Et lite barn begynner allerede å bli kjent med mors stemme lenge før fødsel. Det første det er opptatt av etter fødsel, er å knytte seg til mor. Denne tilknytningen er avgjørende for at barnet skal føle seg trygg, og få en god utvikling. De første ukene vil barnet fortsette å studere mor for å lære seg både stemmeleie og ansiktsuttrykk. Etter hvert som barnet lærer seg dette, er det i stand til å orientere seg om hvorvidt livet er trygt eller om det er fare. På denne måten blir mor barnet «nyhetsbyrå» i den første tiden. Etter hvert som far er mer og mer sammen med barnet, så vil barnet også lære seg stemmen og uttrykket til far.
Alle disse inntrykkene lagres i barnets underbevissthet, som igjen styrer og kontrollerer barnets følelser. Så lenge barnet føler trygghet, vil hjernen produsere hormoner som fører til en sunn og god utvikling. Derimot om barnet opplever utrygghet, produseres stresshormoner. Straks barnet opplever sinne eller angst i stemmen til mor, eller uvanlig høyt stemmenivå mellom mor og far, utløse alarmen i barnets stressrespons. Dette vil få barnets hjerne og kropp til å innta forsvarsmodus, og utviklingen stopper midlertidig opp.
Mange tror kanskje at barnet ikke oppfatter dette, siden de ennå ikke forstår hva som foregår. Det viser seg nå i følge nyere forskning, at selv om ikke barnet forstår, så oppfattes og lagres alt i barnets underbevisste hjerne. Dersom barnet av en eller annen årsak opplever mye stress i de første leveårene, vil dette påvirke utviklingen av den følelsesmessige delen av hjernen. Det fungerer gjerne slik at jo større grad av stress og jo oftere dette skjer, jo større blir skadevirkningen. Stress er jo en mekanisme som skal hjelpe oss å takle små og store problemer i livet, men dersom stresset er mer eller mindre kronisk, blir det som gift for kroppen. Slike stressopplevelser i barndommen kalles faktisk for «toxic stress» på engelsk.
Når det gjelder dette med sinnastemme, så er det slik at dette er en del av vår grunnleggende og underbevisste innlæring. Det vil derfor følge oss gjennom hele livet, og ha den samme påvirkningen for både barn og voksne. Forskjellen er bare at stress har forskjellig effekt på en ferdig utviklet hjerne og en hjerne som fortsatt er under utvikling. I begge tilfellene skjer de samme endringene i kroppen, ved at alle cellene inntar forsvarsposisjon i stedet for arbeidsposisjon. Problemet er bare det, at hos små barn stanses også den normale utviklingen opp. Cellene kan ikke både være i forsvarsmodus og utviklingsmodus på samme tid.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut MNLH
Interessant lesestoff! Da jeg gikk Barne -og ungdomsarbeid på VGS, samt. da jeg jobbet i barnehage lærte vi at mann ikke skulle bruke sinnastemme for å korrigere barna, men sette oss ned på deres nivå slik at vi fikk øyekontakt, samt. snakke med rolig men bestemt stemme. Nå fikk jeg jo litt oppfriskning i hvorfor. 🙂
Shake: Veldig bra! En annen ting som ofte kan føre til at man tar litt ekstra i for å få resultater, er at vi ofte er for utålmodige. Vi forventer resultater av oppdragelsen alt for tidlig. Selv om barna har lært språk, så får de likevel ikke inn på langt nær alt som blir sagt. Det må innarbeides via fysikk og følelser, ved hjelp av gjentakelser.
Osu Cialis Costo Generic Cialis Without A Prescription cialis 5 mg best price usa Brand Name Propecia Generic Brand Viagra Overnight Delivery