Når vi sier at et minne ikke lenger er virkelig, så menes det ikke at det ikke har skjedd, men at det ikke lenger er virkelighet.  Virkeligheten er det som foregår her og nå, mens minner kun eksisterer i vår hukommelse.  Nå er det jo slik at vonde minner lagres i vår underbevissthet, slik at den skal huske hva som skjedde, og være på vakt dersom noe av det samme er i ferd med å skje igjen.  Vår underbevissthet er ikke smart, den vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og den har heller ikke noe tidsperspektiv.  Det som skjer er da at hver gang vi minner oss selv om tidligere vonde hendelser, eller det skjer noe som vekker minnene til livet, så tror vår underbevissthet at hendelsen er i ferd med å gjenta seg.  Den løser da ut stressresponsen (flukt, kamp, frys), som gjør at vi kjenner dette i kroppen i form av vonde følelser.  

Dersom vi nå er klar over disse mekanismene, er det noe lettere å takle slike kroppslige reaksjoner.  Problemet er ofte når man ikke forstår hva det er som skjer i kroppen, og man blir gående og engste seg for om det er noe alvorlig galt.  Da er det viktig å få sjekket ut først om det er noe annet som feiler en, deretter er det lurt å få hjelp til å regulere disse minnene.  Det kan skje ved hjelp av energipsykologi, hvor det er mulig å oppsøke disse minnene/traumene i underbevisstheten, og regulere de ned til de mister sin energi.  Neste gang man oppsøker det samme minnet, vil man fortsatt huske hva det var som skjedde, men stressresponsen vil ikke lenger utløse de samme vonde reaksjonene og følelsene.  

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH