet tankefeltterapaut hos Mats Uldal International School of TFT. Jeg har også holdt en rekke foredrag om traumeforståelse/ traumebevisst omsorg, for lærere og barnehageansatte. I tillegg til det rent tekniske ved TFT (tappingteknikken), legger jeg stor vekt på bevisstgjøring og forståelse av hvordan våre følelser fungerer og styrer oss. På denne bloggen kommer jeg fortløpende til å legge ut tanker og meninger om følelsesrelaterte temaer, på en folkelig og forståelig måte.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker