Basert på det jeg tidligere har skrevet under «programmeringsfasen», kommer det fram at alt vi opplever og erfarer i de første 6 årene av vårt liv, lagres som den absolutte sannhet. Dette fordi vi ennå ikke har noen utviklet bevissthet/ fornuft, og har ingen evne til å vurdere eller overprøve det vi opplever, lærer og erfarer. Dette er i utgangspunktet en mekanisme fra naturen, som skal sørge for at vår kultur videreføres fra generasjon til generasjon. Som sosiale vesener er det viktig at vi har noen felles verdier og levemåte, som gjør at vi fungerer godt i et fellesskap. Denne kunnskapen blir programmert inn i vår underbevissthet i løpet av våre 6-7 leveår, og vil i stor grad styre vår væremåte resten av livet.

Denne mekanismen er jo egentlig en smart innretning slik den er ment, nemlig å sørge for at barnet får inn livsviktig lærdom fra tidligere generasjoner.  Problemet er at det ikke er noen garanti for at det ikke kan snike seg inn en eller flere feilprogrammeringer. Dersom dette skjer, er det stor mulighet for at denne eller disse feilene også videreføres helt automatisk. De av oss som opplever dette, vil jo i stor grad være overbevist om at det er den hele og fulle sannhet. Man er derfor ikke i stand til å se noen feil ved det man selv har lært. Nå kan det tenkes at man får en livsledsager, eller andre, som gjør en bevisst på disse feilene. Noen ganger kan man også selv innse at det er noe som skurrer i ens egen oppvekst. Selv om man da bevisst bestemmer seg for å ikke være slik ovenfor egne barn, er det fortsatt ikke lett å unngå at feilen videreføres.

Grunnen til at dette er vanskelig å unngå, er at det handler om innlært atferd. Siden atferden styres av underbevisstheten, går dette mer eller mindre på autopilot. Selv om vi bestemmer oss for å styre i en annen retning, er dette en beslutning som tas av den bevisste delen av hjernen. For at dette skal fungere, må vi være til stede i vår bevissthet hele tiden. Straks den bevisste tenkende hjernen blir opptatt, er det igjen underbevisstheten og den opprinnelige programmeringen som styrer oss. Det lille barnet som til en hver tid er 100% innstilt på å ta til seg all lærdom, vil automatisk oppfatte hva som er ekte og hva som er påtatt.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Derom foreldrene lever med stress på grunn av vonde opplevelser i barndommen, vil det stort sett ikke være mulig å skjule dette for barnet. Største delen av livet styres av vår underbevissthet, og den vet ikke forskjell på rett og galt. Den er hverken smart eller fornuftig. Den baserer seg ene og alene på tidligere innlært kunnskap, og stoler på at denne er riktig. Siden dette ikke styres av den bevisste hjerne, er det heller ingen som kan klandres for videreføring av slike sår. Det kan rett og slett skje på tross av at man bevisst jobber for det motsatte.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut, MNLH