Våre følelser styrer vårt liv

Det er ikke våre problemer som er problemet. Det er hva vi føler om våre problemer, som er problemet.

Hele livet styres vi av våre følelser, eller persepsjon. Uansett hva vi støter på i livet av små og store problemer, er det hva vi føler eller hvordan vi tolker disse problemene, som styrer vår atferd og våre handlinger. Bakgrunnen for dette ligger som regel tilbake i vår barndom. Det er da mesteparten av våre følelser etableres, og danner et mønster for hvordan vi reagerer og handler i forhold til alle typer problemer. Dette er en del av vår overlevelse mekanisme, hvor bland annet vår stressrespons (flukt, kamp, frys) spiller en stor rolle.

Her er noen eksempler på dette.

To venner går en tur på en vei, og i møte kommer det en hund. Den ene av vennene huker seg ned for å hilse på hunden, mens den andre blir livredd og flykter.

To venner sitter og snakker sammen i et rom. Plutselig får de øye på en edderkopp på veggen. Den ene flykter ut av rommet, mens den andre sitter like rolig. 

I begge disse situasjonene viser det seg at de som flyktet, visste med sin fornuft at det ikke var farlig. Problemet var den vonde følelsen som kom innvendig, når de var i nærheten av disse “problemene”.  

De trenger altså ikke hjelp til å forstå dette bedre, men de trenger hjelp til å regulere de vonde følelsene som dukker opp. Disse følelsene har som regel forankring i opplevelser fra barndommen, og er lagret i vårt underbevisste minne. Ofte er det opplevelser fra tiden før vi hadde utviklet evnen til å tenke fornuftig (0-6). 

De overforstående eksemplene var veldig enkle eksempler, som de fleste av oss er enige i. Om vi derimot ser på et annet problem som også er veldig vanlig i vårt samfunn, nemlig jobb-stress.  Jeg våger å påstå, at de fleste som sliter med stress på jobben, mener at problemet skyldes det store arbeidspresset. (I en del tilfeller kan det selvfølgelig dreie seg om relasjoner til kollegaer og overordnede, men her snakker vi om selve arbeidsmengden.) Etter min teori er det ikke arbeidspresset som er det egentlige problemet, men hva jeg føler om dette presset. Dersom man for eksempel er det som kalles “separasjon sensitiv” vil man fort kjenne på frykten for å ikke være bra nok, ikke strekke til, ikke bli likt eller i verste fall frykt for å miste jobben, om man ikke klarer den store arbeidsbyrden. Å gå med en slikt frykt, vil i neste omgang utløse stress som på sikt vil bli til kronisk stress.  Noen mennesker elsker det å ha mye og gjøre, og de påstår at de blir mer stresset når det er rolig.  Disse følelsene, er i begge tilfellene, også basert på opplevelser og erfaringer fra barndom og oppvekst.

For å bedre forstå både oss selv og andre, er det derfor viktig å være klar over hvor stor del av våre liv som styres av følelser. Det er også viktig å vite at når følelser blir sterke nok, tar de fullstendig styring over vår fornuft. Spesielt viktig er denne kunnskapen i vår relasjon og omgang med våre kjære og alle andre mennesker.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH

 

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg