Det første som utvikler seg i et nyfødt barns hjerne, er evnen til relasjon og tilknytning. Dette er jo helt logisk, fordi barnet er helt avhengig av en annen person for å få næring til å overleve. Etter hvert som vi blir eldre, og klarer å skaffe oss næring på egenhånd, er vi fortsatt avhengig av relasjoner. Dette er noe som er innarbeidet i «ryggmargen», og gjør oss til sosiale vesener.

Det er fortsatt slik at det er relasjonene som får oss til «å blomstre» som mennesker. Akkurat som planter, er vi avhengig av et godt rotsystem. Det første som utvikler seg hos en plante er jo røttene. Straks de finner den næring de søker, vil de starte å utvikle seg og vokse. Dersom en plante ikke trives, stiller vi aldri spørsmålet om hva er galt med planten. Vi er straks klar over at det er noe galt med miljøet hvor planten lever.

Slik er det også med oss mennesker. Vi trenger å sikre oss et trygt og godt fundament for å utvikle oss videre. Dersom vi ikke føler oss helt trygge på fundamentet, vil vi heller ikke klare å slå oss til ro. Det er derfor det er så viktig å gi våre barn et trygt og godt fundament, med tanke på relasjon og tilknytning. Når vi som voksne mennesker skal stifte nye bekjentskaper som ektefelle, venner, og andre, er det våre røtter som forteller oss hvilke valg og fremgangsmåte som er best.

Det er også diverse forskningsresultater som viser helt klart og tydelig at det som gjør oss mennesker lykkelig, er gode relasjoner og samvær med familie og venner. Det er hverken eiendeler eller velstand som er avgjørende. Selvfølgelig er det viktig at ikke våre levevilkår er så dårlig at vi ikke klarer å tilfredsstille de mest grunnleggende behov, men kanskje dette også handler om hvor godt våre røtter er forankret?

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut