Ordet traume og traumatisert blir stadig mer og mer brukt i vårt dagligliv. Mange mennesker mener og tror at det kun er de store voldsomme hendelsene som fortjener dette begrepet. I min verden som psykoterapeut og tankefeltterapeut, er traumer mye mer omfattende. Det er etter min mening forklaringen på alle følelsemessig vonde minner og opplevelser. Spesielt opptrer det i tidlig barndom, før vår hjerne er tilstrekkelig utviklet til å forstå rekkevidden og sammenhengen i forskjellige situasjoner.

Ta for eksempel et lite barn som er 100% avhengig av sin omsorgsperson for å overleve. Dersom dette barnet i en viss periode blir overlatt til seg selv i sin seng, så er jo ikke dette på noen måte en livstruende situasjon. Om det så skulle skje at barnet signaliserer at det føler seg alene og utrygg, og ingen dukker opp, vil det ille barnet fort kunne tro at det er forlatt. Dersom dette skjer, vil det fra barnets side kunne føles som livstruende.  Dersom barnets omsorgsperson ikke kommer på banen og får regulert denne vonde følelsen, blir den lagret i den underbevisste hukommelse som et traume. En måte å definere et traume er at «man opplever sterke vonde følelser i en situasjon av hjelpeløshet».

Siden små barn både er helt avhengig av sine omsorgspersoner og har dårlig evne til å forstå diverse situasjoner, er de selvfølgelig ekstra utsatt for traumer. Det betyr ikke at vi ikke kan oppleve sterke og vonde følelser også senere i livet. Her er en lang liste over hendelser som lett kan føre til traumer i alle aldre. Som voksen gjelder det hovedsakelig ved egenopplevelse, mens barn kan bli traumatisert ved at slike ting skjer med foreldre eller andre omsorgspersoner. Dette avhenger selvfølgelig av hvordan det blir regulert og håndtert.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Eksempel på hendelser som kan føre til traumer:

Overfall, mobbing, vitne til terror, pinlig flause, økonomiske problemer, dårlige forretningstransaksjoner, blitt oppsagt, opplevd krig, alvorlig sykdom i familien, konkurs, naturkatastrofe, alkoholisme, narkomani, fysisk overfall, føle seg uelsket, forlatt, abortere, bli ranet, aleneforeldre, adopsjon, forgiftning, kreft, bli forsømt, krevende foreldre/lærere, leve i frykt, psykisk, fysisk, eller seksuelt misbruk, selvmord nære relasjoner, mislykket operasjon, bedrag, m.m.

Mange har sikkert opplevd flere av disse eksemplene, og jo flere hendelser jo større er muligheten for å få problemer. Veldig ofte er det slik at vi som voksne klarer å legge ting bak oss etter en tid. Det vil si at vi ikke lenger tenker bevisst på det som skjedde. Likevel er det ikke glemt og lagt bort i vår underbevissthet, og det bidrar til daglig til å styre vår stressrespons. Dette er en del av vår overlevingsmekanisme, som stadig jobber for å forhindre gjentagelser. Den eneste metoden for å bli kvitt slike underbevisste minner, er gjennom å gå tilbake og kjenne på hvilken energi disse minnene inneholder. Når denne energien blir regulert på riktig måte, vil selve minnet fortsatt være der, men det vil ikke lenger ha den samme kraften.

Tom E. Myrbråten, psykoterapeut og tankefeltterapeut MNLH