Avhengigheten har mange ansikter

Avhengighet er et stadig tilbakevendende problem i vårt samfunn.  Stadig flere forskere kommer nå fram til at avhengighet, uansett hvilken form den har, handler om å klare å takle vonde følelser som er et resultat av en eller annen form for følelsesmessige krenkelser i tidlig barndom (0-7 år).   Gjennom vår kultur har det i alle tider vært vanlig å oppdra barn på en mer eller mindre autoritær måte.  Det fører til at barnet blir opplært til at det ikke er greit å være seg selv, for det fører som regel til en eller annen form for straffereaksjon.  Siden barn har et iboende sterkt behov for å bli likt, føle seg betydningsfulle, og å føle seg elsket, vil de derfor tilegne seg en annen måte å opptre på enn den som er naturlig.  Det kan i praksis bety at man for eksempel oppnår mer anerkjennelse for det man gjør, enn for den man er.  Dersom man så klarer å skape et bra liv og karriere, så får man en følelse av å lykkes og være godt likt.  Problemet oppstår da ofte når suksesskurven begynner å flate ut eller gå tilbake.  Da har vi ikke lenger tryggheten gjennom det vi gjør, og må da stå naken fram som den vi er.  Dette føles bokstavelig talt som å bli avkledd vår ytre selvtillit, og stå igjen med den svake indre tryggheten.  Da er det ikke lenge før både angsten og depresjonen dukker opp.

Ikke alle er i stand til å skape seg en flott karriere for å kompensere for dårlig selvfølelse.  Dersom man så blir gående med den vonde følelse av å ikke være betydningsfull og ikke være bra nok, har denne vonde følelsen ofte en tendens til å forsterke seg opp gjennom livet.  Vår medfødte stressrespons, som har som oppgave å passe på oss, vil da sørge for at vi enten flykter fra denne følelsen, kjemper eller gir oss over.  Måten den sørger for dette, er ved å sende stress og vonde følelser inn i kroppen, slik at vi skal komme oss bort fra eller bekjempe faren.  Når så dette skjer inne i kroppen, er det ikke mulig å kjempe eller flykte fra denne følelsen.  Det er da man finner andre metoder for å slippe unna den vonde følelsen.  Her er kreativiteten stor. 

Noen eksempler på veldig mye brukte metoder: alkohol, narkotika, mat, trening, selvskading, nikotin, sex, shopping, spilling, internett, TV, og mye, mye mer.  Så lenge vi er inne i disse aktivitetene, så merker vi ikke den vonde følelsen av å måtte være med oss selv.  Mange flykter da oftere og oftere til en eller flere av disse aktivitetene, og faren er da at vi ender opp med en avhengighet.  Det er dermed ingen av disse aktivitetene i seg selv som forårsake avhengigheten, men det er det problemet vi føler ved å være tilstede i vårt eget sinn.  Dersom vi så skal adressere dette problemet, må vi altså gå tilbake til hva vi har blitt programmert med fra tidlig barndom. 

Siden dette ligger lagret i, og huskes for alltid av vår underbevissthet, er det her vi må sette inn innsatsen.  Tankefeltterapi er en metode som henvender seg til underbevisstheten gjennom bearbeiding av våre følelser.   Siden sterke følelser har en tendens til å seire over fornuften, er det ikke fornuften og tankene som er det beste stedet å henvende seg.  Det er meget sjelden det er noe galt med fornuften, men den slipper bare ikke til når følelsene er for sterke.  Vi må derfor jobbe med å regulere disse følelsene, og straks følelsene blir regulert ned, kommer fornuften tilbake på banen.

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg