Et viktig prinsipp innen traumeforståelse, er at «vonde følelser forsvinner ikke med mindre de blir anerkjent». Behovet for å bli anerkjent på våre følelser, er et grunnleggende prinsipp hos oss mennesker. Det gjelder ikke bare som barn, men det gjelder i alle aldre. Grunnen til at dette er særdeles viktig å ta hensyn til hos barn, er at hjernen utvikler seg i henhold til det miljøet vi vokser opp i. Hver gang et barn blir avvist på sine følelser, fungerer dette som en krenkelse. Dersom dette skjer ofte i et barns oppvekst, fører det til at utviklingen av hjernen tar inn dette i sin programmering.
Siden dette med følelser praktisk talt er tabu i manges oppvekst, så er ofte dette et område man har for lite kunnskap om. Mange omsorgpersoner ville sikkert ikke med viten og vilje krenke sine barns følelser. Problemet er bare det at vi vet for lite om hvordan barn reagerer og oppfatter. Før barnet er 6 år, er den bevisste hjernen ikke utviklet, og det er mye barnet ikke forstår. For eksempel forstår de ikke ironi eller sarkasme. De er heller ikke i stand til å forstå konsekvenser. Det betyr at det hjelper lite å forklare til en 4-5 åring, at dersom du gjør sånn og slik, kommer det og det til å skje. Dersom barnet ikke føyer seg etter slike forklaringer, er det ikke tegn på ulydighet.
Små barn har også dårlig evne til å uttrykke vonde følelser verbalt. Det er derfor viktig å ta de på alvor når de er lei seg og gråter. Det som vi voksne kanskje ser på som bagateller, kan være viktige følelsesmessige problemer for barnet. Dersom vi stadig reagerer med å bagatellisere problemet, eller avlede med å tilby noe som barnet er glad i, så er dette en form for avvisning av følelsen. Det samme er tilfelle dersom barnet ikke får sove, og er redd for at det er «spøkelser i skapet» eller «monster under sengen». Dersom vi avfeier dette med å si at spøkelser og monstre ikke finnes, tar vi ikke barnets følelser på alvor. Vi bør da prøve å finne den bakenforliggende (reelle) årsaken til at barnet er redd og engstelig, og gjøre det vi kan for å trygge barnet.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.
Jeg og skrev om anerkjennelse i dag men med en annen vinkling, og vips så jeg at du hadde skrevet om anerkjennelse i går. Kjempefint innlegg!!
Minrefleksjon: Takk for at du likte mitt innlegg. Leste ditt, og synes det også var fint. Enig med deg at dette handler om anerkjennelse på to helt forskjellige områder. Mens du snakker om anerkjennelse og oppmerksomhet i forhold til prestasjoner, handler mitt om anerkjennelse og aksept av følelser, hvor motsatsen er avvisning. Uansett var det et pussig sammentreff. 🙂
Proscar Caida Pelo Propecia Buy Propecia In Europe Cialis En El Vademecum