Dissosiasjon er en tilstand som gjerne rammer barn og unge som lever med, eller har opplevd, komplekse traumer. Det er rett og slett en utkobling av hjernen, som skjer dersom den følelsesmessige belastningen blir større enn det hjernen klarer å takle. Vi kan godt kalle det en slags sikkerhetsventil i hjernen. Dette kan skje både i en konkret situasjon og i forbindelse med vonde minner. Dersom situasjonen eller følelsene er uutholdelig, og det hverken nytter å flykte eller kjempe, kan vår hjerne velge å kople helt eller delvis ut.
Et typisk eksempel på en slik situasjon er barn som blir seksuelt misbrukt. Man kan for eksempel forestille seg at man er et helt annet sted, eller man kan få følelsen av å stå utenfor seg selv. Dissosiasjon fører til emosjonell nummenhet, og utkopling av følelser. Det kan også føre til at kroppen blir helt slapp, eller at den stivner i «frys» posisjon. Dette er nok et eksempel på hvordan vår hjerne virker, og må ikke ses på som om det er noe galt med vedkommende.
En person som dissosierer vil som regel få med seg veldig lite av det som skjer her og nå. Omverdenen er som regel koplet helt ut, og de hverken oppfatter eller husker hva som foregår. En elev kan for eksempel dissosiere midt i en skoletime, og vil da ikke få med seg noe av det som skjer i timen. Dette kan løses ut av at minner fra tidligere opplevelser, eller med tanke på hva som til daglig foregår i hjemmet. Som jeg tidligere har skrevet, er vår underbevisste hjerne ikke smart, og vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet. Stressresponsen kan derfor utløses bare ved tanken på det vonde.
Vi kan jo alle forestille oss hvor overveldende det kan være for barn å leve i en situasjon, hvor de personene som skal sørge for barnets trygghet, er de samme som skaper frykt. Den normale reaksjonen i situasjoner som skaper frykt, er flukt eller kamp. Et lite barn som opplever overgrep eller vold i hjemmet, har ingen sted å flykte og de er heller ikke i stand til å kjempe. Da har vi heldigvis en nødutgang, nemlig dissosiasjon. Dersom dette skulle skje enten i barnehagen eller på skolen, er det viktig å vite at det ikke er noe barnet eller ungdommen kan styre selv.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH
#dissosiasjon, #traumer, #kompleksetraumer, #overgrep, #vold, #missbruk, #stressrespons
Veldig fascinerende å lese om, da jeg selv sliter med å være tilstede på daglig basis – i tillegg til dårlig hukommelse. Opplevde psykisk/fysisk vold hjemme i en periode av barndommen, har alltid “svevet” som jeg pleier å forklare det (som i siste innlegget jeg akkurat la ut). Alltid tenkt at det bare skyldes det at jeg sliter mye med angst og er mye stresset, tenker mye frem i tid og aldri slapper av. Men kan dette påvirke en sånn daglig/standard tilværelse så mange år i etterkant?
Celina Risvig: Hei Celine. Det du beskriver Celina, er nok helt tydelig resultat av dine traumer. Det er årsaken til angsten, stresset, dårlig hukommelse og konsentrasjonsvansker. De vonde opplevelsene som ikke har blitt regulert, huskes av din underbevissthet, som sørger for å holde beredskapen oppe i frykt for at ting kan skje igjen. Den eneste måten du kan klare å finne tilbake til “ditt sanne jeg” er via traumebehandling. Det kan være en tøff prosess, men det er den eneste løsningen. En god orientering om hva, hvordan og hvorfor, slik at du forstår alt som skjer i kroppen din, samt at du nok må bearbeide de vonde traumene, er det som må til. Først da vil du kunne oppleve at healingprosessen begynner å fungere innenfra, og livet vil gradvis endre seg.
Veldig interessant å lese! Jeg kunne trenge en artikkel om dissosiering i det bladet jeg er redaktør for. Fint om du kunne ta kontakt med meg om dette. Vi trenger også foredrag om temaet innenfor foreningen.
Norsk: Hyggelig. Tar kontakt med deg på mail over helgen. 🙂