Proksymal separasjon (forklaring følger)

Dette er et  fremmed og ukjent begrep for de fleste, men den reelle betydningen er noe som mange av oss har opplevd. Proksymal sepaeasjon er noe barn opplever når foreldrene ikke er tilstede på den samme følelsesmessige arenaen som deres barn. Det vil si at de kan godt være fysisk til stede, og sørge for sine barns fysiske behov, men de har ikke tid, evne eller kunnskap om barnets psykiske behov. Faktum er at dersom et barn opplever at foreldrene kun er tilstede fysisk, men ikke engasjerer seg mentalt, så føler barnet det samme som om det skulle være forlatt. Denne følelsen vil så lagre seg i underbevisstheten, og kunne gjøre seg gjeldende senere i livet. Man kan da ofte oppleve følelsen av å være ensom og alene, til tross for at man har mange mennesker rundt seg.

Slike følelser henger ofte sammen med følelsen av å ikke være bra nok, og ikke klare å leve opp til de vi sammenliner oss med. Dersom slike følelser blir sterke nok, kan vi lett begynne å straffe oss selv. Vi forteller oss selv at vi ikke duger og at vi ikke fortjener å ha det bra. Vi har da kommet inn i en negativ spiral, som vi ikke klarer å komme ut av ved egen hjelp. Når slike følelser og tanker får grobunn i oss, vil det automatisk påvirke vår atferd, og derved også påvirke våre omgivelser. 

De fleste som har opplevd dette, mener selv at de har hatt en fin barndom. De har ikke blitt slått, og de har fått det de har trengt av både mat, klær og andre ting. Man har jo selvfølgelig ikke forståelse for slike ting som lite barn, og dessuten er det slik at alt foreldrene sier og gjør er riktig i barns oppfattelse. Dette er jo ikke av en slik alvorlig karakter at det kommer inn under kategorien barnetraumer. Ikke desto mindre, kan en slik barndom ofte være den bakenforliggende årsak fenomener som kronisk stress, angst, depresjon, utbrenthet, osv.

En dyktig terapeut har gjerne god erfaring og kunnskap om slike ting, og kan hjelpe klienten å kartlegge og rydde opp i slike følelser. Våre metoder går jo ut på å finne disse forskjellige følelsene, og aktivere de for så å regulere følelsen ned til et akseptabelt nivå. Vonde følelser som ikke blir regulert i barndommen, lagrer seg i underbevisstheten og har potensialet til å dukke opp igjen like sterkt ved forskjellige anledninger senere i livet. Det interessante med underbevisstheten er at den ikke har noe tidsperspektiv, så derfor er det aldri for sent å regulere disse følelsene. Vises på illustrasjonen nedenfor.

#følelser, #følelseregulering, #barndom, #oppvekst, #psykiske problemer, #traumer, #angst,  #depresjon, #stress, #psykologi, #energipsykologi, #tft, #eft, #traumeforståelse, #traumebevisst, 

4 kommentarer
    1. Er godt kjent med diagnosen, jeg har det selv. Samtidig ble jeg påført så mye vondt, noe som har ført til store traumer i voksen alder. Få vet om dette så veldig fint du skriver om det! Det kan ødelegge mye mer enn det du beskriver.

    2. Janne: Aldri godt å si hva slike ting kan føre til senere i livet. Vi er jo forskjellige individer, og har en større eller mindre medfødt robusthet. Så er det også slik du sier at dersom man i tillegg opplever andre traumatiserende hendelser, så er det “psykologiske immunforsvar” allerede svekket fra før.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg