Hvordan ville du reagert dersom du visste at det eksisterte et fenomen som forårsaket mesteparten av kriminalitet og vold i vårt samfunn, var årsaken til både psykiske og fysiske lidelser, alkohol og narkotika misbruk, prostitusjon, barnemishandling. Førte gjennomsnittlig til ca. 20 år kortere levetid. Stod ofte bak sykdommer som kreft (nesten dobler risikoen), hjerte/kar sykdommer, autoimmune sykdommer, kroniske lidelser, mage tarmlidelser, høyt blodtrykk, MS, m.m. Var årsaken til en stor del av selvmord.  Samtidig som forskningen og våre myndigheter kjente til hva dette dreide seg om, men ikke snakket særlig høyt om. Hvordan kan et fenomen som forårsaker så voldsomme resultater både for enkeltpersoner og samfunnet, få så liten oppmerksomhet i mainstream medier?

Det jeg snakker om er hva psykisk mishandling, voldelig og seksuelt misbruk, og neglisjering av barn i tidlig barndom. Allerede på 1990-tallet ble disse sammenhengene dokumentert gjennom den hittil største undersøkelsen av barndomstraumer. Undersøkelsen innbefatter 17.000 personer, og kaldes Adverce Childhood Experience Stuty. Så vidt jeg har forstått så pågår studiene fortsatt, og følger fortløpende opp deltakerne for å kartlegge disse videre. I tillegg har det de siste 15-20 årene blitt gjort mange andre studier på dette feltet, som stort sett bekrefter det samme.

Nå tenker du sikkert at dette gjelder bare noen få mennesker, som opplever vold og mishandling i hjemmet under oppveksten. Ja, dersom vi kun ser på de mest ekstreme eksemplene, så er det jo begrenset hvor mange som rammes av dette. Derimot så er det slik at om vi ser på opplevelsen av vonde følelser i barndommen, så kan dette graderes fra eksempler som er så ille at man ikke kan tro at det foregår, til mindre hendelser som vi ikke engang er klar over at gjør skade. Når det så gjelder skadene som oppstår på grunn av slike opplevelser, så vil de stå i forhold til de opplevelsene man har hatt.

Det jeg ofte opplever i min praksis som traumebehandler, er at mennesker som plages av forskjellige grader av angst, stress, depresjon, diverse former for avhengighet, fobier, etc., ikke forstår at dette er forårsaket av opplevelser i barndommen. Grunnen til dette er at det ofte handler om oppdragermetoder, som mer eller mindre akseptert i vår kultur. Som små barn oppfatter vi heller ikke at det vonde vi opplever er feil. Tvert imot så går vi ut fra at det er oss selv det er noe galt med.   

Når vi så inkluderer alle disse i regnestykket over hvor mange som rammes av følelsesmessig vonde og vanskelige opplevelser i barndommen, kommer vi opp i et antall som omfatter så mange at det bør tas på største alvor. Vi kan jo bare se på våre fengsler, rusomsorg, barnevern, psykiatri, etc. Dette er ikke noe vi som samfunn kan endre over natten, men som i alle andre sammenhenger hvor man ønsker å oppnå en endring, må man jobbe med opplysning, informasjon og forebygging.  Det snakkes mye om psykologiske problemer i dag, men i veldig liten grad hvordan de oppstår. Det at man ikke er opptatt av de bakenforliggende årsakene er jo ikke nytt innenfor vårt helsevesen, hvor man alltid har hatt størst fokus på symptomer fremfor årsaker. Vi må ha større fokus på årsakene framfor å bare regulere resultatene.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH