Jeg leste for en god stund siden et utsagn fra nestlederen i Mental Helse, Linda Øye, som jeg likte veldig godt:
«Unormale reaksjoner ut ifra erfaringer med unormale omstendigheter. Det er da normalt?»
Forskere har kommet fram til i dag, at det ikke finnes noe arvelig gen for psykisk sykdom. Mange med div. diagnoser (f.eks. ADHD) tenker likevel at “dette har jeg hatt bestandig”. Bestandig betyr i denne sammenheng “så lenge jeg kan huske” (bevisst minne om), så da må jeg være født med det. Ergo må det være noe unormalt med meg.
Faktum er at vår underbevissthet husker helt fra før vi ble født, mens vår bevissthet begynner å utvikle seg i 5-6 års alderen. Det blir derfor feil å tenke at siden jeg har hatt dette så lenge kan huske, må det være medfødt… Kanskje det faktisk er “en helt normal reaksjon, på unormale omstendigheter” fra denne perioden før vårt bevisste minne ble utviklet? Det er i denne fasen vår identitet blir formet. Det er alt hva vi opplever og erfarer i denne fasen, som forteller oss hvem vi er. Det er i denne fasen av livet vi lærer aller mest. For hver gang vi lærer og erfarer nye ting, dannes det nye koblingsmønstre i våre hjerner. Hos små barn i «programmeringsfasen» dannes det 250.000 slike nye koblinger pr. time.
Vår underbevissthet er rask, men ikke smart. Den skiller ikke mellom rett og galt, men lagrer og husker alt. Siden underbevissthetens hovedoppgave er livsoppholdelse , må den derfor sørge for at alle erfaringer og lærdom fra barndommen huskes og realiseres. Dette gjelder også dårlig lærdom og erfaringer. Så dersom vi har negative og vonde opplevelser fra denne tiden, vil vår underbevissthet jobbe for å realisere disse senere i livet. Dette skjer gjennom underbevisste instrukser fra vår hjerne, og påvirker vår atferd, uten at vi selv er bevisst på hvorfor vi oppfører oss eller handler slik vi gjør. Noe kan derfor tro at “det må være noe galt med meg”, men det er faktisk helt normalt i henhold til erfaringer fra tidlig barndom.
Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut
Hei – takk for godt innlegg igjen. Ser du på underbevisstheten som ‘en stor ting’ eller delt opp i flere lag, mulig vansielig spørsmål eller kanskje lett? Tror du det er flere lag i hjernen og med tanke på selvrealisering så å prelle av forsvarsmekanismer blir vi mere oss selv? og en ting til har du hatt klienter med tvangstanker med TFT?
s: Jeg vil rett og slett sammenlikne underbevisstheten med harddisken på en PC, men som er mye kraftigere enn den største PCen i verden. Her blir ALLE erfaringer og inntrykk lagret helt fra før vi blir født. Når de forskjellige situasjonene i livet krever det, finner den fram “de rette” dataene med lynets hastighet, og legger det inn i “styringssentralen” i kroppen. Dette skjer ofte helt uten at den “spør” vår fornuft/bevissthet. Jeg tror ikke det er viktigere å tenke på hvordan dette virker, enn hvordan det er bygget opp. Her er det en som heter Rune Fardal, som forklarer mye om hvordan hjernen lagrer slike data, på Youtube (kognitive skjemaer),. Når det gjelder tvangstanker, så er dette typiske problemer hvor man kan bruke TFT.
Hei Energipsykologi,
Skriver direkte om selve navnet på bloggen her; har du vært innom ordet ‘hostile energy’ (eller annet form av ord) innenfor ditt felt?
S: Hei igjen. Nei, jeg kjenner ikke til dette som et begrep. For meg høres det litt mer “spirituelt” ut..? Som du ser av mitt siste innlegg om placeboeffekt, så snakker vi mer om positiv eller negativ energi. Den motsatte effekten av placebo kalles nocebo. Dette baserer seg ikke på noe åndelig, men rett og slett det faktum at det er vår hjerne som styrer over alle cellene i kroppen. Dersom hjernen, som gjennom våre sanser, opplever at det er fare, gir den alle cellene i kroppen beskjed om å gå i “forsvarsposisjon”. Dette skjer gjennom vår stressrespons. Straks hjernen oppfatter at faren er over, sender den positive signaler til cellene, som igjen opptar sin normale funksjon. Dette er forholdet mellom de positive og negative energiene i kroppen vår. Disse signalene styres bl.a. via hormoner, eks. kortisol, histamin v.s. dopamin, oxytocin. Ikke noe “hokus pokus”. Med andre ord, dersom vi kan klare å få kroppen til å tro/føle at nå er det trygt, vil den produsere positive hormoner, og cellene vil jobbe for å holde oss friske. Men dersom kroppen blir overbevist om at nå er det fare, vil cellene straks går i forsvarsposisjon, som på sikt vil ramme både fordøyelse, immunforsvar, m.m. Dersom våre celler ikke kommer “tilbake på jobb”, vil det etter hvert føre til sykdommer i kroppen. Hostile energy høres for meg ut som en energi som mer eller mindre har sin egen intelligens..? Dette er i så fall noe jeg ikke kan forklare ut i fra naturlige prosesser, og derved ikke har noe forhold til.
Hei, intressant å høre andres perspektiv spesifikt fra en med erfaring innenfor feltet på proffesjonelt nivå og erfaring. Som du sier, og har rett i det meste du sier som jeg synes – biologisk krigføring if you will; og minner meg om hvordan vi alle ser på saker annerledes men bunner ned i det samme – ‘hostile energy’ var kun et ‘ord’ egentlig som ga sin egen mening for min egen hjerne egentlig for å kunne forklare min egen stressrespons / fordi ord har sin kraft det også og min hjerne virker til å søke mening og gjerne da i en slags symbolsk forstand – så om det høres spirituelt eller ei ut spiller ei rolle for meg; da selve ordet ‘spirituelt’ også gir sin egen mening – f.eks om man søkt etter assistanse hos en terapaut og snakket om ‘hostile energy’ kan det da tolkes kanskje ulikt fra hva enn mener selv og til det andre som sitter på andre siden av bordet. Derfor kan det da hjelpe med din forklaring for å gi den andre hjernen så og si et annet vinkling; litt ala Viktor Frankl logoterapi aktig. anyways – jeg la egentlig rett og slett ‘energipsykologi’ og ‘hostile energy’ sammen igår – for å se din vinkling og takker for du tok tid til å svare 🙂 men det du sier om ‘egen intelligens’ – den var bra for meg å reflektere rundt faktisk.
s: Hyggelig det. Håper det jeg skriver om kan bidra til forståelse fremfor forvirring. Ha en fin dag.