En mann kom gående forbi et jorde hvor det var et sirkus som drev og rigget opp.  I utkanten av jordet ser han at det står en stor elefant og spiser gress.  Det er ikke noe gjerde rund elefanten, men den har et rep rundt det ene bakbenet, som er bundet til en påle i bakken.  Mannen spør så en av sirkusfolkene som er rett ved, om hvordan det kan ha seg at ikke den store sterke elefanten bare røsker løs  denne pålen? Da svarer sirkusarbeideren at dette handler rett og slett om programmering.  Når elefanten er liten, blir den bundet på denne måten.  Da bruker den mye energi og krefter på å komme seg løs. Den røsker og river, ruller seg på ryggen, men kommer seg ikke løs.  Etter en god stund gir den opp.  Den har da lært seg at når jeg har rep rundt foten, kommer jeg ikke løs.  

De fleste av oss mennesker opplever også dette i vår oppvekst.  Vi blir konstant minnet på hva vi får lov til og ikke, hva vi klarer og hva vi ikke klarer, om vi er snille, gode, og flinke, eller ikke.  Slik blir vi, på samme måte som elefanten, programmert helt fra fødselen.  Jeg sier ikke at dette ikke er bra, for mesteparten av det som blir programmert inn er fornuftig kunnskap.  Problemet er at det ikke er til å unngå at det også videreføres enkelte “programmeringsfeil”.  Dette er som regel ting våre foreldre har fått med seg i sin programmering, og som vi kan risikere og videreføre til våre barn.  Håpet er at dersom vi blir bevisst på disse problemene,  så har vi mulighet til å overstyre vår programmering, og unngå å føre disse videre.  Det som gjør at dette ikke alltid er så enkelt, skyldes at vår bevissthet ofte er veldig travelt opptatt med mange slags tanker.  Den som da er på plass og styrer våre handlinger og atferd her og nå, er vår underbevissthet.  Siden denne igjen styrer etter vår programmering, er det fort gjort at “den gamle elefanten” kommer for dagen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Tom E. Myrbråten,traume,- og tankefeltterapeut MNLH