Hva er det egentlig som styrer oss mennesker og våre liv? Vår fornuftige, tenkende, bevisste hjerne vet stort sett hva vi vil og hva vi ønsker. Veldig ofte vet vi også hvordan vi skal oppnå disse ønskene. Vi vet for eksempel hva som må til for å gå ned i vekt, leve sunnere, få en sprekere kropp, tjene mer penger, slutte å røyke, få gode venner, osv. osv. Når vi så likevel ikke gjør det som skal til, kan vi i hvert fall ikke skylde på intelligensen.

Hva er det da som mangler for at vi skal få det livet vi ønsker? Hvem er det som hindrer oss? Problemet er at vi rett og slett mangler de rette programmene, eller at vi har programmer som styrer oss i feil retning. Vår underbevissthet styres av programmer som har blitt lagt inn i vår hjerne helt fra fødsel. Det er disse programmene som styrer 95% av vårt liv.

Den bevisste hjernen lar seg hele tiden distrahere av tanker som i de aller fleste tilfeller er bortkastet. Mens vi er opptatt med å tenke alle disse tankene, kjører livet videre. Den som da sitter ved roret, er vår underbevissthet. Den er alltid tilstede her og nå, og har som oppgave å passe på oss, og å realisere de innlærte programmene.

Dersom våre underbevisste programmer ikke støtter det vår bevissthet ønsker og vil, vil de som regel motarbeide oss. Dette er en av årsakene til at vi stadig klandrer og bebreider oss selv, og ikke synes vi er bra nok. Disse underbevisste programmene representerer våre følelser. Når vi så stadig opplever den indre kampen mellom følelser og fornuft, vil dette føre til at vi ofte føler indre uro og stress.

Slikt stress er det ikke mulig hverken å kjempe mot eller flykte fra. Mange prøver å finne en løsning ved å «flykte» inn i en eller annen atferd som gir midlertidig avkopling fra stresset (avhengighetsatferd), men slik atferd vil som regel være skadelig på lengre sikt. Uansett er det skadelig å bli gående med slikt stress over tid, da det som regel vil føre til en eller annen form for sykdom.

Den eneste muligheten til å rydde opp i slike problemer, er «å ta tyren ved hornene». Man må gå inn i sitt indre, og direkte oppsøke problemet. Dette er som regel ikke noe man klarer på egenhånd, men kan trenge hjelp av en som vet hvordan dette bør håndteres. Dersom de bakenforliggende problemene er ille nok, kaller vi det traumebehandling. Selv om det ikke handler direkte om traumer, er uansett årsaken som regel å finne i barndommen. Selve prosedyren er da akkurat den samme som ved traumebehandling.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH