Er vi tenkende roboter?

Mange synes det er vanskelig å akseptere at vår bevissthet styrer kun 5% av våre liv. Som tidligere nevnt styrer bevisstheten våre ønsker, behov og ambisjoner. Dette krever selvfølgelig at bevisstheten er til stede og fokusert på det vi ønsker å oppnå. Problemet er at de fleste av oss har så mye forskjellig å tenke på, at straks våre bevisste tanker er opptatt med dagligdagse problemer, drømmer, diverse. Når vi er opptatt med våretanker, er underbevisstheten på plass og styrer skuta. Den sørger for at det er flyt i våre liv og handlinger. Underbevisstheten er alltid til stede her og nå, mens våre beviste tanker kan reise i både tid og sted.

Et eksempel på dette er at dersom vi er ute og kjører bil, og en viktig eller interessant tanke slår ned i hodet, trenger vi selvfølgelig ikke å stoppe bilen til vi har tenkt ferdig. Dette er jo innlysende for oss alle, men det som er forklaringen er at da er det den underbevisste hjerne som overtar kjøringen. Den eneste grunnen til at den klarer det, er at bilkjøring er godt innlært i vår underbevissthet. Den er oppmerksom og rask, og passer på at alt går som det skal. Straks det kommer noe i veien, er koplingen og bremsen inne på brøkdelen av et sekund. Det samme gjelder alt vi foretar oss, fra vi står opp, kler oss, vasker oss, spiser, går, kort sagt alt av vaner og atferd.

Det interessante er at slik som det er beskrevet ovenfor, er slik vår hjerne alltid jobber. Så snart vi er opptatt med våre tanker, styres vi av vår underbevissthet. Siden den ikke har evnen til å tenke logisk, er det ene og alene erfaringene, lærdommen og programmeringene som styrer. I tillegg til å passe på oss, har underbevisstheten som oppgave å realisere det vi er programmert til. Nå har det seg slik, at i følge forskere bruker vi minst 95% av vår våkene tid til å tenke på alt annet enn her og nå. Derfor kan vi si at det er vår underbevissthet som styrer 95% av våre liv.

Dette forholdet mellom egne ønsker og programmering, kan ofte være en stor årsak til stress. Om vi tenker oss at det er stort sprik mellom det vi selv ønsker og det vi er programmert med, så må vi bruke mye ekstra energi på å oppnå eller fremstå slik vi ønsker. Mange kjenner seg sikkert igjen i at de både sier og gjør ting de angrer på i ettertid. De klandrer seg selv for at de ikke er annerledes, eller ikke klarer å være annerledes. Et eksempel kan være at men har blitt programmert med at man ikke duger, er bra nok, flink nok eller pen nok, etc. Da vil mange jobbe hele sitt liv for å motbevise dette for seg selv og andre.

Problemet er bare det at med en gang vi slipper disse målene ut av vår bevissthet, vil underbevisstheten jobbe for det den er programmert til. Vi vil da hele livet føle at vi jobber i motbakke, og vi opplever vårt liv som meget vanskelig. Mennesker som sliter på denne måten vil ofte sammenlikne seg med andre i sine omgivelser, og tenke at de andres liv «går på skinner». Noen vil også kunne føle at de i en lengre eller kortere periode lykkes bra, og selvfølelsen vokser. Denne følelsen er da basert helt og holdent på det man har klart å oppnå. Dersom suksessen på et eller annet tidspunkt stagnerer eller snur, vil de gamle følelsene igjen komme tilbake.  Dette vil ofte kunne føre til psykiske problemer som utbrenthet, angst, depresjon, etc.

Det er ingen enkel løsning på slike problemer, men det er underbevisstheten og programmeringene man må fokusere på for å finne løsninger. Alle som opplever at de underbevisste programmeringene er i samsvar med egne ønsker og behov, vil derfor ha store fordeler i livet. Disse menneskene vil mye lettere klare å nå sine mål, siden de ikke motarbeides av underbevisstheten. I tillegg til negative programmeringer vil også vonde minner, opplevelser og traumer, virke som bremseklosser i maskineriet. Behandling og regulering ved hjelp av energipsykologi, har hjulpet mange med slike stressproblemer.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH            Del gjerne!

#bevisst, #underbevisst, #stress, #selvfølelse, #hjerne, #suksess, #energipsykologi, #tankefeltterapi, #tft, #psykologi, #traumer,

 

6 kommentarer
    1. Hei Tom
      Har nå lest igjennom hele bloggen din ifra ditt første innlegg:
      Hvorfor er tilknytning og relasjon så viktig? til innlegget om Traumebehandling som du skrev 1.Mai.
      Jeg må bare si det Tom…jeg spiser opp alt som er av informasjon i innleggene dine 🙂 🙂 .
      Jeg elsker alt du skriver om.Grunnen til dette er jo fordi min største interesse,hobby og generellt det jeg syntes er artigst og mest interessant å prate om her i livet er barneoppdragelse.
      Kan du ikke legge meg til som venn Tom jeg har noenting jeg må fortelle deg.
      Ikke noe du skal svare på men litt skryt og noen sikkert interessant opplysninger 🙂
      Postboks11

    2. terapeut24/7: Veldig hyggelig å høre at det jeg skriver er av interesse. Når det gjelder ditt spørsmål om tilknytning, så er det ganske innlysende. Et barn som kommer til verden er 100% avhengig av en person å knytte seg til for i det hele tatt å kunne overleve. Ikke bare for å få mat og stell, men for å føle trygghet og få hjelp til å lære og utvikle seg til et helt menneske. I tillegg er vi også “flokkdyr”, og det betyr at tilknytning til flokken er det som skaper trygghet. Dette er et grunnleggende og viktig prinsipp for at vi mennesker skal trives og føle trygghet. Det er derfor separasjon, som er det motsatte, er det som skaper størst utrygghet og mistrivsel. Alt som får oss til å frykte separasjon utløser alarmen, og fører til stress. Separasjon fra mor i tidlig barndom, både fysisk og psykisk, gir økt stress. Å bli kjeftet på, avvist, straffet, mobbet, etc. øker frykt for avvisning og skaper sress og angst. Dette er bare noen eksempler på hva vi frykter. Dersom man har opplevd mye separasjon i barndommen, er man villig til å strekke seg lang for å gjøre andre fornøyd, i frykt for å bli separert. Man har f. eks. problemer med å si nei til familie, venner, sjefen, etc., når de spør om noe. Den verste formen for separasjon er døden, og det er hovedgrunnen til at dette er vår største frykt. Separasjonsangst og dødsangst er jo noe av det veldig mange sliter med. 🙂

    3. Hei Tom 🙂
      Det var ikke noe spm,det var det det førse innlegget ditt het:
      Hvorfor er tilknytning og relasjon så viktig?
      Hehe…en herlig missforståelse der Tom 🙂
      Men takk for all fantastisk lesing.
      Har virkelig kost meg denne Fredagskvelden
      Ha en strålende kveld Tom 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg