energipsykologi Som reg. tankefeltterapeut MNLH, er jeg opptatt av å formidle hvordan vi mener vårt sinn påvirkes og fungerer. Ikke minst hva det er som styrer oss av følelser eller fornuft.

Hvorfor har vi alle disse plagene og smertene i kroppen, uten at det beviselig feiler oss noe konkret? Slik vi tenker i forhold til energipsykologi, er at kroppen vår er et speilbilde av våre følelser og vår underbevisste programmering. Stadig flere og flere forskningsrapporter konkluderer med at det er vonde følelser og traumer fra barndommen, som ligger bak de fleste sykdommer. Så lenge våre følelser er under kontroll, og ikke produserer for mye stress, klarer kroppen å takle det meste av utfordringer. Vi har et utmerket system i kroppen, som er 100% innstilt på å holde oss friske. Det er bare det at dette systemet hele tiden får sin informasjon fra hjernen. Det er da selvfølgelig ikke den bevisste (fornuftige) delen av hjernen, den som styrer 5% av vårt liv. Nei, det er vår underbevissthet, den som styrer 95% av våre liv, og også våre følelser. 

Vår underbevissthet er i utgangspunktet en overlevingsmekanisme. Det vil si at hovedoppgaven er å holde oss i live. Hvordan underbevisstheten vet hva som er viktig for at vi skal overleve, er hovedsakelig basert på lærdom gjennom de første 6 år av livet. Det er dette jeg kaller programmeringsfasen. Det vår underbevissthet lærer seg i denne fasen, er fra naturens side ment å være livsviktig kunnskap. Den vil derfor hele tiden søke å realisere denne kunnskapen. Vår hjerne styres hele tiden av hvordan den oppfatter og tolker miljøet rundt oss, og vurderer på bakgrunn av tidligere lærdom om det er trygghet eller fare. Dersom hjernen oppfatter at det er trygt, sørger den for at det produseres positive hormoner i kroppen, og alle cellene utfører sine oppdrag med å holde oss friske. Derimot om hjernen oppfatter at omgivelsene ikke er trygge, vil kroppen produsere stresshormoner som setter alle cellene i alarmberedskap. Enkelt sagt, så er det ikke mulig for våre celler å være i alarmberedskap og samtidig opprettholde jobben med å holde oss friske. 

Hva har så dette å gjøre med traumer og følelser? Jo, dersom vi har opplevd det vi her kan kalle for “feilprogrammering” i barndommen, så er ikke vår underbevissthet i stand til å bedømme hva som er rett og galt. Den er kun innstilt på å gjennomføre det som blir programmert inn, uansett hva det måtte være. Det betyr igjen at dersom vår underbevissthet har blitt feilprogrammert, så kan dette medføre at vår stressrespons utløses på feil grunnlag. Hjernen kan derfor gå inn i forsvarsmodus uten at det er reell fare.  Mange har sikkert registrert at vonde følelser stadig dukker opp uten at man skjønner hvorfor. Hver gang dette skjer, så utløses stress og cellene går inn i forsvarsposisjon. Mange lever med slikt innvendig stress mer eller mindre konstant, og har da ikke lenger kroppens naturlige immunforsvar intakt. Det er da ikke vanskelig å tenke seg at en slik situasjon på sikt vil kunne føre til fysiske sykdommer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Målet med energipsykologi er å finne fram til hvilke vonde følelser og traumer som er med på å feilaktig skape en slik situasjon i systemet. Dersom vi klarer å lokalisere disse følelsene, er neste skritt å aktivere de. Det vil si at man må gå tilbake i tankene å gjenoppleve situasjonen. Man må rett og slett mentalt se for seg det som skjedde, helst gjenkjenne lyder, lukt og følelser fra hendelsen. Da vil vår underbevissthet som ikke er spesielt smart, tro at det samme er i ferd med å gjenta seg, og stressresponsen utløses. Denne følelsen reguleres så ved hjelp av vår banketeknikk. Et barndomstraume kan jo forklares som en vond opplevelse som ikke blir regulert av en omsorgperson. Siden vår underbevissthet ikke har noe tidsperspektiv, er det aldri for sent om man regulerer dette på et senere tidspunkt. Dersom man så klarer å regulere disse følelsene, vil det i sin tur påvirke stressresponsen, som ikke lenger utløses like hyppig.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Vi har en tendens til å tenke om barns ivaretagelse, at så lenge de er trygge, sikret og får god omsorg, så er alt bra. Dette er selvfølgelig riktig og viktig. Det som derimot er et faktum, er at vi voksne vurderer dett ut i fra vår fornuft og bevissthet. Små barn har ikke denne fornuften og bevisstheten utviklet, og deres liv baseres helt og holdent på følelser. Her er det straks duket for en kommunikasjonskonflikt. Vi voksne tenker at barnet har det trygt og er vel ivaretatt, mens barnet ikke er i stand til å se disse faktiske forholdene. Vi vet at barnet har det trygt, men sett fra barnets side, så er det viktigste å føle seg trygg. Det som teller til syvende og sist, er ikke hva vi vet, men hva barnet føler.

Med bakgrunn i denne kunnskapen, så er det ikke nok for foreldre å sørge for at deres barn er tatt godt vare på og er trygge. Det viktigste for foreldrene er å sørge for at deres barn føler at der er trygge. Dersom barn ikke føler trygghet, betyr det at de føler seg utrygge, og det vil automatisk utløse stress. Dette vil i neste omgang føre til at hjernen er i “forsvarsmodus” i stedet for “utviklingsmodus”. Det betyr ikke at hjernen ikke utvikler seg, men den utvikler seg kanskje i en litt feil retning. 

Alt vi erfarer og opplever i barndommen, er med på å prege vår utvikling. Basert på disse opplevelsene, vil vår hjerne automatisk utvikle skjemaer for hvordan vi skal klare oss på tross av omstendighetene. Dersom vi av ulike årsaker opplever mye stress i oppveksten, vil dette være med på å prege vår utvikling. Alt dette programmeres inn i vår underbevissthet, og huskes for resten av livet. Problemet er da at hver gang vi opplever situasjoner som vår underbevissthet forbinder med disse barndomsopplevelsene, så vil den løse ut vår stressrespons. Dette kan i verste fall komme tilbake som både psykiske og fysiske sykdommer på et senere tidspunkt i livet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Enten man kaller det dysleksi eller lesevansker, så handler det i bunn og grunn om at man ikke leser fort nok. Nå kan det være flere årsaker til at man ikke leser så fort, men det er i hvert fall helt sikkert at det ikke er noe galt med personen. Mange har jo lett for å tenke slik at dersom man har fått en diagnose, så er det bare å akseptere at det er slik det er. Man kan fort tro at det ikke er mulig å gjøre noe med dette, og at det er “noe man bare må leve med”. Dette er ikke riktig! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Faktisk så er det flere ting man kan gjøre noe med for å bedre lesehastigheten. Det første man må sjekke ut er om det finnes forstyrrende faktorer som påvirker konsentrasjonsevnen og dermed også lesehastigheten. Man må også vurdere forholdene rundt selve innlæringen, og hvilke teknikker som er benyttet. Det er nemlig ingen selvfølge at en teknikk passer alle. Faktum er at vi har forskjellig utgangspunkt for læring og oppfattelse, avhengig av om vi er visuelle, auditive eler kinestetiske. 

Som regel ligger årsaken til lav lesehastighet enten på det følelsesmessige plan, på det rent tekniske plan eller begge. Uansett så er det fult mulig å rette på flere av  disse faktorene dersom man kjenner de rette metodene. Man må både kjenne til metoder for å kartlegge og regulere stress og uro på det følelsesmessige plan, samtidig som man må kjenne teknikker for å trene opp lesehastigheten. Erling Skagseth er en person som har jobbet med slike problemer i mange år. Han holder jevnlig kurser og foredrag for dyslektikere, og har også skrevet bok om temaet lærevansker.  Under et seminar han holdt for en gruppe TFT-terapeuter i helgen, opplevde vi personer som fra før leste ganske normalt, økte sin lesehastighet med 2-300%.

Det har jo vært kjent i mange år at energipsykologi (TFT/EFT) er en bra måte å bekjempe lese og skrivevansker, gjennom avspenning og stressmestring. Dersom det gjelder mindre barn, er det også viktig å inkludere foreldrene. Ofte er det slik slik at foreldrene føler dette som et stort problem, og trenger hjelp og veiledning til hvordan de skal forholde seg til barnets vansker. Foreldrene bør derfor inkluderes tett i opplegget med å hjelpe sine barn med å øke lesehastigheten.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut

Hvorfor er god relasjon så viktig for at barn og unge skal lære? En god relasjon skaper trygghet, og hjernen er da i  lære-modus. Dersom det motsatte er tilfelle, og barnet eller ungdommen ikke føler seg trygg, aktiveres stressresponsen. Når så stressresponsen er aktivert, går hjernen inn i forsvars-modus. Det er da ganske logisk at vi ikke kan være i lære-modus og forsvars-modus på samme tid.

Det er da spesielt viktig for alle som skal lære barn noe, fra foreldre til barnehagepersonell og skolelærere, å skape gode relasjoner og trygghet. Negative reaksjoner som irritasjon, sinne, kjefting, isolering, o.s.v., aktiverer i større eller mindre grad stressresponsen hos barnet eller ungdommen, og virker da stikk i mot sin hensikt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gjør følgende test for deg selv: sett deg godt til rette i en stol, lukk øynene,  ta et dypt åndedrag, og si til deg selv.. “jeg respekterer og elsker meg selv” Kjenn så godt etter hvordan det føles å si dette. Dersom det går helt greit, uten noen motforestillinger eller negative følelser, kan du ta det helt med ro. Skulle det derimot vise seg at du føler at hele kroppen stritter i mot, og du føler at dette ikke stemmer overhodet, så har du noe du trenger å jobbe med. Våre følelser styres fra underbevisstheten, og underbevisstheten styres av vår “programmering”. Dersom det viser seg at vår programmering ikke “støtter” oss, så vil den faktisk motarbeide oss. 

Vår underbevissthet er ikke spesielt smart, men det er likevel den som styrer 95% av vårt liv. Den blir programmert som en datamaskin i de første leveårene (0-6 år), og vil fortsette gjennom hele vårt liv å styre etter denne programmeringen. Det er derfor innholdet i denne programmeringen er så viktig for oss, og for hvordan vårt videre liv utvikler seg. Det sier seg derfor selv, at dersom vi er programmert slik at vi ikke aksepterer og elsker oss selv, hvordan kan vi da være i stand til å elske andre? Hvordan kan vi da få suksess i livet?

Uansett hvordan vi forsøker å påvirke og endre våre vaner og vår atferd gjennom tanker og fornuft, så er det feil fremgangsmåte. Å forsøke å endre underbevisstheten via bevissthet og fornuft, er like håpeløst som å berolige en som er redd for å fly med at det er tryggere enn å kjøre bil. Den bevisste kunnskapen klarer ikke å overbevise underbevisstheten, dersom de negative følelsene er over en viss styrke. Like lite som vi kan lære opp vår underbevissthet gjennom å lese en bok, se en film, eller høre et foredrag. “Jeg har aldri kjørt bil før, men nå har jeg brukt tre måneder på å pugge boken “Alt du trenger å vite om bilkjøring”, så da er jeg vel den perfekte sjåfør?” Jeg tror ikke jeg ville satt min lit til denne sjåføren. Bilkjøring er en av våre mange ferdigheter som styres av underbevisstheten. Mitt poeng er at dersom man skal endre eller lære vår underbevissthet en ny atferd, må man bruke metoder som henvender seg til underbevisstheten. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Energipsykologi har metoder som gjennom mange år har vist seg å fungere når det gjelder å henvende seg til underbevisstheten. Det handler både om metoder som jobber direkte med følelsene, og med reprogrammering av underbevisstheten. Gjennom regulering av negativ programmering, og via reprogrammering innføre nytt nytt tankemønster, vil man kunne oppnå at underbevisstheten jobber “på lag med” våre mål og ønsker. Våre mål og ønsker styres av bevisstheten, og for å nå disse er vi avhengig at vår underbevissthet spiller på lag, og ikke motarbeider oss.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Fluktomani er et begrep som jeg lanserte i mitt forrige innlegg her på denne bloggen, som forklarer avhengighet på en litt annen måte.

Innenfor energipsykologien, er vi veldig opptatt av å søke å finne ut hva det er som ligger bak og er årsaken til problemene. Nemlig det som vi omtaler som det virkelige problemet. Mats Uldal brukte å kalle dette for “problemenes problem”. Vi mener at vi kan hjelpe folk med spiseforstyrrelser (spiser for mye eller for lite) uten å snakke om mat, hjelpe personer med alkoholproblemer uten å snakke om alkohol og drikking, med spilleproblemer uten å snakke om spilling, etc. Siden vi alltid tenker at det er traumer som ligger bak, så er det disse bakenforliggende problemene man må angripe med TFT/EFT.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dersom man for eksempel har hodesmerter på grunn av spenninger, så er det spenningene som er hovedproblemet og ikke hodepinen. Om vi da klarer å få kroppen til å gi slipp på disse spenningene, så vil hodepinen forsvinne av seg selv. I forhold til å ta hodepinetabletter, vil dette både være mer holdbart på lenger sikt og mye sunnere for kroppen.  Slik er det også med avhengighet. Siden stort sett all form for avhengighet dreier seg om en flukt bort fra det som er det virkelige problemet, så er det det personen forsøker å flykte fra vi må jobbe for å finne. Vi må gå tilbake i historien og finne ut hva det er som mer eller mindre konstant utløser kroppens stressrespons. Dersom vi klare å finne disse vonde minnene eller traumene, og klarer å regulere disse, vil behovet for flukt automatisk være redusert.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

Den tradisjonelle måten å tenke på i forhold til avhengighet, er at det er alkoholen eller narkotikaen som er problemet. For enkelte mennesker er de så sterkt vanedannende, at bare etter kort tids bruk kan man bli avhengig. Nå viser det seg imidlertid at det ikke bare er alkohol og narkotika som har en slik effekt. Det er jo faktisk mennesker i dag som har samme forholdet til for eksempel mat, spilling, shopping, trening, jobbing, sex, data, TV, osv, osv. Under Vietnam krigen er det mange eksempler på soldater som daglig brukte narkotika, for å holde ut frykten og angsten de opplevde i den Vietnamesiske jungel. Straks krigen var over, og de kom trygt hjem til kone og barn, var de fleste tilbake til det normale liv igjen etter kort tid.

Det er derfor forskere i dag (eks. dr. Gabor Mate m.fl.) som mener at dette er å ha feil fokus når det gjelder avhengighet. Det er hverken alkoholen, narkotikaen, maten, treningen, etc., som er vanedannende. Det er rett og slett metoder vi bruker for å flykte fra innvendige smerter, som er så utholdelige at vi ikke klarer “å stå i det”. Det er rett og slett vår stressrespons som løser ut innvendig stress på grunn av traumer og vonde opplevelser i barndommen. Etter hvert som dette stresset blir kraftig nok, så føler vi at vi  må nødt til å komme oss bort. Det vil si at vi ikke lenger har noe valg. Det er et faktum, at dersom en følelse blir sterk nok, så vil den seire over fornuften. Det betyr at vår underbevissthet rett og slett overtar styringen av kroppen. Det er nemlig ikke bare indre organer som får mindre blodtilførsel under stress. Det samme skjer med fremre del av vår hjerne (frontalpannelappen/ prefrontal coretex), hvor vår bevissthet og fornuft holder til. Det kalles også for “tenkehjernen”, og det er den smarte men litt langsomme delen av hjernen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fra naturens side er det ikke meningen at vi skal bruke tid til å tenke oss om når vi er i fare. Da er det kun meningen at vi skal sloss eller flykte for å komme oss i sikkerhet. Dette styrer vår “stressrespons” helt automatisk, og den løses ut av underbevisstheten, som er basert på erfaringer fra tidlig barndom. Med andre ord barndomstraumer.  Slike traumer og vonde opplevelser kan være av forskjellig alvorlighetsgrad.  Jo kraftigere og vondere opplevelser vi har hatt, jo større behov har vi for å flykte. Siden det ikke er mulig å flykte fysisk fra vonde følelser og innvendig stress, må vi finne andre strategier for å komme oss bort. Det er her vår oppfinnsomhet kommer inn, og vi finner ulike metoder som gir oss en midlertidig pause fra det vonde. Uansett hvilken metode vi bruker, så gir den oss et lite pusterom, men straks vi er tilbake “i oss selv” kjenner vi fortsatt stresset og de vonde følelsene. Vi har derfor behov for stadig  å “flykte” igjen og igjen, og det er dette vi kaller avhengighet. Eller kanskje fluktomani?

Det viser seg faktisk at det finnes mange flere “fluktomane” blant oss en vi er klar over, men mange benytter mer akseptable “fluktalternativer”.  Slik vi innenfor energipsykologien tenker at dette må angripes, er å forsøke å regulere de vonde følelsene og traumene. Nok en gang handler det om å ha focus på årsaken og ikke symptomene. Dersom vi klarer å få “ryddet opp i” det vonde som ligger bak, vil det ikke lenger være noe å flykte fra, og problemet løser seg selv. Igjen ser vi eksempel på at det er traumer som ligger bak, og forårsaker problemene i livet. 

Se illustrasjonen under, her kunne vi gjerne tilføyd ennå flere “fluktalternativer”.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

Det siste halve året har jeg produsert over 60 innlegg på denne bloggen om energipsykologi og traumer. Det nye jeg har begynt med nå, er at jeg arrangerer små mini-webinar om disse temaene. Her kan de som er interessert i dette, møte meg og andre likesinnede på nett. Et mini-webinar består av 6-8 deltagere, som alle ser hverandre og kan kommunisere med hverandre som på et vanlig seminar.  

Se min presentasjonsvideo og titt inn på min hjemmeside www.farmengaard.no for mer praktisk informasjon.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Avsnittet nedenfor var en kommentar jeg fikk på mitt forrige innlegg “Tre grunnpilarer”. Mens jeg satt og skrev et svar på dette, både hyggelige og interessante innlegget, så jeg mer og mer at det var i ferd med å bli et nytt blogginnlegg…

Kommentar fra Monica:

Jeg hadde hverken Internett eller TV til inntil nylig, og på en periode på to måneder. Fra sommeren og til nå har jeg sett filmen «innsiden ut» sikkert 2 ganger PR dag, bare for å ha noe i bakgrunn og for småen å se på. Jeg elsker den filmen, for når man analyserer hva det egentlige budskapet er så er det ganske likt med det du deler på bloggen, forklart på en veldig enkel måte! Og det har hjulpet mye her, nå føles det ut som om jeg er i harmoni med meg selv – for når de ekstremt vonde følelsene dukker opp vet jeg hvordan jeg skal håndtere dem. Jeg håper og tror det blir en vane, fordi når jeg håndterer dem på den måten føler jeg meg mye mer stabil og tar lettere avstand til dem = det gjør ikke like vondt. Idag hadde jeg et ordentlig sammenbrudd fordi jeg føler meg ikke elsket av familien, og den som utløste det skjelvet for to dager siden var den som måtte lytte. Timer etterpå er jeg i harmoni og glad igjen, istedenfor å ta turen innom depresjoner osv! Jeg ville egentlig si at jeg liker bloggen veldig godt, og jeg håper du aldri vil gi deg! Det er få som ser den filmen hver dag, analyserer den hver dag til det sitter og bruker kunnskapen til sin fordel, og da er det godt å vite at det finnes slike som deg der ute som gir god og godt forklart kunnskap til befolkningen ❤️

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mitt svar:

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding og interessant svar, Monica. Jeg kjenner ikke denne filmen fra før, men har tittet litt på den. Det er veldig interessant det du forteller, fordi du har (sannsynligvis uten å være klar over det) benyttet deg av det jeg her vil kalle “gjentagelsesprinsippet”. 

Våre følelser styres av underbevisstheten, mens vår fornuft holder til i den bevisste (kognitive/tenkende) delen av hjernen. Selv om vi ser en film, leser en bok eller hører et foredrag, så går ikke dette inn i vår underbevissthet. Det går kun inn i vår bevisste hjerne. For å skape endringer i vår underbevissthet, så er det noen andre metoder som fungerer. Foruten energipsykologi, hypnose, og et par ting til, så har vi gjentagelseprinsippet. Om vi tenker oss noen eksempler på ferdigheter som har festet seg i vår underbevissthet gjennom livet, som å gå, sykle, svømme, gå på ski, kjøre bil, m.m., så er det gjentagelsesprisippet som er benyttet. Når vi så endelig har lært det, så kan vi gjøre det uten å tenke. Ikke noe av dette hadde vi klart om vi bare hadde lest i en bok, sett en film eller hørt på en lærer. 

Både våre vaner, vår atferd og våre følelser styres av underbevisstheten, så da er det ikke smart å henvende seg til fornuften dersom vi skal oppnå varige endringer. Siden Monica så på denne filmen 2 ganger daglig i 2 mnd., så har budskapet i denne filmen trengt inn i hennes underbevissthet, og dermed klart å endre hennes tidligere innlærte måte å tenke på. Monica er altså et levende bevis på at det er mulig å skape slik endring, dersom man benytter de rette metodene. Dette blir jo enda mer tydelig når vi hører at 95% av vårt liv styres av underbevisstheten, mens bare 5% styres av vår bevissthet. 

Det er derfor vi benytter energipsykologi til å bearbeide og regulere vonde følelse, siden dette dreier seg om metoder som henvender seg direkte til underbevisstheten og følelsene. Selv benytter jeg både TFT og Faster-EFT til å regulere vonde minner og traumer, mens jeg i tillegg også benytter en spesiell metode for “reprogrammering”. Den siste av disse metodene benytter seg av “gjentagelsesprinsippet”, og går ut på nettopp det å endre negative tankemønstre.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLA

I dag oversvømmes sosiale medier av tilbud til alle som ønsker å få et bedre og mer vellykket liv. For å prøve å oppsummere litt, så handler det slik jeg ser det, om tre hovedområder. Det handler om et nogenlunde sunt og riktig kosthold, en passe porsjon fysisk aktivitet og mosjon, og til slutt å være i psykisk balanse. Det siste er ikke det minst viktige, og det er dette området som jeg kommer til å konsentrere meg om. 

Hva vil det si å være i psykisk balanse, og hvorfor er dette så viktig for helsen?

Det jeg først og fremst tenker på med psykisk balanse, og som er relevant for folk flest i dag, er å ha balanse i forhold til stress. Stress er jo ment å skulle være en del av vår forsvarsmekanisme, men kan fort snu seg til å bli vår fiende. Stress er stort sett bra i små porsjoner og i korte perioder. Dersom stresset derimot blir værende i kroppen over lengre tid, er det skadelig for oss, og kan på sikt føre til sykdommer. Når vi blir stresset, er det som det går en alarm i kroppen. Alle cellene inntar da “forsvarsposisjon”, og målet er å få vår kropp i “sikkerhet”. Dette er opprinnelig en meget primitiv funksjon, som kanskje var mer beregnet på den tiden vi levde som naturmennesker. Det som skjer under stress, er at kroppen omdisponerer energien fra de daglige funksjonene til forsvarsfunksjoner. Mye av blodet forlater indre organer og strømmer til muskler i armer og ben. En del av kroppens daglige oppgaver settes da på vent, for så å gjenopptas straks kroppen er i trygghet. Det sier seg da selv at dersom denne situasjonen blir vedvarende, er det noen av kroppens funksjoner som blir forsømt. To viktige funksjoner som dette går ut over, er fordøyelse og immunforsvar. Siden begge disse kroppsfunksjonene er viktig for å opprettholde god helse, er det derfor helt essensielt at vi tar dette med stress på alvor.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Stress i dagens samfunn 

Slik vi lever i dag, trenger vi heldigvis ikke å bekymre oss om farlige ville dyr og krigerske nabostammer. Dessverre så betyr ikke dette at vi er mindre stresset av den grunn. Det som utgjør en stor stressfaktor i vår kultur i dag, er prestasjonspress. Gjennom hele vår oppvekst og voksenliv, blir vi målt på bakgrunn av våre prestasjoner. Helt fra vi er små får vi mest ros for våre prestasjoner. Dette fortsetter videre gjennom skole og yrkesliv. Vi får da en følelse av at vi ikke er noe verdt for den vi er, men for det vi gjør. Det blir derfor veldig viktig å bevise, både ovenfor oss selv og andre, at vi klarer å prestere noe bra. Mange av oss lever på bakgrunn av dette, med en form for frykt for ikke å prestere bra nok. Det gjelder både i jobbsammenheng, privat og sosialt. Dette kan da føre til en konstant frykt som vi går med i vårt indre, og som oppfattes av vår underbevissthet. Siden vår underbevissthet ikke er spesielt smart, så vil denne utløse kroppens stressrespons, som igjen får våre celler til å gå i forsvarsposisjon. Stresset er jo da et direkte resultat av vår kultur og vår livsstil, og vil derfor opptre mer eller mindre konstant i kroppen. Her vil det selvfølgelig være store individuelle forskjeller, både på bakgrunn av mennesketype, oppvekst, type jobb, livsmiljø, etc. 

Stressrelaterte sykdommer og epigenetikk

Vi har i mange år hørt om stressrelaterte sykdommer, eller også kalt psykosomatiske sykdommer og lidelser. I dag begynner forskerene å komme mer og mer fram til at det er stress som ligger bak de aller fleste sykdommer. Gjennom nyere tids genforskning, har man kommet fram til noe som kalles epigenetikk. Epi betyr over, og det vil si at det er noe som styrer over genene. Før trodde vi det var genene som styrte det meste, men det viser seg at et gen både kan skrus på og av. Det som styrer dette, er miljøet som våre celler befinner seg i inne i kroppen. Da er vi igjen tilbake til følelser og stress. Dersom vi er plaget med negative følelser og stress, produserer kroppen stresshormoner. Om vi derimot er i balanse når det gjelder stress og følelser, produseres det snille og positive hormoner. Min påstand: En kropp som er i balanse når det gjelder stress, får sunn og god mat og jevnlig mosjon, er bygd for å stort sett holde seg frisk.

Hvordan regulere stress?

Både mosjon og kost har de fleste litt peiling  på, men når det gjelder å regulere følelser og stress kan det kanskje skorte litt. Det finnes flere metoder og bøker om stressmestring, men de fleste handler om fornuft og bevisste tanker. Det er mye vi kan klare å oppnå ved hjelp av vår fornuft, men det er lett å falle tilbake til “gamle vaner” etter en stund. Nå kan det jo være mange årsaker til stress, og noen kan være klare og tydelige som for eksempel stress på skole og jobb, men også her kan det være følelser som er de bakenforliggende årsakene.  Stress som er basert på følelser og minner, er vi ikke alltid bevisst hva som er  årsaken. Siden våre følelser og vår stressrespons styres av underbevisstheten, er det hit vi må henvende oss for å finne ut av og for å få kontroll over slik type stress. Energipsykologi er metoder som henvender seg til underbevisstheten, og ved hjelp av egne spørreteknikker, kan vi ofte avdekke årsaker som ligger langt tilbake i tid. Det kan være vonde minner eller traumer helt tilbake til barndommen. Når disse minnene kommer til overflaten, vil ofte stress eller vonde følelser utløses. Da bruker vi våre banketeknikker for å regulere stresset og følelsene ned igjen til normalt nivå. Når disse minnene så er regulert, vil de ikke lenger la seg trigge like lett, og man føler seg roligere innvendig.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH