Man skiller gjerne mellom enkeltstående traume og komplekse traumer. Felles for begge er at de berører våre følelser i sterk grad. Det er også stor forskjell mellom traumer i voksen alder og barndomstraumer. Denne forskjellen består i at når vi opplever voldsomme følelsesmessige påkjenninger som voksen, så forstår vi hva det er som skjer, og vi har derved også muligheten til å bearbeide disse traumene på en fornuftig måte over tid. Når det gjelder barnetraumer, så er det slik at små barn ikke har medfødt egenskapen til å regulere egne følelser, samt evnen og fornuften til å forstå hva det er som skjer.

Et traume kan heller ikke måles eller veies. Et traume er en følelse, og det er hvor sterkt det oppleves som bestemmer hvor kraftig traumet er. Vi må hele tiden ha i fokus at det er vår underbevissthet som styrer følelsene, mens det er bevisstheten som styrer vår fornuft.  En utenforstående vil da vurdere en traumeopplevelse ut fra sin fornuft, mens den som opplever det kjenner det på sine følelser. Det er derfor ikke mulig for en utenforstående person å uttale seg om hva den andre føler, og hvilken styrke andres traume har.  Et traume som oppleves i voksen alder, fester seg som regel ikke så sterkt i underbevisstheten. Styrken av den vonde følelsen vil da gjerne avta gradvis etter hvert som tiden går.

Når det gjelder sterke følelsesmessige opplevelser i tidlig barndom, så har vi ikke evnen til å regulere disse på egenhånd. Vi trenger derfor trygge sensitive omsorgpersoner som kan hjelpe til med å regulere vonde følelser. Vonde følelser og opplevelser fra denne tiden som blir regulert og tatt hånd om, vil ikke bli noe traume. Derimot vil et lite barn som opplever vonde følelsesmessige opplevelser som ikke blir regulert, lagre disse opplevelsene som vonde minner i sin underbevissthet. Underbevisstheten, som har som hovedoppgave å sørge for å holde oss borte fra farer, vil da aktivere vår stressrespons hver gang den opplever situasjoner senere i livet som minner om den vonde opplevelsen. Det er da vi kaller det et traume.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dersom et barn vokser opp med stadig opplevelser av krenkede følelser, vil dette føre til det som kalles komplekse traumer eller barndomstraumer. Barnets hjerne er i stadig utvikling, og hjernens hovedoppgave er å sørge for å opprettholde livet.  Disse opplevelsene vil derfor påvirke hvordan hjernen utvikles, og hvordan barnet oppfatter seg selv. Dette lagres så direkte i underbevisstheten, og vil styre mesteparten av atferden senere i livet. Det er derfor viktig å forstå at dårlig atferd ikke er viljestyrt, men er styrt av vår underbevissthet. Underbevisstheten styrer oss gjennom følelser, og dersom følelsene er sterke nok så vil de alltid seire over fornuften.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut