energipsykologi Som reg. tankefeltterapeut MNLH, er jeg opptatt av å formidle hvordan vi mener vårt sinn påvirkes og fungerer. Ikke minst hva det er som styrer oss av følelser eller fornuft.

Et lite barn begynner allerede å bli kjent med mors stemme lenge før fødsel. Det første det er opptatt av etter fødsel, er å knytte seg til mor. Denne tilknytningen er avgjørende for at barnet skal føle seg trygg, og få en god utvikling. De første ukene vil barnet fortsette å studere mor for å lære seg både stemmeleie og ansiktsuttrykk. Etter hvert som barnet lærer seg dette, er det i stand til å orientere seg om hvorvidt livet er trygt eller om det er fare. På denne måten blir mor barnet «nyhetsbyrå» i den første tiden. Etter hvert som far er mer og mer sammen med barnet, så vil barnet også lære seg stemmen og uttrykket til far.

Alle disse inntrykkene lagres i barnets underbevissthet, som igjen styrer og kontrollerer barnets følelser. Så lenge barnet føler trygghet, vil hjernen produsere hormoner som fører til en sunn og god utvikling. Derimot om barnet opplever utrygghet, produseres stresshormoner. Straks barnet opplever sinne eller angst i stemmen til mor, eller uvanlig høyt stemmenivå mellom mor og far, utløse alarmen i barnets stressrespons.  Dette vil få barnets hjerne og kropp til å innta forsvarsmodus, og utviklingen stopper midlertidig opp.

Mange tror kanskje at barnet ikke oppfatter dette, siden de ennå ikke forstår hva som foregår. Det viser seg nå i følge nyere forskning, at selv om ikke barnet forstår, så oppfattes og lagres alt i barnets underbevisste hjerne. Dersom barnet av en eller annen årsak opplever mye stress i de første leveårene, vil dette påvirke utviklingen av den følelsesmessige delen av hjernen. Det fungerer gjerne slik at jo større grad av stress og jo oftere dette skjer, jo større blir skadevirkningen. Stress er jo en mekanisme som skal hjelpe oss å takle små og store problemer i livet, men dersom stresset er mer eller mindre kronisk, blir det som gift for kroppen. Slike stressopplevelser i barndommen kalles faktisk for «toxic stress» på engelsk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når det gjelder dette med sinnastemme, så er det slik at dette er en del av vår grunnleggende og underbevisste innlæring. Det vil derfor følge oss gjennom hele livet, og ha den samme påvirkningen for både barn og voksne. Forskjellen er bare at stress har forskjellig effekt på en ferdig utviklet hjerne og en hjerne som fortsatt er under utvikling. I begge tilfellene skjer de samme endringene i kroppen, ved at alle cellene inntar forsvarsposisjon i stedet for arbeidsposisjon.  Problemet er bare det, at hos små barn stanses også den normale utviklingen opp. Cellene kan ikke både være i forsvarsmodus og utviklingsmodus på samme tid.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Menneskekroppen består av 50 trillioner celler. Alle disse cellene får fortløpende melding fra hjernen. Er det grønt lys, vil de gjøre jobben sin med å holde oss friske. Er det rødt lys, er det fare og alle cellene inntar forsvarsposisjon, for å forsvare kroppen (stressrespons). Problemet blir når det røde lyset står på mer eller mindre konstant. Da får ikke cellene gjort den viktige jobben med å holde kroppen sund og frisk.

Hva kan vi gjøre med dette? Vi må ta kontroll over vår hjerne, og sørge for at den ikke bare sender melding om fare og sykdom. Hva vi er opptatt av og fokuserer på, styrer de meldingene som går til cellene. Om vi er opptatt av bekymringer, problemer og sykdom, oppfatter cellene at det er fare. Dersom vi klarer å fokusere på mer positive og hyggelige ting, blir cellene glade og fornøyde, og setter i gang å jobbe.

Jeg sier ikke at dette er enkelt, men dersom vi hadde brukt litt mer kapasitet på å jobbe med vår tanker og følelser, hadde vi kanskje sluppet å tenke så mye på reparasjoner. Mange av oss lever i fortiden, og plager oss selv med minner om hendelser som er borte for lengst. Selv om dette i stor grad skjer underbevisst, er det mye som kan gjøres for å regulere vonde minner. Energipsykologi har flere metoder som går ut på å regulere vonde minner og traumer. Tenk grønne tanker!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tilknytning

Et av de viktigste grunnbehovene for oss mennesker er tilknytning. Dette er noe av de første koblingene som utvikler seg i hjernen til et spebarn. Vi vet jo alle at et nyfødt barn ikke klarer å overleve uten tilknytning. Nå er det jo slik at det ikke bare er spebarn som er avhengige av tilknytning. Som sosiale vesener, eller «flokkdyr», trenger vi å være tilknyttet både familie og venner hele livet.  Dette er jo noe som gjelder alle flokkdyr, nemlig det faktum at uten tilknytning til flokken, er vi sårbare og utsatt. Forskningen har jo også bekreftet at det er dette som er avgjørende for om vi mennesker er lykkelige eller ikke.

Nå er det ikke slik at det er helt tilfeldig hvem vi er tilknyttet, men det aller viktigste er at vi har en såkalt primærtilknytning. Som nyfødt er det jo ganske selvfølgelig at dette er mor. Allerede 3-4 måneder før fødsel begynner fosteret å bli kjent med mor. Da er den underbevisste hjerne utviklet, og registrerer alle lyder og reaksjoner. Denne relasjonen forsterker seg selvfølgelig ytterligere i månedene etter fødsel. Etter hvert vil også barnets far få en viktig plass i barnets tilknytning. Senere i livet knytter vi oss til stadig flere og flere personer, men det vil alltid være viktig å ha en primærtilknytning.

Når det gjelder barn og unges tilknytning, så er det slik at det er den personen (eller gruppen) de er knyttet til som er deres forbilde. De vil gjøre alt de kan for å likne, tilfredsstille, lære av, betro seg til, denne personen (eller gruppen) de er knyttet til. I senere generasjoner er det mer og mer vanlig at barn og unge knytter seg sterkere til sine venner og likesinnede, framfor foreldrene. Dette betyr en mye mer usikker tilknytning og økt stress, da de stadig må jobbe for å opprettholde denne tilknytningen.  De må hele tiden sørge for å ha de rette klærne, riktig frisyre, bra kropp, språk, m.m.   Ansvaret for trygg relasjon og tilknytning vil alltid ligge på foreldrene.

Separasjon

Siden dette med tilknytning er så viktig for oss mennesker, er det å bli separert fra den eller de personene vi er sterkest knyttet til det vi frykter mest. Dette gjelder like mye for voksne som unge. Hvor sterkt vi reagerer på separasjon og avvisning som voksen, henger sammen med hvor sterkt vi har opplevd dette som barn. Dersom vi har opplevd dette sterkt i vår barndom, vil man gjerne som voksen helt ubevisst anstrenge seg ekstra for å bli likt. Det vil kunne føre til at man stadig setter sine egne ønsker og behov i bakgrunn, i frykt for å støte noen bort. Separasjon i denne sammenheng, kan like gjerne være følelsesmessig separasjon. Som barn vil vi uansett føle oss alene, selv om foreldrene er til stede men kun er opptatt av sine egne saker. Barnet vil da føle seg både forlatt og avvist.

I voksen alder er det ofte i jobbsammenheng at dette kan slå ut. I frykt for å ikke gjøre det bra nok, og ikke bli satt nok pris på, så tar vi på oss kanskje mer enn vi burde. Ikke nødvendigvis fordi det kreves av oss, men for å gjøre alt vi kan for å opprettholde vår tilknytning. Her har vi årsaken til det vi kaller utbrenthet. Dette styres helt og holdent av vår underbevissthet. Det samme gjør seg også gjeldende i parforhold og nære relasjoner. Typiske eksempler på separasjon er oppsigelse og samlivsbrudd. Her ligger også forklaringen på hvorfor dette går mye sterkere inn på enkelte enn på andre. Frykten for separasjon er også en hovedårsak til dødsangst, siden døden er den ultimate formen for separasjon.

Stressrespons

Når det så gjelder vår stressrespons, så er jo det verktøyet vår underbevissthet bruker for å passe på oss gjennom hele livet. Straks den oppfatter en situasjon som farlig eller truende, vil den utløse alarmen, og vi kjenner stresset i kroppen. Da handler det om enten å flykte eller kjempe. Dette med separasjon har således vært forbundet med utrygghet og fare siden tidenes morgen. Å føle seg utenfor (flokken) skaper utrygghet og angst. Dersom vi har opplevd dette sterkere enn normalt i vår barndom, vil sannsynligvis vår stressrespons være litt ekstra sensitiv. Ikke bare ovenfor situasjoner hvor det er reelt, men også i situasjoner som vi tolker (persepsjon) som skadelig for vår tilknytning.

Ofte er vi ikke selv bevisst dette. Noen ganger reagerer vi helt annerledes enn andre i tilsvarende situasjoner. Da tenker vi selvfølgelig med en gang at det må være meg det er noe galt med. På toppen av det hele kan vi også oppleve at «de andre» mener at vi bør ta oss sammen. Det er selvfølgelig ikke mulig, siden slike reaksjoner ikke er viljestyrt. Derimot er dette en ekstra byrde på den som har dette problemet.  Her trengs det forståelse og trygghet fremfor avvisning.

Når jeg jobber med angst, er mitt første mål å kartlegge forholdene hos den enkelte. Finne hva det er som ligger bakenfor, og hvorfor kroppen reagerer som den gjør.  Når vi får kartlagt dette vil man selv bedre forstå sine egne reaksjoner. En slik forståelse vil i seg selv føre til økt trygghet. Dernest jobber jeg også med å regulere, eventuelt snu, vonde minner og traumer som måtte ligge i fortiden ved hjelp av energipsykologi. Alle vonde minner og opplevelser opp gjennom livet huskes av vår underbevissthet.  De er med på å forme vårt inntrykk og oppfatning av omverdenen (persepsjon). Dersom vi oppfatter livet som utrygt, produserer hjernen angst. Oppfatter vi livet som trygt og godt, produserer hjernen kjærlighet.

Tom E. Myrbråten, traume og tankefeltterapeut MNLH

#tilknytning, #relasjon, #traumer, #separasjon, #stressrespons, #energipsykologi, 

Mange av oss sliter med å klare å si nei til andre. Oftest gjelder dette i forhold til de som står oss nær, men også i jobb og sosiale sammenhenger. Dette skyldes gjerne at vi som mennesker er sosiale vesener, og det vi frykter mest er separasjon fra de vi er glad i. En annen årsak kan være at vi som barn har blitt sterkt programmert til å «være flinke» og si ja til det vi blir bedt om.

Hva kan skje dersom vi sier nei? Noen kan bli sure på oss, og i ytterste konsekvens kan vi kanskje miste en venn. Hva kan skje dersom vi sjelden klarer å si nei? Da kan vi i verste fall bli syke. Det man har funnet ut i dag, er at dersom vi ikke står opp for oss selv og tar i større grad hensyn til våre egne følelser, ofte fører til sykdom. Spesielt er kvinner utsatt for dette. Ikke bare har de lett for å fortrenge egne følelser og behov, men de tar i tillegg til seg andres vonde følelser.

Mange kroniske sykdommer er derfor overrepresentert hos kvinner. Dette skyldes ikke at slike sykdommer er genetisk overrepresentert hos kvinner, men at kvinner oftere enn menn tar inn over seg andres bekymringer og stress. Disse belastningene kommer da på toppen av ens egne, og holder oppe et mer eller mindre kronisk stress i kroppen. Dette stresset har i sin tur en negativ effekt på immunforsvaret, og man er da mer utsatt for eksempelvis autoimmune sykdommer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I følge den canadiske forskeren Dr. Gabor Mate, er det slik at i Canda er det 3-4 kvinner for hver mann som får MS. For 50 år siden var dette tilnærmet 50-50. Siden gener ikke kan forandre seg på så kort tid, så må det skyldes miljøet. Kvinner har uten tvil fått en større byrde i familien/samfunnet de senere årene. Dette er da et godt eksempel på hvordan økt stress fører til økt sykdom.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Hvorfor er det slik at selv om vi vet meget godt hvordan enkelte ting skal gjøres, så får vi det ikke til? Noen ganger kan dette rett og slett føre til irritasjon både hos oss selv og de rundt oss. De synes kanskje dette er veldig lett. Vi kan for eksempel møte utsagn som «hvorfor kan du ikke bar gjøre som jeg sier?». Svaret er enkelt; Det vi vet med vår fornuft sitter i den bevisste delen av hjernen, men det er den underbevisste hjernen som styrer våre handlinger. Vår underbevissthet er ikke smart, og den kan heller ikke tenke. Den handler kun ut i fra tidligere erfaring og lærdom.

Hvordan lærer så underbevisstheten når den ikke forstår hva den blir fortalt? Dersom vi tenker tilbake på vår barndom, så hadde vi sannsynligvis lært oss mange ferdigheter før vi engang hadde lært å snakke. Både når vi lærte å krabbe og å gå, måtte vi prøve og feile mange ganger før vi lykkes. Når vi så klarte det, så gikk det helt av seg selv. Det samme er det med alle våre ferdigheter, alt fra å kle på seg og vaske seg, til sykling, svømming, stå på ski og mye mer.

Dette er et viktig prinsipp å kjenne til når det gjelder å forstå vår atferd og handlinger, som ikke alltid harmonerer med vår fornuft. Dette gjelder ikke bare våre ferdigheter, men også våre følelser. Det vi har blitt programmert med gjennom vår oppvekst, har formet oss til den vi er på godt og vondt. Det har også preget vårt syn på oss selv. Noen kan for eksempel føle at de ikke er bra nok, og i hvert fall ikke like bra som «de andre». Disse følelsene kan derved styre vår atferd, selv om vår fornuft vet at dette ikke stemmer. Et eksempel er hvor mange det er som frykter å snakke til en forsamling.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette viser da tydelig at det ikke er fornuften det er noe galt med, men det er i programmeringen feilen ligger. Dersom man så ønsker å endre dette bildet av oss selv, hjelper det lite å henvende seg til fornuften. Den vet det jo allerede. Det vi må gjøre er å benytte de samme prinsippene som i sin tur programmerte inn disse følelsene. Nemlig henvende oss til underbevisstheten. Siden vår hjerne er plastisk, er det fortsatt mulig å påvirke og endre det som tidligere er programmert inn. Da må vi først finne ut hva det er vi ønsker å endre, og så benytte gjentakelsesprinsippet til å reprogrammere underbevisstheten. Her har vi en egen metode innenfor energipsykologi, som vi benytter til dette.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Barn og ungdom i dag opplever stadig mer og mer angst. Angst handler ikke om noe annet enn manglende følelse av trygghet. Det som gir barnet følelsen av trygghet, er tilknytning til sine omsorgpersoner.  Utrygghet og angst i barndommen, handler derfor ofte om separasjon og atskillelse fra sine omsorgspersoner. Det er ikke meningen fra naturens side at foreldre og barn skal separeres slik det er i dag. Den naturlige responsen for både mennesker og dyr, er at straks mor og barn blir adskilt så går alarmen.

Slik utrygghet blir da en del av barnets utvikling og programmering, og vil følge med inn i viksenlivet. Dersom vi forsøker å løse dette med å snakke fornuft med barna, er det i så fall fordi vi mener at de tenker feil og ikke har forstått. Det betyr da i neste omgang at vi gir barna skylden for at de føler utrygghet. Dette er i alle fall ikke barna og de unges ansvar.

Denne utryggheten vil lett kunne føre til utagerende og dårlig atferd. Dette skyldes igjen at de har problemer med å kontrollere sitt stress. De klarer heller ikke å sette ord på hva det er som plager de, og spiller i stedet ut stresset (utagerer). Alt dette er helt normale reaksjoner, og beviser at vår stressrespons fungerer. Feilen ligger ikke hos barnet, men hos de som tror at dette er barnets feil, og at det er barnet som må korrigeres.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tidligere var det mer vanlig å korrigere slik atferd med straffereaksjoner, mens i dag bruker man medisiner. I dag har forskningen kommet mye lengre i å forstå denne sammenhengen om hva det er som forårsaker slike atferdsforstyrrelser. Dessverre er det sterke krefter i samfunnet vårt som fortsatt motarbeider denne kunnskapen. Årsaken til dette handler i stor grad om økonomi og samfunnsstruktur. Spørsmålet er hvor langt vi må gå før samfunnet innser at vi er på vei i gal retning.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

De fleste av oss har noen vonde minner fra tidligere i livet. Ofte er det slik at disse minnene dukker til stadighet opp i form av bilder inne i hodet. Hver gang disse bildene dukker opp, kjenner vi gjerne igjen den vonde følelsen som vi forbinder med den faktiske hendelsen. Slike bilder har ingen betydning eller nytte for oss, annet enn å sørge for at vi ikke glemmer hva det var som skjedde. Som voksen har vi en godt utviklet fornuft, som holder oss borte fra tilsvarende farer. Vi trenger derfor ikke stadig å bli minnet om de vonde følelsene vi hadde for 10-20-30 år siden.

Reimprinting

I noen tilfeller kan slike minner være veldig plagsomme, og mange føler at de gjenopplever hendelsen og de vonde følelsene stadig om og om igjen. Dette styres helt og holdent av vår underbevissthet, og kan ofte føre til at vi må avstå fra å gjøre ting som minner om denne hendelsen. Da finnes det faktisk metoder som kan få bort disse bildene, eller gjøre de om til å bli mere slik vi kunne ønske oss at de var. Denne metoden kalles reimprinting, og går ut på at vi etter å ha regulert den vonde følelsen, printer inn et nytt og mer positivt bilde av situasjonen. Dette bildet printes inn i underbevisstheten, og legges oppå det gamle bildet. Neste gang vi kommer i kontakt med det gamle minnet, er det det nye bildet som dukker opp. Siden dette bildet er mye mer positivt og hyggelig, vil det ikke lenger skape den samme ubehagelige følelsen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Reprogrammering

Denne metoden er en av flere metoder som brukes innenfor energipsykologi til å endre vonde minner og traumer. En annen metode kaller vi for reprogrammering, og går ut på å programmere inn nye tanker i underbevisstheten. Siden vår underbevissthet ikke er spesielt smart, men styrer etter det som er programmert inn, er det også mulig å omprogrammere negative tanker og overbevisning. Dette er metoder som man trenger hjelp for å få til. De må foregå på spesielle måter, og i nær kontakt med underbevisstheten.

Et eksempel på feil programmering, kan for eksempel være at man gjennom sin oppdragelse har fått programmert inn liten tro på egne evner og ferdighet. Da vil dette hele tiden ligge i bakgrunn og hindre oss i å gjøre ting, som vi mest sannsynlig ville klart dersom vi hadde prøvd. Slik er det også med dårlig selvfølelse, hvor man stadig tenker at man ikke er bra nok, og at «andre sikkert ikke liker meg».

Begge disse metodene bruker jeg ofte i tillegg til banketeknikkene innen Tankefeltterapi og Faster-EFT.  Med Faster-EFT brukes også affirmasjoner, som er korte instrukser og beskjeder til underbevisstheten, som gjentas flere ganger. Noen tenker at disse metodene kan virke noe enkle og banale, men det er fordi man tenker på det ut i fra sin fornuft. Vår underbevissthet er overhodet ikke smart, og må behandles deretter.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#reprogrammering, #reimprinting, #energipsykologi, #traumer, #vondeminner, #tft, #fastereft

Dette er to faktorer som jobber sammen i vår kropp og vårt sinn. En persepsjon er måten vi reagerer på og tolker det som skjer rundt oss. Med andre ord en helt subjektiv vurdering av våre omgivelser, på godt og vondt. Det denne subjektive vurderingen baserer seg på, henger sammen med hva vi har opplevd og blitt programmert med tidligere i livet. Et enkelt eksempel kan være at dersom en person i sin barndom har blitt angrepet av hund, vil dette bidra til å påvirke hvordan vedkommende tolker situasjonen i forhold til hunder senere.

 Denne informasjonen ligger lagret i vår underbevissthet, som i sin tur har til oppgave å passe på oss. Det gjør den ved hjelp av stressresponsen, som presser oss til enten flukt eller kamp. Dette føles i større eller mindre grad som vonde følelser på forskjellige steder i kroppen, og kan i verste fall føre til angst og depresjon.  

Hva det er som gjør at noen opplever enkelte situasjoner mye vanskeligere en andre, handler om traumatiske opplevelser i barndommen. En person som har vonde opplevelser og følelser i forhold til en gitt situasjon, eller ting som kan relateres til dette, vil automatisk få en stressreaksjon når dette inntreffer på et senere tidspunkt. En annen person som ikke har liknende opplevelser, vil antakelig ikke reagere på langt nær like sterkt.

Disse reaksjonene er egentlig skapt for å ta vare på oss i situasjoner hvor det er virkelig fare. Dersom dette stresset utløses på bakgrunn av vonde opplevelser fra vår barndom, er det ikke mulig å flykte eller kjempe. Veldig mange utvikler da det jeg tidligere har omtalt som avhengighetsatferd, eller «fluktomani». Dette kan være alle mulige metoder som gir en midlertidig befrielse fra disse vonde følelsene.

Det er viktig å være klar over at det i slike tilfeller ikke er noe galt med fornuften, men at det handler om følelser som styres av vår underbevissthet. Det er rett og slett vår underbevissthet som finner måter å løse et problem på kort sikt. Dersom følelsene er sterke nok, vil vi stadig vende tilbake til denne atferden. Ofte kan en slik måte å «flykte» på føre til andre problemer på sikt, men siden underbevisstheten ikke er spesielt smart, tar den ikke slike hensyn.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Hva betyr det når barn og ungdom viser utagerende atferd? Dersom vi tar dette bokstavelig, så betyr å utagere å spille eller opptre. Det stemmer egentlig veldig bra, når det gjelder utagerende atferd. Barn og unge som av ulike årsaker sliter med stress, vet ikke selv hva det er de plages av. De har derfor ikke mulighet til å sette ord på dette, og de har kanskje heller ingen som klarer å fange opp at de sliter med stress. Det som da skjer er at de i stedet begynner å «spille ut» sine følelser. Siden de færreste har tilstrekkelig kunnskap til å forstå at det sannsynligvis ligger noe bak, er det selve atferden vi fokuserer på.

Måten vi tradisjonelt har brukt å løse slike problem er gjennom å kontrollere atferden. Vår innlærte måte å kontrollere atferd, er gjennom straff eller belønning. Nå er det bare det at dersom vi erkjenner at det er stress som ligger bak dårlig atferd, så er stress ikke noe vedkommende kan kontrollerer selv. Derimot så kan vår stressrespons som styres av den underbevisste delen av hjernen, i gitte situasjoner ta full kontroll og styring over vår atferd. Dersom vi så forsøker å kontrollere denne atferden med en eller annen form for straff, så vil dette føre til at stresset øker. 

I mange tilfeller kan dette medføre at vi faktisk klarer å oppnå det vi ønsker, nemlig å kontrollere den utagerende atferden. Spørsmålet er bare til hvilken pris? En utagerende atferd må sees på som et symptom eller et resultat av noe som ligger bak. Dersom vi bare konsentrerer oss om å regulere atferden, er det å betrakte som ren symptombehandling. På samme måte som om vi skulle oppleve en sterk smerte i kroppen, og kun regulere denne smerten med smertestillende medisin. Før eller senere vil den bakenforliggende årsaken føre til en eller annen form for kollaps.  Når det dreier seg om undertrykte eller avviste følelser i barndommen, kan det slå ut som både psykiske og fysiske plager eller kroniske sykdommer i voksen alder.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#utagering, #atferdsproblemer, #stress, #oppdragelse, 

Angst kan dukke opp i mange slags forkledninger. Noen mener at det er tankene som skaper angst, mens forståelsen innenfor energipsykologi, er at det kommer fra følelser.  Tanker kommer fra den bevisste, tenkende delen av hjernen, mens følelsene kommer fra vår underbevissthet. Våre bevisste tanker kan vi til en viss grad kontrollere, mens våre følelser har vi ingen styring over. Hva det er som styrer vår underbevissthet, er det som har blitt programmert inn siden vi kom til verden.

Når man opplever mye vonde følelser opp gjennom oppveksten, vil vår underbevissthet huske dette for resten av livet. Den vil da ved hjelp av stressresponsen (flukt eller kamp), gjøre alt den kan for å holde oss borte fra dette senere i livet. Det gjør den ved å produsere stress i kroppen, for at vi skal flykte eller kjempe. Det vi som nyfødte barn er mest opptatt av, er å knytte oss til vår omsorgperson for å oppnå trygghet og omsorg. Så lenge vi føler denne tryggheten, vil vår hjerne utvikle seg i en positiv retning.

Om vi derimot skulle oppleve at de personene vi normalt burde anse som trygge, viser seg å være utrygge og ikke til å stole på, vil vår underbevissthet preges av denne erfaringen. Det lille barnet vil da gjøre seg noen negative erfaringer, som sier at selv de menneskene som burde vært de tryggeste i verden, hverken er trygge eller til å stole på. Dersom dette blir den gjennomgående programmeringen gjennom oppveksten, er det ikke vanskelig å forstå at heller ikke andre mennesker er til å stole på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dersom man har slike erfaringer og opplevelser fra barndommen, så er dette sterkt preget inn i underbevisstheten. Den har så til oppgave å passe på oss, og sørge for å holde oss borte fra tilsvarende opplevelser. Selv om vi som voksen forstår dette med vår fornuft, klarer vi ikke å overstyre stresset og de vonde følelsene som underbevisstheten produserer. Vi vil derfor få store problemer med voksenpersoner som har en innflytelse på våre liv. Det kan dreie seg om alt fra barnehageansatte, lærere, overordnet på jobben, kollegaer, kjærester, venner, m.m.

Sosial angst og relasjonskader er noe man trenger hjelp til å bearbeide. Dette er ikke noe som bare går over av seg selv. Det kan være tøft å mentalt gå inn i de vonde følelsene, men det er faktisk dette som må til for å få det bedre. Når vi går inn i følelsene og kjenner på frykten og angsten, er følelsen på topp en liten stund, men den vil raskt gå nedover i styrke. Målet er da å regulere de vonde følelsene ned til et nivå som er til å leve med, og de fleste sliter med å klare å få følelsene tilbake på samme nivå etter behandling.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#sosialangst, #angst, #traumer, #bevissthet, #underbevissthet, #følelser, #fornuft, #relasjoner, #relasjonskader, #tilknytning, #tilknytningskader