Helt fra fødselen av er vi mennesker helt avhengig av tilknytning til en omsorgperson. Tilknytning eller relasjon, er de første koblingene som danner seg mellom cellene ( neuronene) i hjernen vår etter fødsel.  Uten tilknytning vil vi rett og slett dø. For at vår hjerne skal utvikle seg på en sunn og god måte, er vi i de første leveårene helt avhengig av en trygg og god relasjon, som vi kan stole på i alle situasjoner. Det viser seg videre at de personene som har størst innflytelse på barnas læring, er de personene de føler seg knyttet til. Slik samfunnstrukturen fungerte i tidligere tider, så hadde barna mange voksenpersoner de var knyttet til. I dag er de store familiefellesskapene mer og mer gått i oppløsning, og barna har i dag færre og færre voksenpersoner å knytte seg til. Slik vårt samfunn fungerer i dag, hvor kravene til effektivitet ofte fører til mye prestasjonspress og stress, kan det stadig sette relasjonen og tilknytningen til barna på en stor prøve.

Dersom barna føler at de får for lite kontakt med voksne, vil de etter hvert knytte seg mer og mer til sine jevnaldrene, og de vil heller ikke opprettholde den samme respekten for de voksne. De vil rett og slett bli stadig mer separert fra de voksne, og mer opptatt av hva jevnaldrene tenker, synes og mener. Når de så kommer i tenårene, kan ofte barna komme i opposisjon til sine foreldre, og foreldrene føler at de har mer eller mindre “mistet” sine barn. Dette handler ikke om dårlig oppførsel, men om dårlig tilknytning. Det som er det mest bekymringsfulle, er at barna da oftere henter sin lærdom fra jevnaldrende fremfor voksne.  Dette ser vi ofte eksempler på i dagens samfunn, og det trenger ikke være hverken barna eller foreldrene som har feilen.  Derimot er det rett og slett vår samfunnstruktur, som legger opp til at det kan være krevende å opprettholde tilknytningen til sine barn, samtidig som man skal ivareta alle samfunnets krav.

Det er derfor av avgjørende betydning for våre barns utvikling og læring, at vi som foreldre jobber aktivt for å opprettholde en god relasjon til våre barn gjennom hele oppveksten. Det er alltid de voksne som har ansvaret for relasjonsbyggingen, og ikke barna. Dersom relasjonen er bra, vil det automatisk gjøre det enklere å være foreldre. Barna vil være mye mer positive til alt foreldrene sier, de vil ha foreldrene som sine forbilder og gjøre slik de gjør. De vil heller ikke føle behov for å opponere like sterkt  når de kommer i tenårene. Både barn og unge har i utgangspunktet et medfødt ønske om å lære av personer de føler seg knyttet til. Dersom det er et problem med dårlig oppførsel, så er det uansett ikke barnas feil, men et eller annet i miljøet rundt.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

#tilknytning, #relasjon, #læring, #oppdragelse, #traumebevisst, #relasjonsbygging, #opposisjon, #familie, #oppvekst, #traumeforståelse, #trygg base