Vi kjenner alle til at vår hjerne består av både en bevissthet og en underbevissthet.  Derimot så tror jeg ikke alle er helt klar over hvilken del som styrer hva, og i hvor stor grad.  Selv følte jeg at det å lære om forskjellene mellom disse to delene av hjernen, gjorde sitt til at jeg forstod mye mer av forholdet mellom følelser og fornuft, og hvordan dette påvirker våre liv.  Den bevisste del av hjernen representerer vår fornuft, mens den underbevisste delen styrer våre følelser.  Det som antagelig er mest overraskende for de fleste, er nok hvilken del det er som styrer mesteparten av vårt liv.  Faktum er at det er den underbevisste delen som styrer 95%, mens den bevisste delen kun styrer 5%.  Som det framkommer av modellen under, så er den bevisste hjerne smart men langsom, mens den underbevisste hjerne er ikke smart men rask.

Hvordan kan det så ha seg at den underbevisste del av hjernen som ikke er smart, kan styre en så stor del av livet?  Jo,- den styrer hovedsakelig etter hva vi har lært, erfart og blitt programmert med fra våre foreldre fra vi ble født.  I de 6-7 første årene av vårt liv, er vår bevissthet ennå ikke utviklet.  I denne fasen er vår underbevissthet 100% innstilt på opptak, og suger til seg alle opplevelser og inntrykk både på godt og vondt.  Hovedhensikten fra naturens side er at vi i denne delen av livet, skal suge til oss all lærdom som er viktig for å kunne overleve og klare oss gjennom livet.  Det er da viktig at vår bevissthet ikke fungerer, slik at vi ikke skal kunne trekke våre egne slutninger, eller stille kritiske spørsmål til det vi lærer.  Den viktigste oppgaven til underbevisstheten er rett og slett å lagre mest mulig informasjon,  for å kunne ta vare på oss opp gjennom hele livet. Dette er informasjon som den senere henter fram igjen raskere enn lynet etter hvert som situasjonen krever det.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå er det bare slik at siden vår underbevissthet ikke er smart, skiller den ikke mellom hva som er bra og dårlig lærdom.  Den tar rett og slett som en selvfølge at all den lærdommen foreldrene formidler er bra og viktig.  Det er bare det at foreldrene også har blitt programmert med både bra og dårlig lærdom, og dette blir stort sett videreført av underbevisstheten. På et aller annet tidspunkt i generasjonene har det som regel oppstått noen psykologiske sår, så blir disse videreført.  Siden vår underbevissthet har til oppgave å passe på oss hele livet, er den utstyrt med en stressrespons, som den bruker til å styre oss bort fra det som ikke er bra.  Stressresponsen er innstilt på enten kamp eller flukt, og iverksettes straks det er noe underbevisstheten oppfatter som fare eller ubehag.  Vel og merke fare eller ubehag basert på tidligere erfaring og programmering.  

Dette er forklaringen på at vi mennesker reagerer så forskjellig på de samme opplevelsene.  Noen flykter, andre velger å kjempe, mens atter noen tar det helt med ro.  De som reagerer kraftig i en situasjon, er stort sett de som har negative minner og opplevelser fra tilsvarende hendelse.  Da løses stressresponsen ut, og følelsene tar overhånd.  De som forholder seg rolig i samme situasjon, er de som ikke har noen bakenforliggende opplevelser som utløser stress, og reagerer derfor gjennom sin bevissthet og fornuft.  Det vi så jobber med innen energipsykologi, er å regulere disse minnene og sterke følelsene, slik at de ikke lenger overstyrer fornuften.  Straks følelsene bli regulert til et normalt nivå, kommer straks fornuften på banen og løser den aktuelle situasjonen.

Se mine videoer på Youtube: Farmen Tankefeltterapi,  “Våre to hjerner” og “Vår emosjonelle livslinje” 

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH

I dag har jeg lyst til å fortelle om en henvendelse fra en klient i helgen.  Vedkommende (en voksen dame) hadde fått noen behandlinger hos meg, og siste gang var for ca. 2 mnd. siden.  Når jeg legger denne ut på bloggen, så er det først og fremst for å opplyse andre som sliter med angst og depresjon, om at det finnes medisinfrie alternativer uten bivirkninger.  Dernest så er det for å gjøre stadig flere kjent med at det finnes metoder innenfor energipsykologi, som for mange er ukjent, men som nå blir mer og mer anerkjent som behandlingsmetoder for psykologiske/følelsesmessige problemer.  Senest for kort tid siden ble det offentliggjort en forskningsrapport fra Psykologiske Fakultet ved Universitetet i Bergen, som fastslo at TFT virker.

Her er meldingen:  

Hei igjen!
Nå er ferien kommet for meg og har tid til å tenke igjen. Jeg er nå helt sikker på at jeg skal klare meg uten antidepressiva. Angsten har jeg ikke kjent på siden jeg var hos deg sist.
Nå som jeg har fri kommer det en annen følelse og slår meg helt ut… Ensomhetsfølelsen!! Den er fra barndommen min.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Har du tid til å hjelpe meg igjen?

Tirsdag kl. 15.00? Eller imorra formiddag? 

Siden jeg hadde en ledig time på mandag formiddag, så møtte hun opp da.  Denne ensomhetsfølelsen hun hadde gått med en tid, fortonet seg som en, iflg. henne selv, “klump i brystet”.   Når jeg så kontaktet henne i dag, tirsdag, for å spørre om jeg kunne få bruke hennes melding anonymt, sa hun at det var helt greit, og forresten så har jeg ikke kjent klumpen i brystet i dag.

Oversikt over terapeuter rundt om i landet,  kan man bl.a. finne på tankefeltterapeuten.no

Mange av oss kan gjerne si for eksempel «jeg elsker sjokolade» eller «jeg elsker god mat». Problemet er bare det at følelsen ikke er gjensidig. Sjokolade, godteri, god mat og drikke, elsker ikke oss tilbake. Faktisk så blir vi straffet tilbake dersom denne kjærligheten går for langt. Hva er det egentlig som gjør at vi fortsatt opprettholder dette «skjeve kjærlighetsforholdet»? Det kan være mange årsaker. En av de kan for eksempel være at vi fikk litt for lite kjærlighet da vi var små. Denne inderlig varme og gode følelsen av at noen virkelig var gled i oss. Det behøver ikke bety at ingen var det, men at de ikke klarte å vise det. Et lite barn, som ennå ikke har utviklet sin bevissthet og forståelse, vil ikke forstå bare ved å bli det fortalt, at «mor og far er glad i meg». Dette må oppleves i form av fysisk nærhet og gode følelser. Dersom foreldrene av forskjellige årsaker ikke klarte å formidle dette til barnet, men i stedet viser det ved å gi barnet en sjokolade, så vil underbevisstheten kunne forveksle den gode smaken fra sjokoladen med kjærlighet.

Et annet eksempel kan være at dersom barnet har slått seg eller er lei seg, i stedet for å bli trøstet med kos og klem, heller får noe godt å spise. Dette vil da også bli innarbeidet som en vane, og vi vil da benytte denne måten å trøste oss selv senere i livet. Dersom man kanskje i tillegg har opplevd større eller mindre følelsesmessige krenkelser, som fortsette å gjøre vondt oppover i voksen alder, kan dette ofte føre til at man trøstespiser. Dette vil da kunne nytt problem, nemlig overvekt. Andre vaner som også gjerne kan føre til vektproblemer, er det mange ofte opplevde som barn, nemlig at man alltid måtte spise opp all maten på tallerkenen. Om man var mett eller ikke var helt underordnet. Burde vi kanskje heller blitt opplært til at vi skulle slutte å spise mer når vi var mette?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Uansett hva det er som er den bakenforliggende årsaken til vektproblemer, så er den å finne i vår underbevissthet. Det er her våre følelser og vaner befinner seg. Når vi så bestemmer oss for å gå ned i vekt, så er dette en bevisst avgjørelse. Det betyr at vi hele tiden må overstyre våre innarbeidede vaner og følelser, ved hjelp av fornuften. Vi har nemlig ikke klart å endre hverken på følelsene eller vanene, som fortsatt ligger godt etablert i vår underbevissthet. For å klare å gjennomføre dette, så kreves en god porsjon med motivasjon. Veldig ofte skjer det at etter en stund forsvinner motivasjonen, og vi er tilbake i vårt gamle mønster.

Hva kan vi så gjøre med dette? Jo, som med alle andre ting hvor vi ønsker å få til en varig endring, så må vi henvende oss til underbevisstheten. Det er denne delen av hjernen som styrer våre vaner og følelser, og det er hit vi må henvende oss. Siden energipsykologi er en metode hvor vi henvender oss til underbevisstheten (følelsene) kan dette være vel verdt å forsøke dersom man ønsker å endre sine spisevaner.

Tom E. Myrbråten, reg. Tankefeltterapeut MNLH