Hvorfor er det så vanskelig “å leve i nuet”?

I dag er det mange som er opptatt av å «være tilstede i nuet», «leve i øyeblikket», «to be mindfull». Hva ligger det egentlig i dette, og hvorfor er det så vanskelig? Noen kan si «hvorfor kan du ikke bare glemme det som har vært, og nyte livet her og nå?» Om vi hadde klart det, så hadde livet vært mye enklere. Jeg ser da bort fra at vi står midt oppe i en vanskelig og ukontrollerbar livskrise. Jeg tenker på når vi lever våre vanlige liv, sammen med de vi er glad i. Hele tiden dukker det opp noe som skaper unødige og irrasjonelle reaksjoner. Dette er følelser som utløses mer eller mindre ukontrollert, og som skyldes hendelser i fortiden.

Det kan være i forhold til foreldre, livsledsager, søsken, venner, etc. Stadig skjer det at den ene sier noe, som får den andre til å reagere på en negativ måte. Det trenger overhodet ikke å være negativt ment, men på bakgrunn av tidligere hendelser, blir det oppfattet slik. Reaksjonen kan da bli en helt annen enn forventet, og ofte vil vedkommende som reagerer angre sin reaksjon i ettertid. Det som ble sagt, har da vekt opp vonde følelser og minner fra fortiden, som igjen utløser en irrasjonell reaksjon. Denne reaksjonen er ikke basert på fornuft, men på følelser.

Slike følelsesmessige reaksjoner er derfor med på å komplisere eller ødelegge relasjoner, uten at det er noen fornuftig forklaring. Mulig at det har vært problemer i relasjonen på et tidligere tidspunkt i livet, som man trodde en hadde lagt bak seg. Dette kan gjerne ligge mange år tilbake, men fortsetter å påvirke oss den dag i dag. Hadde vi derimot klart å bare forholde oss til her og nå, ville ikke lenger slike tidligere hendelser hatt noen betydning. Livet ville da vært mye enklere å leve, og vi ville hatt en mye bedre relasjon til de vi stod nær.

Hvorfor er dette så vanskelig? Jo, fordi vår hjerne er konstruert for overlevelse. Det betyr at alle vonde opplevelser i livet, må huskes for å unngå gjentakelser. Det er dette vi kaller livserfaring, og hva ville vel erfaringer være verdt om ikke vi husker nettopp de vonde hendelsene. En annen ting er at dersom vi bare skulle vært tenkende fornuftige vesener, som bare forholdt seg til livet her og nå, hadde vi kanskje vært som roboter? I stedet er vi individer med erfaring og følelser. Følelsene er basert på minner og opplevelser som er lagret, og hver gang en følelse blir aktivert sterkt nok vil den overstyre våre tanker og fornuft.

Følelsene våre er på en måte koplet opp mot et alarmsystem i kroppen (stressresponsen) som skal passe på at vi ikke ender opp i vanskeligheter som vi har vært i før. De fleste kjenner sikkert til uttrykket «brent barn skyr ilden», og dette er ganske betegnende for hvordan vi fungerer. Dette alarmsystemet styres av vår underbevissthet, og kan inntil en viss grad overstyres av våre tanker og fornuft. Problemet er dersom følelsen blir sterk nok, vil den sette fornuften helt til side, og vi styres da helt av våre følelser. Man kjenner jo til uttrykket «å bli så sint at det svartner». Jo mer vanskeligheter (traumer) en person har opplevd tidligere i livet, desto vanskeligere er det å klare å legge fortiden bak seg.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH

2 kommentarer
    1. Deveny: Helt enig, men ikke alle vet at hvor vanskelig det er for den enkelte, henger sammen med hvordan vi selv ble behandlet fra vi var helt små. Det er våre egne erfaringer og opplevelser i de første leveårene, som avgjør hvor lett eller vanskelig det er for oss å bygge relasjoner. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg