Hvordan kan vi styrke våre barn mot mobbing? Noen barn er mye mer sårbare ovenfor mobbing enn andre. Dette merkes selvfølgelig av de som mobber, og en kan da lett bli et såkalt mobbeoffer. Det er ikke noe “gøy” å terge noen som ikke blir sint, heller ikke å mobbe noen som ikke lar seg mobbe. Hva er det som gjør at noen “lar seg mobbe” og andre ikke? Det handler selvfølgelig om trygghet og selvsikkerhet. Hva er det så som gir barn denne tryggheten? Jo, det som er det aller viktigste for at barn skal ha det bra, nemlig en trygg tilknytning. Vi har som regel flere former for tilknytning, men ikke alle disse er like trygge. Vi kan være knyttet til en venn eller venneflokk, til en venns mor eller far, til familiemedlemmer, barnehageansatt, lærer, men først og fremst egne foreldre. Det er da mental tilknytning, det dreier seg om. Det er ikke nok at vi bare er fysisk tilstede i barnets liv, og sørger for å dekke alle de fysiske behovene.
Dersom barnet eller ungdommen har en trygg voksenperson de er tilknyttet, så er dette den personen de lytter til, stoler på, kan snakke med, lærer av, respekterer og ser opp til. Da vet barnet at uansett hva det er som skjer meg, og uansett hva jeg blir utsatt for, har jeg alltid denne personen jeg kan søke støtte og trøst hos. De er derved mindre sårbare for angrep fra sine jevnaldrende. Dette er en person de har gitt sitt hjerte til, og stoler på at ikke vil såre dem. Det som imidlertid viser seg å være problemet i dagens samfunn, er at barn får mindre og mindre tid sammen med sine foreldre og andre voksenpersoner. Dette fører igjen til at de knytter seg stadig mer til sine jevnaldrende kamerater. Det fører til at det er disse de lærer av, stoler på, respekterer, tar etter, og så videre. De går jo da gjerne glipp av den mer fornuftige voksenkunnskapen og de har mindre respekt for sine foreldre. I stedet for å følge etter og ta lærdom av sine foreldre, følger de sine jevnaldrende og lærer av hverandre. I noen tilfeller har det faktisk gått så langt at rollene er snudd. Da er det foreldrene som følger etter barna.
Det som er det aller største problemet når tilknytning til jevnaldrende blir viktigere enn voksenpersoner, er at denne tilknytningen ikke er like trygg. De kan ikke stole like mye på sine jevnaldrende kamerater, og blir derved mer sårbare og usikre. De må strebe mye mer for å opprettholde denne tilknytningen, i form av å være coole, tøffe, se bra ut, ha riktige klær, språk, og så videre. Dersom man så føler seg avvist, utestengt eller mobbet i en slik sammenheng, har man ingen trygge voksne å gå til for å få støtte. De vil da føle seg veldig alene om sine problemer. Selvfølgelig har de sine foreldre, men dersom de ikke føler seg knyttet til disse hjelper det lite. Dersom det motsatte er tilfelle, og tilknytningen er på plass, vil ikke problemet med mobbingen bli på langt nær like stort. Da har de alltid noen trygge voksne de kan støtte seg til, og blir neppe noe mobbeoffer.
Et annet problem når barn knytter seg mer til sine venner enn de voksne som er ansvarlig for de, er at de mister en del av sin individualitet. I stedet for å utvikle denne, må de heller oppgi den for å opprettholde tilknytningen til gruppen. Det er ikke meningen fra naturens side at barn skal forlate sine foreldre til fordel for et fellesskap med jevnaldrende. Det er meningen at de skal holde fast ved tilknytningen til sine foreldre fram til de er sterke nok til å stå på egne ben. De barna som har hatt voksne som forbilder gjennom hele sin oppvekst, har automatisk lært seg å bli voksne. De som har jevnaldrende som forbilder, får større problemer med å se seg selv som voksne. Hold fast ved dine barn.
Inspirert av boken “Hold on to your kids” av Dr. Gordon Neufeld og Dr. Gabor Mate
#mobbing, #tilknytning, #barneoppdragelse, #relasjon, #traumer, #barnetraumer, #gjengmentalitet, #forbilder, #foreldre/barn
