Impulskontroll, følelseregulering, oppmerksomhet, har til felles at de ikke er medfødte egenskaper. I forhold til de fleste dyr, så ligger vår hjerne langt etter i utvikling i det øyeblikk vi blir født. Mange andre pattedyr er på bena kort tid etter fødsel. En grunn er at dersom vår hjerne hadde vært ferdig ved fødselen, hadde sannsynligvis vårt hode vært for stort til å komme gjennom fødselkanalen. En annen grunn som også er viktig, er at vår hjerne er ment å skulle tilpasse seg til de omgivelsene vi vokser opp i. Gode tilpassingsegenskaper gir økt utvikling og overlevelse.

Et annet eksempel på noe som utvikler seg etter fødsel, er vårt syn og synsnervene. Dersom et lite barn hadde vokst opp i et mørkt rom de første leveårene, hadde det mistet synet helt. Dette illustrerer det faktum at det kreves visse forutsetninger for at våre sanser skal utvikle seg normalt. Det samme gjelder de omtalte egenskapene i første avsnitt. For at hjernen skal klare å utvikle disse egenskapene på en god måte, må det lille barnet utsettes for minst mulig stress.

Hjernen til både barn og voksne er slik innrettet, at stress egentlig forbindes med fare og forsvar. Da er både kroppen og hjernen i forsvarsmodus, og alle andre funksjoner som vi ikke trenger til flukt eller kamp, blir «satt på vent» til faren er over. Det viser seg nemlig at vår hjerne ikke har forandret seg i takt med utviklingen i vårt samfunn, men opererer på et mer primitivt nivå.  Siden hjernen er i en veldig utvikling de første leveårene, tar den til seg alt som foregår i de nære omgivelser. Alle sansene er veldig på vakt og innstilt på læring. Det er nå barnet lærer seg hvordan det skal bli et fullverdig menneske.

Barnets hjerne er i denne fasen som en svamp. Den formelig suger til seg alt den kan fra sine nærmeste omsorgspersoner. Denne fasen er derfor meget krevende for foreldrene, da det ikke er nok å bare sørge for næring, stell og kjærlighet. Det som gir barnet den aller største trygghet, er foreldrenes nærhet og oppmerksomhet. Barn som blir separert fra foreldrene, enten psykisk eller fysisk, i for ung alder opplever stress. Problemet er bare det at hele vårt samfunn i dag er lagt opp til at dette ikke er lett å unngå.

Ikke bare har samfunnet lagt opp til at mor og barn må skilles alt for tidlig, men hele livet er basert på krav, prestasjon og stress. Det at foreldrene lever med stress, smitter automatisk over på barnet. En annen utvikling som heller ikke har kommet de små barna til fordel, er utviklingen fra storfamilien til kjernefamilien. I de senere tiårene har det også blitt mer og mer vanlig med enslige foreldre. Jeg er overhodet ikke ute etter å kritisere noen foreldre, men utviklingen av vårt samfunn har dessverre ikke vært til barnas fordel. Dette gjenspeiler seg også i statistikken over økte diagnoser og atferdsproblemer, samt voldsom økning i forbruk av antidepressiva blant ungdom.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

#utviklingspsykologi, #traumer, #atferdsproblemer, #atferdsregulering, #impulskontroll, #konsentrasjon, #adhd, #add, #oppvekstmiljø,