Her vil jeg forsøke å skildre hvordan en TFT-behandling kan forløpe i praksis. Selv om historien er helt anonymisert, har jeg sørget for å få klientens godkjenning til å bruke episoden.  Dette er først og fremst ment å være til hjelp for andre som sliter med tilsvarende traumatiske opplevelser, og er usikre på hvordan TFT virker.  Dette er hentet fra en helt realistisk situasjon, og fra mitt første møte med klienten.

Historien dreier seg om en yrkesaktiv kvinne, som er ca. midtveis i livet. Hun hun driver sin egen virksomhet, har en skilsmisse
bak seg, og barna er voksne. Til tross for at hun på overflaten ser vellykket og aktiv ut, er det mye som plager henne ?på indre bane?.
Blant annet har hun problemer i jobben sin, hvor hun føler at det er noe som hindrer henne i å foreta de rette grepene.  At hun rett
og slett ikke klarer å ta den fulle og hele kontrollen, som kreves for å få løst problemene.

Hun forteller at hun har hatt følelsesmessige plager i mange år, slitt med depresjon, angst og panikkangst. Hun har også en periode
jobbet aktiv med tanker om å ta sitt eget liv, men aldri ?kommet i mål?. Det har vært lange perioder (flere år) med kognitiv terapi, som
hjalp henne over de verste kneikene.  For meg er det aldri noen tvil om at det er traumer i en eller annen form, som ligger bak slikt. Terapeutens oppgave er da på en mest mulig skånsom måte, gjennom tillitsvekkende samtale og vennlige spørsmål, å finne tilbake til det som er hovedproblemet. Dette ligger i de aller fleste tilfeller, tilbake i barndommen, eller tidlig ungdom. Mange trenger faktisk hjelp til å
finne dette, da det ofte ligger tilbake til tiden før man kan minnes, eller det kan være fortrengt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne damen hadde vært igjennom diverse samtaler om sin fortid ved tidligere terapi hos psykolog, så når jeg forsiktig begynte å stille
spørsmål om hennes barndom, fortalte hun greit om sin fortid.  Det var en turbulent barndom, med både skilsmisse mellom foreldrene,
periode i fosterhjem. m.m.  Dette kan jo i seg selv være nok til å påføre et lite barn såkalt utviklingstraumer, men det stoppet ikke her.
Etter tilbakeføring til mor, kom det en stefar inn i bildet.  I perioden mellom 10 til 15 år, ble hun jevnlig missbrukt av stefaren.

Selve behandlingen startet så med at vi gikk tilbake til den første gangen missbruket skjedde.  Det representerer som regel det største
traumet, og hendelsen med alle sine detaljer var like tydelige som det skulle skjedd i går.  Her er det ikke behov for å eksponere alle
detaljene for terapeuten.  Det viktigste er at klienten ser dette tydelig for sitt ?indre øye?, og kjenner igjen de vonde følelsene.  Det vistes tydelig på kroppsspråket at dette føltes ille.  Hele kroppen var spent som en stålfjær, og hun kjente en voldsom kvalme og trykk i brystet.  Det
var tungt å trekke pusten, samtidig som hun ble veldig varm i kroppen.  Når jeg spurte hvor intens denne følelsen var fra 0 til 10, så
var den helt på topp 10.  Når vi hadde etablert dette, og mens hun holdt fokus på følelsen, startet jeg tappingen på de rette meredianpunktene.
Det resulterer nesten alltid i at intensiteten i følelsen straks begynner å gå ned.  Etter 2-3 minutter, var den nede på 6.  Jeg passer da på
å minne henne på den vonde episoden, og fokusere på det samme som utløste de sterke følelsene.  Hun klarte ikke å få intensiteten opp igjen, men derimot fortsatte den videre ned.  Trykket i brystet avtok, det ble lettere å puste, og kvalmen gikk over til å bli en klump i magen på størrelse med en tennisball.  Intensiteten av følelsen ble beskrevet som 4.  Med litt videre tapping, så ble tennisballen til en golfball, og endte opp som en klinkekule og mellom 1-2 på skalaen.  Når jeg så sluttet å banke, testet vi om hun klarte å få opp igjen samme følelsen, men det gikk ikke.  Det betyr med andre ord, at hun nå klarte fint å tenke på det  som hadde skjedd, uten at den vonde følelsen kom tilbake.  Hun beskrev nå
følelsen i kroppen, som en sval lufting inn gjennom et åpent vindu.  Totalt tok denne sekvensen et sted mellom 10-15 minutter.

Den første delen dreide seg om å behandle de vonde følelsene for selve episoden.  Det neste vi må igjennom, er å kvitte oss med de vanskelige og vonde følelsene for personen som utførte disse handlingene.  Jeg ber henne da om å lukke øynene, der hun sitter tilbakelent og avslappet i
behandlingstolen.  Jeg bad henne så om å se for seg at stefaren står i rommet.  Det gjør hun, og jeg spør om han står nær henne eller i andre
enden av rommet.  Svaret er at han står midt i rommet.  Selv om hun tydelig ser at han er der, har hun store problemer med å se rett på han.
Hun føler igjen tydelig ubehag.  Jeg banker i vei, og ber henne gi beskjed dersom det er noe ved bildet som endrer seg.  Etter kanskje et minutt
ser hun en lysstråle som kommer ned gjennom taket og ned i hodet til mannen.  Jeg tapper videre, og kort tid etter så begynner mannen sakte å gå i oppløsning, for så å bli trukket opp gjennom lysstrålen.  Kort tid etter er han helt borte, og hun føler en enorm lettelse.  Mye av dette er jo
ting som skjer i underbevisstheten, men straks problemet var borte, var bevisstheten og fornuften tilbake.  Hun begynte straks å resonere rundt ulike problemstillinger.  Noe av det første som dukket opp, var at ?nå føler jeg at jeg har fått tilbake kontrollen over meg selv?? ?nå vet jeg med sikkerhet at jeg skal klare å løse problemene i jobben?. Kjempebra!

Ringen var sluttet.  Jeg hadde ikke gitt henne et eneste råd om hvordan hun skulle løse sine problemer.  Innerst inne i underbevisstheten hadde
løsningen vært hele tiden, men det var noe som stod i veien.   Jeg og TFT hjalp henne å løse opp noen spenninger, mens det var hennes
egen kropp og underbevissthet, som kom opp med løsningen.  Før hun gikk, fortalte hun at hun følte seg flere kilo lettere.

Tom E. Myrbråten, tankefeltterapeut