Se for deg at du som voksen hadde hatt en sjef på jobben, som kjefter, korrigerer og irettesetter deg i en streng og nedverdigende tone, nesten daglig. Sannsynligvis så hadde det ikke gått veldig lang tid før du hadde sagt opp jobben, og funnet deg en ny arbeidsplass. Du hadde rett og slett ikke funnet deg i den respektløse måten å bli behandlet på. Et lite barn derimot, kan ikke bare bytte foreldre dersom det ikke blir behandlet med respekt. Det må bare finne seg i, og svelge de vonde følelsene. Små barn har heller ikke mulighet til å forstå dette, siden den bevisste delen av hjernen ennå ikke er utviklet. De tror i lang tid at det er slik livet er. Det vi vet i dag, er at krenking av barns følelser er med på å prege barnet for resten av livet. Siden det er i denne fasen av livet vår identitet blir formet, vil dette i verste fall føre til negative tanker om seg selv, og dårlig selvtillit. Jeg kaller dette for svekket psykisk immunforsvar, og det kan ofte slå ut i form av psykiske plager senere i livet.

Tenk på en god grunn for hvorfor barn ikke skal bli behandlet med samme respekt som voksne.Jeg vet om foreldre som automatisk legger om både stemmeleie og ordbruk, når de snakker til sine barn (i negativ retning). De fleste av oss er opplært til å tenke at man må vise strenghet for at barn skal lære respekt. Min mening er at barn lærer respekt, gjennom å bli behandlet med respekt. På samme måte som de lærer å bli kjærlige gjennom å bli behandlet med kjærlighet. Dette betyr ikke at barn ikke skal korrigeres, men dette bør skje på samme respektfulle måte som man ville forventet av sin sjef. Det er også viktig at barn forstår at voksne er større og sterkere, og at det uansett er den voksne som bestemmer. Med en kjærlig, men tydelig , bestemt og konsekvent holdning gjennom hele oppveksten, vil barnet føle trygghet. De vil da stort sett ha et ønske om å bli likt av foreldrene, gjøre det de kan for at de blir fornøyd.  De vil også sannsynligvis se på sine foreldre som forbilder resten av livet.

Det er også viktig å utvise tålmodighet, når man skal lære inn gode vaner hos barna. Siden våre vaner ligger i underbevisstheten, så er det ikke bare å fortelle barnet hva det skal og ikke skal gjøre. Det som må til for at gode vaner etableres i underbevisstheten, er gjennom gjentagelser. På samme måte som alle våre ferdigheter er innlært.  Det betyr at dersom barnet «glemmer seg bort» til tross for at vi har fortalt det samme utallige ganger, så skyldes ikke dette ulydighet. Det kan faktisk skyldes at det er vi som bruker feil fremgangsmåte i opplæringen. Oppmuntring, gjentagelser og mye tålmodighet, er den beste metoden på sikt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Tom E. Myrbråten, traume,- og tankefeltterapeut.