hits

Hvordan redusere sykefravær?

I en nylig forskningsrapport fra Nasjonal Kompetansesenter for Arbeidsrettet Rehabilitering, kommer det fram at arbeidstakere som blir spurt om hva de mener er årsaken til deres sykefravær, svarer hele 68% bekymringer og stress. Det viser seg videre at det ikke nødvendigvis dreier seg om stress på jobben, men mer av typen følelsesmessig stress. 

Det som er problemet da, er at når man går til legen med slike problemer, så er det ikke stort legen kan gjøre. Som regel er problemet heller ikke av en slik alvorlig karakter at men blir henvist til psykolog. Resultatet blir da at man blir sykemeldt, med håp om at det vil hjelpe å bare slappe litt av. Ofte kan jo dette hjelpe, men det betyr at det går opptil flere uker med sykemelding og fravær. Dette er ikke bare kostbart for bedriften og samfunnet, men det også demoraliserende for de fleste arbeidstaker å gå sykemeldt. Det er også meget frustrerende å gå med følelsen av å ikke få noe hjelp.

Her er det at energipsykologi kommer til sin rett. Energipsykologi er jo nettopp metoder som jobber med problemer som er relatert til følelser og stress. Noen bedrifter har hatt avtaler med terapeuter, som har kommet tidlig på banen, og tatt hånd om problemene. I mange av tilfellene har det da vært mulig for den ansatte å komme raskere tilbake i jobb. Ved å være tidlig nok på banen, kan man også i mange tilfeller forhindre at det fører til sykefravær. Mange arbeidstagere søker slik hjelp på egenhånd, for å klare å komme tilbake i jobb så fort som mulig. Dette kan jo for mange bli en økonomisk belastning, som bedriften i neste omgang nyter godt av. Derfor burde det være av stor interesse for bedrifter å inngå avtaler om slik behandling. 

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

 

Årsaken til uforklarlige smerter og plager

Hvorfor har vi alle disse plagene og smertene i kroppen, uten at det beviselig feiler oss noe konkret? Slik vi tenker i forhold til energipsykologi, er at kroppen vår er et speilbilde av våre følelser og vår underbevisste programmering. Stadig flere og flere forskningsrapporter konkluderer med at det er vonde følelser og traumer fra barndommen, som ligger bak de fleste sykdommer. Så lenge våre følelser er under kontroll, og ikke produserer for mye stress, klarer kroppen å takle det meste av utfordringer. Vi har et utmerket system i kroppen, som er 100% innstilt på å holde oss friske. Det er bare det at dette systemet hele tiden får sin informasjon fra hjernen. Det er da selvfølgelig ikke den bevisste (fornuftige) delen av hjernen, den som styrer 5% av vårt liv. Nei, det er vår underbevissthet, den som styrer 95% av våre liv, og også våre følelser. 

Vår underbevissthet er i utgangspunktet en overlevingsmekanisme. Det vil si at hovedoppgaven er å holde oss i live. Hvordan underbevisstheten vet hva som er viktig for at vi skal overleve, er hovedsakelig basert på lærdom gjennom de første 6 år av livet. Det er dette jeg kaller programmeringsfasen. Det vår underbevissthet lærer seg i denne fasen, er fra naturens side ment å være livsviktig kunnskap. Den vil derfor hele tiden søke å realisere denne kunnskapen. Vår hjerne styres hele tiden av hvordan den oppfatter og tolker miljøet rundt oss, og vurderer på bakgrunn av tidligere lærdom om det er trygghet eller fare. Dersom hjernen oppfatter at det er trygt, sørger den for at det produseres positive hormoner i kroppen, og alle cellene utfører sine oppdrag med å holde oss friske. Derimot om hjernen oppfatter at omgivelsene ikke er trygge, vil kroppen produsere stresshormoner som setter alle cellene i alarmberedskap. Enkelt sagt, så er det ikke mulig for våre celler å være i alarmberedskap og samtidig opprettholde jobben med å holde oss friske. 

Hva har så dette å gjøre med traumer og følelser? Jo, dersom vi har opplevd det vi her kan kalle for "feilprogrammering" i barndommen, så er ikke vår underbevissthet i stand til å bedømme hva som er rett og galt. Den er kun innstilt på å gjennomføre det som blir programmert inn, uansett hva det måtte være. Det betyr igjen at dersom vår underbevissthet har blitt feilprogrammert, så kan dette medføre at vår stressrespons utløses på feil grunnlag. Hjernen kan derfor gå inn i forsvarsmodus uten at det er reell fare.  Mange har sikkert registrert at vonde følelser stadig dukker opp uten at man skjønner hvorfor. Hver gang dette skjer, så utløses stress og cellene går inn i forsvarsposisjon. Mange lever med slikt innvendig stress mer eller mindre konstant, og har da ikke lenger kroppens naturlige immunforsvar intakt. Det er da ikke vanskelig å tenke seg at en slik situasjon på sikt vil kunne føre til fysiske sykdommer.

Målet med energipsykologi er å finne fram til hvilke vonde følelser og traumer som er med på å feilaktig skape en slik situasjon i systemet. Dersom vi klarer å lokalisere disse følelsene, er neste skritt å aktivere de. Det vil si at man må gå tilbake i tankene å gjenoppleve situasjonen. Man må rett og slett mentalt se for seg det som skjedde, helst gjenkjenne lyder, lukt og følelser fra hendelsen. Da vil vår underbevissthet som ikke er spesielt smart, tro at det samme er i ferd med å gjenta seg, og stressresponsen utløses. Denne følelsen reguleres så ved hjelp av vår banketeknikk. Et barndomstraume kan jo forklares som en vond opplevelse som ikke blir regulert av en omsorgperson. Siden vår underbevissthet ikke har noe tidsperspektiv, er det aldri for sent om man regulerer dette på et senere tidspunkt. Dersom man så klarer å regulere disse følelsene, vil det i sin tur påvirke stressresponsen, som ikke lenger utløses like hyppig.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

 

Mer om følelser og fornuft.

Vi har en tendens til å tenke om barns ivaretagelse, at så lenge de er trygge, sikret og får god omsorg, så er alt bra. Dette er selvfølgelig riktig og viktig. Det som derimot er et faktum, er at vi voksne vurderer dett ut i fra vår fornuft og bevissthet. Små barn har ikke denne fornuften og bevisstheten utviklet, og deres liv baseres helt og holdent på følelser. Her er det straks duket for en kommunikasjonskonflikt. Vi voksne tenker at barnet har det trygt og er vel ivaretatt, mens barnet ikke er i stand til å se disse faktiske forholdene. Vi vet at barnet har det trygt, men sett fra barnets side, så er det viktigste å føle seg trygg. Det som teller til syvende og sist, er ikke hva vi vet, men hva barnet føler.

Med bakgrunn i denne kunnskapen, så er det ikke nok for foreldre å sørge for at deres barn er tatt godt vare på og er trygge. Det viktigste for foreldrene er å sørge for at deres barn føler at der er trygge. Dersom barn ikke føler trygghet, betyr det at de føler seg utrygge, og det vil automatisk utløse stress. Dette vil i neste omgang føre til at hjernen er i "forsvarsmodus" i stedet for "utviklingsmodus". Det betyr ikke at hjernen ikke utvikler seg, men den utvikler seg kanskje i en litt feil retning. 

Alt vi erfarer og opplever i barndommen, er med på å prege vår utvikling. Basert på disse opplevelsene, vil vår hjerne automatisk utvikle skjemaer for hvordan vi skal klare oss på tross av omstendighetene. Dersom vi av ulike årsaker opplever mye stress i oppveksten, vil dette være med på å prege vår utvikling. Alt dette programmeres inn i vår underbevissthet, og huskes for resten av livet. Problemet er da at hver gang vi opplever situasjoner som vår underbevissthet forbinder med disse barndomsopplevelsene, så vil den løse ut vår stressrespons. Dette kan i verste fall komme tilbake som både psykiske og fysiske sykdommer på et senere tidspunkt i livet.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

 

 

Dysleksi - lesevansker

Gutt leser en stor bok

 

Enten man kaller det dysleksi eller lesevansker, så handler det i bunn og grunn om at man ikke leser fort nok. Nå kan det være flere årsaker til at man ikke leser så fort, men det er i hvert fall helt sikkert at det ikke er noe galt med personen. Mange har jo lett for å tenke slik at dersom man har fått en diagnose, så er det bare å akseptere at det er slik det er. Man kan fort tro at det ikke er mulig å gjøre noe med dette, og at det er "noe man bare må leve med". Dette er ikke riktig! 

Faktisk så er det flere ting man kan gjøre noe med for å bedre lesehastigheten. Det første man må sjekke ut er om det finnes forstyrrende faktorer som påvirker konsentrasjonsevnen og dermed også lesehastigheten. Man må også vurdere forholdene rundt selve innlæringen, og hvilke teknikker som er benyttet. Det er nemlig ingen selvfølge at en teknikk passer alle. Faktum er at vi har forskjellig utgangspunkt for læring og oppfattelse, avhengig av om vi er visuelle, auditive eler kinestetiske

Som regel ligger årsaken til lav lesehastighet enten på det følelsesmessige plan, på det rent tekniske plan eller begge. Uansett så er det fult mulig å rette på flere av  disse faktorene dersom man kjenner de rette metodene. Man må både kjenne til metoder for å kartlegge og regulere stress og uro på det følelsesmessige plan, samtidig som man må kjenne teknikker for å trene opp lesehastigheten. Erling Skagseth er en person som har jobbet med slike problemer i mange år. Han holder jevnlig kurser og foredrag for dyslektikere, og har også skrevet bok om temaet lærevansker.  Under et seminar han holdt for en gruppe TFT-terapeuter i helgen, opplevde vi personer som fra før leste ganske normalt, økte sin lesehastighet med 2-300%.

Det har jo vært kjent i mange år at energipsykologi (TFT/EFT) er en bra måte å bekjempe lese og skrivevansker, gjennom avspenning og stressmestring. Dersom det gjelder mindre barn, er det også viktig å inkludere foreldrene. Ofte er det slik slik at foreldrene føler dette som et stort problem, og trenger hjelp og veiledning til hvordan de skal forholde seg til barnets vansker. Foreldrene bør derfor inkluderes tett i opplegget med å hjelpe sine barn med å øke lesehastigheten.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

 

Hvordan god eller dårlig relasjon påvirker læring

Hvorfor er god relasjon så viktig for at barn og unge skal lære? En god relasjon skaper trygghet, og hjernen er da i  lære-modus. Dersom det motsatte er tilfelle, og barnet eller ungdommen ikke føler seg trygg, aktiveres stressresponsen. Når så stressresponsen er aktivert, går hjernen inn i forsvars-modus. Det er da ganske logisk at vi ikke kan være i lære-modus og forsvars-modus på samme tid.

Det er da spesielt viktig for alle som skal lære barn noe, fra foreldre til barnehagepersonell og skolelærere, å skape gode relasjoner og trygghet. Negative reaksjoner som irritasjon, sinne, kjefting, isolering, o.s.v., aktiverer i større eller mindre grad stressresponsen hos barnet eller ungdommen, og virker da stikk i mot sin hensikt.

Aksepterer og elsker du deg selv?

Gjør følgende test for deg selv: sett deg godt til rette i en stol, lukk øynene,  ta et dypt åndedrag, og si til deg selv.. "jeg respekterer og elsker meg selv" Kjenn så godt etter hvordan det føles å si dette. Dersom det går helt greit, uten noen motforestillinger eller negative følelser, kan du ta det helt med ro. Skulle det derimot vise seg at du føler at hele kroppen stritter i mot, og du føler at dette ikke stemmer overhodet, så har du noe du trenger å jobbe med. Våre følelser styres fra underbevisstheten, og underbevisstheten styres av vår "programmering". Dersom det viser seg at vår programmering ikke "støtter" oss, så vil den faktisk motarbeide oss. 

Vår underbevissthet er ikke spesielt smart, men det er likevel den som styrer 95% av vårt liv. Den blir programmert som en datamaskin i de første leveårene (0-6 år), og vil fortsette gjennom hele vårt liv å styre etter denne programmeringen. Det er derfor innholdet i denne programmeringen er så viktig for oss, og for hvordan vårt videre liv utvikler seg. Det sier seg derfor selv, at dersom vi er programmert slik at vi ikke aksepterer og elsker oss selv, hvordan kan vi da være i stand til å elske andre? Hvordan kan vi da få suksess i livet?

Uansett hvordan vi forsøker å påvirke og endre våre vaner og vår atferd gjennom tanker og fornuft, så er det feil fremgangsmåte. Å forsøke å endre underbevisstheten via bevissthet og fornuft, er like håpeløst som å berolige en som er redd for å fly med at det er tryggere enn å kjøre bil. Den bevisste kunnskapen klarer ikke å overbevise underbevisstheten, dersom de negative følelsene er over en viss styrke. Like lite som vi kan lære opp vår underbevissthet gjennom å lese en bok, se en film, eller høre et foredrag. "Jeg har aldri kjørt bil før, men nå har jeg brukt tre måneder på å pugge boken "Alt du trenger å vite om bilkjøring", så da er jeg vel den perfekte sjåfør?" Jeg tror ikke jeg ville satt min lit til denne sjåføren. Bilkjøring er en av våre mange ferdigheter som styres av underbevisstheten. Mitt poeng er at dersom man skal endre eller lære vår underbevissthet en ny atferd, må man bruke metoder som henvender seg til underbevisstheten. 

Energipsykologi har metoder som gjennom mange år har vist seg å fungere når det gjelder å henvende seg til underbevisstheten. Det handler både om metoder som jobber direkte med følelsene, og med reprogrammering av underbevisstheten. Gjennom regulering av negativ programmering, og via reprogrammering innføre nytt nytt tankemønster, vil man kunne oppnå at underbevisstheten jobber "på lag med" våre mål og ønsker. Våre mål og ønsker styres av bevisstheten, og for å nå disse er vi avhengig at vår underbevissthet spiller på lag, og ikke motarbeider oss.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Avhengighet (fluktomani)

Fluktomani er et begrep som jeg lanserte i mitt forrige innlegg her på denne bloggen, som forklarer avhengighet på en litt annen måte.

Innenfor energipsykologien, er vi veldig opptatt av å søke å finne ut hva det er som ligger bak og er årsaken til problemene. Nemlig det som vi omtaler som det virkelige problemet. Mats Uldal brukte å kalle dette for "problemenes problem". Vi mener at vi kan hjelpe folk med spiseforstyrrelser (spiser for mye eller for lite) uten å snakke om mat, hjelpe personer med alkoholproblemer uten å snakke om alkohol og drikking, med spilleproblemer uten å snakke om spilling, etc. Siden vi alltid tenker at det er traumer som ligger bak, så er det disse bakenforliggende problemene man må angripe med TFT/EFT.

Dersom man for eksempel har hodesmerter på grunn av spenninger, så er det spenningene som er hovedproblemet og ikke hodepinen. Om vi da klarer å få kroppen til å gi slipp på disse spenningene, så vil hodepinen forsvinne av seg selv. I forhold til å ta hodepinetabletter, vil dette både være mer holdbart på lenger sikt og mye sunnere for kroppen.  Slik er det også med avhengighet. Siden stort sett all form for avhengighet dreier seg om en flukt bort fra det som er det virkelige problemet, så er det det personen forsøker å flykte fra vi må jobbe for å finne. Vi må gå tilbake i historien og finne ut hva det er som mer eller mindre konstant utløser kroppens stressrespons. Dersom vi klare å finne disse vonde minnene eller traumene, og klarer å regulere disse, vil behovet for flukt automatisk være redusert.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

"Fluktoman" et nytt begrep for avhengighet.

 

Den tradisjonelle måten å tenke på i forhold til avhengighet, er at det er alkoholen eller narkotikaen som er problemet. For enkelte mennesker er de så sterkt vanedannende, at bare etter kort tids bruk kan man bli avhengig. Nå viser det seg imidlertid at det ikke bare er alkohol og narkotika som har en slik effekt. Det er jo faktisk mennesker i dag som har samme forholdet til for eksempel mat, spilling, shopping, trening, jobbing, sex, data, TV, osv, osv. Under Vietnam krigen er det mange eksempler på soldater som daglig brukte narkotika, for å holde ut frykten og angsten de opplevde i den Vietnamesiske jungel. Straks krigen var over, og de kom trygt hjem til kone og barn, var de fleste tilbake til det normale liv igjen etter kort tid.

Det er derfor forskere i dag (eks. dr. Gabor Mate m.fl.) som mener at dette er å ha feil fokus når det gjelder avhengighet. Det er hverken alkoholen, narkotikaen, maten, treningen, etc., som er vanedannende. Det er rett og slett metoder vi bruker for å flykte fra innvendige smerter, som er så utholdelige at vi ikke klarer "å stå i det". Det er rett og slett vår stressrespons som løser ut innvendig stress på grunn av traumer og vonde opplevelser i barndommen. Etter hvert som dette stresset blir kraftig nok, så føler vi at vi  må nødt til å komme oss bort. Det vil si at vi ikke lenger har noe valg. Det er et faktum, at dersom en følelse blir sterk nok, så vil den seire over fornuften. Det betyr at vår underbevissthet rett og slett overtar styringen av kroppen. Det er nemlig ikke bare indre organer som får mindre blodtilførsel under stress. Det samme skjer med fremre del av vår hjerne (frontalpannelappen/ prefrontal coretex), hvor vår bevissthet og fornuft holder til. Det kalles også for "tenkehjernen", og det er den smarte men litt langsomme delen av hjernen.

Fra naturens side er det ikke meningen at vi skal bruke tid til å tenke oss om når vi er i fare. Da er det kun meningen at vi skal sloss eller flykte for å komme oss i sikkerhet. Dette styrer vår "stressrespons" helt automatisk, og den løses ut av underbevisstheten, som er basert på erfaringer fra tidlig barndom. Med andre ord barndomstraumer.  Slike traumer og vonde opplevelser kan være av forskjellig alvorlighetsgrad.  Jo kraftigere og vondere opplevelser vi har hatt, jo større behov har vi for å flykte. Siden det ikke er mulig å flykte fysisk fra vonde følelser og innvendig stress, må vi finne andre strategier for å komme oss bort. Det er her vår oppfinnsomhet kommer inn, og vi finner ulike metoder som gir oss en midlertidig pause fra det vonde. Uansett hvilken metode vi bruker, så gir den oss et lite pusterom, men straks vi er tilbake "i oss selv" kjenner vi fortsatt stresset og de vonde følelsene. Vi har derfor behov for stadig  å "flykte" igjen og igjen, og det er dette vi kaller avhengighet. Eller kanskje fluktomani?

Det viser seg faktisk at det finnes mange flere "fluktomane" blant oss en vi er klar over, men mange benytter mer akseptable "fluktalternativer".  Slik vi innenfor energipsykologien tenker at dette må angripes, er å forsøke å regulere de vonde følelsene og traumene. Nok en gang handler det om å ha focus på årsaken og ikke symptomene. Dersom vi klarer å få "ryddet opp i" det vonde som ligger bak, vil det ikke lenger være noe å flykte fra, og problemet løser seg selv. Igjen ser vi eksempel på at det er traumer som ligger bak, og forårsaker problemene i livet. 

Se illustrasjonen under, her kunne vi gjerne tilføyd ennå flere "fluktalternativer".

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

Webinar om traumeforståelse

Det siste halve året har jeg produsert over 60 innlegg på denne bloggen om energipsykologi og traumer. Det nye jeg har begynt med nå, er at jeg arrangerer små mini-webinar om disse temaene. Her kan de som er interessert i dette, møte meg og andre likesinnede på nett. Et mini-webinar består av 6-8 deltagere, som alle ser hverandre og kan kommunisere med hverandre som på et vanlig seminar.  

Se min presentasjonsvideo og titt inn på min hjemmeside www.farmengaard.no for mer praktisk informasjon.

 


Vår underbevissthet og gjentakelseprinsippet

Avsnittet nedenfor var en kommentar jeg fikk på mitt forrige innlegg "Tre grunnpilarer". Mens jeg satt og skrev et svar på dette, både hyggelige og interessante innlegget, så jeg mer og mer at det var i ferd med å bli et nytt blogginnlegg...

Kommentar fra Monica:

Jeg hadde hverken Internett eller TV til inntil nylig, og på en periode på to måneder. Fra sommeren og til nå har jeg sett filmen «innsiden ut» sikkert 2 ganger PR dag, bare for å ha noe i bakgrunn og for småen å se på. Jeg elsker den filmen, for når man analyserer hva det egentlige budskapet er så er det ganske likt med det du deler på bloggen, forklart på en veldig enkel måte! Og det har hjulpet mye her, nå føles det ut som om jeg er i harmoni med meg selv - for når de ekstremt vonde følelsene dukker opp vet jeg hvordan jeg skal håndtere dem. Jeg håper og tror det blir en vane, fordi når jeg håndterer dem på den måten føler jeg meg mye mer stabil og tar lettere avstand til dem = det gjør ikke like vondt. Idag hadde jeg et ordentlig sammenbrudd fordi jeg føler meg ikke elsket av familien, og den som utløste det skjelvet for to dager siden var den som måtte lytte. Timer etterpå er jeg i harmoni og glad igjen, istedenfor å ta turen innom depresjoner osv! Jeg ville egentlig si at jeg liker bloggen veldig godt, og jeg håper du aldri vil gi deg! Det er få som ser den filmen hver dag, analyserer den hver dag til det sitter og bruker kunnskapen til sin fordel, og da er det godt å vite at det finnes slike som deg der ute som gir god og godt forklart kunnskap til befolkningen ❤️

Mitt svar:

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding og interessant svar, Monica. Jeg kjenner ikke denne filmen fra før, men har tittet litt på den. Det er veldig interessant det du forteller, fordi du har (sannsynligvis uten å være klar over det) benyttet deg av det jeg her vil kalle "gjentagelsesprinsippet". 

Våre følelser styres av underbevisstheten, mens vår fornuft holder til i den bevisste (kognitive/tenkende) delen av hjernen. Selv om vi ser en film, leser en bok eller hører et foredrag, så går ikke dette inn i vår underbevissthet. Det går kun inn i vår bevisste hjerne. For å skape endringer i vår underbevissthet, så er det noen andre metoder som fungerer. Foruten energipsykologi, hypnose, og et par ting til, så har vi gjentagelseprinsippet. Om vi tenker oss noen eksempler på ferdigheter som har festet seg i vår underbevissthet gjennom livet, som å gå, sykle, svømme, gå på ski, kjøre bil, m.m., så er det gjentagelsesprisippet som er benyttet. Når vi så endelig har lært det, så kan vi gjøre det uten å tenke. Ikke noe av dette hadde vi klart om vi bare hadde lest i en bok, sett en film eller hørt på en lærer. 

Både våre vaner, vår atferd og våre følelser styres av underbevisstheten, så da er det ikke smart å henvende seg til fornuften dersom vi skal oppnå varige endringer. Siden Monica så på denne filmen 2 ganger daglig i 2 mnd., så har budskapet i denne filmen trengt inn i hennes underbevissthet, og dermed klart å endre hennes tidligere innlærte måte å tenke på. Monica er altså et levende bevis på at det er mulig å skape slik endring, dersom man benytter de rette metodene. Dette blir jo enda mer tydelig når vi hører at 95% av vårt liv styres av underbevisstheten, mens bare 5% styres av vår bevissthet. 

Det er derfor vi benytter energipsykologi til å bearbeide og regulere vonde følelse, siden dette dreier seg om metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten og følelsene. Selv benytter jeg både TFT og Faster-EFT til å regulere vonde minner og traumer, mens jeg i tillegg også benytter en spesiell metode for "reprogrammering". Den siste av disse metodene benytter seg av "gjentagelsesprinsippet", og går ut på nettopp det å endre negative tankemønstre.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLA

Tre grunnpilarer til god helse

I dag oversvømmes sosiale medier av tilbud til alle som ønsker å få et bedre og mer vellykket liv. For å prøve å oppsummere litt, så handler det slik jeg ser det, om tre hovedområder. Det handler om et nogenlunde sunt og riktig kosthold, en passe porsjon fysisk aktivitet og mosjon, og til slutt å være i psykisk balanse. Det siste er ikke det minst viktige, og det er dette området som jeg kommer til å konsentrere meg om. 

Hva vil det si å være i psykisk balanse, og hvorfor er dette så viktig for helsen?

Det jeg først og fremst tenker på med psykisk balanse, og som er relevant for folk flest i dag, er å ha balanse i forhold til stress. Stress er jo ment å skulle være en del av vår forsvarsmekanisme, men kan fort snu seg til å bli vår fiende. Stress er stort sett bra i små porsjoner og i korte perioder. Dersom stresset derimot blir værende i kroppen over lengre tid, er det skadelig for oss, og kan på sikt føre til sykdommer. Når vi blir stresset, er det som det går en alarm i kroppen. Alle cellene inntar da "forsvarsposisjon", og målet er å få vår kropp i "sikkerhet". Dette er opprinnelig en meget primitiv funksjon, som kanskje var mer beregnet på den tiden vi levde som naturmennesker. Det som skjer under stress, er at kroppen omdisponerer energien fra de daglige funksjonene til forsvarsfunksjoner. Mye av blodet forlater indre organer og strømmer til muskler i armer og ben. En del av kroppens daglige oppgaver settes da på vent, for så å gjenopptas straks kroppen er i trygghet. Det sier seg da selv at dersom denne situasjonen blir vedvarende, er det noen av kroppens funksjoner som blir forsømt. To viktige funksjoner som dette går ut over, er fordøyelse og immunforsvar. Siden begge disse kroppsfunksjonene er viktig for å opprettholde god helse, er det derfor helt essensielt at vi tar dette med stress på alvor.

Stress i dagens samfunn 

Slik vi lever i dag, trenger vi heldigvis ikke å bekymre oss om farlige ville dyr og krigerske nabostammer. Dessverre så betyr ikke dette at vi er mindre stresset av den grunn. Det som utgjør en stor stressfaktor i vår kultur i dag, er prestasjonspress. Gjennom hele vår oppvekst og voksenliv, blir vi målt på bakgrunn av våre prestasjoner. Helt fra vi er små får vi mest ros for våre prestasjoner. Dette fortsetter videre gjennom skole og yrkesliv. Vi får da en følelse av at vi ikke er noe verdt for den vi er, men for det vi gjør. Det blir derfor veldig viktig å bevise, både ovenfor oss selv og andre, at vi klarer å prestere noe bra. Mange av oss lever på bakgrunn av dette, med en form for frykt for ikke å prestere bra nok. Det gjelder både i jobbsammenheng, privat og sosialt. Dette kan da føre til en konstant frykt som vi går med i vårt indre, og som oppfattes av vår underbevissthet. Siden vår underbevissthet ikke er spesielt smart, så vil denne utløse kroppens stressrespons, som igjen får våre celler til å gå i forsvarsposisjon. Stresset er jo da et direkte resultat av vår kultur og vår livsstil, og vil derfor opptre mer eller mindre konstant i kroppen. Her vil det selvfølgelig være store individuelle forskjeller, både på bakgrunn av mennesketype, oppvekst, type jobb, livsmiljø, etc. 

Stressrelaterte sykdommer og epigenetikk

Vi har i mange år hørt om stressrelaterte sykdommer, eller også kalt psykosomatiske sykdommer og lidelser. I dag begynner forskerene å komme mer og mer fram til at det er stress som ligger bak de aller fleste sykdommer. Gjennom nyere tids genforskning, har man kommet fram til noe som kalles epigenetikk. Epi betyr over, og det vil si at det er noe som styrer over genene. Før trodde vi det var genene som styrte det meste, men det viser seg at et gen både kan skrus på og av. Det som styrer dette, er miljøet som våre celler befinner seg i inne i kroppen. Da er vi igjen tilbake til følelser og stress. Dersom vi er plaget med negative følelser og stress, produserer kroppen stresshormoner. Om vi derimot er i balanse når det gjelder stress og følelser, produseres det snille og positive hormoner. Min påstand: En kropp som er i balanse når det gjelder stress, får sunn og god mat og jevnlig mosjon, er bygd for å stort sett holde seg frisk.

Hvordan regulere stress?

Både mosjon og kost har de fleste litt peiling  på, men når det gjelder å regulere følelser og stress kan det kanskje skorte litt. Det finnes flere metoder og bøker om stressmestring, men de fleste handler om fornuft og bevisste tanker. Det er mye vi kan klare å oppnå ved hjelp av vår fornuft, men det er lett å falle tilbake til "gamle vaner" etter en stund. Nå kan det jo være mange årsaker til stress, og noen kan være klare og tydelige som for eksempel stress på skole og jobb, men også her kan det være følelser som er de bakenforliggende årsakene.  Stress som er basert på følelser og minner, er vi ikke alltid bevisst hva som er  årsaken. Siden våre følelser og vår stressrespons styres av underbevisstheten, er det hit vi må henvende oss for å finne ut av og for å få kontroll over slik type stress. Energipsykologi er metoder som henvender seg til underbevisstheten, og ved hjelp av egne spørreteknikker, kan vi ofte avdekke årsaker som ligger langt tilbake i tid. Det kan være vonde minner eller traumer helt tilbake til barndommen. Når disse minnene kommer til overflaten, vil ofte stress eller vonde følelser utløses. Da bruker vi våre banketeknikker for å regulere stresset og følelsene ned igjen til normalt nivå. Når disse minnene så er regulert, vil de ikke lenger la seg trigge like lett, og man føler seg roligere innvendig.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Lever du i harmoni med deg selv?

Hva vil det si å leve i harmoni med seg selv?

Etter min definisjon betyr det å akseptere seg selv, å være fornøyd med den man er. Alt for mange av oss går rundt og skulle ønske vi var en annen. Vi er nemlig veldig flinke til å se våre egne feil, og vi er også flinke til å straffe oss selv. Spesielt de av oss som vokste opp for en del år tilbake, da det var helt vanlig at foreldrene så det som sin oppgave å forme sine barn til slik de ville at de skulle være. En ting er at vi nødvendigvis må nødt til å lære en del "kjøreregler", men i denne prosessen var det nok en del ivrige foreldre som gikk et skritt lengre, og trodde at barn kunne formes til å bli akkurat slik de ønsket. 

I sin iver etter å korrigere atferden til sine barn, kunne de rett som det var komme i skade for å forsøke å rette på ting som handlet om selve personligheten til barnet. Så i stedet for å bli anerkjent som den man var, fikk man følelsen av at "slik jeg er ikke er bra nok". Siden barn i utgangspunktet har et sterkt behov for anerkjennelse og for å bli elsket, så måtte de derfor gi opp noe av seg selv for å oppnå dette. Resultatet ble da at man begynte å misslike seg selv, som et resultat av at man stadig opplevde å ikke være bra nok. Disse følelsene går inn i vår "programmering" i underbevisstheten, og styrer oss resten av livet. Problemet er da at vi på bakgrunn av disse programmene, stadig kommer inn på de samme følelsene, hvor vi ikke er tilfreds med oss selv. Vi ser kanskje på andre mennesker rundt oss, og tenker at de er så mye bedre enn oss. Tenk om bare jeg hadde vært sånn eller slik. Faktum er at veldig ofte går disse menneskene som vi sammenlikner oss med, å bærer på nøyaktig de samme følelsene.

Slike innprogrammerte følelser lar seg ikke løse gjennom å tenke fornuftig. Vår fornuft kommer fra den bevisste delen av vår hjerne, mens følelser og programmer ligger i vår underbevissthet. Dersom vi skal klare å overstyre følelsene og endre vår programmering ved hjelp av fornuft, tar det lang tid før dette endrer seg og blir til nye vaner. Det mest vanlige er da at vi etter en viss tid faller tilbake til det gamle mønsteret og måter å tenke på. En noe raskere vei til endring er å benytte metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten og følelsene. En av disse metodene er ved hjelp av energipsykologi. Her kan man gå tilbake i tid, hente fram negative programmeringer fra underbevisstheten, og regulere disse gjennom både banking på aku-punkter og affirmasjoner. Aku-punkter er visse punkter på kroppen som står i forbindelse med vår merediansystem (energisystem), og som igjen sender signaler og energi til kroppens ulike organer. Affirmasjoner er gjerne korte setninger vi sier til oss selv, og som har en sterk påvirkning av vår underbevissthet. Dette er metoder hvor man trenger hjelp av en kyndig terapeut, som er opplært innen Tankefeltterapi (TFT) eller Emotional Freedom Technique (EFT).

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

09.10.2017

Som jeg har sagt mange ganger "Traumer er roten til alt ondt... både hos enkeltpersoner og i samfunnet". Det er i stor grad bakgrunn til de fleste psykiske og fysiske sykdommer, samt kriminalitet, vold, rusmissbruk, m.m. Med andre ord, noe av det viktigste å sette på dagsorden innenfor det politiske liv. Alt vi kan klare å forbedre på dette området, vil spare folk og samfunn for både lidelser og kostnader.  

Kjempefin artikkel om utviklingstraumer nedenfor fra "PSYKOLOGI"  tidsskrift for Norsk Psykologiforening.     

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=498757&a=3or 

 

Veldig fin illustrasjon av Hilde Thomesen

Vår emosjonelle livslinje

En enkel illustrativ beskrivelse av hvordan vår bevisste,- og underbevisste hjerne fungerer i forhold til hverandre, og i forhold til hvordan vi takler og løser problemer i hverdagen.

Hvorfor skader vi oss selv og andre?

Hvorfor gjør vi vonde ting mot andre mennesker? Hvorfor gjør vi vonde ting mot oss selv? Mange av oss har blitt rene ekspertene på å skade oss selv, både fysisk og psykisk. Vi bruker enten vonde minner fra fortiden eller lager oss vonde og skumle tanker om ting som kanskje kan skje i framtiden.  Noen skader også seg selv fysisk.  Hvorfor gjør vi dette mot oss selv når det kun fører til at vi får det vondt?  Svaret er at vi har lært det!  Alt det vi har lært i tidlig barndom, hvor vår bevissthet og evne til å tenke fornuftig ennå ikke var utviklet, har blitt lagret i vår underbevissthet.  Siden vår underbevissthet ikke er spesielt smart, men lagrer alt vi lærer for at vi skal klare oss og overleve i livet, klarer ikke å skille mellom riktig og galt.  den går bare rett og slett ut fra at alt vi lærer i våre første leveår er riktig.  Den vil da sørge for åt vi realiserer denne lærdommen videre i livet.

Dersom vi har opplevd i barndommen at våre nærmeste gjorde vonde ting mot oss, så har vår underbevissthet lært at det er slik vi skal behandle hverandre.  Dette har ingen ting med vår fornuft å gjøre, da dette er en helt annen del av hjernen.  Vår underbevissthet styrer oss via følelser, og disse er igjen styrt av hva vi har lært.  Så med andre ord, dersom vår barndom bestod av mye vold, så kan vi lett bli voldelig.  Om vi vokste opp med mye frykt og angst, så blir vi lett engstelig.  Mange føler seg rett og slett usikre dersom de i en periode opplever at livet er veldig godt eller trygt.  Da hender det ikke så sjelden at underbevisstheten tar styringen, og styrer slik at vi sørger for å gjøre det litt verre for oss selv.

Det er disse negative handlingene eller tankene som styres av underbevisste instrukser, som vi må få kontroll over, for at vårt liv skal bli bedre.  Da hjelper det ikke hva vår fornuft vet eller tenker, heller ikke hjelper det å "fylle på mer fornuft".  Siden dette er programmering som ligger i vår underbevissthet, er det her vi må sette inn støtet.  Energipsykologi er en av flere metoder som henvender seg til underbevisstheten, og stadig blir mer og mer anerkjent i mange land.  I USA står TFT på den offisielle listen over evidensbaserte (dokumenterte) metoder.  Ønsker du å finne ut mer om denne metoden, kan du finne mye informasjon på Google, eller du kan bla bakover i min blogg og lese mer om TFT og EFT.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Faster-EFT, en måte å kvitte seg med vonde følelser.

Innenfor energipsykologi finnes det flere metoder. Vi har TFT (Thought Field Therapie) og EFT (Emotional Freedom Techniques), som er de mest kjente. Den metoden jeg skal beskrive her kalles Faster-EFT, og er utviklet av Robert G. Smith. den har sitt utspring i EFT (Emotional Freedom Techniques).  EFT er en metode utviklet av Gary Craig, og som Robert G. Smith har videreutviklet til sin egen metode. Denne metoden bruker noen færre aku-punkter, og benytter hovedsakelig affirmasjonen "gi slipp og la gå".   

Selve fremgangsmåten går ut på at man går inn i, og kjenner på den vonde følelsen man ønsker å få bort. Når denne følelsen er etablert i kroppen, kan man gjerne sette et tall på hvor sterk denne følelsen er på en skala fra 0-10. Man starter så bankingen i henhold til det som er vist på illustrasjonen nedenfor. Når denne prosessen så er gjennomført, så kjenner vi etter på den opprinnelige følelsen om den er det samme, eller noe har forandret seg. Uansett, kjenn godt etter hvordan det fortsatt føles, og gjenta prosessen. Denne prosedyren fortsettes så helt til den opprinnelige følelsen er borte.

Dette er beskrivelsen av selve "tapping prosessen" til Faster-EFT, men jeg vil presisere at dette er kun selve verktøyet som brukes til å regulere de vonde følelsene. Det som ofte er selve utfordringen som terapeut, er å hjelpe klienten til å finne fram til det som er de største problemene som ligger lagret i underbevisstheten. Ofte er dette opplevelser og erfaringer som har skjedd i perioden fra før vår bevissthet er utviklet (0-6 år), og er derfor heller ikke noe vi har bevisste minner om.

Etter å ha lest forklaringen ovenfor og studert tegningen nedenfor, kan du teste dette på deg selv og se hvordan det fungerer.

 

Minner er ikke virkelighet

Når vi sier at et minne ikke lenger er virkelig, så menes det ikke at det ikke har skjedd, men at det ikke lenger er virkelighet.  Virkeligheten er det som foregår her og nå, mens minner kun eksisterer i vår hukommelse.  Nå er det jo slik at vonde minner lagres i vår underbevissthet, slik at den skal huske hva som skjedde, og være på vakt dersom noe av det samme er i ferd med å skje igjen.  Vår underbevissthet er ikke smart, den vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og den har heller ikke noe tidsperspektiv.  Det som skjer er da at hver gang vi minner oss selv om tidligere vonde hendelser, eller det skjer noe som vekker minnene til livet, så tror vår underbevissthet at hendelsen er i ferd med å gjenta seg.  Den løser da ut stressresponsen (flukt, kamp, frys), som gjør at vi kjenner dette i kroppen i form av vonde følelser.  

Dersom vi nå er klar over disse mekanismene, er det noe lettere å takle slike kroppslige reaksjoner.  Problemet er ofte når man ikke forstår hva det er som skjer i kroppen, og man blir gående og engste seg for om det er noe alvorlig galt.  Da er det viktig å få sjekket ut først om det er noe annet som feiler en, deretter er det lurt å få hjelp til å regulere disse minnene.  Det kan skje ved hjelp av energipsykologi, hvor det er mulig å oppsøke disse minnene/traumene i underbevisstheten, og regulere de ned til de mister sin energi.  Neste gang man oppsøker det samme minnet, vil man fortsatt huske hva det var som skjedde, men stressresponsen vil ikke lenger utløse de samme vonde reaksjonene og følelsene.  

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Slik styrer barndommen vårt voksne liv.

Hva betyr det å ha et vellykket liv? Er det slik at enkelte mennesker som vi ser lykkes i livene sine, har mer flaks enn andre? Det kan jo ofte se ut som om noen mennesker bare sklir gjennom livet, uten store problemer av noe slag. Slik jeg ser det, så handler det mer om hvor godt man klarer å takle alle hverdagens problemer.  De vi anser som vellykkede mennesker, er rett og slett personer som har en bedre evne til å løse livets små og store problemer. 

Hva er det så som utgjør denne forskjellen? Hva er det som gjør noen mennesker bedre i stand til å løse problemer enn andre? Den mest vanlige oppfatningen er vel at det handler om intelligens. Personlig tror jeg at det  handler mer om følelser enn fornuft. Siden mesteparten av vårt liv styres av følelser, og dersom følelsene blir sterke nok, så vil de seire over fornuften. De fleste av oss har sikkert opplevd at det noen ganger kan være små problemer, som blir uoverkommelig store, på grunn av at de utløser vonde og vanskelige følelser. Dersom dette stadig skjer i livet vårt, at problemer utløser sterke følelser, så vil vi stadig slite med å klare å komme videre. Det er nemlig slik, at i det øyeblikk følelsene stiger opp til en viss styrke, så reduseres samtidig våre kognitive evner. Det skjer ved at blodårene i fremre del av hjernen (prefrontal coretex) trekker seg sammen. 

Dette fenomenet har jeg forklart i videoen nedenfor, som jeg har kalt "Vår emosjonelle livslinje"


 

Hva er det egentlig som styrer vårt liv?

"Vårt liv er som en utskrift av vår underbevisste programmering", sitat dr. Bruce Lipton.  

Dersom vi ikke er fornøyd med livet, og det er noe vi ønsker å endre, så er ikke dette alltid like enkelt. Mange av oss har forsøkt å endre spisevaner, drikkevaner, treningsvaner, oppførsel, o.s.v. Hvorfor er dette så vanskelig? Jo, fordi alle våre vaner styres av underbevisstheten, og underbevisstheten styres av hva vi har blitt programmert med (opplært til) helt fra vi ble født.  Selvfølgelig er det mulig å overstyre underbevisstheten med vår bevissthet, men dette krever at vi er tilstede i vår bevissthet hele tiden.  Det er nemlig det som er det vanskelige, siden våre liv styres 95% av vår underbevissthet.  Tenk bare på hvor vanskelig det er å endre kosthold, og holde seg til dette over tid.

Underbevisstheten vår er tilstede her og nå til en hver tid, mens vår bevissthet gjerne er opptatt med helt andre ting.  Den kan for eksempel være opptatt med problemer som har skjedd tidligere i livet, og som egentlig er et tilbakelagt kapittel.  Den kan også være opptatt med tanker, planlegging og drømmer om framtiden.  Hele tiden mens bevisstheten er opptatt med slike tanker, er vår underbevissthet tilstede her og nå, og da er det den som "styrer skuta".  Vår underbevissthet er ikke  særlig smart, men har en fantastisk hukommelse og er utrolig rask.  Den har lagret alle erfaringer og opplevelser opp gjennom livet, og er 100% trofast mot det den har lært.  Det er på bakgrunn av denne lærdommen den styrer oss og passer på oss.  Uansett hva vår bevissthet oppfatter senere i livet, så vil ikke dette automatisk endre oppfatningen til vår underbevissthet.

Vår underbevissthet styrer også våre følelser, og vi vet alle at selv om vi innser med vår fornuft at det vi føler er feil, er det ikke mulig å bare knipse med fingrene og endre hva vi føler.  Et annet eksempel er at dersom vi er redd for edderkopper, mus, insekter, e.l., så kan det godt være at vi vet med vår bevisste hjerne at dette ikke er spesielt farlig. Til tross for at vår fornuft vet dette, hindrer ikke det at vi blir like redde neste gang vi møter en slik situasjon.  Dette er bare noen få eksempler, men i det daglige liv finnes det masse eksempler på hvordan våre følelser styrer oss gjennom det meste av det vi foretar oss og de valgene vi gjør.  Jeg synes derfor det legges for stor vekt på den  bevisste delen av hjernen, når vi skal forsøke å endre vår atferd.  Endringer av vaner og atferd må adresseres dit de hører hjemme, nemlig til underbevisstheten.  Dette er noe vi som jobber med energipsykologi er opptatt av, og har noen teknikker som henvender seg til nettopp underbevisstheten.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH 

TFT via Facebook eller Skype

Er det virkelig mulig å få tankefeltterapi via internett? Ja det er det faktisk.  Det man trenger mest hjelp til av en terapeut, er å klare å finne de rette følelsene, og hva man skal fokusere på.  For at TFT skal være til hjelp med å regulere følelser, må man finne og fokusere på følelsen, og den må være aktivert.  Det er nettopp dette en dreven terapeut er god på, mens selve bankingen kan utføres av hvem som helst.  Forutsatt at man kjenner de rette punktene selvfølgelig.  Så lenge både terapeut og klient ser hverandre "live" på skjermen, er det omtrent som å sitte ovenfor hverandre i samme rom.  Det eneste terapeuten ikke får gjort er selve bankingen, men det kan klienten like gjerne gjøre selv.  Terapeuten viser klienten hvor de enkelte punktene er, og terapeuten banker så på seg selv mens klienten bare kopierer terapeuten.

Dette at klienten banker på seg selv ved å herme terapeuten, er en helt vanlig framgangsmåte i USA.  Der er det visst nok noen restriksjoner i forhold til å fysisk ta på klienten.  Straks disse prosedyrene er etablert, er det bare å sette i gang som vanlig.  Selv vil jeg nok si at dersom det er mulig, så vil jeg foretrekke å sitte i samme rom som klienten, men det er ingen forutsetning for å kunne hjelpe.  Vi bor jo i et land hvor mange har lang vei til en større by, og det er heller ikke vanlig å finne en TFT terapeut på annet hvert gatehjørne.  Ofte kan det være slik at man går med vonde og vanskelige følelser, men har vanskeligheter med tilgang på hjelp.  Da kan dette kanskje være en løsning?  Man bestiller en time på vanlig måte, og til avtalt tid møtes man via "videomeldig" på Facebook, eller via Skype. Det koster det samme som en time på klinikken, men man sparer tid og reiseutgifter.  

Selv driver jeg min egen klinikk som heter Farmen Tankefeltterapi, som har egen side på Facebook. Jeg har også en hjemmeside: www.farmengaard.no   Bare ta kontakt, om du ønsker mer informasjon om energipsykologi og TFT.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

 

TFT- bare placebo?

Noen hevder at TFT er "bare placeboeffekt".  La oss se litt nermere på dette.  Dersom du var syk og hadde plager og problemer, og fikk valget:  Du kan enten få noen piller som antagelig vil hjelpe deg, men siden dette er kjemiske produkter kan det hende at kroppen din reagerer negativt. Alternativet er at du kan få en behandling som øker din tro på at kroppens eget reparasjonsystem klarer å fikse problemet uten kjemikalier og uten negative bivirkninger.  Her handler det helt og holdent om det faktum at det  vi virkelig tror på, og som går helt inn i vår underbevissthet, vil sette hele vårt biologiske forsvar på turbo.  Da vil vårt immunforsvar og vår biologi jobbe 100% for å bekjempe det som er problemet. 

Et annet faktum når det gjelder at TFT "bare er placebo".  Hvor mange er det som velger energipsykologi som absolutt førstevalg, fordi de har 100% tro på at dette er løsningen?  Det er de aller færreste.  De som kommer til oss for å få hjelp, har som regel vært i gjennom  en hel smørbrødliste av behandlingsalternativer.  Førstevalget er jo selvfølgelig lege og psykolog. Deretter kan de ha vært innom diverse andre alternativer, før de så dukker opp til behandling med energipsykologi.  Nå skal ikke jeg påstå at alle blir kvitt sine problemer og plager med hjelp av energipsykologi, men hva med alle de som blir bra eller vesentlig bedre? Hadde de ikke tro på leger og psykologer?  Det var jo dit de gikk først.  Dersom det så kun er troen og placebo det handler om, burde de da ikke blitt bra allerede ved sitt førstevalg?  

Vi som jobber med energipsykologi, er helt klar over at troen er viktig.  Det at vår hjerne har den rette troen, fører til at kroppen og alle kroppens celler, får de rette signalene til å jobbe mot vekst og helbred.  Dette skjer automatisk når kroppen og stresset er i balanse.  Da produseres det  positive hormoner og kjemikalier, og alle cellene i kroppen får signal om å gjøre den jobben de er satt til.  Kroppen vår er et fantastisk maskineri, som hverken trenger kjemikalier eller kunstig stimuli for å fungere.  Så lenge dette maskineriet får de rette arbeidsvilkår, så er det i stand til både å leger skader og forhindrer sykdommer.  Personlig tror jeg ikke kjemikalier og kunstig stimuli, er med på å skape disse arbeidsvilkårene.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

 

#placeboeffekt, #tankefeltterapi, #TFT, #EFT, #helbred, #medisiner, #behandling, #naturmetoder, #psykologi, #energipsykologi

 

Barns følelser og sinne

Veldig bra innslag i dag på "God morgen Norge" om det å anerkjenne og regulere barns følelser.  Det er det jeg har omtalt som å gi våre barn et godt "psykologisk immunforsvar".  Vi er nemlig ikke født med evnen til å regulere egne følelser.  Dette lærer vi gjennom måten vi blir behandlet av våre foreldre.  Det handler da ikke om hva foreldrene sier om dette, men hvordan de er og gjør.  Rett og slett hvordan barnet opplever at deres følelser blir håndtert.  For eksempel dersom foreldrene møter barnets  følelser med å vise sinne, så får det stikk motsatt virkning av det man ønsker.  Barnet vil da lære å løse vanskelige følelser med sinne. Dette skyldes at et lite barn ikke har utviklet sin bevissthet og fornuft, og at vår underbevissthet ikke tenker logisk.  Det fungerer rett og slett slik, at barnet forstår ikke hva foreldrene ønsker å oppnå med dette sinnet.  De bare kopierer foreldrenes handlingsmønsteret.  

Slik vi ofte tenker som foreldre, med vår fornuft, er at dersom jeg blir sint på barnet når barnet utfører en feil handling, lærer barnet at det ikke må gjøre dette igjen.  Dette er til en viss grad feil!  Dersom barnet ikke vet på forhånd at handlingen er feil, klare de ikke å koble dette sinnet mot selve handlingen.  De kobler dette sinnet mot seg selv, og oppfatter at "mamma/pappa er sint",  "de liker meg ikke", "de er ikke glade i meg", "jeg er lite verdt".  Dette er det som går inn i programmeringen av barnets underbevissthet, og vil prege dets følelser og syn på seg selv (selvfølelse) resten av livet.  Selv om denne sammenhengen begynner å gå opp for barnet når det blir litt eldre, vil ikke dette reparere de "skadene" som har skjedd tidligere.  

Sagt på en annen måte, så er det ofte at våre intensjoner om å oppdra et "perfekt barn", kan virke mot sin hensikt.  Hver gang vi reagerer negativt på ting barnet gjør, så programmerer vi inn noe helt annet enn det vi ønsker.  Vi ønsker at barnet "skal ta lærdom", mens barnet oppfatter at "jeg er ikke bra nok", "jeg duger ikke", "de er ikke fornøyde med meg" eller aller verst "de er ikke noe glade i meg".  Denne negative programmeringen vil senere påvirke barnets handlingsmønster, prestasjonsevne, konsentrasjonsevne, kreativitet, og ikke minst relasjon til andre, m.m.  Som voksne fungerer vi i stor grad på bakgrunn av vår programmering av vår underbevissthet fra vi var små.  Det vår underbevissthet ikke tror på, vil den motarbeide, mens det den har tro på vil den jobbe for å realisere videre i livet.  Det er igjen noen av årsakene til at denne tidlige fasen i livet er så uhyre viktig.  Enkelt sagt, så er det her vi lærer det aller meste om det å bli menneske.  Vi som voksne har lett for å ta dette som en selvfølge, men det er et faktum at det aller meste i livet må læres, og det meste skjer i fasen 0-6.  Et lite barn på 2-3 år danner 250.000 nye koblinger i hjernen pr. time.  Dette er mange ganger så mye som en person som sitter og studerer på universitetet.

Om ikke du har sett det før, så les mitt innlegg om Programmeringsfasen litt lenger ned i bloggen.  Jeg har også laget en video om dette som ligger på min Facebookside, Farmen Tankefeltterapi, under fanen "Videoer".

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

 

   

Mer om følelser og problemer

Her vil jeg fortsette litt på mitt forrige innlegg om problemer og følelser.  Dersom vi erkjenner at det ikke er problemene rundt oss som er problemet, men hva vi føler om disse problemene, har vi allerede kommet et stykke på vei.  Vi er jo vanligvis flinke til å fokusere på alle andre enn oss selv.  Det kan være en kranglete livsledsager, umulige barn, håpeløse foreldre, krevende sjef, etc. etc..  Om det så er at vi ønsker å forandre vårt liv til det bedre, så betyr ikke det ar vi må endre alle disse menneskene som vi føler skaper problemer for oss.  Det vil nemlig ikke være mulig.  Nei,- den eneste personen vi har mulighet til å endre, er oss selv.  Vi må rett og slett jobbe med våre egne følelser og programmering, slik at vi ikke lar oss irritere, fornærme eller hisse opp over bagateller og uvesentlige ting.  Faktisk så er det slik at irritasjon og sinne sjelden løser en konflikt, men heller gjør den større.  Det å føle seg bitter, såret og fornærmet, skader aller mest en selv.

Alt det ovenfor er jo såkalte fornuftstanker, og stort sett kjent stoff for de fleste.  Og når det gjelder det å endre vår atferd gjennom å tenke fornuftig, har jo de fleste av oss forsøkt dette mange ganger.  Tenk bar på alle de gangene vår fornuft sier at det og det bør jeg ikke spise, drikke, kjøpe, osv.,  hvorpå vi likevel  ender opp med å spise, drikke og kjøpe det vi har lyst på.  Det å slanke seg, slutte og røyke, redusere alkohol, trene mer, osv.  Det er til syvende og sist våre følelser som går av med seieren de fleste gangene.  Når vi så har kommet til det faktum at det ikke hjelper med fornuft for å få til endringer, så må vi henvende oss til følelsene og vanene.  Siden det er følelsene og vår underbevisste programmering, som ligger bak og styrer vår atferd og våre vaner,  så er det her vi må gjøre endringene.  Vi må finne tilbake til hva det er i vår historie som påvirker og driver de forskjellige følelsene som er vonde og plagsomme, og hva det er som styrer mine vaner og atferd.  Dette kan ofte være litt detektivarbeide, men med hjelp av en god "detektiv" (les terapeut) er det mulig å finne igjen en del av disse følelsene.  Først når disse kommer fram i lyset, er det mulig vet hjelp av energipsykologi (TFT,EFT), å regulere disse følelsene.  

Dersom vi lykkes med dette arbeidet, vil det i praksis føre til at de problemene vi tidligere møtte på, og som utløste sterke følelser, ikke lenger får denne kraftige reaksjonen.  Det vil igjen si at dersom problemene ikke utløser sterke følelser, vil vår fornuft lettere klare å takle de, og vi vil ikke lenger oppfatte dette som store problemer.  Vi mener at bak alle sterke følelser ligger det et minne.  Ved å jobbe systematisk og målbevisst sammen med en god terapeut, finne og regulere disse, vil man kunne endre vesentlige faktorer i sitt eget liv.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Følelser og problemer.

Veldig mange problemer i livet er vanskelige, og for noen helt uoverkommelige.  Ikke på grunn av problemets egenart, men på grunn av hva vi føler om problemet.  Når vi så ser at noen mennesker lykkes bedre enn andre, så skyldes det ikke at de har færre problemer. Årsaken er at de takler problemene bedre, fordi det ikke utløses så mye følelser.  Og hva er det som styrer våre følelser? Ikke vår fornuft, men vår PROGRAMMERING. Det er vår underbevisste programmering fra tidligere i livet, som ligger bak og styrer det meste i livet vårt. Det er ikke noe feil på hverken intelligens eller fornuft.

 Et enkelt eksempel på hvordan våre følelser reagerer forskjellig: En person hører stadig naboen øver på sin fiolin. Naboen er flink til å spille, men denne personen hater fiolinmusikk. Han føler da at dette er et kjempeproblem.  Personen som bor på motsatt side av naboen, elsker slik musikk, og åpner gjerne vinduet når naboen øver.

Slik er det ofte med både store og små problemer i livet, nemlig at det er vonde følelser som skaper eller forsterker de.  Vi pleier også å si at bak alle vonde følelser, er det et minne. Dersom vi med god hjelp av en terapeut, klarer å finne de vonde minnene som trigger våre følelser, er det faktisk mulig å regulere disse følelsene med energipsykologi og tapping.  Dersom følelsene blir regulert, vil vi ikke få de samme utslagene av følelser, og mange av problemene blir borte. Dette er måten vi bruker energipsykologi til å endre vårt liv.  Dersom DU sliter med slike problemer, finn en terapeut i nærheten, og ta kontakt.

Tom E. Myrbråten

 

Er vi egentlig alle elefanter?

En mann kom gående forbi et jorde hvor det var et sirkus som drev og rigget opp.  I utkanten av jordet ser han at det står en stor elefant og spiser gress.  Det er ikke noe gjerde rund elefanten, men den har et rep rundt det ene bakbenet, som er bundet til en påle i bakken.  Mannen spør så en av sirkusfolkene som er rett ved, om hvordan det kan ha seg at ikke den store sterke elefanten bare røsker løs  denne pålen? Da svarer sirkusarbeideren at dette handler rett og slett om programmering.  Når elefanten er liten, blir den bundet på denne måten.  Da bruker den mye energi og krefter på å komme seg løs. Den røsker og river, ruller seg på ryggen, men kommer seg ikke løs.  Etter en god stund gir den opp.  Den har da lært seg at når jeg har rep rundt foten, kommer jeg ikke løs.  

De fleste av oss mennesker opplever også dette i vår oppvekst.  Vi blir konstant minnet på hva vi får lov til og ikke, hva vi klarer og hva vi ikke klarer, om vi er snille, gode, og flinke, eller ikke.  Slik blir vi, på samme måte som elefanten, programmert helt fra fødselen.  Jeg sier ikke at dette ikke er bra, for mesteparten av det som blir programmert inn er fornuftig kunnskap.  Problemet er at det ikke er til å unngå at det også videreføres enkelte "programmeringsfeil".  Dette er som regel ting våre foreldre har fått med seg i sin programmering, og som vi kan risikere og videreføre til våre barn.  Håpet er at dersom vi blir bevisst på disse problemene,  så har vi mulighet til å overstyre vår programmering, og unngå å føre disse videre.  Det som gjør at dette ikke alltid er så enkelt, skyldes at vår bevissthet ofte er veldig travelt opptatt med mange slags tanker.  Den som da er på plass og styrer våre handlinger og atferd her og nå, er vår underbevissthet.  Siden denne igjen styrer etter vår programmering, er det fort gjort at "den gamle elefanten" kommer for dagen.

Tom E. Myrbråten,traume,- og tankefeltterapeut MNLH

 

Den viktige "programmeringsfasen" fra 0-6 år

Hvorfor oppvekstfasen fra 0-6 år er den viktigste i livet?  For å forstå dette bedre, må vi først se på hvordan vår hjerne utvikler seg fra vi blir født.  Den underbevisste delen, er utviklet noen måneder før vi blir født. Den fungerer som en opptaks,- og avspillings-mekanisme.  Den fanger opp alt vi føler, ser, hører og opplever. På bakgrunn av disse inntrykkene, dannes etter hvert vårt atferdsmønster og vår personlighet.  Denne delen av hjernen er ikke smart, men den er utrolig rask. Den bevisste delen av hjernen begynner først å utvikle seg rundt 6 års alder, og er den delen av hjernen som er smart, og representerer vår fornuft.  I denne tidlige fasen, har vi et enormt behov for å lære. Måten vi lærer på i denne perioden, er at vi "logger oss på"  våre omsorgspersoner, og suger til oss alt vi kan fra disse. Siden vi ennå ikke vet hvem vi selv er, så ser vi på den måten vi blir behandlet på og oppmerksomheten vi får fra de rundt oss, for å finne ut dette.  Vi vurderer også vår egen trygghet på bakgrunn av personene rundt oss.

Dette med trygghet er vesentlig for en god utvikling. Dersom vi føler oss generelt utrygge, vil vår hjerne være mer innstilt på overlevelse, framfor vekst. Det som er et viktig poeng i denne fasen, er at siden vi ikke har utviklet evnen til å tenke bevisst, oppfattes alt det vi lærer i denne perioden som den hele og fulle sannhet. Et annet poeng er at selv om barnet har lært seg å snakke og forstå språk, har de ikke den helt store evnen til å tolke det vi sier. De lærer derfor vel så mye av det de opplever og erfarer, enn hva vi sier og forklarer. Lengre utredninger som "dersom du gjør slik, så kommer sikkert den og den til å ....." når sjelden helt fram.  Dersom barn blir kjeftet på lærer de ikke god oppførsel, men de lærer at de er mindre verdt og at det er greit å kjefte. Når vi voksne snakker til barn, så har vi lett for å appellere til fornuften, men det hjelper lite når fornuften ennå ikke er utviklet hos barnet.

For at barn skal føle seg trygge og betydningsfulle, er de avhengig av å ha voksne rundt seg som er sensitive nok til å se og oppfatte hvordan barnet har det med tanke på følelser. Siden evnen til å regulere egne følelser ikke er en medfødt egenskap, er dette noe som må læres fra omgivelsene. Måten vi blir behandlet av menneskene rundt oss, er slik vi lærer å behandle andre senere. Barn har også et sterkt behov for å bli anerkjent, både for den de er og for hva de føler.  Det er nå barnet lærer om hvorvidt det er lov å kjenne på og å vise følelser eller ikke.  Det er også noe som heter at "en følelse som ikke blir anerkjent, går ikke over". Her er det helt uvesentlig om vi som voksne anser dette som alvorlig eller ikke. Det er det barnet føler som er viktig!  Med andre ord så er det slik, at dersom barnet har en følelsesmessig vond og sterk opplevelse, som ikke blir regulert av en voksen, så kan denne følelsen risikere å følge barnet for bestandig. Det er dette som i verste fall kan føre til det vi kaller barndomstraumer, og som igjen kan føre til psykiske problemer senere i livet.

Nå har det seg slik at vår underbevissthet ikke har noe tidsperspektiv, den er ikke smart, og den vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet.  Denne kunnskapen benytter så vi innen energipsykologi, til å regulere vonde følelser og minner i ettertid.  Dersom de vonde følelsene ikke ble regulert som barn, kan vi rett og slett ta de fram igjen i voksen alder, og gjøre denne "reguleringsjobben" som i sin tid ikke ble gjort.  Ved å gå inn i de vonde følelsene mentalt, tror vår underbevissthet at dette skjer på virkelig her og nå. Den utløser vår stressrespons (kamp/flukt/frys).  Når vi så regulerer denne følelsen fra sterk til svak (eller helt borte) ved hjelp av våre banketeknikker,  tar vi på en måte kraften/energien ut av følelsen. Når så denne følelsen går tilbake til lager, er det i en meget redusert utgave, og den vil ikke være på langt nær like plagsom for ettertiden.

Modellen nedenfor viser utviklingen av vår hjerne, målt i antall svingninger pr. sek. ved hjelp av EEG. Jeg har også en video som forklarer denne modellen på min Facebookside "Farmen Tankefeltterapi", under videoer i menyen.

 

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Sykefravær - både fysisk og mentalt

 

Fravær på jobben kan enten skyldes at man er fysisk fraværende på grunn av sykdom, eller at man er mentalt fraværende på grunn av vonde følelser og problemer. Det mentale sykefravær er det ikke så lett å måle, men det er sannsynligvis ganske mye større enn vi ville tro. Enten det gjelder det fysiske eller det mentale sykefravær, vil jeg påstå at det i stor grad skyldes vonde og vanskelige følelser, som igjen fører til stress. På jobben kan slikt stress for eksempel framkalles av arbeidsbelastningen, eller det kan skyldes vanskelige følelser i forhold til sjefen eller kollegaer. Det kan også være vonde hendelser eller problemer i privatlivet, med livsledsager, barn, økonomi, øvrig familie, etc. etc.

Vi kjenner jo alle til at dersom vi sliter med vonde følelser og problemer, klarer vi ikke å fungere 100% hverken på jobb eller i privatliv.  Om vi så går med slike plager over tid, klare vi stort sett å være fysisk til stede på jobb en god stund, selv om vi mentalt ikke er der 100%.  Våre tanker kan kanskje være kun 50% til sede i det arbeidet vi gjør, mens den andre 50% er opptatt med våre problemer og følelser. Etter en tid vil slike plager gjerne føre til spenningsproblemer i hofter, rygg, nakke o.l.  Det er da det gjerne går over til å bli fysisk fravær.  Da går man til legen, som selvfølgelig ikke kan hjelpe til med de vonde følelsene, men i stedet skriver ut en sykemelding.  Man skal jo som kjent være meget dårlig før man får psykologisk hjelp.

Dette er jo slik det har vært i alle tider, men dersom vi hadde tatt problemet i fødselen, nemlig fått hjelp til å regulere de vonde følelsene på et tidlig tidspunkt. Da ville både den enkelte fått det bedre, arbeidsplassen og staten hadde spart mye og til syvende og sist hadde vi fått et bedre samfunn på alle måter. Energipsykologi burde derfor vært et gratis tilbud til alle som jobber i større bedrifter og institusjoner.  Det burde vært det første alternativet dersom det handler om følelsesmessige problemer.  Denne kostnaden hadde vært en meget lønnsom investering.  Ikke bare i forhold til å få ned det fysiske fraværet, men også når man tenker på det mentale fravær.  Det finnes faktisk også "tilretteleggingstiltak" hos NAV, som til en viss grad kan dekke noe av disse kostnadene for bedriften.

Om det er noen bedriftsledere, mellomledere, tillitsvalgte, e.l. som leser dette, ta gjerne kontakt for mer informasjon. Jeg stiller gratis opp på bedrifter for å informere om energipsykologi.

Tom E. Myrbråten, reg.tankefeltterapeut MNLH

 

 

Energipsykologi i praksis

#traumer#angst#depresjon#utbrenthet#stress#psykisk#tankefeltterapi#alternativbehandling

På bakgrunn av 10 års erfaring som fosterfar, med mye opplæring og studier om traumer, samt et par år med behandling av traumer og krenkede følelser på egen klinikk, har jeg kommet fram til følgende teori: 

Traumer fra barndommen skyldes ofte vonde opplevelser og hendelser, som framkaller vonde følelser som ikke blir regulert.  Siden vi ikke er født med egenskapen til å regulere egne følelser, trenger vi en sensitiv og trygg omsorgsperson til å regulere våre vonde følelser og opplevelser.  Dersom disse følelsene blir regulert på en god måte, trenger det ikke føre til traumer.  Men om det i motsatt fall ikke blir regulert, vil det lagres i underbevisstheten som en ubehandlet og uregulert følelse, som vil fortsette å plage oss og skape utrygghet i framtiden.

Nå har det seg slik, at vår underbevissthet hverken er smart eller har noe tidsperspektiv.  Den skiller ikke på om den vonde hendelsen skjedde i går eller for 20-30 år siden.  Det betyr at dersom vi klarer å finne denne/disse bakenforliggende årsakene til traumet, og gjenopplever det ved å gå inn i de samme følelsene, så er det ikke for sent å bearbeide disse følelsene i dag.  Hver gang vi går tilbake til en slik vond opplevelse, vil vår underbevissthet (som ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet) tro at dette skjer igjen akkurat nå.  Den vil da forsøke å få oss bort fra det vonde gjennom å aktivere vår stressrespons (kamp, flukt, frys). 

Mange mener at det hjelper å ta disse følelsene fram i lyset og snakke om de.  Ja,- det kan nok hjelpe litt, men de blir ikke borte.  Kanskje de avtar litt i styrke, og at de derved er blitt litt svakere neste gang vi tar de fram.  Dersom denne metoden skal føre til at følelsene blir borte, må man gjenta denne prosessen utallige ganger før det slutter å gjøre vondt.  Dette er både slitsomt, plagsomt og krever stor utholdenhet. 

Det som skjer ved energipsykologi (TFT,EFT) er at man via vårt energisystem regulerer de vonde følelsen ved hjelp av tapping, som er en lett banking med fingrene på noen av kroppens aku-punkter.  Vi opplever da at vonde følelser som i starten er på 8-9 på en skala fra 0-10, begynner å gå nedover i løpet av noen minutter.  Gjennom å fortsette denne prosessen i 5-20 minutter (individuelt), vil vi som regel ende på 0-2 på styrkeskalaen.  Når dette minnet så går tilbake «på lager» er det i den nye regulerte utgaven.  Det sier seg da selv at neste gang vi tar fram dette minnet, så er det fortsatt den regulerte versjonen på 0-2 i styrke, og det vil da ikke lenger være plagsomt og vondt.

Det vil i praksis si at konkrete enkeltstående traumer, som vi finner ganske lett, ofte kan reguleres ned i løpet av en enkelt behandling.  Når det så gjelder mer komplekse traumer, hvor det ikke er mulig å sette fingeren på en enkelt episode, stilles det større krav til terapeutens kunnskap og tar som regel noe lengere tid.

Tom E. Myrbråten, traume og tankefeltterapeut MNLH

TFT- evidensbasert i USA (dokumentert)

I USA finnes det et nasjonalt register for behandlingsmetoder (NREPP) som har lagt fram seriøs dokumentasjon på at de virker slik som de hevder at de gjør.  Vi som praktiserer TFT (tankefeltterapi) i Norge er veldig glade for at vår metode ble godkjent og ført inn i dette registeret i februar 2016.  TFT har eksistert i Norge i ca. 20 år nå, og kan ikke lenger bare omtales som "en av disse alternative metodene".  TFT har i løpet av disse 20 årene hjulpet mange mennesker med stress og følelsesmessige symptomer og plager, uten bruk av medikamenter.  

TFT hører inn under en fellesbetegnelse som kalles energipsykologi, og henvender seg ikke bare til hodet og tankene, men retter seg også inn mot kroppen og følelsene.  Vonde minner og opplevelser fra barndommen, trenger ikke nødvendigvis å sitte igjen i våre tanker og bevissthet, men det har ofte satt seg i kroppen, og fremkaller vonde følelser.  Eller for å være litt mer korrekt, så er det vår underbevissthet som har lagret alle våre vonde erfaringer og opplevelser.  Denne har til oppgave å sørge for at vi overlever farer og utfordringer i livet, og benytter da vår medfødte stressrespons til å få oss bort fra  ubehagelige og farlige situasjoner.  Ofte skjer det at vi merker stress og ubehag i kroppen uten at vi forstår hvorfor.  Da kan det være smart å få hjelp av en TFT terapeut, som kan hjelpe oss både med å forstå sammenhengen, finne hva som er problemet og hjelp til å regulere disse følelsene.

Kort sagt går denne hjelpen ut på å finne problemet, for så å fremkalle disse følelsene i kroppen og deretter banke lett med fingrene på noen aku-punkter til følelsen blir regulert ned. Når denne følelsen så er regulert ned, oppfatter vår underbevissthet at problemet er bearbeidet, og vil ikke da lenger aktivere kroppens stressrespons.  Nå er det sjelden at det bare er et traume man har opplevd, men dersom man klarer å finne de største og viktigste, og bearbeidet disse, vil dette totalt gi en mer avslappet og rolig følelse.  Siden traumer og stress er en bakenforliggende årsak til mange sykdommer (psykosomatisk), så vil dette i neste omgang ha en positiv virkning også på det fysiske.  Typiske slike sykdommer er muskel og leddsmerter, autoimune  sykdommer og div. spenningsproblemer.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

 

 

 

Et lys i mørket

 

#traumer#angst#depresjon#utbrenthet#stress#psykisk#tankefeltterapi#alternativbehandling

 copyright Tom E. Myrbråten

Når dagene domineres av den tunge mørke følelsen av å ikke være noe verdt, ikke være bra nok, ikke være til nytte for noen, finnes det alltid et lys i mørket.  Det handler ikke om at man tenker feil, og må endre sine tanker, nei det er ikke tankene det er noe galt med. Det handler om å regulere de tunge mørke følelsene som har tatt overhånd.  Når så disse vonde følelsene blir regulert, begynner lyset igjen å skinne, og dagene blir lysere og lettere.

Vi som jobber med energipsykologi tenker at dersom man sliter med vonde og slitsomme tanker, så er det ikke fordi det er noe galt med tankene eller måten vi tenker på.  Vi mener at det da er vonde følelser som har forsterket seg, og forårsaker de negative tankene.  Det er nemlig en kjensgjerning, at dersom våre følelser blir sterke nok så seirer de over fornuften.  Slik vi tenker er at de negative tankene er symptomene, mens de vonde følelsene er de bakenforliggende årsakene.  Vi velger derfor å behandle årsaken framfor symptomene.

Tom E. Myrbråten, reg. tankefeltterapeut MNLH

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
Tom E. Myrbråten

Tom E. Myrbråten

63, Hof

Jeg bor på et "hobby gårdsbruk" som vi kaller Farmen Gård i Hof, Vestfold. Her startet jeg i 2015 klinikken "Farmen Tankefeltterapi", i et eget hus på gården. Har jobbet 100% med traumerelatert arbeide siden 2008. Er utdannet tankefeltterapaut hos Mats Uldal International School of TFT. Jeg har også holdt en rekke foredrag om traumeforståelse/ traumebevisst omsorg, for lærere og barnehageansatte. I tillegg til det rent tekniske ved TFT (tappingteknikken), legger jeg stor vekt på bevisstgjøring og forståelse av hvordan våre følelser fungerer og styrer oss. På denne bloggen kommer jeg fortløpende til å legge ut tanker og meninger om følelsesrelaterte temaer, på en folkelig og forståelig måte.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker