Programmeringsfasen, den viktigst.te fasen i live

For bedre å forstå hva det er som preger oss på godt og vondt, må vi se litt nærmere på hvordan vår hjerne fungerer, og hvordan den utvikler seg fra vi blir født.  Illustrasjonen og dataene er hentet fra den kjente celleforskeren Dr. Bruce Lipton. Dersom vi måler vår hjerneaktivitet med EEG, vil vi finne ut at den svinger med forskjellig antall hertz, ettersom hvor intens hjerneaktiviteten er.  Alt fra dyp søvn (0,5-4 Hz) og til topp konsentrasjon (12-35 Hz).   Vi kan så dele dette området inn i fire faser.



 

Delta.   Den første fasen kaller vi Delta. Her har vi hjernesvingninger mellom 0,5 og 4 Hz. På dette nivået er vår bevissthet koblet helt ut, og tilsvarer når vi er i dyp søvn eller f.eks. slått bevisstløs. Vår underbevissthet er derimot fortsatt aktiv, og passer på kroppen vår. Den registrer om det er lukter, lyder, kulde, varme, som kroppen bør reagere på.

Theta.   Dette er den andre fasen, hvor vi har hjernesvingninger på mellom 4 og 8 Hz.  Her kan vi si at vi er omtrent midt imellom søvn og våken tilstand.  Om vi f.eks. våkner midt på natta, kan vi noen ganger oppleve at vi ikke "er helt med". Kanskje ikke husker helt hvor vi er, hvilken dag det er, osv.  Noen kan i denne fasen oppleve uvirkelige fenomener, da vår fantasi er aktiv i denne fasen.

Alfa  Her har vår bevissthet så smått begynt og fungere. Vi har svingninger på mellom 8 og 12 Hz, og vi er i stand til planlegge og tenke hva vi skal ta oss til.  Dette kalles da for rolig bevissthet.

Beta.  Når vi så kommer til beta fasen, er vår hjerne på topp aktivitet. Hjernesvingningene ligger på mellom 12 og 35 Hz, alt ettersom hvor krevende oppgaver vi står ovenfor.  Det kan f. eks. være alt fra å kjøre vår bil i bytrafikken til å kjøre en racerbil eller jagerfly i topp fart.  Også når vi er utsatt for høyt stress og farlige situasjoner, er hjernesvingningene på meget høyt nivå.   Vi kaller dette for aktiv bevissthet.

Programmeringsfasen.    Når vi så ser dette i sammenheng med hvordan hjernen utvikler seg fra vi blir født, vil vi oppdage at de første to leveårene, fungerer vår hjerne kun i deltafasen.  Det betyr at vi ennå ikke har utviklet vår bevissthet, og forklarer samtidig hvorfor vi ikke har noe bevisst minne fra denne tiden.  Det betyr likevel ikke at vi ikke lærer noe i denne fasen. Snarere tvert i mot.  Et lite barn danner ca. 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time.  Når vi så ser på hvordan vår underbevissthet fungerer, så er dette i stor grad som en opptaks,- og avspillingsmekanisme.  I denne tiden hvor bevisstheten ikke er utviklet, og ikke kan fungere som et slags filter, vil alle inntrykk lagres direkte i "rå tilstand".  At de språklige egenskapene er dårlig utviklet i denne fasen, har ingen betydning for eventuell innlæring.  Den ikkespråklige innlæringen er veldig aktiv i denne perioden, da barnet er 100% fokusert på å kopiere foreldrene og deres atferd. De lærer også seg selv å kjenne, gjennom hvordan de blir behandlet av sine omgivelser.  Det er i denne fasen, som er en del av det vi kaller programmeringsfasen, at en stor del av vår identitet og personlighet blir formet.  Selve programmeringsfasen omhandler også theta fasen, hvor fantasien begynner å bli aktiv.  Ikke rart at mange barn føler seg redde og utrygge i denne fasen, da de fortsatt ikke har utviklet bevissthet og forståelse.  I denne fasen er vi spesielt avhengige av voksne som forstår og regulerer våre følelser.  Angst, frykt og redsel som ikke blir sett og regulert, blir ofte sittende fast i kroppen.

Denne programmeringsfasen er således en av de viktigste periodene, siden det vi opplever her  i stor grad vil forme oss som menneske for resten av  livet.  De aller fleste som opplever psykiske plager, lidelser, senere i livet, skyldes som regel en eller annen form  for feilprogrammering i denne fasen.  En person som lider av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse eller relasjonskade, skriver seg gjerne fra denne perioden i livet.  Kjente uttrykk som "å møte veggen" eller "å gå på en smell", blir veldig ofte relatert til hendelser senere i livet. Ofte i forbindelse med jobb, samlivsbrudd eller ulykker.  Som TFT terapeut opplever jeg at dette kun er utløsende faktorer. For å finne den bakenforliggende årsaken, må man gjerne i de fleste tilfeller, helt tilbake til barndommen.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Hvem er det egentlig som styrer våre liv..?

Er det vi selv og vårt bevisste jeg, eller er det våre foreldre, våre øvrige omgivelser/miljø, og vår underbevissthet?  I følge nyeste forskning innenfor såkalt epigenetikk (bl.a. Dr. Bruce Lipton), så viser det seg at fra den dagen vi blir født, starter programmeringen av vår hjerne.  Vi er ikke på langt nær så styrt av gener fra fødselen, som vi tidligere har trodd.  Derimot så ligger våre gener klare til å bli «skrudd på» etter hvert som vi erfarer og opplever, og på lik linje med en datamaskin, så blir vi fortløpende «programmert» fra den dagen vi blir født.  Vi er derfor mer eller mindre prisgitt våre foreldres egenskaper, våre omgivelser, og det miljøet vi vokser opp i.  Alt vi erfarer de første leveårene, lagres så i vår underbevissthet, og vil i stor grad påvirke hvordan vi styrer vårt liv videre.   Det vil også i stor grad påvirke vår helse, både fysisk og psykisk.  Med andre ord, selv om vi ønsker å tro at det er oss selv som sitter med styringen, så må vi nok dessverre akseptere at vi alltid er prisgitt en «overstyrmann».   Den kjente forskeren,  Dr.Bruce Lipton, påstår at vi til daglig bruker vår bevissthet kun 5%, mens 95% av tiden er det underbevisstheten som styrer oss ut i fra de programmerte mønstrene.

Det kan være mange årsaker til at denne «programmeringen» ikke alltid blir helt perfekt.  Alt fra at du vokser opp med foreldre som aldri burde hatt barn, til foreldre som gjør det beste de kan, men som kanskje selv har vært utsatt for «dårlig programmering».  Mange som har opplevd en slik oppvekst, har som regel vært en eller flere turer innom en tradisjonell psykolog i løpet av livet.  Mens den tradisjonelle psykologien,  som regel er mest opptatt av våre tanker og den bevisste delen av hjernen,  fokuserer vi innenfor energipsykologi mest på følelser.  Endringer i den kognitive/ bevisste delen av hjernen, har som regel kortere varighet.  Dersom man skal oppnå varige endringer, må man adressere problemet der hvor det befinner seg, nemlig i underbevisstheten/ følelsene.

 Energipsykologi  (TFT/EFT)

Dette er et forholdsvis nytt begrep, og mange lurer selvfølgelig på hva som ligger bak.  Energipsykologi er en metode som har klart å kombinere gamle kinesiske prinsipper, som henvender seg til kroppens energisystemer (kinesologi), med den nyeste forskningen innenfor epigenetikk og traumeforståelse.  Energipsykologi benytter deler av det samme merediansystemet, som ved både akupunktur og akupressur (refleksologi).  Denne metoden gjør det ikke bare mulig å henvende seg til underbevisstheten, men klarer ofte å endre eventuelle «feilprogrammeringer» i hjernen.  Dette er enkle metoder som ikke kompliserer problemene, men snarere gjør de mer forståelig for folk flest.  Faktum er at med litt hjelp av en utdannet terapeut, kan man faktisk lære å bruke metoden på seg selv. Det viser seg nok en gang, at det enkleste ofte er det beste.  Ikke så rent sjelden opplever man ved hjelp av energipsykologi, at livslange problemer kan forsvinne på utrolig kort tid.  Denne metoden henvender seg først og fremst til følelsesrelaterte problemer, men det er jo som oftest følelsene som er den bakenforliggende årsaken til både psykiske og fysiske (psykosomatiske) plager.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

Tilbakemelding fra en fornøyd mor

Slike tilbakemeldinger varmer en tankefeltterapeut

Her er meldingen jeg fikk fra en mor som hadde en datter i slutten av 20-årene. Hun kontaktet meg for en stund siden, for sin datter som var veldig deprimert. Datteren som til nå har vært hos meg to ganger, fortalte på andre timen at «nå har jeg ikke grått siden jeg var hos deg første gang. Før det gråt jeg hver dag». Dette var veldig hyggelig å høre, pluss at jeg for et par dager siden fikk følgende melding fra moren:

«Hei igjen! Ville bare gi deg en liten tilbakemelding om «veslefrøkna mi». To ganger hos deg har gjort underverker. Hun er så mye blidere enn hun var. Humøret er mye bedre og hun sovner ikke på sofaen så fort hun kommer hjem. Hun nevner deg også stadig vekk. Tom sa ditt, Tom så datt, det må jeg fortelle Tom. Hun forteller om deg til vennene sine, og jeg vet hun skulle sende deg en melding om en venninne. Tror hun gleder seg veldig til neste time.

Jeg er så glad jeg kontaktet deg. Takk for at du hjelper henne, det varmer ett mammahjerte å se at hun blir bedre.»

Det er selvfølgelig ikke hver gang TFT hjelper etter bare en gang, men det er heller ikke så riktig sjelden jeg opplever dette. Det er absolutt hvert å forsøke!  Ønsker du å finne en terapeut i ditt nærområde, så finner du en oversikt på  tankefeltterapeuten.no

 

 

Er små barns følelser mer robuste enn voksnes?

Se for deg at du som voksen hadde hatt en sjef på jobben, som kjefter, korrigerer og irettesetter deg i en streng og nedverdigende tone, nesten daglig. Sannsynligvis så hadde det ikke gått veldig lang tid før du hadde sagt opp jobben, og funnet deg en ny arbeidsplass. Du hadde rett og slett ikke funnet deg i den respektløse måten å bli behandlet på. Et lite barn derimot, kan ikke bare bytte foreldre dersom det ikke blir behandlet med respekt. Det må bare finne seg i, og svelge de vonde følelsene. Små barn har heller ikke mulighet til å forstå dette, siden den bevisste delen av hjernen ennå ikke er utviklet. De tror i lang tid at det er slik livet er. Det vi vet i dag, er at krenking av barns følelser er med på å prege barnet for resten av livet. Siden det er i denne fasen av livet vår identitet blir formet, vil dette i verste fall føre til negative tanker om seg selv, og dårlig selvtillit. Jeg kaller dette for svekket psykisk immunforsvar, og det kan ofte slå ut i form av psykiske plager senere i livet.

Tenk på en god grunn for hvorfor barn ikke skal bli behandlet med samme respekt som voksne.Jeg vet om foreldre som automatisk legger om både stemmeleie og ordbruk, når de snakker til sine barn (i negativ retning). De fleste av oss er opplært til å tenke at man må vise strenghet for at barn skal lære respekt. Min mening er at barn lærer respekt, gjennom å bli behandlet med respekt. På samme måte som de lærer å bli kjærlige gjennom å bli behandlet med kjærlighet. Dette betyr ikke at barn ikke skal korrigeres, men dette bør skje på samme respektfulle måte som man ville forventet av sin sjef. Det er også viktig at barn forstår at voksne er større og sterkere, og at det uansett er den voksne som bestemmer. Med en kjærlig, men tydelig , bestemt og konsekvent holdning gjennom hele oppveksten, vil barnet føle trygghet. De vil da stort sett ha et ønske om å bli likt av foreldrene, gjøre det de kan for at de blir fornøyd.  De vil også sannsynligvis se på sine foreldre som forbilder resten av livet.

Det er også viktig å utvise tålmodighet, når man skal lære inn gode vaner hos barna. Siden våre vaner ligger i underbevisstheten, så er det ikke bare å fortelle barnet hva det skal og ikke skal gjøre. Det som må til for at gode vaner etableres i underbevisstheten, er gjennom gjentagelser. På samme måte som alle våre ferdigheter er innlært.  Det betyr at dersom barnet «glemmer seg bort» til tross for at vi har fortalt det samme utallige ganger, så skyldes ikke dette ulydighet. Det kan faktisk skyldes at det er vi som bruker feil fremgangsmåte i opplæringen. Oppmuntring, gjentagelser og mye tålmodighet, er den beste metoden på sikt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

TFT og seksuelle overgrep

Innen kognitiv terapi bruker man språket og vår bevissthet og forståelse av våre problemer, som behandlingsmetode for vonde følelser og traumer. Mange finner det vanskelig å snakke om vonde ting som har skjedd, ikke minst dersom dette gjelder seksuelle overgrep eller misshandling.   Innen tankefeltterapi mener vi at siden vonde minner og følelser ligger lagret i underbevisstheten, er det selve følelsen vi må bearbeide. En pasient som for eksempel har vært utsatt for seksuelle overgrep, misshandling, etc. treger ikke en gang å fortelle hva det er som har skjedd.   Det er faktisk nok at vedkommende i tankene går tilbake til det som skjedde,  og kjenner på de samme vonde følelsene mens man blir "tappet" på.  Selv om det gjør vondt å gå inn i disse følelsene, så vil denne smerten normalt avta ganske raskt under "tappingen".  Dersom vi klarer å regulere denne vonde følelsen ned til 2 eller lavere, på en skala fra 0-10, vil pasienten oppleve at det er mye vanskeligere å få denne følelsen tilbake igjen.

I denne prosessen vil det gjerne dukke opp forskjellige følelser, som skyld og skam, etc.  Da stiller vi spørsmålet, hvor sterk er denne følelsen fra 0-10.  Straks vi har fastslått dette, fortsetter vi å banke på de rette punktene, og følelsen blir igjen svakere.  Dersom vi klarer å finne alle de forskjellige følelsene rundt problemet og får regulert disse ned, vil pasienten fortsatt huske de vonde minnene, men ikke få fram de vonde følelsene.  

Siden slike vonde følelser har en veldig stor begrensning på vår livsutfoldelse, vil man derved føle at livet forandrer seg til det bedre i etterkant av en slik prosess. Om vi føler at livet er vanskelig og fullt av problemer, så er dette et resultat av de vonde følelsene vi går med inne i oss selv.  Straks disse følelsene forsvinner, vil vi se livet i et helt annet lys.  Faktum er at livet rundt oss gjerne gjenspeiler hvordan vi har det inne i oss. 

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeit MNLH

Anerkjennelse og krenkelse.

Innenfor traumeforståelse heter det at «mangel på anerkjennelse som barn, er en krenkelse». Dette skyldes at små barn fra naturens side har et veldig sterkt behov for stadig å bli anerkjent. Dersom dette behovet ikke blir tilfredsstilt, kan det oppstå direkte skader i barnets følelsesliv. Barn som opplever dette får gjerne et dårlig selvbilde, et sterkt behov for å bli likt av alle rundt seg og har store problemer med å bli avvist.

For å kompensere for dårlig indre selvtillit, vil mange bruke mye energi på å ta igjen for den manglende anerkjennelsen på forskjellige arenaer, både innenfor privatliv og yrkeskarriere. Så lenge livet går den rette veien, vil følelsen av suksess gi den ønskede anerkjennelsen. Dette vil på en måte gi en falsk selvfølelse, som er bygget opp utenfor en selv, mens den indre selvtilliten fortsatt er like dårlig.

Skulle det så skje at denne fremgangen på et eller annet tidspunkt i livet flater ut eller begynner å gå tilbake, er det at det kjente uttrykket «å møte veggen», kommer til sin rett. Da vil automatisk de vonde følelsene fra barndommen, som har vært undertrykket i mange år, helt ubevisst komme veltende tilbake. Dette kan føre til både energitap, depresjon og angst m.m. Vi kaller det ofte for utbrenthet.

Som terapeut i slike tilfeller, vil jeg tillegg til å jobbe med de vonde følelsene og reprogrammering av underbevisstheten, også legge vekt på å forklare hva som skjer i kroppen og hvorfor. Det er mye god rekreasjon i å få en god forklaring, og å bli bevisst på hva det er som skjer i kroppen  under angst.  Å bli blir gående med mange ubesvarte spørsmål, vil ikke akkurat virke dempende på angsten.  Mange har fått god hjelp med sin angst gjennom TFT og andre former innenfor Energipsykologien.  Dette er metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten, hvor de vonde følelsene ligger gjemt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut 

08.07.2017

Vi kjenner alle til at vår hjerne består av både en bevissthet og en underbevissthet.  Derimot så tror jeg ikke alle er helt klar over hvilken del som styrer hva, og i hvor stor grad.  Selv følte jeg at det å lære om forskjellene mellom disse to delene av hjernen, gjorde sitt til at jeg forstod mye mer av forholdet mellom følelser og fornuft, og hvordan dette påvirker våre liv.  Den bevisste del av hjernen representerer vår fornuft, mens den underbevisste delen styrer våre følelser.  Det som antagelig er mest overraskende for de fleste, er nok hvilken del det er som styrer mesteparten av vårt liv.  Faktum er at det er den underbevisste delen som styrer 95%, mens den bevisste delen kun styrer 5%.  Som det framkommer av modellen under, så er den bevisste hjerne smart men langsom, mens den underbevisste hjerne er ikke smart men rask.



Hvordan kan det så ha seg at den underbevisste del av hjernen som ikke er smart, kan styre en så stor del av livet?  Jo,- den styrer hovedsakelig etter hva vi har lært, erfart og blitt programmert med fra våre foreldre fra vi ble født.  I de 6-7 første årene av vårt liv, er vår bevissthet ennå ikke utviklet.  I denne fasen er vår underbevissthet 100% innstilt på opptak, og suger til seg alle opplevelser og inntrykk både på godt og vondt.  Hovedhensikten fra naturens side er at vi i denne delen av livet, skal suge til oss all lærdom som er viktig for å kunne overleve og klare oss gjennom livet.  Det er da viktig at vår bevissthet ikke fungerer, slik at vi ikke skal kunne trekke våre egne slutninger, eller stille kritiske spørsmål til det vi lærer.  Den viktigste oppgaven til underbevisstheten er rett og slett å lagre mest mulig informasjon,  for å kunne ta vare på oss opp gjennom hele livet. Dette er informasjon som den senere henter fram igjen raskere enn lynet etter hvert som situasjonen krever det.

Nå er det bare slik at siden vår underbevissthet ikke er smart, skiller den ikke mellom hva som er bra og dårlig lærdom.  Den tar rett og slett som en selvfølge at all den lærdommen foreldrene formidler er bra og viktig.  Det er bare det at foreldrene også har blitt programmert med både bra og dårlig lærdom, og dette blir stort sett videreført av underbevisstheten. På et aller annet tidspunkt i generasjonene har det som regel oppstått noen psykologiske sår, så blir disse videreført.  Siden vår underbevissthet har til oppgave å passe på oss hele livet, er den utstyrt med en stressrespons, som den bruker til å styre oss bort fra det som ikke er bra.  Stressresponsen er innstilt på enten kamp eller flukt, og iverksettes straks det er noe underbevisstheten oppfatter som fare eller ubehag.  Vel og merke fare eller ubehag basert på tidligere erfaring og programmering.  

Dette er forklaringen på at vi mennesker reagerer så forskjellig på de samme opplevelsene.  Noen flykter, andre velger å kjempe, mens atter noen tar det helt med ro.  De som reagerer kraftig i en situasjon, er stort sett de som har negative minner og opplevelser fra tilsvarende hendelse.  Da løses stressresponsen ut, og følelsene tar overhånd.  De som forholder seg rolig i samme situasjon, er de som ikke har noen bakenforliggende opplevelser som utløser stress, og reagerer derfor gjennom sin bevissthet og fornuft.  Det vi så jobber med innen energipsykologi, er å regulere disse minnene og sterke følelsene, slik at de ikke lenger overstyrer fornuften.  Straks følelsene bli regulert til et normalt nivå, kommer straks fornuften på banen og løser den aktuelle situasjonen.

Se mine videoer på Youtube: Farmen Tankefeltterapi,  "Våre to hjerner" og "Vår emosjonelle livslinje" 

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH

 


 

Musikk i mine ører...

I dag har jeg lyst til å fortelle om en henvendelse fra en klient i helgen.  Vedkommende (en voksen dame) hadde fått noen behandlinger hos meg, og siste gang var for ca. 2 mnd. siden.  Når jeg legger denne ut på bloggen, så er det først og fremst for å opplyse andre som sliter med angst og depresjon, om at det finnes medisinfrie alternativer uten bivirkninger.  Dernest så er det for å gjøre stadig flere kjent med at det finnes metoder innenfor energipsykologi, som for mange er ukjent, men som nå blir mer og mer anerkjent som behandlingsmetoder for psykologiske/følelsesmessige problemer.  Senest for kort tid siden ble det offentliggjort en forskningsrapport fra Psykologiske Fakultet ved Universitetet i Bergen, som fastslo at TFT virker.

Her er meldingen:  

Hei igjen!
Nå er ferien kommet for meg og har tid til å tenke igjen. Jeg er nå helt sikker på at jeg skal klare meg uten antidepressiva. Angsten har jeg ikke kjent på siden jeg var hos deg sist.
Nå som jeg har fri kommer det en annen følelse og slår meg helt ut... Ensomhetsfølelsen!! Den er fra barndommen min.

Har du tid til å hjelpe meg igjen?

Tirsdag kl. 15.00? Eller imorra formiddag? 

Siden jeg hadde en ledig time på mandag formiddag, så møtte hun opp da.  Denne ensomhetsfølelsen hun hadde gått med en tid, fortonet seg som en, iflg. henne selv, "klump i brystet".   Når jeg så kontaktet henne i dag, tirsdag, for å spørre om jeg kunne få bruke hennes melding anonymt, sa hun at det var helt greit, og forresten så har jeg ikke kjent klumpen i brystet i dag.

Oversikt over terapeuter rundt om i landet,  kan man bl.a. finne på tankefeltterapeuten.no

Hvorfor slankekurer ikke virker...



Mange av oss kan gjerne si for eksempel «jeg elsker sjokolade» eller «jeg elsker god mat». Problemet er bare det at følelsen ikke er gjensidig. Sjokolade, godteri, god mat og drikke, elsker ikke oss tilbake. Faktisk så blir vi straffet tilbake dersom denne kjærligheten går for langt. Hva er det egentlig som gjør at vi fortsatt opprettholder dette «skjeve kjærlighetsforholdet»? Det kan være mange årsaker. En av de kan for eksempel være at vi fikk litt for lite kjærlighet da vi var små. Denne inderlig varme og gode følelsen av at noen virkelig var gled i oss. Det behøver ikke bety at ingen var det, men at de ikke klarte å vise det. Et lite barn, som ennå ikke har utviklet sin bevissthet og forståelse, vil ikke forstå bare ved å bli det fortalt, at «mor og far er glad i meg». Dette må oppleves i form av fysisk nærhet og gode følelser. Dersom foreldrene av forskjellige årsaker ikke klarte å formidle dette til barnet, men i stedet viser det ved å gi barnet en sjokolade, så vil underbevisstheten kunne forveksle den gode smaken fra sjokoladen med kjærlighet.

Et annet eksempel kan være at dersom barnet har slått seg eller er lei seg, i stedet for å bli trøstet med kos og klem, heller får noe godt å spise. Dette vil da også bli innarbeidet som en vane, og vi vil da benytte denne måten å trøste oss selv senere i livet. Dersom man kanskje i tillegg har opplevd større eller mindre følelsesmessige krenkelser, som fortsette å gjøre vondt oppover i voksen alder, kan dette ofte føre til at man trøstespiser. Dette vil da kunne nytt problem, nemlig overvekt. Andre vaner som også gjerne kan føre til vektproblemer, er det mange ofte opplevde som barn, nemlig at man alltid måtte spise opp all maten på tallerkenen. Om man var mett eller ikke var helt underordnet. Burde vi kanskje heller blitt opplært til at vi skulle slutte å spise mer når vi var mette?

Uansett hva det er som er den bakenforliggende årsaken til vektproblemer, så er den å finne i vår underbevissthet. Det er her våre følelser og vaner befinner seg. Når vi så bestemmer oss for å gå ned i vekt, så er dette en bevisst avgjørelse. Det betyr at vi hele tiden må overstyre våre innarbeidede vaner og følelser, ved hjelp av fornuften. Vi har nemlig ikke klart å endre hverken på følelsene eller vanene, som fortsatt ligger godt etablert i vår underbevissthet. For å klare å gjennomføre dette, så kreves en god porsjon med motivasjon. Veldig ofte skjer det at etter en stund forsvinner motivasjonen, og vi er tilbake i vårt gamle mønster.

Hva kan vi så gjøre med dette? Jo, som med alle andre ting hvor vi ønsker å få til en varig endring, så må vi henvende oss til underbevisstheten. Det er denne delen av hjernen som styrer våre vaner og følelser, og det er hit vi må henvende oss. Siden energipsykologi er en metode hvor vi henvender oss til underbevisstheten (følelsene) kan dette være vel verdt å forsøke dersom man ønsker å endre sine spisevaner.

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH

Følelsesmessig omsorgsvikt

De fleste av de jeg snakker med i mitt arbeide som terapeut, sliter med vonde og vanskelige følelser. De mest vanlige er depresjon og angst. Jeg jobber da stort sett ut i fra at det er barndomstraumer i større eller mindre grad, som ligger bak. Noen er veldig bevisste på dette, og forteller villig om hvordan de hadde det, og hvordan de følte seg i oppveksten. Andre er veldig raske, når vi kommer inn på barndommen, med å fortelle hvor bra de hadde det. De forteller om sitt fine hjem, snille foreldre som gav de flotte gaver, klær og fin mat. Enkelte blir nesten litt indignert over at jeg i det hele tatt kan stille spørsmål om dette. Når jeg så går litt tettere inn på hvordan de ble behandlet, og hvilken oppmerksomhet de fikk, på det følelsesmessige området, så er kanskje ikke karakteren helt på topp.

Det kan være flere grunner til følelsesmessig omsorgsvikt. Som regel skyldes det måten foreldrene selv har blitt behandlet på, som har gitt de en underbevisst forståelse om at dette er den «rette måten» å oppdra barn. Det kan også være at de på grunn av sin oppvekst, sliter med egne vonde følelser, og derfor ikke har overskuddet til å gi barnet den fulle oppmerksomhet rundt dette med følelser. Barn som vokste opp for en del år tilbake, kunne jo oppleve at dette med følelser var like tabubelagt som sex. Begge deler var temaer man ikke snakket om i familien, og det gav derfor barnet en indirekte følelse av at dette skulle man bare holde for seg selv. En slik opplæring gir selvfølgelig den effekten av at det fortsatt som voksen, er like vanskelig å snakke om vonde følelser. Til tross for at dagens foreldre har lært mer om nettopp dette med følelser, så er underbevisstheten fortsatt preget av ting som har blitt programmert inn i barndommen.

En nylig publisert studie om «Traumer og psykisk helse» ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, fastslår at det er følelsesmessig omsorgsvikt som skårer høyest på skalaen over vonde opplevelser i barndommen. Studien er utført på en større gruppe mennesker som sliter med psykiske problemer, og enten befinner seg under barnevernet, i fengsel, eller under rusomsorg. Hele 62% av personene i denne gruppen, følte seg lite elsket, ikke viktig i familien, og lite passet på. Her er det hele tiden lagt vekt på hva barnet selv følte, og ikke nødvendigvis de faktiske forhold. Uansett så er det hva man føler i en situasjon, som er det som teller, og som lagres i vår underbevissthet.

Den omtalte studien viser videre at etter gruppen med følelsesmessig omsorgsvikt 62%, så kommer følelsesmessig mishandling med 52%. Da snakker vi om å f.eks.å bli kalt stygge ting, bli utfrosset og avvist, bli skremt og terrorisert. Neste gruppe var så fysisk omsorgsvikt 41%. så kom seksuelt missbruk med 30% , fysisk mishandling 25% og til slutt vitne til familievold med 24%.

Når det så gjelder følelsesmessig omsorgsvikt, forkommer flere alvorlighetsgrader. I tillegg så er det også forskjell på barns robusthet og tåleevne. Summen av disse to faktorene vil igjen påvirke i hvor stor grad man får psykiske problemer eller sykdommer som voksen. Når det så gjelder behandling av slike plager, mener vi som driver med energipsykologi, at det uten tvil de bakenforliggende årsakene/traumene er det som må adresseres.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Solskinnshistorie etter TFT behandling

Hadde bare så lyst til å fortelle en fin historie fra en Farmen Tankefeltterapi sist uke. Selv om historien er anonymisert, har jeg likevel fått klientens tillatelse til å skrive om den.

En voksen mann i 40 årene, med en krevende jobb, og behov for mobilitet, kom til meg og fortalte at han slet med angst når han kjørte bil. Det hadde oppstått for 4-5 år siden, og virker slik at han ikke klarer å kjøre på motorvei, gjennom tunneler, over bruer eller over åpne sletter og jorder. Da ble det etter hvert et stort problem å komme seg på jobben, som også medførte en del forflytting i lokalområdet. Han måtte alltid på forhånd gå nøye gjennom reiseruten, for å finne alternative ruter for å unngå de angstfremkallende situasjonene. Dette kunne ofte føre til at han brukte dobbelt så lang tid som normalt. Dersom ikke dette var mulig, måtte han få sin kone til å kjøre seg. Dette var en problemstilling som ikke var ny for meg, da jeg tidligere har hatt flere klienter som hadde liknende problem.

For han var jo dette en helt uutholdelig situasjon, og etter å ha forsøkt både psykologbehandling og annet, kom han til meg for å få hjelp med TFT. Han bor lengre syd i Vestfold, og når han kom hit til Farmen første gang, hadde han forsøkt å kjøre Bispeveien mot Hof. Dette var for å teste seg selv, da han ikke hadde klart å kjøre denne veien på flere år. Problemet var for mye åpne jorder og sletter, og det gikk heller ikke denne gangen. E-18 var jo helt uaktuell, så han måtte derfor ta veien over til Andebuveien (en parallell vei leger vest), for å komme hit ca. 15 min. etter avtalt tid.

Med en dobbelttime hos meg, hadde vi god tid til å snakke om problemet, og kartlegge hva det var som var den bakenforliggende årsak. Vi gikk så inn i problematikken, og behandlet dette på vanlig måte. Det morsomme for meg var da å registrere at han ikke bare ville prøve å kjøre Bispeveien tilbake, men at han faktisk hadde lyst til å kjøre der. For meg var spenningen stor ved neste avtale uken etter. Hadde han klart å kjøre denne veien hjem? Ved adkomst fortalte han gledestrålende at han både hadde kjørt Bispeveien hjem, og tilbake til avtalen i dag.

På time nummer to, behandlet vi et annet problem. Det gikk på det å kjøre oppover en åsside, for så å komme på toppen og skulle ned igjen på motsatt side. I det øyeblikket han kom over toppen, og så utover og ned i dalen på motsatt side, pleide angsten å komme for fullt. Dersom han f.eks. måtte til Sande, kunne han ikke kjøre motorveien nordover, og heller ikke om Hof og over Hanekleiva. Vi behandlet så det konkrete problemet, og etter å ha fått en kraftig kroppslig reaksjon i form av voldsomme spenninger, så klarte kroppen igjen å slappe av. Denne behandlingen fant sted sist fredag, og i går søndag, kom meldingen: «Jeg har kjørt over Hanekleiva, og det gikk bra!!»

Han var kjempefornøyd, og det samme var jeg. Den tilfredsstillelsen å kunne hjelpe en person med en så livsbegrensende problem, på bare to behandlinger, er en helt ubeskrivelig følelse. Vi har da behandlet åpne sletter og over åser. Det neste blir da motorveier, tunneler og broer. I løpet av noen få timer til, så burde problemet være løst.

På samme måte kan vi behandle alle andre former for fobier, flyskrekk, heisskrekk, o.s.v.

Farmen Tankefeltterapi, Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

 

 

Er fortiden virkelig...?

Fortiden er ikke virkelig! Den eksisterer ikke! Sikkert mange som er uenig med meg i dette, men jeg påstår fortsatt at noe som kun finnes i en persons minne, ikke er virkelig. Problemet er derimot det at vår underbevissthet ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet. Tenk bare på hvordan vi reagerer når vi ser en skummel eller trist film. Derfor føles fortiden virkelig. Hver gang vi går inn i våre minner, og tenker på hva som skjedde og hva vi følte, så tror vår underbevissthet at dette faktisk skjer på virkelig her og nå. Den utløser straks vår stressrespons, som får oss til å føle oss uvel. Vi får klem for brystet, hjertebank, vondt i magen, svette hender eller annet. Dersom slike følelser får for stor plass i våre tanker, kan det fort føre til depresjon og angst, m.m.

Siden vi får slike fysiske reaksjoner, så oppleves det som om fortiden fortsatt er virkelig. Faktum er at i virkeligheten er det vi som påfører oss selv disse plagene. På grunn av tidligere programmering og opplevelser gjennom oppveksten, så er det ofte slik at vi føler at vi ikke fortjener å ha det bra. Dersom vi har vokst opp med problemer og vanskeligheter, er dette det vår underbevissthet har oppfattet som «riktig». Vi har lært oss diverse strategier og metoder for hvordan vi skal takle et slikt liv. Selv om det høres merkelig ut for mange, så vil dette da oppfattes som en slags trygghet. I det øyeblikk vi opplever at alt er trygt og godt på virkelig, så kan dette faktisk føre til usikkerhet og utrygghet. Det er da vi gjerne går tilbake til fortiden, og plager oss selv med de vonde minnene. Når de vonde følelsene så er tilbake, kjenner vi oss igjen, og dette oppleves som en form for trygghet. Dette er selvfølgelig ikke noe vi gjør bevisst, men det er ting som styres av vår underbevissthet, og som vi sliter med å kontrollere.

Ved hjelp av energipsykologi og tapping, kan vi faktisk endre disse vonde minnene, og sørge for at de ikke lenger er like plagsomme. Etter et par runder med tapping, vil det være mye vanskeligere å få fram disse vonde følelsene. Ofte er det også slik at de bildene og filmene vi kjører inne i vårt hode, ikke engang behøver å stemme med den faktiske opplevelsen. Det er på bakgrunn av hvordan vi husker det, og vår opplevelse av hendelsene, som styrer hvordan disse bildene ser ut. Ved hjelp av energipsykologi, kan vi faktisk påvirke til at disse bildene rett og slett endrer karakter til noe mer positivt eller, eller blir mye svakere og vanskeligere å få fram.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

 

 

ADHD arv eller miljø...

Om et barn ikke "fungerer" som det skal, så må vi ikke automatisk gi barnet skylden. Det er det samme som en plante i hagen som ikke "fungerer". Da sier vi aldri at det er noe galt med planten. Vi er alle enige om at det er noe med miljøet og forholdene hvor planten vokser. Det trenger heller ikke nødvendigvis være vold, missbruk eller omsorgsvikt, som er årsaken. Jeg mener at atferdsforstyrrelser rett og slett også kan forårsakes av mindre følelsemessige krenkelser og stress, som regnes innenfor "normal oppdragelse", dersom dette representerer det generelle nivå. Når det gjelder traumer generelt, så kan det ikke måles eller veies. Traumer er og blir så vondt og alvorlig, som det oppleves av den enkelte. Vi er alle født med større eller mindre robusthet og tåleevne. Siden symptomene på ADHD er helt sammenfallende med komplekse traumer,  må man ved fastsettelse av en slik diagnose også undersøke barnets miljø.

At foreldre ikke klarer å se dette, skyldes at de er overbevist om at de har gjort alt riktig. Dette beror igjen på at den måten de selv er oppdratt, stort sett oppfattes som den rette måten å oppdra barn. Dette er programmert inn i underbevisstheten, og er det vi stort sett styrer etter. Jeg vil derfor ikke på noen som helst måte anklage disse foreldrene, siden de er overbevist om at de har gjort alt til barnets beste. Problemet ligger nok ofte i vår kulturelle bakgrunn for å oppdra barn, og selv om forskningen vet mer om dette i dag, så tar det tid å innarbeide disse nye resultatene i befolkningen.  

Tidligere generasjoner har jo normalt blitt oppdratt etter prinsippet om at uønsket atferd må straffes, for å få "snille barn".  Man trenger ikke gå lenger enn til å lese en bok om hundeoppdragelse, så lærer man at om man jevnlig straffer en liten valp, får man en nervøs hund.  Det er ingen forskjell når det gjelder menneskebarn.  Det er viktig å vise barnet hvem som er sjefen, men vis de en sjef de kan se opp til og ikke en de er redd for.  Mitt motto er:  "man fanger flere bier med honning, enn med eddik".  Med andre ord; barn elsker ros, og om de blir roset så vil de anstrenge seg for å gjøre det rette.  Vel og merke at det ikke går så langt at det blir "skamros".  Det vil si at man roser bare for rosen sin del.  Det må selvfølgelig være noe som fortjener ros.

Fin artikkel om ADHD diagnoser nedenfor "Når diagnoser kamuflerer vold"

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/Nar-diagnoser-kamuflerer-vold--335969b.html?utm_campaign=Echobox&utm_medium=Social&utm_source=Facebook#link_time=1498142229

«Psykologisk immunforsvar»

Hvorfor er det så viktig for små barn å «bli sett»? Siden vi mennesker er "flokkdyr" (sosiale vesener) er det viktig for vår utvikling å føle tilhørighet, trygghet og føle at vi er betydningsfulle.   Straks barnet er født, og ligger i mors armer for å få mat, begynner det å lære seg mor sine ansiktsuttrykk. Spesielt er de opptatt av å studere øynene. Etter hvert som de lærer og registrerer, begynner de å forstå via mors uttrykk, om hvorvidt det er trygt eller ikke. Siden et lite barn ikke har noen utviklet bevissthet, er de heller ikke i stand til selv å bedømme om verden er trygg eller utrygg.  Trygghet i denne tidlige fasen, er viktig for  barnets utvikling.  Om små barn føler utrygghet, fører gjerne til hemming av utviklingen, og kan føre til såkalt skjevutvikling.  Denne utryggheten vil være med å prege hele resten av livet, og kan resultere i psykiske lidelser som for eksempel angst. og depresjon.

Måten barn skaffer seg informasjon om trygghet, er blant annet ved å se på mors ansikt. Etter hvert som barnet begynner å leke for seg selv på gulvet, vil de hele tiden se bort på mor for å sjekke om der er «grønt lys».  Dette er derfor viktig å være klar over i disse «mobiltider».  Det å ikke bli sett, eller å få blikkontakt med mor, vil da gi barnet en viss følelse av utrygghet.  Det vil også gi barnet signaler om å være verdifull og  elsket.  Tidligere trodde mann at alt som skjedde barnet i så ung alder ble glemt.  I dag vet vi at det faktisk er i denne fasen av livet, at barnets identitet og personlighet former seg. Dette skjer i underbevisstheten, og vil bli husket hele livet.

Dette kan også være et tankekors, dersom vi overlater barnet i andres omsorg, på et tidlig tidspunkt.  Kan dette være årsaken til at små barn ikke føler seg trygge, og blir stresset, når de overlates til andre?  Kanskje det føles litt som når vi for eksempel er ute i naturen, og orienterer oss ved hjelp av kompass, og er så uheldige å miste kompasset?  Hvorfor det er så viktig at små barn føler seg trygge i denne tidlige fasen i livet, er at det er nå barnets «psykologiske immunforsvar» dannes.  Dersom vi føler usikkerhet og utrygghet som voksen, så kan vi på en måte si at disse vonde følelsene representeres ved «det lille barnet» inne i oss.  Opplevelsene fra barndommen må sees på som en form for programmering av vår underbevissthet, og underbevisstheten har som oppgave å sørge for at denne programmeringen realisert opp igjennom livet.

En annen viktig ting, er å anerkjenne barns følelser.  Her er det mange som tror at dersom barnet forteller gråtende at «jeg er så trist og lei meg på grunn av......», så er det viktig å bagatellisere dette, for å trøste barnet.  Man kan for eksempel si «jammen det er da ikke noe å bry seg om..., i morgen er alt glemt, bare gå ut og lek du...»  Ja, det kan godt være det ikke er mye å bry seg om sett med voksne sine øyne, men for barnet er det et faktum at det er lei seg.   Anerkjennelse av følelser vil da være å heller si at «jeg ser at du er lei deg, kom å sett deg på fanget og fortell hva som er så ille».

Behovet for anerkjennelse handler selvfølgelig også om å få positive tilbakemeldinger på prestasjoner. Vi er alle født med en sterk trang til å få bekreftelse og anerkjennelse, når vi presterer ting som vi selv er litt stolte av.  Det gir oss trygghet og visshet om at «jeg duger», «jeg klarer», «jeg er god nok». Dette handler selvfølgelig om å bygge opp selvtillit, som er en meget viktig del av det «psykologiske immunforsvar».

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Det gode liv...

Dette uttrykket begynner vel kanskje å bli noe slitt og velbrukt frase.  Jeg vil likevel slå et lite slag for "det gode liv".  Etter min mening så handler dette ikke om luksus, reiser og flotte ting, men mer om hvordan vi har det i hverdagen.  Det er tross alt disse dagene det er flest av i livet, så det å ha det bra og trives i hverdagen, mener jeg er det aller viktigste å bruke både tid og penger på.  Dersom man blir gående til daglig å bare glede seg til man skal på ferie, så kan det nesten bli som om man føler behov for å flykte bort fra det daglige.  Her på Farmen i Hof, har vi jobbet bevisst for å skape en atmosfære og stemning rundt oss der vi lever og bor.  Når så sommeren kommer, så har vi ikke noe ønske om å reise bort.  Men uansett hvor og hvordan man lever, så er det aller viktigste for å oppleve "det gode liv", at man klarer å få fred og ro i sin sjel.  Det å leve hver dag med en følelse av å være missfornøyd med seg selv og livet, er det aller verste.  

Her i disse fredelige og idylliske omgivelsene på Farmen, er det nettopp det jeg jobber med, nemlig å hjelpe andre mennesker til å oppnå indre fred og ro i sjelen. Energipsykologi er en form for psykologisk behandling, som innebærer en litt mer aktiv behandling enn å "bare snakke".  I tillegg til å snakke om hvordan våre følelser reagerer, og hvordan vår hjerne virker i forhold til følelser og fornuft, bruker jeg også "neurotappingteknikker".  Dette er en form for lett banking med fingrene på en del av kroppens aku-punkter (meredianpunkter), som viser seg å virke positivt i forhold til vonde følelser og minner.  De fleste føler seg lettere til sinns og mindre engstelig og anspent etter slik behandling.  Ved hjelp av denne teknikken, kan vi gå direkte inn i vår underbevissthet, som hvor våre minner og følelser er lagret, og bearbeide og regulere disse til å bli mindre plagsomme.

Her er noen bilder fra Farmen Gård og klinikken Farmen Tankefeltterapi, som holder til i "Skrivestua".

  


  

  






 

Placeboeffekt ? kroppens evne til å heale seg selv.

Enten vi går til legen, psykologen eller alternativ behandling, om vi får piller eller blir operert, så er det en veldig stor prosent av helbredelser som skyldes placeboeffekten. Vi har jo for eksempel ofte hørt at operasjonen var vellykket, eller den var ikke vellykket. I dag vet vi at en del av de tilfellene hvor operasjonen var vellykket, faktisk skyldes placebo. Det faktum at vi TROR at «nå er jeg bra» har en mye større effekt enn det vi har vært klar over. Det viser seg at vår hjerne ikke bare styrer våre tanker, men den styrer også det meste i kroppen. Våre tanker styrer nemlig mye av produksjonen av kjemikalier og hormoner, som igjen styrer hvordan vår kropp skal forholde seg i gitte situasjoner.

Negative tanker som angst, frykt og redsel, skaper stress i kroppen. Dette er i utgangspunktet en positiv effekt, som skal få oss ut av farlige situasjoner. Da skjer det en hel rekke fysiologiske endringer i kroppen, som setter kroppen i alarmberedskap, og i stand til kamp eller flukt. Straks faren er over, oppfatter vår hjerne at det er trygt, og produserer positive kjemikalier og hormoner, som igjen gir melding til alle cellene at de kan gjenoppta sine funksjoner.

Placeboeffekten kan vi således forbinde med de positive tankene, mens de negative tankene forbindes med det motsatte, nemlig noceboeffekten. Så lenge de positive tankene råder, vil dette påvirke alle cellene i kroppen til å gjøre den jobben de er satt til, og det er i all hovedsak å holde liv i kroppen vår. Selvfølgelig innebærer dette også å bekjempe sykdommer og andre innvendige problemer. Problemet vårt er imidlertid at mange av oss har vonde opplevelser og minner, som er lagret i vår underbevissthet. Det vil si at selv om vi ikke lenger går å tenker på disse minnene, så vil vår underbevissthet hele tiden påvirke oss i form av vonde følelser. Dette fører igjen til at vi får følelsen av at noe er galt, og blir preget av negative tanker og innvendig stress.

Dersom de negative tankene styrer oss over for lang tid, får vi en noceboeffekt, og som regel fører dette til en eller annen form for sykdom. Dersom vi så foretar oss noe for å bli bra av denne sykdommen, og vi samtidig klarer å tro på at dette virker, så vil placeboeffekten overta. Den vil da skape den positive effekten som skal til for at cellene slutter å være i alarmberedskap, men i stedet gjør jobben sin med å heale oss og holde oss friske.

Det er nettopp dette vi jobber for å oppnå ved hjelp av energipsykologi, er jo nettopp å bearbeide de vonde minnene, slik at det blir lettere å opprettholde de positive tankene. De fleste av oss har sikkert erfart at det ikke hjelper å henvende seg til fornuften, og forklare den at den må slutte å tenke negative tanker. Siden følelsene styres fra vår underbevissthet, er det hit vi må henvende oss for å kunne få til en endring i våre tanker. Dette er ikke lett å klare på egen hånd, så da trenger man som regel litt hjelp. Straks de vonde minnene har blitt regulert, kommer fornuften på banen helt automatisk. Det har nemlig aldri vært noe feil med vår fornuft, men siden følelsene har vært så sterke, så har de seiret over fornuften. Mange har fått god hjelp til å regulere sterke følelser gjennom energipsykologi. Et helt ufarlig og medikamentfritt alternativ.

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH

Traumer,- roten til alt ondt... (både i oss selv og i samfunnet)

Bevissthet/ underbevissthet

Vi mennesker er, på lik linje med dyrene, født med en egen evne til å ta til oss og lagre all informasjon om farlige og ubehagelige opplevelser fra vi blir født. Alle disse opplevelsene lagres i vår underbevissthet, og er ment å skulle «passe på oss» i tilsvarende situasjoner gjennom hele livet. Dette er i utgangspunktet en veldig bra egenskap, og i enkelte tilfeller kan den så gar være livreddende. I våre første leveår (0-6) har vi lite eller ingen utviklet bevissthet. Vi har derfor ingen evne til å vurdere signalene fra våre omgivelser (foreldre). Eksempel på dette er at små barn f. eks. ikke forstår spøk eller ironi. De oppfatter ting direkte som det blir sagt. En annen ting er at de, selv om de har lært å snakke, ikke alltid oppfatter eller forstår alle verbale beskjeder. Det er også i denne fasen direkte skadelig for barnets følelser, dersom de blir kraftig irettesatt eller kjeftet på. Spesielt ille er det dersom de ikke helt forstår hva der de har gjort galt. Det er med andre ord mange muligheter for missforståelser og feiltolkninger i denne perioden i livet, som vi kaller for programmeringsfasen.

Tidligere hadde man en forståelse av at krenkelse av barns følelser i denne tidlige fasen av livet, ikke var så stort problem, da man trodde at det uansett var borte og glemt innen noen få år. Man tenkte rett og slett at de var beskyttet av sin «litenhet». Det man har funnet ut i dag, er at alle vonde følelser og opplevelser fra man er barn, lagres i underbevisstheten, og blir der for resten av livet. Det at vi ikke husker ting fra denne perioden, skylles jo det faktum at vi ikke har utviklet vår bevissthet. Når vi så i gitte situasjoner senere i livet, får kontakt med vår underbevissthet fra barndommen, så kommer dette i form av følelser og ikke bevisste tanker. Dette er stort sett årsaken til at vi som regel sliter med å forstå hva det er som skjer i kroppen, når disse følelsene dukker opp. Veldig ofte fører slike følelser til negative tanker og frykt, og vil igjen på sikt kunne føre til depresjon og angst. Bevissthet/ underbevissthet

Vi mennesker er, på lik linje med dyrene, født med en egen evne til å ta til oss og lagre all informasjon om farlige og ubehagelige opplevelser fra vi blir født. Alle disse opplevelsene lagres i vår underbevissthet, og er ment å skulle «passe på oss» i tilsvarende situasjoner gjennom hele livet. Dette er i utgangspunktet en veldig bra egenskap, og i enkelte tilfeller kan den så gar være livreddende. I våre første leveår (0-6) har vi lite eller ingen utviklet bevissthet. Vi har derfor ingen evne til å vurdere signalene fra våre omgivelser (foreldre). Eksempel på dette er at små barn f. eks. ikke forstår spøk eller ironi. De oppfatter ting direkte som det blir sagt. En annen ting er at de, selv om de har lært å snakke, ikke alltid oppfatter eller forstår alle verbale beskjeder. Det er også i denne fasen direkte skadelig for barnets følelser, dersom de blir kraftig irettesatt eller kjeftet på. Spesielt ille er det dersom de ikke helt forstår hva der de har gjort galt. Det er med andre ord mange muligheter for missforståelser og feiltolkninger i denne perioden i livet, som vi kaller for programmeringsfasen.

Tidligere hadde man en forståelse av at krenkelse av barns følelser i denne tidlige fasen av livet, ikke var så stort problem, da man trodde at det uansett var borte og glemt innen noen få år. Man tenkte rett og slett at de var beskyttet av sin «litenhet». Det man har funnet ut i dag, er at alle vonde følelser og opplevelser fra man er barn, lagres i underbevisstheten, og blir der for resten av livet. Det at vi ikke husker ting fra denne perioden, skylles jo det faktum at vi ikke har utviklet vår bevissthet. Når vi så i gitte situasjoner senere i livet, får kontakt med vår underbevissthet fra barndommen, så kommer dette i form av følelser og ikke bevisste tanker. Dette er stort sett årsaken til at vi som regel sliter med å forstå hva det er som skjer i kroppen, når disse følelsene dukker opp. Veldig ofte fører slike følelser til negative tanker og frykt, og vil 

Stressrespons 

En annen egenskap som vi alle er født med, og som henger sammen med det overforstående, er vår stressrespons. Dette er også en egenskap som er ment å skulle ta vare på oss i farlige og ubehagelige situasjoner. Hovedsakelig er det to sider av stressresponsen som oftest trer i kraft, og det er kamp eller flukt. Dette er de to mest vanlige metodene vi benytter for å takle vanskelige eller farlige situasjoner. Problemet med stressresponsen, er at dersom våre følelser blir sterke nok, kan det skje at den utløses automatisk. Med andre ord, så er det ikke alltid vi kan klare å kontrollere denne responsen. Vi kan derfor trekke konklusjonen at dersom et menneske blir ukontrollert sint eller redd, så er det på grunn av at vonde følelser blir aktivert i kroppen, og utløser vår stressrespons.

Traumer og samfunnet

Om vi så trekker disse konklusjonene videre, og overfører de til det praktiske liv, kan vi så lettere forstå både barn og voksne som har problemer med å tilpasse seg. Enten vi ser på de barna vi gjerne karakteriserer som vanskelige i barnehage og skole, eller voksne personer som faller utenfor det «normale liv» på en eller annen måte. Hovedårsaken er veldig ofte negative eller vonde følelser, som vi ikke klarer å kontrollere. Tenk på fengselsinnsatte, rusmisbrukere, prostituerte, psykiatriske pasienter, etc. Dette er garantert mennesker som har opplev vonde ting i barndommen av ganske alvorlig karakter, mens mindre alvorlige opplevelser ofte kan føre til psykiske problemer som angst og depresjon.

Det som er så ille med vår samfunnsutvikling i dag, er at til tross for all kunnskap og forskning på dette området, så er vi på vei i gal retning. Små barn blir stadig utsatt for mer og mer stress, og mindre og mindre kontakt med sine egne foreldre. Dette ser vi igjen gjør seg utslag i form av økt medisinering av både barn og ungdom. På lengre sikt hjelper det ingen ting om vi stadig finner opp nye diagnoser, og pøser på med mer medisiner. Dette handler mer om å stikke hodet i sanden, og ikke være villig til å gjøre de rette grepene.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Flue på veggen i terapi rommet...

Her vil jeg forsøke å skildre hvordan en TFT-behandling kan forløpe i praksis. Selv om historien er helt anonymisert, har jeg sørget for å få klientens godkjenning til å bruke episoden.  Dette er først og fremst ment å være til hjelp for andre som sliter med tilsvarende traumatiske opplevelser, og er usikre på hvordan TFT virker.  Dette er hentet fra en helt realistisk situasjon, og fra mitt første møte med klienten.

Historien dreier seg om en yrkesaktiv kvinne, som er ca. midtveis i livet. Hun hun driver sin egen virksomhet, har en skilsmisse
bak seg, og barna er voksne. Til tross for at hun på overflaten ser vellykket og aktiv ut, er det mye som plager henne ?på indre bane?.
Blant annet har hun problemer i jobben sin, hvor hun føler at det er noe som hindrer henne i å foreta de rette grepene.  At hun rett
og slett ikke klarer å ta den fulle og hele kontrollen, som kreves for å få løst problemene.

Hun forteller at hun har hatt følelsesmessige plager i mange år, slitt med depresjon, angst og panikkangst. Hun har også en periode
jobbet aktiv med tanker om å ta sitt eget liv, men aldri ?kommet i mål?. Det har vært lange perioder (flere år) med kognitiv terapi, som
hjalp henne over de verste kneikene.  For meg er det aldri noen tvil om at det er traumer i en eller annen form, som ligger bak slikt. Terapeutens oppgave er da på en mest mulig skånsom måte, gjennom tillitsvekkende samtale og vennlige spørsmål, å finne tilbake til det som er hovedproblemet. Dette ligger i de aller fleste tilfeller, tilbake i barndommen, eller tidlig ungdom. Mange trenger faktisk hjelp til å
finne dette, da det ofte ligger tilbake til tiden før man kan minnes, eller det kan være fortrengt.

Denne damen hadde vært igjennom diverse samtaler om sin fortid ved tidligere terapi hos psykolog, så når jeg forsiktig begynte å stille
spørsmål om hennes barndom, fortalte hun greit om sin fortid.  Det var en turbulent barndom, med både skilsmisse mellom foreldrene,
periode i fosterhjem. m.m.  Dette kan jo i seg selv være nok til å påføre et lite barn såkalt utviklingstraumer, men det stoppet ikke her.
Etter tilbakeføring til mor, kom det en stefar inn i bildet.  I perioden mellom 10 til 15 år, ble hun jevnlig missbrukt av stefaren.

Selve behandlingen startet så med at vi gikk tilbake til den første gangen missbruket skjedde.  Det representerer som regel det største
traumet, og hendelsen med alle sine detaljer var like tydelige som det skulle skjedd i går.  Her er det ikke behov for å eksponere alle
detaljene for terapeuten.  Det viktigste er at klienten ser dette tydelig for sitt ?indre øye?, og kjenner igjen de vonde følelsene.  Det vistes tydelig på kroppsspråket at dette føltes ille.  Hele kroppen var spent som en stålfjær, og hun kjente en voldsom kvalme og trykk i brystet.  Det
var tungt å trekke pusten, samtidig som hun ble veldig varm i kroppen.  Når jeg spurte hvor intens denne følelsen var fra 0 til 10, så
var den helt på topp 10.  Når vi hadde etablert dette, og mens hun holdt fokus på følelsen, startet jeg tappingen på de rette meredianpunktene.
Det resulterer nesten alltid i at intensiteten i følelsen straks begynner å gå ned.  Etter 2-3 minutter, var den nede på 6.  Jeg passer da på
å minne henne på den vonde episoden, og fokusere på det samme som utløste de sterke følelsene.  Hun klarte ikke å få intensiteten opp igjen, men derimot fortsatte den videre ned.  Trykket i brystet avtok, det ble lettere å puste, og kvalmen gikk over til å bli en klump i magen på størrelse med en tennisball.  Intensiteten av følelsen ble beskrevet som 4.  Med litt videre tapping, så ble tennisballen til en golfball, og endte opp som en klinkekule og mellom 1-2 på skalaen.  Når jeg så sluttet å banke, testet vi om hun klarte å få opp igjen samme følelsen, men det gikk ikke.  Det betyr med andre ord, at hun nå klarte fint å tenke på det  som hadde skjedd, uten at den vonde følelsen kom tilbake.  Hun beskrev nå
følelsen i kroppen, som en sval lufting inn gjennom et åpent vindu.  Totalt tok denne sekvensen et sted mellom 10-15 minutter.

Den første delen dreide seg om å behandle de vonde følelsene for selve episoden.  Det neste vi må igjennom, er å kvitte oss med de vanskelige og vonde følelsene for personen som utførte disse handlingene.  Jeg ber henne da om å lukke øynene, der hun sitter tilbakelent og avslappet i
behandlingstolen.  Jeg bad henne så om å se for seg at stefaren står i rommet.  Det gjør hun, og jeg spør om han står nær henne eller i andre
enden av rommet.  Svaret er at han står midt i rommet.  Selv om hun tydelig ser at han er der, har hun store problemer med å se rett på han.
Hun føler igjen tydelig ubehag.  Jeg banker i vei, og ber henne gi beskjed dersom det er noe ved bildet som endrer seg.  Etter kanskje et minutt
ser hun en lysstråle som kommer ned gjennom taket og ned i hodet til mannen.  Jeg tapper videre, og kort tid etter så begynner mannen sakte å gå i oppløsning, for så å bli trukket opp gjennom lysstrålen.  Kort tid etter er han helt borte, og hun føler en enorm lettelse.  Mye av dette er jo
ting som skjer i underbevisstheten, men straks problemet var borte, var bevisstheten og fornuften tilbake.  Hun begynte straks å resonere rundt ulike problemstillinger.  Noe av det første som dukket opp, var at ?nå føler jeg at jeg har fått tilbake kontrollen over meg selv?? ?nå vet jeg med sikkerhet at jeg skal klare å løse problemene i jobben?. Kjempebra!

Ringen var sluttet.  Jeg hadde ikke gitt henne et eneste råd om hvordan hun skulle løse sine problemer.  Innerst inne i underbevisstheten hadde
løsningen vært hele tiden, men det var noe som stod i veien.   Jeg og TFT hjalp henne å løse opp noen spenninger, mens det var hennes
egen kropp og underbevissthet, som kom opp med løsningen.  Før hun gikk, fortalte hun at hun følte seg flere kilo lettere.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut

En enkel forklaring på forskjellen mellom barndomstraumer og voksentraumer

Barndomstraumer (utviklingstraumer)

For å forsøke å forklare denne forskjellen, så handler det først og fremst om hjernens utvikling. Et lite barn har i sine første leve år ikke en skikkelig utviklet bevissthet (fornuft). Deres hjerne er derimot innstilt på å ta til seg mest mulig læring og erfaring, for så å lagre dette til senere bruk. Så lenge bevisstheten ikke er utviklet, så lagres alt i underbevisstheten. Problemet er bare det at uten bevissthet, er barnet lite i stand til å forstå og sortere det som oppleves.  Alt blir derfor lagret slik barnet oppfatter det, på godt og vondt.  Uansett hvordan foreldrene oppfører seg mot barnet og andre mennesker, så oppfattes dette av barnet som det eneste rette.  Alle disse inntrykkene og opplevelsene, er med på å forme vår identitet, og er med oss hele livet.  Alle vonde følelser og traumer, blir derfor lagret i underbevisstheten for resten av livet. Det kan være både alvorlige,- og mindre alvorlige traumer. Denne fasen som er fra 0 til ca. 6-7 år, kaller vi derfor for programmeringsfasen.  Dersom barn blir behandlet på en negativ måte i denne fasen, trenger ikke dette å bli oppfattet som traumer, men dersom det pågår gjennom hele barnets oppvekst, vil det allikevel kunne sette dype spor i barnets følelsesliv.

Voksentraumer (enkelttraumer)

Når det så gjelder voksentraumer, så er det en stor forskjell, nemlig at vi har en bevissthet som forstår hva det er som skjer.  Vi er dermed i stand til å bearbeide og takle traumene på en mye bedre måte, og vi er også i stand til å snakke om problemet med folk rundt oss.  Det er da ofte slik at det gjør veldig vondt med en gang, og en viss tid etterpå, for så gradvis å avta etter hvert som tiden går.  Det betyr ikke at vi har glemt problemet, men at det blir stadig lettere å leve med.  En metode vi benytter for å komme oss over et slikt traume, kan sammenliknes med at vi putter minnet i en skuff og lukker igjen.  Dersom det skulle bli litt for mange slike ubearbeidet minner i skuffen, kan skuffen etter hvert begynne og «lekke».  Dette oppleves som vonde ubehagelige følelser, som vi ikke helt skjønner hvor kommer fra.  En TFT terapeut har kunnskap og verktøy til å hjelpe klienten med å lokalisere og bearbeide slike minner i ettertid.  Dette vil da som regel oppleves av klienten som en stor lettelse.

Angst/ depresjon (eksempel)

Dersom vi på et eller et annet tidspunkt i livet opplever et traume eller kraftig motgang, som følelsesmessig/ underbevisst blir sammenliknet med opplevde traumer fra barndommen, kan dette få alvorlige psykiske konsekvenser.   Et eksempel på dette:  En person har ofte opplevd å bli avvist som barn.  Han får senere i livet sparken på jobben, og sliter med å skaffe seg ny jobb.  Dette minner så om følelsen han hadde som lite barn, og etter en viss tid utvikler han både angst og depresjon.  Det logiske  er da å tenke at det er arbeidsledigheten som førte til de psykiske problemene.  Faktum er at når denne mannen gjenopplevde den vonde følelsen fra barndommen, så føltes det å miste jobben, som et overveldende og uoverkommelig problem .  Dette var således bare den utløsende faktoren.  Hovedproblemet lå lagret i underbevisstheten, oppsigelsen utløste så stressresponsen i kroppen, og som etter en tid førte til depresjon og angst.

Tom E. Myrbråten, traume,-  og tankefeltterapeut

Sammenhengen mellom fysisk helse og stress

Dersom vi ser for oss at hele vår kropp er et stort samfunn av mange milliarder celler, så har alle cellene hver sin arbeidsoppgave å utføre.  Alle disse arbeidsoppgavene har en ting til felles, nemlig "å holde hjulene i gang" i samfunnet/ kroppen. Det vil med andre ord si, å sørge for at vi til enhver tid er friske og raske, og i stand til å utføre alle våre funksjoner.  Vi er derfor avhengig av et godt immunforsvar, fordøyelse, stoffskifte, evnen til å leges ved skader, og mye, mye mer.  Så lenge alt i omgivelsene virker trygt og rolig, fungerer dette samfunnet helt perfekt.  Sjefen, som i dette tilfellet er hjernen, sender ut beskjed til alle sine underordnede, om at "nå er det grønt lys, så bare kjør på". Alle cellene mottar disse positive signalene, og står på med å jobbe og vokse.

Måten vår hjerne kommuniserer med alle cellene i kroppen, er bl.a. gjennom utskilling av hormoner. Så lenge det er "grønt lys", produserer hjernen positive hormoner som f. eks. veksthormoner, dopamin, oxytocin, vasopressin.  Dette sørger for at de forskjellige cellene aktiveres, og gjør den jobben de er satt til å gjøre.  Når derimot de ytre omstendighetene endrer seg, og våre sanser registrerer at det er fare, "tennes det røde lyset" og cellene får beskjed om å innta forsvarsposisjon.  Dette skjer ved at hjernen sørger for produksjon av hormoner som for eksempel kortisol, histamin, cytokines, noreprinephrine.   Når så cellene får denne meldingen,  skifter de over fra arbeidsmodus til forsvarsmodus.  Funksjoner som bl.a. fordøyelse, stoffskifte og mye,mye mer, reduserer sin aktivitet, og overfører energien til muskler i armer og ben.  Dette er for at vi skal bli i stand til enten å flykte ut av situasjonen,  eller forsvare oss ved kamp.  Straks vi så har kommet oss ut av denne faretruende situasjonen, tennes igjen "det grønne lyset" og kroppen er "back in bussiness".

Dersom vi har vært utsatt for vonde og treumatiske opplevelser i vår barndom, kan det medføre at vi ser på våre omgivelser på en feilaktig måte.
Vi kan da ofte føle at vanskelige livssituasjoner, er mye vanskeligere enn hva som ville være normalt.  Vi har på grunn av vår bakgrunn, utviklet
en større sensitivitet for en rekke situasjoner.  Dette er situasjoner som på en eller annen måte minner oss følelsesmessig om de vonde opplevelsene fra barndommen, og det "røde lyset" tennes automatisk. Dersom vi så ser på illustrasjonen, og tenker oss at pilen alt for ofte slår over på rødt, vil dette føre til at kroppen og cellene veldig ofte er i forsvarsposisjon.  Det medfører igjen at de ikke får gjort sine faste oppgaver, og kroppen vil ikke da fungere som normalt.  Mange vil ofte slite med dårlig fordøyelse, forhøyet blodtrykk samt smerter i muskler og ledd, på grunn av spenninger.

Disse fysiske plagene som er nevnt i forrige avsnitt, forutsetter vi i følge resonnementet, er forårsaket av bakenforliggende følelserelaterte problemer. Vi mener da at i stedet for å behandle fordøyelse, blodtrykk, muskel,- og leddsmerter med kunstige medikamenter, er det en fordel om man kan få det bort med naturlig behandling. Siden medisiner som regel bare fjerner symptomene og ikke årsakene, medfører det at man må leve på medisiner mer eller mindre permanent.  I de tilfellene hvor man klarer å finne den eller de bakenforliggende årsakene, og lykkes med å få dette bort med f.eks. TFT,  er problemet løst en gang for alle. Det er ikke riktig sjelden TFT kan hjelpe mot slike irrasjonelle følelser, så det burde absolutt vært et fornuftig førstevalg.  Mange av de som får hjelp av TFT, har ofte gått en lang vei via medisiner og diverse behandlingsformer, og brukt mye penger uten resultat. TFT baserer seg på kroppens egne reparasjonsystemer, og er en naturlig behandlingsform som er helt ufarlig og uten negative bivirkninger.

(Mye av stoffet er hentet fra Dr. Bruce Lipton, )

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Fantasi og virkelighet

De fleste av oss vet sikkert at vår underbevissthet ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet, men  kanskje ikke alle er klar over det.  Om vi tenker oss at vi ser en fryktelig skummel film, så blir man redd til tross for at man vet at det er fantasi.  Underbevisstheten reagerer da  med redsel i kroppen, mens tårene ofte kommer når vi ser en film som er trist.  På samme måte kan noen aktivere angst i kroppen, bare ved å tenke på situasjoner som kan oppstå.  For eksempel sykdom, ulykker, død, terror, brann, o.s.v.  Det er dette vi kaller å få angst for angsten.

Vår underbevissthet ?lar seg lure?.

Dette bekrefter det jeg har skrevet tidligere, om at vår underbevissthet er rask men ikke smart.  Dette benytter vi i TFT behandlingen, ved at vi aktiverer underbevisstheten/følelsene.  Når vi ser for oss bilder, eller tenker oss inn i de vanskelige situasjonene, aktiveres stressresponsen i kroppen.  Samtidig som følelsene er aktivert, bruker vi ?tappingteknikken? til å få kroppen til fysisk å slappe av.  Dette gir da noen signaler til underbevisstheten, som oppfatter det som at ?faren er over?.   Samtidig som kroppen da slapper av, reguleres også den vonde følelsen ned.  Etter denne operasjonen, klarer vi ikke på samme måte ?å skru på igjen? stressresponsen, selv om vi tenker på det samme som vi gjorde til å begynne med.  Det tyder jo da på at vår underbevissthet har endret oppfatning om at denne situasjonen ikke lenger er farlig.

Eksempelvis edderkopp fobi.

En person som er engstelig for edderkopper, vil som regel kjenne fryktfølelsen bare ved å tenke på at vedkommende har en edderkopp på seg.  Ved veldig sterk angst, er det nok at man ser for seg at den er rett i nærheten.  Etter hvert som man behandler, kan man så tenke seg at den kommer nærmere og nærmere.  Ved effektiv behandling, skal man tilslutt kunne tenke seg at edderkoppen kryper oppover kroppen, uten at man kjenner angsten.  Dersom man så har klart å oppnå dette i fantasien, så skal det også gi samme effekt i virkeligheten.  Vi snakker da selvfølgelig om edderkopper som ikke utgjør noen reell fare.  Om det for eksempel hadde vært en giftig edderkopp, så er det en rasjonell grunn til å være redd.

Faren over.

Etter det samme prinsippet, kan man behandle alle irrasjonelle følelser.  Det vil si situasjoner hvor kroppens stressrespons utløses uten at det er en reell fare.  Dette skjer fordi vi ikke kan kontrollere vår underbevissthet, og hvor den på bakgrunn av tidligere hendelser, oppfatter at kroppen vår er i fare.   Vi kan derfor si at vi sender ?faren over? signalet til underbevisstheten, slik at den ikke trenger å ?skru på alarmen? uten at det er virkelig fare.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

 

 

 

Fantasi og virkelighet

De fleste av oss vet sikkert at vår underbevissthet ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet, men  kanskje ikke alle er klar over det.  Om vi tenker oss at vi ser en fryktelig skummel film, så blir man redd til tross for at man vet at det er fantasi.  Underbevisstheten reagerer da  med redsel i kroppen, mens tårene ofte kommer når vi ser en film som er trist.  På samme måte kan noen aktivere angst i kroppen, bare ved å tenke på situasjoner som kan oppstå.  For eksempel sykdom, ulykker, død, terror, brann, o.s.v.  Det er dette vi kaller å få angst for angsten.

Vår underbevissthet ?lar seg lure?.

Dette bekrefter det jeg har skrevet tidligere, om at vår underbevissthet er rask men ikke smart.  Dette benytter vi i TFT behandlingen, ved at vi aktiverer underbevisstheten/følelsene.  Når vi ser for oss bilder, eller tenker oss inn i de vanskelige situasjonene, aktiveres stressresponsen i kroppen.  Samtidig som følelsene er aktivert, bruker vi ?tappingteknikken? til å få kroppen til fysisk å slappe av.  Dette gir da noen signaler til underbevisstheten, som oppfatter det som at ?faren er over?.   Samtidig som kroppen da slapper av, reguleres også den vonde følelsen ned.  Etter denne operasjonen, klarer vi ikke på samme måte ?å skru på igjen? stressresponsen, selv om vi tenker på det samme som vi gjorde til å begynne med.  Det tyder jo da på at vår underbevissthet har endret oppfatning om at denne situasjonen ikke lenger er farlig.

Eksempelvis edderkopp fobi.

En person som er engstelig for edderkopper, vil som regel kjenne fryktfølelsen bare ved å tenke på at vedkommende har en edderkopp på seg.  Ved veldig sterk angst, er det nok at man ser for seg at den er rett i nærheten.  Etter hvert som man behandler, kan man så tenke seg at den kommer nærmere og nærmere.  Ved effektiv behandling, skal man tilslutt kunne tenke seg at edderkoppen kryper oppover kroppen, uten at man kjenner angsten.  Dersom man så har klart å oppnå dette i fantasien, så skal det også gi samme effekt i virkeligheten.  Vi snakker da selvfølgelig om edderkopper som ikke utgjør noen reell fare.  Om det for eksempel hadde vært en giftig edderkopp, så er det en rasjonell grunn til å være redd.

Faren over.

Etter det samme prinsippet, kan man behandle alle irrasjonelle følelser.  Det vil si situasjoner hvor kroppens stressrespons utløses uten at det er en reell fare.  Dette skjer fordi vi ikke kan kontrollere vår underbevissthet, og hvor den på bakgrunn av tidligere hendelser, oppfatter at kroppen vår er i fare.   Vi kan derfor si at vi sender ?faren over? signalet til underbevisstheten, slik at den ikke trenger å ?skru på alarmen? uten at det er virkelig fare.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

 

 

 

Selve tenkemåten bak Energipsykologi

#tankefeltterapi, #tft, #angst, #psykologi, #følelser, #depresjon, #stress, #eft, #utbrent

Når jeg bruker uttrykket engergipsykologi, så er det fordi dette er et litt mer omfattende uttrykk. Dette omfatter både Tankefeltterapi (TFT), Emotional Freedom Tecnique (EFT), Faster-EFT, m.m.  Selv benytter jeg både teknikken til TFT og FasterEFT.

Vel så viktig som selve teknikken, er det som er det bakenforliggende tankesettet. Når det gjelder behandling av følelser, så er det flere måter å tenke på. Noen mener at dersom man sliter med vonde og vanskelige følelser, uten at det er en konkret og nærliggende årsak, så er det fordi man tenker feil. Da er det tankene og fornuften man henvender seg til. De bevisste tankene kommer gjerne fra den bevisste delen av hjernen. Her ligger våre evner til å tenke både negative og positive tanker. Dersom vi gjennom samtaler klarer å snu de negative tankene til positive, så har vi for så vidt oppnådd det som er målet på kort sikt.

Når det gjelder negative og vonde følelser, så kommer de som regel av et eller flere vonde minner. Dette kan i noen tilfeller være minner vi er helt bevisste og klar over. Andre ganger kan det være minner vi ikke er bevisst, på grunn av at det kan skrive seg fra et så tidlig tidspunkt i livet, at vår bevissthet ennå ikke var utviklet. Små barn har jo som kjent ikke særlig utviklet fornuft eller bevissthet. Det er derfor vi kan fortelle de hva som helst, og de tror alt er sannhet. Det er slik vår hjerne er skapt fra naturens side, og at dette er viktig i forhold til innlæring og erfaringer om livsviktige funksjoner. Det ville ikke vært smart om vi skulle ha egenskapen til å stille oss kritisk og tvilende til slik innlæring.

 Alt det vi lærer i denne tidlige fasen i livet (0-6 år) lagres fortløpende i vår underbevissthet, og er med på å forme vår identitet og kultur. En vesentlig faktor for hvordan vår identitet og personlighet formes, er de omgivelsene vi vokser opp i. Alle feil som blir begått mot oss i denne fasen, oppfattes av kroppen som sannhet og riktig, og underbevisstheten vil bruke dette senere i livet. Vonde og negative opplevelser lagres og huskes, for å forhindre gjentagelser senere i livet. Nå er det slik at vår underbevissthet ikke henvender seg til vår bevissthet via tanker, men ved hjelp av følelser. Hver gang vi kommer i kontakt med ting vår underbevissthet oppfatter som farlige,- vanskelige,- eller ubehagelige situasjoner, så utløses vår stressrespons. Dette er rett og slett måten vår underbevissthet sørger for å få oss bort fra det vonde, farlige eller ubehagelige.

 Dersom det vonde og plagsomme, er noe som ligger lagret i vår underbevissthet, og stadig forårsaker indre stress , uro, vonde følelser, er det ikke mulig å flykte bort fra dette. Fremgangsmåten vi da benytter innenfor energipsykologi, er å forsøke å finne tilbake til hvilke minner det er som skaper disse vonde følelsene. Når vi så klarer å finne disse, og behandler med vår tappingteknikk, så opplever kroppen at de vonde følelsene forsvinner. Noen ganger kan dette skje veldig brått, mens andre ganger tar det lengre tid. Dersom en klient ikke blir bra etter slik behandling, skyldes det som regel at man enten ikke har truffet det riktige minnet, eller at det er flere ting som man ikke har klart å få fram. Slik jeg ser det, så er det å behandle følelsene direkte, uten å behandle de bakenforliggende minnene, som å klippe vekk en løvetann uten å fjerne roten. Den vil før eller senere dukke opp igjen.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapaut

Hvordan Tankefeltterapi fungerte etter 40 år med angst...

Tenkte å dele noen av mine opplevelser hos Farmen TFT , fordi noen få timer der allerede har forandret mye i livet mitt. Jeg har vært plaget av angst i 40 år, perioder med invalidiserende angst hvor eneste løsningen har vært å stenge seg inne, - ikke gå ut og i hvert fall ikke treffe mennesker. Men også perioder hvor jeg har fungert greit bortsett fra panikkangst i spesielle situasjoner, som har medført angstanfall som har slått meg ut i timer og dager etterpå hvor angst for angsten har blitt et sørgelig resultat. Slik har jeg da holdt meg borte fra angstfremkallende situasjoner. 
Jeg hadde hørt om Farmen TFT, og tenkte at dette med tankefeltterapi MÅ jeg prøve. Hvis det ikke har noen effekt har jeg i hvert fall prøvd, tenkte jeg. Ingen vil ha det så vondt som en angstpasient har det, gå glipp av så mye viktig i hverdagen, unnlate å være med på opplevelser som kunne vært positive hvis de kunne oppleves uten frykt!
Møtet med Farmen TFT og Tom er bare positivt, jeg føler med det samme at her møter jeg en person som tar mine følelser på alvor. Ingenting av det jeg spør om er dumt eller unormalt. Han forklarer grundig hva angst egentlig er, til min store forundring lytter jeg til kunnskap han bare øser av, og i tillegg søker han etter hendelser hos meg som kan være gjemt og glemt. Jeg har også slitt mye med å føle meg annerledes, at det kanskje ikke er noen som har det på samme måte som meg. Jeg forstår hvor lite jeg vet om denne lammende følelsen som innskrenker livet mitt. Tom forklarer om vonde følelser som ligger lagret i underbevisstheten, som man ikke har noen styring på, men som man kan få hjelp til via TFT. Gjennom tillitsvekkende samtaler finner vi sammen tilbake til hoved problemet, og vi får i fellesskap mine vonde følelser fram i lyset, mens han banker lett på meridianpunktene som tilsvarer disse følelsene helt til de avtar i styrke. Tom stiller spørsmål mens han banker lett på meg, og jeg skjønner fort at dette er de rette spørsmålene.
Jeg må få flette inn at Farmen er et fredfullt sted omgitt av skjønn natur, stillhet og ro, som gjør at jeg lett kan konsentrere meg. For det kreves konsentrasjon der jeg sitter avslappet i stresslessen og blir behandlet. Ved hjelp av TFT kan vonde minner endre karakter, noe som overrasker meg. Jeg opplever det allerede etter 2. timen på Farmen, - jeg sover godt om natta uten vonde drømmer og er mer uthvilt enn før. 
Jeg får opplæring i hvordan jeg kan banke selv også i vanskelige situasjoner. Jeg opplever daglig at TFT flytter "grensene " mine, det som jeg før opplevde som "farlig" å gjøre kan jeg nå oppleve på en avslappet måte som overrasker både meg og mine nærmeste. 
Endelig føler jeg at livet har mye å by på, jeg gleder meg over all fremgang og ser frem til å oppleve ting som har vært en umulighet. Nå kan jeg oppleve mye av dette uten frykt ved god hjelp av TFT og Tom på Farmen. Håper at mange som bakser rundt med angst, tappet for energi, vil prøve TFT fordi jeg vet det kan hjelpe! 
Dame 55 år fra Drammen

 

Angst og Tankefeltterapi



Dersom hverdagen bombarderes med frykt, angst, tvil og bekymringer, trenger man hjelp til å bryte den onde sirkel. Når slike tanker og følelser tar overhånd, er vi helt under kontroll av vår underbevissthet (våre følelser). Da hjelper det ikke å snakke til fornuften (vår bevissthet). Når våre følelser blir for sterke, så overvinner de fornuften. Mange tenker da at det er det kognitive, altså vår fornuft eller våre tanker det er noe feil med. Mange klienter jeg har jobbet med forteller at de rett og slett har blitt provosert av slike holdninger. De føler at de rett og slett blir sett på som mindre intelligente, og at de ikke blir forstått. Angst og depresjon er ikke noe som er forbeholdt de med mindre fornuft. Nei, det er noe som kan ramme alle og enhver.

Når angst rammer oss, er det i utgangspunktet en ubegrunnet frykt, men selv om vi er aldri så klar over dette, så går det ikke bort. Om vi får mange gode og velmente råd om hvordan vi bør eller ikke bør tenke, så fjerner ikke dette angsten. Hovedårsaken til angst er en at vi generelt følte oss utrygge og usikre som barn. Det kan også være mangel på anerkjennelse og følelsesmessig avvisning. Dette fører igjen til lav selvfølelse og liten tro på seg selv. Disse følelsene blir sittende dypt forankret i vår underbevissthet, og vil ofte påvirke våre tanker og handlinger resten av livet. De vil også i stor grad påvirke våre relasjoner til andre mennesker. Noen kan slite med angst opp gjennom hele livet, mens andre vil klare å holde det i sjakk gjennom å skaffe seg ytre trygghet. Slik trygghet består ofte av å engasjere seg i noe som skaper suksess og anerkjennelse. Så lenge livet går oppover, så føles det bra, men dersom det oppstår store endringer i livet med enten jobb eller privatliv, kan dette ofte være en utløsende faktor for angsten.

For å klare å bøte på dette, er det da underbevisstheten man må jobbe med. Underbevisstheten må da på en måte overbevises om at «det går bra..». Det betyr at vi må jobbe med følelsene og ikke fornuften. Med TFT jobber vi både for å regulere de sterke følelsene, og å styrke bevisstheten rundt hvilke mekanismer som påvirker og styrer vår angst.. Dersom vi så klarer å regulere ned de vonde følelsene, vil vi automatisk gjenvinne kontrollen over sitt eget sinn og tanker.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

"Våre to hjerner"

Videoen handler om å forklare styrkeforholdet mellom de to delene av vår hjerne, nemlig den bevisste og den underbevisste. Bevisstheten er den kognitive, tenkende og fornuftige delen, mens underbevisstheten representerer våre følelser. En ting jeg ønsker å få fram i denne videoen, er at vår atferd faktisk ikke alltid er viljestyrt.

Hvordan endre uønsket atferd...?

Innenfor energipsykologi tenker vi at dersom en følelse er sterk nok, så vil den overvinne og ta styring over fornuften. Det er jo nettopp dette vi ser resultatet  av under sterk utagerende atferd. Den tradisjonelle måten å møte slik atferd på, er jo å forsøke å snakke fornuft med vedkommende. Det vi jo vet i dag, er at når vi snakker til fornuften, så henvender vi oss til den bevisste delen av hjernen. Man opplever da som regel at når vedkommende har roet seg ned, og fornuften igjen har overtatt kontrollen, så er det enighet om at slik atferd ikke er bra. Problemet er jo bare det, at det ikke er tankene og fornuften som styrer våre følelser.  Følelsene styres av underbevisstheten, som igjen har sine preferanser fra erfaring og innlæring helt tilbake fra fødselen.

 Årsaken til at enkelte reagerer med vanskelig og utagerende atferd i visse situasjoner, handler ikke om selve situasjonen, men om hva vedkommende føler i forhold til situasjonen. Med andre ord, så er det avgjørende hvilke preferanser vedkommende har, som da påvirker og styrer atferden. Om vi eksempelvis ser for oss to personer, som begge har vokst opp med hund i huset. Person nr. 1, hadde et kjempeflott varmt og godt forhold til sin hund, mens person nr. 2, ble kraftig bitt av hunden sin. Senere i livet, vil da selve ordet hund framkalle varme gode følelser og minner hos person nr. 1, mens person nr. 2 vil få en følelse av frykt og angst. Vi kan jo da selv tenke oss  hva et fysisk møte med hund, vil føre til hos disse to.

 Basert på eksempelet ovenfor, ser vi for oss at person nr. 1 tar en samtale med person nr. 2. Her forklarer han på en meget overbevisende måte, at det person nr. 2 opplevde var et unntak, og at dette er meget sjeldent og neppe kommer til å skje igjen. Person nr. 2 som ellers er en meget fornuftig og oppegående person, vet jo selvfølgelig dette fra før, men det har ingen betydning for angsten. Grunnen til dette, er selvfølgelig at angsten og de vonde minnene, kommer fra underbevisstheten. Siden underbevisstheten  forholder seg til tidligere erfaringer,   lar den seg ikke lett overbevise ved at man snakker til fornuften.

 Spørsmålet er da om det i det hele tatt er mulig å endre slik atferd? Ja, det er mulig, men da bør man helst benytte metoder som henvender seg til underbevisstheten. Det finnes flere metoder for å påvirke vår underbevissthet. TFT er en av flere metoder innenfor energipsykologi, hvor man kan komme i kontakt med underbevisstheten. Da er det mulig å regulere vonde minner, traumer, stress, angst, m.m. Her brukes metoder som iverksetter kroppens egne mekanismer, og som kun bygger på naturprinsipper, og som er helt ufarlig (TFT er ikke hypnose).

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

Barnslige metoder??

Enkelte av de metodene vi bruker innen energipsykologi, kan sikkert for mange virke vel enkle og kanskje litt banale. Det er slett ikke rart at man som voksen og fornuftig menneske tenker slik. En forklaring på dette, ligger i forståelsen om at vår underbevissthet ikke er hverken smart eller fornuftig. Den fungerer rett og slett på samme måte som en datamaskin. Den har en enorm lagringskapasitet i forhold til å lagre informasjon, samtidig som den er lynrask til å hente fram igjen denne informasjonen ut i fra hva den mener er rett til enhver tid.

Når vi så tenker hva det er som må til for å programmere en datamaskin, så må vi ikke blande dette med fornuftig tenking. Vi kan godt snakke fornuft til et menneske, men det stopper gjerne i den bevisste delen av hjernen. Dersom vi skal nå inn til underbevisstheten, så må vi tenke mer i retning av programmering. Da må vi benytte metoder som vår underbevissthet forstår, selv om dette virker som veldig lite fornuftig i forhold til vår bevissthet.

Tenk bare på alle de ferdighetene vi har lært oss gjennom livet, som for eksempel å gå, løpe, sykle, gå på ski, kjøre bil, etc. etc. Ingen av disse ferdighetene har vi lært ved hjelp av vår fornuft, og vi trenger heller ikke å benytte vår fornuft for å kunne utføre de. Dette bekrefter jo at det er et tydelig skille mellom vår bevissthet og underbevissthet. Faktum er at jo bedre vi er til å koble ut vår bevissthet, jo enklere er det å komme i kontakt med underbevisstheten. Mens vår fornuft øker og utvikler seg etterhvert som vi blir eldre, så fungerer vår underbevissthet på samme nivå som når vi var barn. Mange har sikkert registrert at når vi er i kontakt med våre følelser, så er det på en måte som vi har kontakt med «det lille barnet» inne i oss.

Det jeg kaller «våre to hjerner», er vår bevissthet som representerer vår fornuft, og vår underbevissthet som representerer våre følelser. Et veldig godt bilde på vår hjerne, er å sammenlikne den med et isfjell. Den delen vi ser, er mye mindre enn den delen vi ikke ser. Ikke desto mindre, er det den delen vi ikke ser som styrer størsteparten av våre liv.  Enkelte forskere i USA hevder at den bevisste delen av vår hjerne kun styrer 5% av vårt liv, mens vår underbevissthet styrer 95%.   Med andre ord så er det ikke vår fornuft, men vår programmering, som styrer livet vårt.  Dette er i så fall en meget viktig kunnskap i forhold til hvordan vi ser på oss selv og våre medmennesker.

Ved hjelp av de enkelte metodene innenfor energipsykologi, er det faktisk mulig å manipulere underbevisstheten. Det er mulig både å programmere og reprogrammere vår underbevissthet, slik at den jobber på lag med vår bevissthet (les våre ønsker og mål).

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.



 

Slankeoperasjon..?

På God morgen Norge i dag, hørte vi en psykolog som sier at de nå har kommet fram til at overspising må behandles psykologisk, og da fortrinnsvis ved hjelp av psykoterapi. Problemet var bare det at de ikke helt visste hvilken form for terapi de skulle benytte.

HVA MED TANKEFELTTERAPI?

Vi har lenge sett på overspising som en form for "selvmedesinering" på lik linje med mange andre "vanedannende" ting som alkohol, narkotika, spilling, overtrening, shopping, og mye mye mer.  Den beste måten å bekjempe slike problemer, er å oppsøke de vonde minnene/følelsene som ligger bak, og regulere disse. Har hørt flere med spiseforstyrrelser, som sier at hjelpen ofte har dreid seg om å regulere selve selve spisingen.  Dette er jo bare et symptom og resultat av de vonde følelsene som ligger bak.  Mange er ikke selv bevisst at det kan ha vært vanskeligheter i barndommen.  For det første så har vi lite bevisst hukommelse fra tiden før 6-7 år, siden vår bevissthet ikke er utviklet.  For det andre så oppfatter vi alt som skjer og oppleves i denne perioden, som den absolutte sannhet.  Vår underbevissthet derimot oppfatter , registrerer og husker absolutt alt.  Dette kommer ikke opp i form av klare tanker senere i livet, men i form av ubehagelige og vonde følelser.  Da vil vår stressrespons forsøke å få oss til å flykte fra problemet, og det ender ofte slik som beskrevet i modellen under.  Det vi sier, er at dersom problemet ligger i vår underbevissthet, hjelper det lite å henvende seg til bevisstheten/ fornuften.  Med energipsykologi henvender vi oss til følelsene, som igjen representerer vår underbevissthet.  Først da er det mulig å oppnå varige endringer.



 

Hva er det egentlig som er problemet..?

Om vi tenker oss følgende prinsipp som grunnlag for våre følelsemessige problemer, og da mener jeg når følelsene virkelig blir et problem :

«Det er ikke problemene vi møter på, som er problemet. Det er hva vi føler om de problemene vi møter på, som er problemet.

Vi ser for oss at problemet vi sliter med er vanskelige relasjoner. Det kan være forholdet til kollega/er på jobben,- til en «vanskelig» sjef,- til ektefelle/samboer,- eller andre. Da er det gjerne følelser som sinne, skuffelse, tristhet, hat, bitterhet, sjalusi, etc. som dukker opp. Disse følelsene styres av vår underbevissthet, som igjen kommer fra vår programmering og opplevelser fra tidligere i livet. Dette er jo grunnen til at flere personer reagerer forskjellig på et og samme problem.  Jo større problemer vi har hatt gjennom vår oppvekst, jo vanskeligere er det å klare å regulere disse følelsene.    Følelsene vil da ofte omslutte problemet på en slik måte, at fornuften ikke slipper til, og problemet virker overveldende.

Siden vår stressrespons er basert på kamp eller flukt, er jo en vanlig måte å forsøke å komme bort fra problemet/ følelsene, å flykte til for eksempel rus, mat, spill, trening, shopping, etc. Da vil vi klare å komme bort fra problemet for en kortere periode, men det vender hele tiden tilbake. Dersom de vonde følelsene i forhold til problemet er sterke nok, orker vi ikke å stå i det, og flukten blir da en mer eller mindre permanent løsning. Det er da vi kaller det avhengighet. En annen måte å regulere de vonde følelsene er ved hjelp av medikamenter. De har som regel en slik effekt at våre følelser blir utflatet. I tillegg til at de demper de vonde følelsene, vil de også i like stor grad virke dempende på gode følelser. I tillegg er det ofte en del negative bivirkninger med slike medisiner.

 Tankefeltterapi (TFT) er en alternativ metode til å regulere vonde og vanskelige følelser. Den er basert på 5000 år gamle kunnskaper om kroppens meridiansystem, som fører energien til alle organer i kroppen. Meridiansystemet har også noen såkalte aku punkter, som mange kjenner fra akupunktur, hvor man punkterer disse punktene med nåler. Behandling med tankefeltterapi, foregår ved at man banker lett på noen av disse punktene. Dette er blant annet punkter som regulerer kroppens stress. Dersom man behandler disse punktene samtidig som stresset/vonde følelser er aktivert i kroppen, vil dette sende noen signaler som påvirker underbevisstheten. Man kan ikke pr. i dag forklare helt hva det er som skjer i kroppen, men vi registrerer at kroppen slapper av og stresset blir borte. Om vi så forsøker å aktivere de samme vonde følelsene etter behandling, så er det veldig vanskelig å få disse følelsene tilbake.

 Om vi på denne måten lykkes med behandling/regulering av de vonde følelsene, som utløses av et eller flere problemer rundt oss, så vil problemet bli mindre. Da kommer vår fornuft/bevissthet på banen, og det viser seg at vi har det som skal til for å løse problemet. Det er nemlig slik at en av de fysiologiske reaksjonene som skjer i kroppen under stress, er at blodårene i fremre del av hjernen trekker seg sammen. Siden det er her senteret for vår fornuft/ bevissthet sitter, så er det en logisk forklaring på hvorfor vi ikke tenker like klart under stress.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Tom E. Myrbråten

Tom E. Myrbråten

63, Hof

Jeg bor på et "hobby gårdsbruk" som vi kaller Farmen Gård i Hof, Vestfold. Her startet jeg i 2015 klinikken "Farmen Tankefeltterapi", i et eget hus på gården. Har jobbet 100% med traumerelatert arbeide siden 2008. Er utdannet tankefeltterapaut hos Mats Uldal International School of TFT. Jeg har også holdt en rekke foredrag om traumeforståelse/ traumebevisst omsorg, for lærere og barnehageansatte. I tillegg til det rent tekniske ved TFT (tappingteknikken), legger jeg stor vekt på bevisstgjøring og forståelse av hvordan våre følelser fungerer og styrer oss. På denne bloggen kommer jeg fortløpende til å legge ut tanker og meninger om følelsesrelaterte temaer, på en folkelig og forståelig måte.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits