Hvem er egentlig JEG?

Som den kjente forfatteren Dr. Deepak Chopra sier: «Livet er en hendelse i tid». Livet er i stadig forandring og utvikling, og den som opplever livet er JEG. Det samme gjelder våre tanker. Det er en stadig pågående prosess som preges av hendelser og opplevelser gjennom hele livet, samt forventninger og bekymringer over framtiden. Kroppen vår er også en hendelse i tid. Den utvikler seg og forandrer seg hele tiden fra vugge til grav. Den som opplever alle disse hendelsene er JEG.

JEG er ikke mitt liv, JEG er ikke min kropp og JEG er heller ikke mine tanker. Hvem er så JEG? JEG er den som opplever alt dette, nemlig min bevissthet. Når jeg sier at livet, kroppen og tankene er hendelser i tid, mener jeg at det er aktiviteter eller prosesser i stadig endring. Hva som skjedde for et år siden, en måned siden, en uke siden, i går, noen sekunder siden, er ikke lenger virkelighet. Vi kan ikke lenger oppleve noe av dette på virkelig. Kroppen min er heller ikke den samme som den var og mest sannsynlig har jeg ikke lenger de samme tankene som jeg tenkte for en stund tilbake.

Det eneste som vi kan si er virkelighet, er det som skjer her og nå akkurat i dette øyeblikk. Det er her og nå JEG lever, og JEG er fortsatt den samme selv om livet, kroppen og tankene ikke lenger er de samme som de var. En fin metode til å få kontakt med mitt sanne JEG, er gjennom meditasjon. Da kan vi kople ut våre tanker og følelser, og få en slags «ut av kroppen» opplevelse. I denne tilstand kan vi si at JEG bare ER. Siden alt negativt og vondt kun eksisterer i våre tanker eller kropp, så er dette en meget behagelig tilstand.

Hver gang vi går inn i denne tilstanden (mediterer), har dette en beroligende virkning på både sinn og kropp. I denne beroligende tilstand, er vi i det vi kan kalle «healing modus» (homeostase). Da sender hjernen «faren over» signal til alle cellene,  som gjenopptar sine arbeidsoppgaver med å holde oss,- eller gjøre oss, friske.

Reprogrammering

Forskere hevder at 95% av vårt liv styres av det underbevisste sinn. Problemet er bare det at det underbevisste sinn styres ikke av vårfornuft eller tanker. Tankene holder til i det bevisste sinn, og er til daglig opptatt med veldig mye annet enn å styre vårt liv her og nå. De er kan for eksempel være opptatt med problemer fra fortiden, eller bekymringer om framtiden, problemer med økonomi, relasjoner, etc. Da er det underbevisste sinn alltid til stede her og nå, og styrer etter beste evne.

Hva er det da som styrer vårt underbevisste sinn? Jo, det underbevisste sinn styres av våre programmeringer, innlærte ferdigheter og erfaringer fra tidligere i livet. Det styres også av hva vi tror og tenker om oss selv. Om vi duger eller ikke.., om vi er gode nok, flinke nok, hva andre tenker og sier om oss, etc, etc. Det kan sammenliknes med en datamaskin, den kan heller ikke tenke, men styres av det som er programmert inn.

Det som er plantet i vårt ubevisste sinn, er det som vil vokse i våre liv. Har vi mye problemer i livet, er det sannsynlig at vi har opplevd problemer i vår oppvekst. Om det plantes noe negativt, kan vi ikke forvente at det vokser ut noe positivt. Like lite som vi kan forvente å få pærer når vi har plantet et epletre. Hver gang vår indre stemme snakker til oss selv, sitter det underbevisste sinnet på første benk og lytter. Dersom vi stadig fokuserer på at vi ikke er bra nok, pen nok, flink nok, rik nok, o.s.v., så er det nettopp dette som blir resultatet.

Mange har sikkert opplevd å kjøre fra hjemmet og ut på hovedveien, for så å oppdage at man har svingt motsatt retning av den veien man skulle. Da er det eksempel på at det bevisste sinn har fokus på andre ting, mens det underbevisste sinn styrer etter det som er innarbeidet. Dersom man for eksempel ønsker god helse, må man fokusere på sundhet. Å gå hver dag og bekymre seg for sykdom, vil programmere sykdom inn i det underbevisste sinn. Siden dette sinnet ikke kan tenke selv, tror det at det er sykdom som er målet å jobbe mot. Husk at alle våre kroppsfunksjoner også styres av det underbevisste sinn. Slik som hjerterytme, pust, fordøyelse, immunforsvar, nærvesystem, m.m.

Energipsykologi er en alternativ behandlingsform, som henvender seg til det underbevisste sinn. Det samme gjelder også hypnoterapi. Slik jeg benytter disse metodene, er å regulere traumer og vonde minner med tapping (TFT/EFT), mens jeg benytter hypnoterapi til å programmere inn i det ubevisste sinn det klienten  ønsker for sitt framtidige liv. (Egen video på min FB-side, Farmen Tankefeltterapi, som forklarer mer om dette)

MÅLET ER Å PROGRAMMERE INN I DET UNDERBEVISSTE SINN DET SOM DET BEVISSTE SINNET ØNSKER Å OPPNÅ. DA VIL 100% AV MITT SINN JOBBE FOR Å NÅ MINE MÅL!

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

 

Persepsjon

I et nylig innlegget på min Facebook side, skriver Bruce Lipton at vi tolker våre omgivelser feil. I den grad vi gjør det, er det på bakgrunn av vår “persepsjon”. Persepsjon betyr hvordan vi ser, oppfatter og tolker våre omgivelser, gjennom våre sanser. 
 
Vår persepsjon er ikke påvisket av realitet eller fornuft. Den er rett og slett påvirket av hva det er vi har i vår bagasje. Nemlig våre følelser. Dette er årsaken til at to personer kan oppleve nøyaktig samme hendelse, film, foredrag, samtale, etc. og ha vidt forskjellig oppfatning av seansen i ettgertid.
 
Når vi så vet at vår kropp og våre celler påvirkes av hvordan vi oppfatter våre omgivelser, begynner det virkelig å bli interessant. Vi trenger bare å streife innom en vond tanke, og våre kroppslige fungsjoner påvirkes med en gang. Vi har vel alle opplevd det kjente “suget i magen” bare vi tenker på noe ubehagelig.
Bruce Lipton sier videre at vi er ikke underlagt våre gener. Det er faktisk vi som styrer over de. Gjennom våre tanker og følelser, kan vi påvirke biologien i vår kropp. Vi har til og med innvirkning på om et gen skal slås på eller av (epigenetikk). Nå er det ikke lett for oss oss å kontrollere dette på det bevisste plan, da veldig mye styres via vårt autonome nervesystem (helt underbevisst), men det finnes enkle og naturlige metoder som vi alle kan benytte.
Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Hvorfor så mye konflikter i livet?

Hele livet består i stor grad av å løse små og store konflikter. Det være seg i familien, vennekretsen, på jobb, eller sågar innvendige konflikter i seg selv. Noen er flinkere enn andre til å takle og løse konflikter. Å være god på konfliktløsning er en meget bra menneskelig egenskap, og er en viktig faktor i forhold til hvordan vi klarer oss, og hvordan vi klarer å nå våre mål i livet. Hva er det som gjør denne forskjellen, og hva er årsaken til at noen har mer og andre mindre konflikter i livet?

For det første så tror jeg at det ikke handler om at noen har flere og større problemer i livet enn andre, men at det er forskjell på hvordan vi håndterer disse. Noen mennesker kan det virke som seiler gjennom livet uten vanskeligheter av større grad. Dette er nok en illusjon, men for en som står til halsen i egne problemer, kan det ofte virke slik. Hver gang man føler at en konflikt går greit å løse, så skyldes det som regel at vi klarer å holde våre følelser borte. Da er det fornuften som seirer, siden det er vårt bevisste sinn som utgjør den smarte tenkende delen av sinnet.

For bedre å kunne forstå denne sammenhengen, må vi bruke kunnskapen om forskjellen mellom det bevisste og det ubevisste sinn (se ill. nedenfor). Enten vi står ovenfor en konflikt med andre (ektefelle, barn, kollega, sjefen, venn, e.l.) eller vi har en følelsesmessig konflikt i oss selv, så er det som regel konflikt mellom følelser og fornuft. Dersom våre følelser og underbevisste programmeringer (persepsjon), ikke stemmer overens med livet rundt oss eller egne bevisste mål og ønsker, vil det oppstå en konflikt mellom fornuft og følelser.

Slike konflikter er stort sett årsaken i de fleste tilfeller hvor vi mennesker sliter med stress. Problemet er ofte at vi ikke klarer å se dette selv, siden det handler om vårt ubevisste sinn. Jo sterkere følelser som løses ut, jo mer øker stresset, og det blir vanskeligere å finne løsningen. Dersom slike konflikter eller stress tar stor plass i vårt liv, kan det mest fornuftige være å søke hjelp hos en terapeut. Årsaken til at veldig mange av oss har problemer med å be om hjelp til dette, er at vi tror at problemet ligger i det bevisste sinn.

Så lenge vi har denne oppfatningen, så føles det som et nederlag å innrømme at man trenger hjelp. Man føler at man ikke er bra nok. Mange tenker også at «dette bør jeg klare å ordne opp i selv». Slik jeg ser det, så er det meget sjelden at det er fornuften det er noe galt med. Det som er problemet, er at det er følelser som har blitt så sterke at de overskygger fornuften. Løsningen er da å jobbe med det underbevisste sinn og regulere de sterke følelsene. Straks følelsene er nede på det nivået de bør være, kommer fornuften tilbake på banen og løser problemet.

Slik forskere hevder i dag styres vårt liv kun 5% av vårt besste sinn. Den bevisste delen av vårt sinn utgjør den smarte, tenkende delen av sinnet. Det styrer bl.a. over mål, ønsker, ambisjoner, kreativitet og positiv tenking. Mens det bevisste sinnet er opptatt med alle slags tanker, er det underbevisste sinnet som styrer det meste som foregår her og nå. Dette sinnet er ikke spesielt smart, men har lagret all kunnskap og lærdom fra vi kom til verden. Det er her våre følelser styres fra, samt våre vaner, atferd, inirekte læring, m.m.

En konflikt mellom det bevisste og det underbevisste blir da lik forholdet mellom 5% mot 95%. Dette er meget dårlige odds for vårt bevisste sinn, og hva JEG ønsker. Veldig mange av våre innlærte mønstre fra vi var små, tjener oss ikke alltid like godt i dag. Målet er da å regulere/endre de gamle programmeringene til å jobbe i samme retning som det bevisste sinn. Resultatet vil da bli at 100% jobber for det som JEG ønsker.

 

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

 

Hvgordan TFT og Hypnoterapi fungerer.

Felles for TFT (Tankefeltterapi)og Hypnoterapi, er at begge metoder henvender seg til det ubevisste sinn, og utfyller hverandre meget godt. Det er det ubevisste sinn som styrer våre følelser, vaner, atferd og minner. Om det er noe her man ønsker å endre, så er det ikke alltid det bevisste sinn med våre tanker og fornuft, som er det mest effektive å henvende seg til. Noen ganger kan det faktisk være at det bevisste sinn står i veien for å få til slike endringer.

TFT regulerer følelser ved hjelp av energi. Dette foregår ved en lett banking med en finger på våre reflekspunkter, som også benyttes i akupunktur og akupressur (refleksologi). Når disse punktene stimuleres samtidig som en vond følelse/minne er aktivert, vil normalt denne følelsen reguleres ned ganske raskt. Det underbevisste sinn, som hverken er smart eller fornuftig, kan sammenliknes med et lite barn.  Et barn kan ofte blir engstelig og redd, uten at det nødvendigvis er en reel fare. Da trenger det en omsorgsfull voksen person til å hjelpe seg å regulere sine følelser. Neste gang barnet opplever samme hendelse, vil det normalt ikke fremkalle like stor frykt og angst. Samme prinsippet benyttes ved TFT.

Hypnoterapi er et ord sammensatt av hypnose og terapi. Hypnose i denne sammenhengen, er ikke annet enn at man får hjelp til å komme inn i en dyp og behagelig avslapping. Den bevisste delen av sinnet, som inneholder alle våre tanker, er da roet helt ned. Dette kan sammenliknes med den tilstand vi er i like før vi sovner, men fortsatt er våken. I denne situasjonen er vårt underbevisste sinn mye mer mottakelig for informasjon. Terapeuten, som kjenner til hvilke problemer som skal rettes opp, kan da komme med informasjon til det ubevisste sinn, som er i tråd med det klienten ønsker å rette på. Det underbevisste sinn, som styrer mesteparten av vår hverdag, vil da kunne endre på måten det styrer oss.

Vårt underbevisste sinn blir programmert i barndommen gjennom hva det er vi opplever, og ting som stadig gjentas. Ikke alle disse programmeringene er like viktig i voksenlivet. Veldig mange av de kan sågar være direkte hemmende for vår funksjon og livsutfoldelse. Det kan være seg uvaner vi ønsker å bli kvitt, eller følelser som sjenanse og usikkerhet m.m.. De største problemene i livet vårt, oppstår der hvor vi i vårt bevisste sinn har ønsker og mål vi vil nå, men hvor dette motarbeides av våre underbevisste programmeringer.

Vi kan for eksempel vite med vår fornuft hva som er det rette, men likevel oppleve at kroppen mener noe annet. «Jeg vet at jeg er kunnskapsrik og flink til å snakke, men jeg våger ikke å snakke for en større eller mindre forsamling». Her er det vårt underbevisste sinn som forteller oss at vi ikke er bra nok. Dette er en situasjon som har hindret veldig mange mennesker i å nå dit de ønsker. Slike eksempler finnes det mange av i de fleste menneskers liv. Det finnes også eksempler på de som har klart å snu dette. Noen har klart dette helt av seg selv, mens andre kan ha fått hjelp fra godt egnede metoder.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut

Mål og metoder for god mental helse

Hvordan definere målet for god mental helse, og hvordan kan man oppnå dette? Mange snakker om at vi må lære oss å tenke annerledes og være mer positive i tankene. Dersom vi bare gjør det, vil vi føle oss mye bedre og bli kvitt mye av våre problemer og plager. Om dette skulle være tilfelle, betyr det at mange som sliter med psykisk uhelse har valgt det selv..? Selvfølgelig er ikke dette bevisste valg. Hvordan og hva vi føler styres hovedsakelig av vårt underbevisste sinn og det autonome nervesystem.

Å tenke positivt er noe vi kan styre med vårt bevisste sinn, men å holde fast på dette krever mye energi. Vårt bevisste sinn kan kun holde en tanke om gangen, og det vil hele tiden være andre tanker som presser på. Positiv tenking har derfor en meget kortsiktig effekt. Det er som å ta en smertestillende tablett, og oppleve at smerten blir borte en liten stund. Man må da gjenta og gjenta dette hele tiden, hvilket vil føre til et konstant stress for kropp og sinn.

Problemet er at enten man tar en tablett for å bli kvitt smerte eller man tenker positivt for å bli kvitt negative følelser, handler i begge tilfeller om symptombehandling. For å oppnå varig effekt, må man fokusere på de bakenforliggende årsakene. Siden den bakenforliggende årsaken til psykisk uhelse ligger i det ubevisste sinn, er det her vi må sette inn støtet.

Kjente metoder for å påvirke det ubevisste sinn, og redusere stress på en naturlig måte, finner man blant annet innen yoga. Det dreier seg i stor grad om å stimulere vagusnerven og vårt parasympatiske nervesystem. Både meditasjon og pusteøvelser er metoder som har vært brukt innen yoga i alle år.  I dag har disse metodene også blitt bekreftet av vitenskapen som effektive metoder. Vi som jobber innenfor energipsykologi, er godt kjent med disse metodene, siden våre metoder hovedsakelig er rettet mot det underbevisste sinn.

Våre mål for god psykisk helse er: «Klarhet i sinnet. Åpenhet i hjertet. Avslapping i kroppen.»

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Fobier og angst

Dette med fobier kan ofte være vanskelig å forstå seg på. En person kan for eksempel oppleve å få angst for noe som han eller hun vet ikke er farlig. Forklaringen er enkel dersom man kjenner til forskjellen mellom det bevisste og det ubevisste sinn. Det bevisste sinn som styrer vår fornuft, vet for eksempel at mus ikke er farlig. Når man likevel opplever å få angst om man ser en mus, er det fordi musen løser ut følelser og stress i kroppen. Siden disse følelsene styres av det underbevisste sinn, klarer vi ikke å kontrollere dette på annen måte enn å flykte bort fra musen.

Dette er en helt normal reaksjon i vårt autonome nervesystem (styres helt automatisk), som antakelig er basert på en traumatisk hendelse (feilprogrammering) i tidlig barndom. Som små barn har vi ennå ikke utviklet noen fornuft, og kan derfor oppleve enkelte hendelser som farlig, selv om det ikke nødvendigvis er en reell fare. Det kan være nok for et lite barn å oppleve at en voksen person reagerer på mus. Hendelsen programmeres da automatisk inn i barnets ubevisste sinn, som vil huske dette for alltid.

Den «etablerte metoden» for å løse slike fobier er såkalt eksponeringstrening. Denne metoden går ut på å gradvis eksponere pasienten for det som utløser fobien. Problemet er bare det at det er en langsom metode, og noen ganger stor påkjenning for pasienten. Noen vil ikke tåle denne metoden over hodet, og det er mange ting man ikke kan eksponeres for. Det er faktisk eksempler på flyvere som har utviklet flyskrekk, skuespillere som har fått sene skrekk, og hva med eksamen skrekk? Hva kan man for eksempel gjøre dersom en dame har angst for å bli voldtatt, etter en voldtekt som ung jente?

Innenfor energipsykologi tenker vi at det er mye enklere, tryggere og raskere å gjøre dette mentalt i trygge omgivelser, engang for alle. Siden vårt ubevisste sinn ikke vet forskjell på fantasi og virkelighet, løses stressresponsen ut bare vi tenker på eller ser for oss bilder av situasjonen. Når man så banker på kroppens reflekspunkter mens denne følelsen er aktivert, vil følelsen vanligvis reguleres ned til normalnivå på ganske kort tid. Dersom man i etterkant tenker på det samme problemet, vil det være vanskelig å få det samme stresset og vonde følelsen tilbake.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut MNLH

 

Ta stress på alvor!!

Enkelte har uttrykt at de synes det er negativt og skremmende å høre at stress ofte er den bakenforliggende årsaken til både alvorlige og mindre alvorlige sykdommer. Dette er et faktum som har kommet mer og mer tydelig fram i senere tid, som et resultat av oppdagelser innen genforskning. Tidligere var oppfatningen at det var bestemt via våre gener hvilke sykdommer vi kom til å få. I senere tid har man oppdaget det som kalles for epigenetikk, som viser at de tidligere teoriene var feil.

Epigenetikken fastslår at det er noe som står over genene (epi betyr over), og styrer hvorvidt genene skal aktiveres eller deaktiveres. Det betyr at genene ikke styrer seg selv, men at de er styrt av signaler som kommer utenfra cellene, og påvirker hva som skal skje med cellen. Disse signalene kommer fra vår hjerne og vårt nervesystem, som i sin tur blir påvirket av våre omgivelser. Det trenger ikke nødvendigvis å være de faktiske forhold som er avgjørende, men vår oppfattelse og tolkning av omgivelsene.

Hvordan vi oppfatter og tolker våre omgivelser, er det vi kaller persepsjon. Dette er helt subjektivt og er preget av vår bekgrunn, oppvekst og livserfaringer. Det positive med dette, er at vi ikke er 100% prisgitt våre gener, men at vi har mulighet til å påvirke dette gjennom hva vi tenker og tror. Det er vår persepsjon som gjerne styrer om vi blir stresset eller ikke, og det dette vi må jobbe for å kontrollere. Dersom vi klarer å regulere vårt stress, vil kroppen komme i homostase, og de innebygde reparasjonssystemene vil da jobbe for å holde oss friske.

Siden hjernens kraft er så sterk at det faktisk er mulig å bli syk gjennom hva vi tenker og tror, er det like stor mulighet for at denne kraften kan brukes i motsatt retning.  Innenfor det vi kaller energipsykologi, finnes det mange metoder for både å påvirke vårt underbevisste sinn, og for å regulere stress i kroppen. Problemet er at de fleste av oss ikke tar signalene på stress alvorlig, men fortsetter å «kjøre på» helt til det dukker opp alvorligere symptomer.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

Det «skjulte stresset».

Når vi lever med stress, er vår hjerne og kropp i en slags overlevelsemodus. Stress er et resultat av en primitiv mekanisme i vårt nervesystem, som hovedsakelig er basert på flukt eller kamp (stressresons). Selv om vi ikke bokstavelig lever i livsfare, har vi likevel daglig mange krav og utfordringer. Disse utfordringene oppfattes av vårt underbevisste sinn, i større eller mindre grad, som om vi skulle vært i fare. Siden hjernen og cellene våre ikke kan være innstilt på både forsvar og aktiv jobb på samme tid, sier det seg selv at dette må gå ut over noe. Både vår fordøyelse og immunforsvar er eksempler på systemer som reduseres under stress, siden mye av energien overføres til armer og ben.

Det som styrer dette, kalles det autonome nervesystem. Der har vi en del som produserer stress (det sympatiske), og en del som skal roe systemet ned igjen straks «faren er over» (det parasympatiske).  Slik mange av oss lever i dag, er vi mer eller mindre konstant i den sympatiske delen av nervesystemet, og vi får da en ubalanse i vårt autonome nervesystem.

Mye av de plagene som oppstår i kroppen som et resultat av slik ubalanse, forbindes ikke alltid som stress av den det gjelder. Mange går derfor med slike plager og symptomer uten at de er klar over at det kan være stress som ligger bak. Jeg presiserer kan være, da alle disse symptomene også kan komme fra andre forhold. Dersom du imidlertid skulle kjenne igjen mange av disse symptomene som er listet opp nedenfor, er det store muligheter for at det skyldes stress.

Konsentrasjonsvansker, bekymring/uro, søvnforstyrrelser, trykk i hode, svimmelhet, hjertebank, vanskelig å ta avgjørelser, problemer med å kontrollere matinntak, andre typer begjær (sjokolade, godteri, brus, alkohol, etc.), mage tarmproblemer (ofte diarè), dårlig fordøyelse, lav sekslyst, sjelden glad, ensomhetsfølelse, blir lett irritert og sint på sine nærmeste, lite sosial (isolerer seg).

Om man skulle ha flere av disse symptomene, bør man selvfølgelig ta det opp med sin lege. Det viser seg stadig tydeligere gjennom nyere forskning, at langvarig stress er den bakenforliggende årsak til de aller fleste fysiske sykdommer. I tillegg kan det være fornuftig å få hjelp av diverse metoder som virker stimulerende på det parasympatiske nervesystem, og som kan bidra til å få det autonome nervesystem tilbake i balanse. Som psykoterapeut, jobber jeg med bevisstgjøring omkring disse problemene, samt hjelper klienten til å finne de bakenforliggende årsakene. Jeg benytter flere behandlingsmetoder som er helt ufarlige og uten negative bivirkninger, som blant annet TFT, Faster-EFT, Hypnoterapi, Kinesologi, m.m.. Man kan også lære flere metoder som man kan benytte på egenhånd, som er enkle å gjennomføre på daglig basis.

Les mer om disse metodene på min hjemmeside:   http://www.farmengaard.no/tjenester/

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

All sykdom oppstår (ikke) i tarmen

I dag blir man mer og mer bevisst på at tarmen og tarmbakterier er veldig viktige faktorer for å unngå sykdom og opprettholde god helse. Mange er opptatt av å spise matvarer eller kosttilskudd som skaper den rette bakteriefloraen i tarmen. Disse holdningene er sikkert påvirket av forskning som hevder at all sykdom starter i tarmen. Mye industrielt fremstilte matvarer, kunstige tilsetningsstoffer, fastfood og toksiner, er noe av det som får skylden for stadig økende helseplager.

Selvfølgelig er det logisk at jo mer vårt matinntak fjerner seg fra det naturlige, jo vanskeligere er det for kroppen å takle. Disse faktorene påvirker både vår fordøyelse og vårt immunforsvar. Det som imidlertid er en vel så viktig faktor når det gjelder både fordøyelse og immunforsvar, er vårt autonome nervesystem. Det består av det sympatiske,- og det parasympatiske nervesystem. Det sympatiske nervesystem er det systemet som styrer vår stressrespons (kamp/flukt), mens det parasympatiske skal sørge for å gjenopprette roen.

Det parasympatiske nervesystem innbefatter vagusnerven, som er den største nerven i vårt nervesystem. Den går fra hjernen og helt ned i tarmen, og sender informasjon begge veier. På veien er den innom de aller fleste av våre indre organer, som blant annet ansiktsmuskelatur, hals/stemmeorgan, hjerte, lunger, mage, tarm, samt flere andre indre organer. Straks vår hjerne oppdager noe som utløser stress, går denne meldingen direkte til alle kroppens organer. Indre organer vil da automatisk avgi mye av blodet til armer og ben, for at vi skal forsvare oss eller flykte.

Dersom man har vonde minner og traumer fra barndommen, vil det stadig kunne være noe som trigger vonde følelser. Det sympatiske nervesystem vil da være hyppig aktivert, mens det parasympatiske etter hvert kan få problemer med å regulere stresset. Dersom dette pågår over lang tid (kronisk stress) vil den reduserte effekten i indre organer kunne påvirke både mage/tarmsystem og immunforsvar. I neste omgang vil dette kunne føre til diverse betennelsestilstander og autoimmune sykdommer. Det er derfor vel så viktig å ta grep for å regulere stress og vonde følelser, fremfor å regulere kosthold.

Den tradisjonelle måten innen vårt helsevesen å behandle dette, er gjennom kjemiske medikamenter eller operasjoner av de oppståtte skadene. Innenfor alternativbehandling er vi mer opptatt av å fokusere på de bakenforliggende årsakene. Det dreier seg om å regulere stress, vonde følelser og traumer, samt diverse metoder som går ut på å stimulere vagusnerven til økt aktivitet. Vi kan også lære bort flere øvelser og metoder som man kan utføre på egenhånd. Personlig mener jeg at begge formene for behandling er like viktig. Vi burde kanskje byttet ut ordet alternativ behandling med supplerende behandling.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut